Redigerer Eugénie Bernadotte

{{Infoboks biografi}}
[[Bilde:Eugenia av Sverige.JPG|thumb|Portrett av Eugénie, 16 år gammel, laget av [[Nils Blommér]], 1846.]]
'''Charlotta Eugénie (Eugenia) Augusta Amalia Albertina Bernadotte''' (født [[24. april]] [[1830]] på [[Stockholms slott]], død [[23. april]] [[1889]] i [[Stockholm]]) var [[prinsesse]] av [[Sverige]] og [[Norge]]. Hun var datter av [[Oscar I]] og [[Josefine av Sverige og Norge|Josefine av Leuchtenberg]], og oppkalt etter sin morfar [[Eugène de Beauharnais]] (Eugen av Leuchtenberg).

==Liv og virke==
Prinsesse Eugénies rettleder var den norske [[hoffdame]]n Karen Annette Anker (1804–62), senere hennes [[hoffmester]]inne, som vekket prinsessens interesse for Norge. Eugénie besøkte [[Oslo|Christiania]] første gang i 1835, og kom senere ofte tilbake.<ref>Bratberg, Terje; ''Norsk biografisk leksikon''; Mardal, Magnus A.: «Eugénie - prinsesse av Sverige og Norge» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 5. april 2024 fra [https://snl.no/Eug%C3%A9nie_-_prinsesse_av_Sverige_og_Norge]</ref> 

Hennes far kongen var selv både komponist og sanger, og hennes mor hadde som ung komponert flere musikkstykker. Som sine søsken fikk Eugénie undervisning i tegning og maling av kunstneren Anders Lundqvist (1803-53),<ref>[https://kulturnav.org/2919f2d8-cccf-4aff-b677-23f0a5b02136 «Lundqvist, Anders (1803-53)»]</ref> i 1835 også av den fremstående kunstmaleren Johan Christian Berger<ref>[https://collection.nationalmuseum.se/eMP/eMuseumPlus?service=ExternalInterface&module=artist&objectId=4544 «J.C. Berger», Sveriges nationalmuseum]</ref> som fikk stor betydning for prinsessen. Kongebarna fikk undervisning i [[piano]]spill og komposisjon av [[komponist]]en Adolf Fredrik Lindblad (1801−78),<ref>[https://www.swedishmusicalheritage.com/composers/lindblad-adolf-fredrik «Adolf Fredrik Lindblad», ''Swedish musical heritage]</ref> og i sang av [[operasanger]]en og sangpedagogen Isak Berg (1803-86)<ref>[https://www.swedishmusicalheritage.com/composers/berg-isak-albert/ «Isak Berg», ''Swedish musical heritage]</ref> som hadde hatt [[Jenny Lind]] som elev.<ref>[https://www.nytimes.com/2000/01/23/arts/music-what-the-three-tenors-learned-from-a-soprano.html Cori Ellison: «What 3 tenors learnt from a soprano»,] ''[[New York Times]]'' 23. januar 2000</ref> 

Prinsesse Eugénie fremførte selv sanger ved musikkaftener på slottet. 13 år gammel komponerte hun en [[vals]], og året etter flere pianostykker, deriblant en stemningsfull ''Chanson du Chasseur'', også kjent under navnet ''Andantino''. Rundt femti av prinsessens stykker er bevart. De første årene skrev hun mest for piano, og tretten melodier er funnet. ''Louise Valse'' ble skrevet på [[Tullgarns slott]] i 1853 og fremført på ballet kongeparet holdt på slottet i januar 1854. ''Tullgarn-Galopp'' ble komponert samme år og ble første gang danset til på kongens ball i januar 1856. Da ble også ''Josephina [[Polonaise]]'' spilt, som prinsessen hadde komponert tre år tidligere. Hun skrev rundt ti stykker for sang og piano, medregnet ''Fiskaren'' fra 1850 til tekst av John Hollander. I 1862 komponerte Eugénie ''Novemberqvällen'', også kalt ''Romance'', for [[alt (stemme)|altstemme]], til tekst av Carl Wilhelm Böttiger.<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «Carl Wilhelm Böttiger» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 5. april 2024 fra [https://snl.no/Carl_Wilhelm_B%C3%B6ttiger]</ref> Hun spilte ofte sammen med sin bror, [[prins Gustaf]]. At han døde i 1852, var et hardt slag for familien, ikke minst for Eugénie som slet med dårlig helse som [[tenåring]] etter en alvorlig [[forkjølelse]] hun pådro seg ved [[Karl III Johan|Karl Johan]]s død i [[1844]]. Nå ble brorens død et vendepunkt. Hun fikk et tilbakefall og kom seg aldri helt etter dette.<ref>[https://www.skbl.se/en/article/Eugenieprinsessa «Eugénie, prinsessa», ''Svenskt kvinnobiografiskt lexikon]</ref> 

