Redigerer Etterstad

{{Infoboks strøk
| bilde = Etterstad sett fra Høyenhall (6. mars 2021).jpg
| bildetekst = Utsikt over Etterstad, sett fra Furuveien på Høyenhall.
| navn = Etterstad
| bydel = [[Bydel Gamle Oslo]]
| kommune = [[Oslo]]
| naboområder = [[Vålerenga]], [[Ensjø]], [[Helsfyr]], [[Bryn]], [[Høyenhall]]
| dato = 
| navnebakgrunn = Eitill (mannsnavn) + stad
}}

'''Etterstad''' er et [[strøk]] i [[Oslo]], beliggende mellom [[Alnaelva]] og Strømsveien, øst for [[Vålerenga]]. Etterstad ble innlemmet i Oslo i [[1946]], to år før sammenslåingen av [[Aker]] og Oslo.
__NOTOC__
== Etymologi ==
Navnet ''Etterstad'' er mest sannsynlig dannet av et personnavn som første ledd, slik det er vanlig med stedsnavn som slutter med «-stad».<ref>Førsteamanuensis [[Tor Guttu]] i intervju med Aftenposten 9. mars 1981</ref> Gårdsnavnet stammer fra [[norrønt]] og er en sammensetning av mannsnavnet ''Eitill'' og ''stad''. 

== Etterstad gård ==

Tunet på Etterstad gård (gnr. 136) lå like nedenfor nåværende [[Helsfyr]] buss- og [[T-bane]]stasjon. Gårdstunet strakte seg fra [[Etterstadsletta]] 29 B til 37 A og derfra utover mot dagens [[Riksvei 190]]. Tunet er inntegnet på et kart fra [[1901]], men er helt utradert på et [[flyfoto]] fra [[1937]]. Antakelig ble det fjernet i forbindelse med anleggelsen av [[trikk]]elinjen [[Østensjøbanen]] som ble etablert i [[1926]]. Den opprinnelige traséen gikk tvers over gårdstunet, men den er senere lagt om. Gården er nevnt helt siden [[middelalderen]] i en fortegnelse fra [[1396]] over biskopens jordegods. Gården forble i [[Oslo bispedømme|Oslo-biskopens]] eie også etter [[reformasjonen]], men ble i [[1795]] overdratt til [[Christiania]] som ekserserplass mot at bykassen betalte en årlig avgift til biskopen. Bakgrunnen for dette var at byen som garnisonsby var forpliktet til å skaffe og betale for innkvartering og ekserserplass.

== Militært område ==
Området er en svakt skrånende slette, derav navnet [[Etterstadsletta (Oslo)|Etterstadsletta]]. Denne har gjennom historien blitt knyttet til mange kjente begivenheter. Sletta ble blant annet benyttet som ekserserplass i årene [[1795]]&ndash;[[1881]]. Kong [[Karl III Johan|Karl Johan]] beordret her i [[1821]] en større [[militærøvelse]] med rundt {{formatnum:6000}} [[soldat]]er som en politisk maktmarkering rettet mot [[Stortinget]]. I tillegg til {{formatnum:3000}} svenske soldater (det maksimale antallet tillatt etter [[grunnloven]]s § 25) var et tilsvarende antall norske soldater utkommandert. Ansvarshavende for leiren var den svenske generalløytnanten Carl Henric Posse og den norske [[general]]en [[Christian Ditlev Adolph Arenfeldt]]. Leiren åpnet i juli 1821. For å styrke soldatene foreskrev den svenske overfeltlegen en «behørig kvantitet [[brennevin]], hvortil jeg foreslår en ''jungfru'' (dvs. 8,2 centiliter) pr mann daglig» Militærøvelsen gikk hardt ut over landskapet: [[Frederik Meltzer]] noterte [[17. juli]] «Norsk [[infanteri]], [[artilleri]] og [[kavaleri]] ankommet og i [[telt]]. [[Hest]]ene under åpen himmel. Gjerdene borte, [[grøft]]ene tilkastet, åkrene dels skårne, dels nedtrådte.» [[Jacob Aall]] la merke til at det var så trangt for troppene på Etterstad at «det er nesten ubegripelig hvorfor kongen har sammenpresset dem på et så ubekvemt og snevert punkt». Allerede [[Eidsvollsforsamlingen]] hadde diskutert om de skulle forby militært nærvær av betydning når Stortinget satt samlet, men forkastet dette. Det angret de nok i 1821.<ref>[https://vartoslo.no/etterstad-gamle-oslo-gunnar-bolstad/1821-kong-karl-johan-sendte-3000-svenske-soldater-til-etterstad-for-a-skremme-stortinget/184020]</ref>

Etterstadsletta ble også benyttet som [[rettersted]], og byens siste sivile [[henrettelse]]r ble foretatt her [[19. april]] [[1864]], da rovmorderne [[Preussen|prøysser]]en [[Friedrich Wilhelm Priess]], 30 år, og [[Danmark|dansken]] [[Knud Fredrik Christian Simonsen]], 27 år ble [[dødsstraff|henrette]]t ved [[halshugging]] av [[skarpretter]]en [[Samson Isberg]]. Over {{formatnum:5000}} mennesker skal ha vært til stede.

