Redigerer Ettkammersystem

[[Fil:New Zealand House of Representatives Debating Chamber.jpg|thumb|[[New Zealands parlament]] har ett kammer, House of Representatives, som møtes i [[Parliament House (Wellington)|Parliament House]] i hovedstaden Wellington.]]
Et '''ettkammersystem''' innebærer at en stat eller en delstats [[parlament]] kun består av én lovgivende forsamling, kalt kammer.<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=ettkammersystem|url=http://snl.no/ettkammersystem|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-01-19|besøksdato=2019-10-27|språk=no|fornavn=Ole T.|etternavn=Berg}}</ref> 

Mange land med ettkammersystemer er små, homogene [[enhetsstat]]er, som oppfatter et [[overhus]] eller andre kammer som unødvendig.{{tr}} Ettkammersystem er vanlig i enhetsstater, mens forbundsstater ofte har tokammersystem.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Verden i dag | isbn = 8742707277 |  utgivelsessted = [København] | forlag = Bonniers Bøger | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021200018 | side = }}</ref> I [[etterkrigstiden]] har fire, små enhetsstater (Danmark, Sverige, Island og [[New Zealand]]) gått over til ettkammersystem. I samme periode gikk ingen land fra ett til to kammer.<ref name="Rasch" /> Etter kommunismens fall gikk enkelte land over til et tokammersystem, blant annet [[Polen]].<ref>{{cite web|url=http://opis.sejm.gov.pl/en/historiasejmu.php|title=Poznaj Sejm|website=opis.sejm.gov.pl|date=|accessdate=2013-06-16|archive-date=2016-03-05|archive-url=https://web.archive.org/web/20160305161604/http://opis.sejm.gov.pl/en/historiasejmu.php|url-status=yes}}</ref><ref name="senat.gov.pl">{{cite web|url=http://www.senat.gov.pl/o-senacie/z-dziejow-senatu/historia-senatu/|title=Archived copy|accessdate=2012-05-21|url-status=live|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120515165338/http://www.senat.gov.pl/o-senacie/z-dziejow-senatu/historia-senatu/|archivedate=2012-05-15}} {{Kilde www |url=http://www.senat.gov.pl/o-senacie/z-dziejow-senatu/historia-senatu/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-01-19 |arkiv-dato=2012-05-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120515165338/http://www.senat.gov.pl/o-senacie/z-dziejow-senatu/historia-senatu/ |url-status=yes }}</ref>. Ettkammersystem begrunnes blant annet med at det er tydelig hvem borgerne har utpekt til lovgiver noe som antas å samsvare best med folkesuverenitetsprinsippet. En ordning med ett kammer gir raskere behandling og det antas at minoritetsinteresser i mindre grad kan blokkere vedtak.<ref name="Rasch">{{ Kilde bok | forfatter = Rasch, Bjørn Erik | utgivelsesår = 2000 | tittel = Demokrati: ideer og organisering | isbn = 9788276745863 | isbn = 8276745865 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Fagbokforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102704186 | side = }}</ref>  Alle kommunistiske land og de fleste tidligere kommunistiske land har et ettkammersystem.{{tr}} [[Danmark]] har hatt et ettkammersystem siden nedleggelsen av [[Landstinget]] i 1953, mens [[Sverige]] først fikk et ettkammersystem i [[1971]]. Det norske [[Stortinget]] var opprinnelig delt i kammer (odelsting og lagting) og gikk i 2009 over til ett kammer i henhold til grunnlovsendring i 2007.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2006-2007/070220/3/|tittel=Stortinget - Møte tirsdag den 20. februar 2007 kl. 10 - Sak nr. 3|besøksdato=2019-10-27|forfattere=|dato=2007-02-20|språk=no|verk=Stortinget|forlag=|sitat=Votering:Komiteens innstilling ble bifalt med 159 stemmer mot 1 stemme (Sverre Myrli stemte mot), 9 representanter var fraværende.}}</ref>

Det norsk Stortinget før 2009 besto ikke av to helt adskilte «hus» med ulik valgordning (som i Sverige før 1971 eller Storbritannia) fordi representantene ble valgt samtidig og delingen i odelsting og lagting skjedde ved konstitueringen. Per Øisang omtaler dette som to «avdelinger» og en ordning som lignet på tokammersystem.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Øisang, Per | utgivelsesår = 1965 | tittel = Stortinget på nært hold | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Fabritius | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014032405018 | side = }}</ref> [[Bjørn Erik Rasch]] skriver at Odelstinget og Lagtinget normalt ble sammensatt slik at fordelingen på partiene ble den samme og dermed fikk lagtinget liten praktisk betydning. Rasch skriver at den norske ordningen til 2009 bør regnes som et modifisert tokammersystem.<ref name="Rasch" />

I [[USA]] har delstatene tokammerordning etter mønster av den føderale kongressen. Unntaket er [[Nebraska]] der delstatsforsamlingen har ett kammer.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nyman, Olle  | utgivelsesår = 1967 | tittel = Statsforfatninger | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051400025 | side = }}</ref>

== Eksempler ==
[[Fil:Unibicameral Map.png|thumb|{{legend|#38b4d8|Land med [[tokammersystem]]er.}}{{legend|#f09c30|Land med ettkammersystemer.}}{{legend|#a0989f|Intet parlament.}}]]
* [[Stortinget]] i [[Norge]]
* [[Folketinget]] i [[Danmark]]
* [[Nasjonalforsamlingen for folkemakten]] i [[Cuba]]
* [[Den Nasjonale Folkekongress]] i [[Folkerepublikken Kina]]
* [[Den øverste folkeforsamlingen]] i [[Nord-Korea]]
* [[Sveriges riksdag]] (siden [[1971]])
* [[Knesset]] i [[Israel]]
* [[Alltinget]] på [[Island]]

== Se også ==
* [[Tokammersystem]]
== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Politikk]]