[[Napoleon III|Keiser Napoleon 3.]] skal ha vært blant hennes [[kurtisering|beilere]], men Eugénie foretrakk et liv som ugift og snakket om sitt «''herlige, uavhengige liv''»; og da [[Sveriges riksdag]] i [[1858]] innførte juridisk [[myndighetsalder|myndighet]] for kvinner, var hun blant de første som søkte om dette.<ref>Bratberg, Terje; ''Norsk biografisk leksikon''; Mardal, Magnus A.: «Eugénie - prinsesse av Sverige og Norge» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 5. april 2024 fra [https://snl.no/Eug%C3%A9nie_-_prinsesse_av_Sverige_og_Norge]</ref> I 1859 ble hun valgt inn i det kongelige svenske musikkakademi.<ref>[https://www.swedishmusicalheritage.com/composers/eugenie-prinsessan/ «Prinsessan Eugénie», ''Levande musikkarv]</ref> 

I Norge er Eugénie spesielt kjent for figuren «[[Kan du inte tala?]]» som ble satt i produksjon på [[Gustavsbergs porslinsfabrik]].<ref>[https://www.signaturer.se/Sverige/Eugenie.htm «Kan du inte tala?» ''signaturer.se]</ref> I 1860-årene tok hun timer hos [[billedhugger]]en [[Johan Peter Molin]],<ref>[https://www.skbl.se/en/article/Eugenieprinsessa «Eugénie, prinsessa», ''Svenskt kvinnobiografiskt lexikon]</ref> men moren hennes forbød henne å arbeide med [[aktmodell]]er, og dette har trolig hemmet hennes kunstneriske utvikling.<ref>Bratberg, Terje; ''Norsk biografisk leksikon''; Mardal, Magnus A.: «Eugénie - prinsesse av Sverige og Norge» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 5. april 2024 fra [https://snl.no/Eug%C3%A9nie_-_prinsesse_av_Sverige_og_Norge]</ref> En rekke av prinsessens skulpturer ble fremstilt for å selges til inntekt for veldedige formål, men hun stilte ut to figurer på Stockholm industriutstilling i 1866: «Norsk hornblåsare» og «Sveagardist». Andre skulpturer er «Våren» fra 1872, «Aposteln Petrus», «Tonkonsten» og «Trumpetaren» fra 1868, «Tron» og et [[relieff]] av [[Karl XIV Johan]]. I 1873 ble hun det første æresmedlem som ble valgt inn i det svenske kunstakademiet.<ref>[https://www.skbl.se/en/article/Eugenieprinsessa «Eugénie, prinsessa», ''Svenskt kvinnobiografiskt lexikon]</ref> 

I årene 1862-62 fikk hun oppført Villa Fridhem som sin sommerbolig i [[Västerhejde]] like sør for [[Visby]] på [[Gotland]].<ref>[https://fridhemgotland.se/historia/ «Villa Fridhem»]</ref> Men helsen hennes fortsatte å svekkes, hun trakk seg tilbake og levde mest for sin kunst. Men hennes omsorg for svake og syke holdt seg levende, og i [[1869]] stiftet hun Gotlands ''sjukhem''<ref>[https://gotlandssjukhem.se/historia/ «Gotlands sjukhem»]</ref> finansiert ved salg av [[juvel]]er hun hadde arvet fra sin farmor dronning [[Desideria]].<ref>Bratberg, Terje; ''Norsk biografisk leksikon''; Mardal, Magnus A.: «Eugénie - prinsesse av Sverige og Norge» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 5. april 2024 fra [https://snl.no/Eug%C3%A9nie_-_prinsesse_av_Sverige_og_Norge]</ref>