Etterstadsletta ble også brukt som [[travbane]] fram til [[Bjerke Travbane|Bjerkebanen]] ble bygget i [[1928]].

Under [[andre verdenskrig]] var det en brakkeleir for tyske ''[[Wehrmacht]]'' nordøst på Etterstad,<ref name="byleksikon">{{Kilde bok|redaktør=[[Knut Are Tvedt]]|tittel=[[Oslo byleksikon]]|utgivelsesår=2010|forlag=[[Kunnskapsforlaget]]|utgivelsessted=Oslo|utgave=Femte|isbn=978-82-573-1760-7|kapittel=Etterstad|side=158-159}}</ref> og en tysk [[fangeleir]] drevet av ''[[SS-Totenkopf-Verbände]]'' for russiske [[krigsfange]]r<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Ingeborg Margrete Andersen |tittel=Min nabo heter nød. Russerleiren på Etterstad under andre verdenskrig |utgiver=Oslo Bymuseum|url=http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%202%20-%202008%20-%20web.pdf |publikasjon=Byminner |nummer=2-2008 |utgivelsesår=2008 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150924062118/http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%202%20-%202008%20-%20web.pdf |arkivdato=2015-09-24 }}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=Bilde: Tysk fangeleir for russiske krigsfanger|url=http://oslobilder.no/OMU/OB.%C3%9849/1441|verk=Oslobilder.no|utgiver=[[Oslo museum]]|besøksdato=27. mars 2016}}</ref><ref>{{Kilde www|forfatter=Olav Eggesvik|tittel=Her bygde tyskerne i Oslo under krigen|url=http://www.osloby.no/nyheter/Her-bygde-tyskerne-i-Oslo-under-krigen-7388698.html|verk=Osloby|utgiver=[[Aftenposten]]|dato=30. november 2013|besøksdato=27. mars 2016|arkiv-dato=2016-04-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160408105302/http://www.osloby.no/nyheter/Her-bygde-tyskerne-i-Oslo-under-krigen-7388698.html|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=De glemtes gravplass|url=http://www.vl.no/2.627/de-glemtes-gravplass-1.268222#|utgiver=[[Vårt Land]]|dato=20. september 2014|besøksdato=27. mars 2016|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160415014546/http://www.vl.no/2.627/de-glemtes-gravplass-1.268222|arkivdato=2016-04-15}}</ref> som lå sørvest på Etterstad. Denne var først inngjerdet med [[piggtråd]], senere med et plankegjerde.<ref name="byleksikon" /> Leiren ble revet etter krigen, i forbindelse med byggingen av [[punktblokk]]ene og blokkene i borettslaget Etterstad Nord.<ref>[https://www.aftenposten.no/oslo/i/ALwn/sorry-lambertseter-dette-var-oslos-foerste-drabantby] Leif Gjerland: «Sorry, Lambertseter: Dette var Oslos første drabantby». ''[[Aftenposten]]'' 27. januar 2016</ref>

== De første flygningene i Norge: Carl Cederström ==
Fra 14. til 23. oktober [[1910]] holdt den svenske flypioneren og [[adel]]smannen, [[friherre]] [[Carl Cederström]] oppvisning her.  Dette var de aller første flygningene i Norge. Den 14. fløy han en rundtur over [[Hovedøya]] med start og sluttpunkt på Etterstad. Hele flyturen tok ca. 20 minutter og ble bivånt av et stort og entusiastisk publikum. Cederström uttalte selv: «''Norrmännens entusiasm hotade övergå til vansinne. De revo kläderna av min kropp för att ha dem til åminnelsesbitar.''» Cederström hadde den ene vellykkede oppvisningen etter den andre, men på avslutningsdagen den [[23. oktober]] gikk det galt. Flypioneren mistet herredømmet over flyet da det skulle ta av, og [[Nordstjernan]] skar ut til høyre mot folkemassen. To personer ble skadet, og flyet fikk ødelagt mange vitale deler. På grunn av manglende flykompetanse i Norge måtte Nordstjernan sendes til [[Frankrike]] for reparasjon. Til stede ved en av oppvisningene på Etterstadsletta var en seks år gammel gutt sammen med sin far. Gutten het [[Viggo Widerøe]] og besluttet der og da å ville bli flyger.<ref>https://www.tu.no/artikler/100-ar-siden-forste-flygning-i-norge/245656</ref>

