Redigerer Eudaimonia

{{Infoboks filosofi
| navn = Eudaimonia
| bilde = 
| bildetekst = 
| betydning = «Menneskelig blomstring», sann lykke, velvære
| opprinnelse = [[Antikkens Hellas]], særlig i Aristoteles’ etikk
| sentrale tekster = ''Den nikomakiske etikk'' (Aristoteles)
| kjente forkjempere = [[Aristoteles]], [[Sokrates]], [[Platon]], [[Stoikerne]], [[Epikur]]
| påvirket av = [[Gresk etikk]], [[Platons filosofi]], [[Sokratisk filosofi]]
| påvirket = [[Dydsetikk]], [[Moderne etikk]], [[Humanisme]], [[Positiv psykologi]]
}}

'''Eudaimonia''' ([[gresk]]: εὐδαιμονία, ''eu̯dai̯monía'') er et sentralt begrep i [[gresk filosofi]], særlig i [[Aristoteles]]’ etikk. Det oversettes ofte som «lykke», «lykksalighet» eller «velvære», men et mer presist begrep er «menneskelig blomstring» (''human flourishing'').<ref>Robinson, Daniel N. (1999): ''Aristotle's Psychology''. ISBN 978-0967206608</ref> Eudaimonia er det høyeste gode for mennesket og målet for etikken, ifølge Aristoteles.

== Etymologi ==
Begrepet ''eudaimonia'' består av to greske ord:  
* ''eu'' (εὖ) – «god», «vel»  
* ''daimōn'' (δαίμων) – «ånd» eller «guddommelig kraft»<ref>[http://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780192801463.001.0001/acref-9780192801463-e-643 «daimōn»], ''Oxford Dictionary of the Classical World''</ref>  

Etymologisk antyder ordet en tilstand der individet lever i harmoni med en høyere orden eller en ideell tilværelse.

== Eudaimonia i gresk filosofi ==
=== Sokrates og Platon ===
[[Sokrates]] koblet eudaimonia til [[dyd]] (''aretē'') og argumenterte for at et godt og rettferdig liv er nødvendig for sann lykke. [[Platon]] videreutviklet dette i sine dialoger, hvor han hevdet at eudaimonia er nært knyttet til sjelens harmoni og den filosofiske søken etter sannhet og rettferdighet.<ref>Platon, ''Staten'', oversatt av P. Østbye, Aschehoug 2005.</ref>

=== Aristoteles ===
For [[Aristoteles]] var eudaimonia det høyeste målet for menneskelivet. Han beskrev det som en tilstand oppnådd gjennom praktisering av dyd (''aretē'') og [[fronesis]] (praktisk visdom). I ''Den nikomakiske etikk'' skiller han mellom lavere gleder (som nytelse) og det han betrakter som den høyeste form for lykke – en kontemplativ, dydig tilværelse.<ref>Aristoteles, ''Den nikomakiske etikk''.</ref>

=== Stoikerne ===
[[Stoisisismen|Stoikerne]], som [[Epiktet]], [[Seneca]] og [[Marcus Aurelius]], videreutviklet begrepet ved å hevde at eudaimonia ikke avhenger av ytre omstendigheter, men av indre ro og dydig livsførsel.

== Eudaimonia i moderne filosofi ==
Begrepet har påvirket flere filosofiske tradisjoner, inkludert [[dydsetikk]], [[eksistensialisme]] og [[humanisme]]. Moderne [[positiv psykologi]], representert ved forskere som [[Martin Seligman]], har også trukket på eudaimonia som et ideal for menneskelig velvære.<ref>Seligman, Martin (2002): ''Authentic Happiness''. Free Press.</ref>

== Se også ==
* [[Dydsetikk]]
* [[Lykke]]
* [[Humanisme]]
* [[Stoisisme]]
* [[Positiv psykologi]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Aristoteles (1999): ''Den nikomakiske etikk''. Oversatt av Anfinn Stigen, Gyldendal.
* Annas, Julia (2011): ''Intelligent Virtue''. Oxford University Press.
* Hursthouse, Rosalind (2007): [http://plato.stanford.edu/entries/ethics-virtue/ «Virtue Ethics»], ''Stanford Encyclopedia of Philosophy''.
* Urmson, J. O. (1988): ''Aristotle’s Ethics''. Oxford: Blackwell.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Filosofi]]
[[Kategori:Greske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Etiske konsepter]]