I 1879 ble hun leder i foreningen for hjelp til fattige, uhelbredelig syke og uføre barn, og åpnet fire år senere Eugeniahemmet i [[Solna]]. Frem til sin død gjorde Eugénie en stor innsats for 
blinde, fattige og andre trengende. I sitt testamente uttrykte hun ønske om en enkel [[begravelse]] uten noe seremoniell, og etterlot seg midler til fortsatt drift av de institusjoner hun hadde stiftet.<ref>[https://www.signaturer.se/Sverige/Eugenie.htm «Kan du inte tala?» ''signaturer.se]</ref> 

Prinsesse Eugénie startet i 1880 Svenske kvinners dyrebeskyttelse, og tok initiativ til dannelsen av ''Nordisk Samfunn mot Plågsamma Djurförsök'' i 1882.<ref>[https://www.dyrsrettigheter.no/rettsvern/dyrevernets-r%C3%B8tter/ Siri Martinsen: «Dyrevernets røtter»,] ''[[NOAH]]</ref> Som beskytter for Nordisk Selskab til Dyrenes beskyttelse var hun svært opptatt av dyrs velferd, og utga et skrift om dyrenes rettigheter.<ref>Bratberg, Terje; ''Norsk biografisk leksikon''; Mardal, Magnus A.: «Eugénie - prinsesse av Sverige og Norge» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 5. april 2024 fra [https://snl.no/Eug%C3%A9nie_-_prinsesse_av_Sverige_og_Norge]</ref>

I prinsessens senere år ble religion viktigere for henne. Hun hadde ikke sans for sin mors strenge [[katolisisme]], men vendte seg mot de [[pietisme|pietistiske]] strømningene som kom til Sverige etter 1850. Komposisjonene hennes var ikke lenger lyse og lette, men åndelige sanger, ofte tonesetninger til hennes egne lavkirkelige tekster. Hun utga to samlinger kalt ''Andeliga sånger af Eugénie'' og ''Andeliga qvartetter'', den siste i 1883. Den siste av disse sangene, med tittelen ''Den troende brudens pilgrimssång'',<ref>[https://levandemusikarv.se/composers/eugenie-prinsessan/SMH-W3464-Hur_underligt_Herre_du_leder_din_brud_Den_troende_brudens_pilgrimssang Åndelige sanger av prinsesse Eugénie, ''Levande musikarv]</ref> skal ha vunnet utbredelse i både Norge og Sverige.<ref>[https://www.skbl.se/en/article/Eugenieprinsessa «Eugénie, prinsessa», ''Svenskt kvinnobiografiskt lexikon]</ref> Under påvirkning av pastor [[Carl Olof Rosenius]] ble Eugénie en ledende skikkelse innenfor [[indremisjonen]]. Hun holdt [[vekkelsesmøte]]r i sin leilighet på slottet, der også [[adel]]ige deltok.<ref>Bratberg, Terje; ''Norsk biografisk leksikon''; Mardal, Magnus A.: «Eugénie - prinsesse av Sverige og Norge» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 5. april 2024 fra [https://snl.no/Eug%C3%A9nie_-_prinsesse_av_Sverige_og_Norge]</ref>

Prinsessen døde dagen før hun ville blitt 59 år og er gravlagt i Bernadottenes gravkammer i [[Riddarholmskyrkan]] i Stockholm.<ref>[https://www.skbl.se/en/article/Eugenieprinsessa «Eugénie, prinsessa», ''Svenskt kvinnobiografiskt lexikon]</ref>

== Komposisjoner i utvalg ==

=== Verk for piano ===
* ''La priere'' (1844)
* Flere pianoverk fra 1844, blant annet «Andante», «Andantino», to galopper, en polonese og tre valser.
* ''Tullgarns-galopp'' (1853)
* ''Drottning Josephinas polonaise'', polonese (1854)
* ''Louisa vals'' (1858?)
* ''Sorgmarsch'', til minne om dronning Louises død (1871)

=== Sanger ===
* ''Novemberkvällen''
* ''Fiskaren'' (1850)
* ''Romans vid piano'' (1859)
* ''Sång Orden af Tibell'' (1863)
* ''Augusta-dagen'' (1865)
* Åndelige sanger til egen tekst (1878)

Forøvrig: Et rikt utvalg av vokalmusikk for flere stemmer, blant annet duetter, kvartetter og kor.