== Boligbygging ==
Selv om staten fra [[1840]] overtok utgiftene med den militære tilstedeværelsen, presset byen i alle år på å få frigjort området til boligbygging. Først i [[1922]] ble dette imøtekommet, så planleggingen av området kunne begynne.

[[OBOS]] startet boligbygging i [[1930-årene]], og reiste det første byggetrinnet i [[1931]] etter en storstilt [[reguleringsplan]] av [[Harald Hals]] fra [[1929]], og denne omfattet hele området ned til [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]] hvor all eksisterende bebyggelse skulle saneres og gjenoppbygges med brede gater og [[aveny]]er og stor kvartalsbebyggelse. Denne reguleringsplanen ble ikke videreført på grunn av den tyske okkupasjonen under [[andre verdenskrig]]. Den første gården som ble bygget, [[Klassisismen|nyklassisme]] på overgang til [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalisme]] i Etterstadsletta 4, går under det folkelige navnet [[Etterstad 1|Etterstadslottet]].

Etter krigen endret tankene om byutvikling seg. På siste halvpart av 1940-tallet og på 1950-tallet bygget [[OBOS]] ut store deler av området med [[lamellbebyggelse|lamellblokker]] og fire store [[punktblokk]]er øverst på området med [[Etterstadparken]] i midten, et langstrakt parkdrag orientert øst-vest. Mellom [[1946]] og [[1949]] ble OBOS-blokker bygget der leiren for krigsfanger hadde stått. Dette borettslaget - «Etterstad Nord» - var det første av fire OBOS-[[borettslag]] på Etterstad, og det ble etterhvert bygget 58 såkalte drabantby-blokker.

På [[1980-tallet]] bygget [[Selvaag Gruppen|Selvaag]] ut området mot [[Alna]]elva med [[terrasseblokk]]er. I [[2001]]/02 ble det bygget om lag 360 leiligheter fordelt på åtte blokker i [[Etterstadkroken (Oslo)|Etterstadkroken]] sørvest for [[Brynseng stasjon|Brynseng T-banestasjon]]. Omtrent samtidig bygget OBOS et lokk over jernbaneskjæringa mot [[Vålerenga]], og satte opp fem blokker i nyfunksjonalisme på det frigjorte arealet.

Fram til [[T-banen i Oslo|T-banen]] åpnet i [[1966]], hadde området [[Trikken i Oslo|bytrikkforbindelse]] til sentrum fra [[1926]], med omstigning til forstadsbane til [[Oppsal]] og [[Østensjø]]området. T-banen ble etablert i den gamle traséen videre fra [[Helsfyr]], øverst på Etterstad.

Området har en del kontorarbeidsplasser og mindre bedrifter i tillegg til [[Etterstad videregående skole]], etablert på grunnlag av den tidligere Oslo teknisk-maritime skole (tidl. Oslo Maskinistskole) og Kokk- og stuertskolen.

==Bilder==
<gallery mode="packed"> 
Fil:Etterstadslottet1.JPG|«[[Etterstad 1|Etterstadslottet]]»
Fil:Quevaal_heyheydecay.net_etterstad.jpg|En av de fire [[punktblokk]]ene øverst på Etterstad
Fil:Etterstad.JPG|Ny bebyggelse over den tidligere jernbaneskjæringen. [[Etterstad kolonihager]] til venstre
Fil:OTMS.jpg|[[Etterstad videregående skole]], som ''Oslo teknisk maritime skole'' i [[1986]]
File:Etterstadsletta 7 til 11.jpg|Lavblokker i Etterstadsletta.{{byline|Helge Høifødt}}
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [[Oslo byleksikon]], tredje utgave 1987, {{ISBN|82-573-0228-7}}.
* Boye, Else M. og Hals, Harald: ''Christiania og Omegn'', [[Oslo Bymuseum]] 1963.
* Wennberg, Kåa: ''Flygbaronen Carl Cederström'', Lund 1999.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://historisketurtips.no/etterstad/ Historisk turtips på Etterstad]

{{Portal|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Etterstad|*]]
[[Kategori:Fangeleirer i Norge under andre verdenskrig]]