== Testamentet ==
Fra [[testament]]et:
* Prinsessens tjenere fikk livstidspensjon.
* Prins [[Oscar Bernadotte]] fikk leiligheten Villa Fridhem med inventar.
* Barnehjemmet ved Fridtorp fikk 240&nbsp;000 [[Svenske kroner|kroner]]
* Øvrige donasjoner:
:«Eugeniahemmet» 20&nbsp;000 kroner
:Foreningen «Lappska missionens vänner» 20&nbsp;000 kroner
:Bymisjonen i Visby 12&nbsp;000 kroner
:Gotlands sykehjem for uhelbredelige syke fikk 20&nbsp;000 kroner
:''Nordiska samfundet för bekämpande af det vetenskapliga djurplågeriet'' 6&nbsp;000 kroner<ref>''Ny svensk historia, [[Oscar II]] och hans tid, 1872-1907'', Erik Lindorm 1936 s. 238-39</ref>

== Aner ==
{{Ahnentafel-compact5
|style=font-size: 90%; line-height: 110%;
|border=1
|boxstyle=padding-top: 0; padding-bottom: 0;
|boxstyle_1=background-color: #fcc;
|boxstyle_2=background-color: #fb9;
|boxstyle_3=background-color: #ffc;
|boxstyle_4=background-color: #bfc;
|boxstyle_5=background-color: #9fe;
|1= 1. '''Prinsesse Eugenie'''
|2= 2. [[Oscar I ]]
|3= 3. [[Josefine av Sverige og Norge|Josefine av Leuchtenberg]]
|4= 4. [[Karl III Johan]]
|5= 5. [[Desideria av Sverige og Norge|Desideria]]
|6= 6. [[Eugène de Beauharnais]]
|7= 7. [[Augusta av Bayern]]
|8= 8. [[Jean Henri Bernadotte]]
|9= 9. [[Jeanne de Saint Vincent]]
|10= 10. [[François Clary]]
|11= 11. [[Françoise Rose Somis]]
|12= 12. [[Alexandre, vicomte de Beauharnais]]
|13= 13. [[Joséphine de Beauharnais|Joséphine de Tascher de La Pagerie]]
|14= 14. [[Maximilian I av Bayern]] 
|15= 15. Prinsesse [[Auguste Wilhelmine Maria av Hessen-Darmstadt|Wilhelmine av Hessen-Darmstadt]]
|16= 16. [[Jean Bernadotte]]
|17= 17. [[Marie du Pucheu]]
|18= 18. [[Jean de Saint Vincent]]
|19= 19. [[Marie d'Abbadie de Sireix]]
|20= 20. [[Joseph Clary]]
|21= 21. [[Françoise Agnes Ammoric]]
|22= 22. [[Joseph Ignace Somis]]
|23= 23. [[Catherine Rose Soucheiron]]
|24= 24. [[François de Beauharnais]], [[Marquis]] de la La Ferté-Beauharnais
|25= 25. [[Marie Anne Henriette Françoise Pyvart de Chastulle]]
|26= 26. [[Joseph-Gaspard de Tascher]]
|27= 27. [[Rose-Claire des Vergers de Sanois]]
|28= 28. [[Pfalzgreve]] Friedrich Michael av Zweibrücken
|29= 29. [[Pfalzgreve|Pfalzgrevinne]] Maria Franziska av Sulzbach
|30= 30. [[Prins Georg Wilhelm av Hessen-Darmstadt]]
|31= 31. [[Grevinne Marie Luise av Leiningen-Dagsburg-Heidesheim]]
}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Österberg, Carin et al., ''Svenska kvinnor: föregångare, nyskapare''. Lund: Signum 1990. (ISBN 91-87896-03-6)

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Musikklenker}}
* [https://samlingar.shm.se/object/BCD80BD6-F20D-488A-9B77-95BAD7B4DF18] Prinsessens [[ballkjole]] i [[tyll]], 1840-tallet, utstilt på [[Livrustkammaren]]


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Eugenia}}
[[Kategori:Norske prinsesser]]
[[Kategori:Huset Bernadotte]]
[[Kategori:Svenske komponister]]
[[Kategori:Svenske prinsesser]]
[[Kategori:Personer fra Stockholm]]