Redigerer Etruskere

{{Italias historie}}
'''Etruskerne''' var et kulturfolk i [[antikken]]s [[Italia]] og [[Korsika]] fra 700-tallet f.Kr. De holdt til i [[Etruria]] (det nåværende [[Toscana]] og det nordlige [[Latium]]). [[Roma]] var i starten så påvirket av etruskere at [[antikkens Hellas|fastlandsgrekerne]] i lang tid var usikre på om Roma var en gresk eller etruskisk by.<ref>Anthony Pereira: ''Rome'' (s. 67), forlaget B.T. Batsford Ltd, London 1974, ISBN 0-7134-2813-9</ref> Etruskernes kultur fikk med [[Romerriket]]s utbredelse stor innflytelse på ettertiden. Antikkens romere kalte dem ''etrusci'' eller ''tusci'',<ref>I henhold til Félix Gaffiots ''Dictionnaire Illustré Latin Français'' ble ''tusci'' benyttet av et flertall av forfatterne under [[den romerske republikk]]en: [[Titus Livius]], [[Cicero]], [[Quintus Horatius Flaccus|Flaccus]] og andre. Et antall beslektete ord ble utviklet: ''Tuscia'', ''Tusculanensis'', etc. Dette var opplagt de mest benyttede ord for alt tilknyttet etruskerne. ''Etrusci'' og ''Etrūria'' ble benyttet mindre ofte, hovedsakelig av Cicero og Flaccus, og uten beslektete ord. Ifølge [http://www.etymonline.com/index.php?search=etruscan&searchmode=none Online Etymological Dictionary] dateres den [[engelsk]]e bruken av «etruskisk» fra [[1706]].</ref> og dette romerske navnet er opprinnelsen til [[stedsnavn]]ene Toscana og Etruria. Den [[attisk gresk]]e betegnelsen var Τυρρήνιοι ''(Tyrrhēnioi)'' hvorfra [[latin]] tok navnene ''tyrrhēni'' (etruskere), ''Tyrrhēnia'' ([[Etruria]]) og ''Tyrrhēnum mare'' ([[Tyrrenhavet]] eller Det tyrrenske hav, [[italiensk]] ''Mar Tirreno'').<ref>Gaffiot</ref> Etruskerne selv kalte seg ''rasenna'', en avledning av ''rasna'' eller ''raśna''.<ref>Rasenna kommer fra [[Dionysios fra Halikarnassos]], I.30.3. Det avledete formen, ''Rasna'', er innskrift og omvendt. Emnet er dekket i Pallottino, side 133. Noen inskripsjoner som på ''cippus'' (pilarer) i Cortona har ''Raśna'' (uttales ''Rashna'') som alternativ, slik det er beskrevet på Gabor Z. Bodroghys nettsted, [http://users.tpg.com.au/etr/ The Palaeolinguistic Connection] {{Wayback|url=http://users.tpg.com.au/etr/ |date=20090112213250 }}, under [http://users.tpg.com.au/etr/etrusk/po/origins.html «Origins»] {{Wayback|url=http://users.tpg.com.au/etr/etrusk/po/origins.html |date=20081011062409 }}</ref>

Etruskernes sivilisasjon regnes fra perioden til de tidligste etruskiske inskripsjonene, rundt 700 f.Kr., og fram til assimilasjonen inn i [[den romerske republikk]] på slutten av 300-tallet f.Kr.<ref name="Rix-2008">Rix, Helmut (2008): «Etruscan» i: ''The Ancient Languages of Europe'', red. Roger D. Woodard, Cambridge University Press, s. 141-164.</ref> Etruskisk sivilisasjon ble på 600-tallet f.Kr. sterkt påvirket av greske handelsmenn og greske naboer i ''[[Magna Graecia|Magna Græcia]]''.

== Innledning ==
[[Fil:Etruscan civilization map.png|thumb|left|Den etruskiske sivilisasjon og [[de tolv staters forbund|de tolv byers forbund]], ''Dodecapoli''.]]
Folkegruppen snakket et ikke-[[indoeuropeisk språk]] som er gått tapt, selv om det kjennes fra mer enn {{formatnum:10000}} inskripsjoner.<ref>[https://www.worldhistory.org/image/11393/etruscan-inscription/ Etruskiske innskrifter]</ref> Genetiske studier de senere årene støtter [[Herodot]]s versjon om at etruskerne kom fra [[Lydia]] i [[Lilleasia]].<ref>Cristiano Vernesi et al: ''The Etruscans: A Population-Genetic Study'', The American Journal of Human Genetics, 2004 April; 74(4): 694–704, som finnes [https://archive.today/20130801120138/http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?artid=1181945 på nett], i ''the PubMed Central site''.</ref>
Det er blitt avdekket at befolkningen på steder i Toscana som er kjent for sin etruskiske historie har en høy forekomst av et bestemt gen som ellers bare finnes hos befolkningen i [[Anatolia]] i det nåværende [[Tyrkia]]. Videre støttes teorien av tilsvarende genetiske funn hos kveg fra Toscana, som viser seg å ha et [[mtDNA|mitokondrielt DNA]] som bare finnes hos kveg i [[Midtøsten]].<ref>M. Pellecchia et al: ''The mystery of Etruscan origins: novel clues from Bos taurus mitochondrial DNA,'' Proceedings of the ''[[Royal Society]]'', februar 2007: [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?tmpl=NoSidebarfile&db=PubMed&cmd=Retrieve&list_uids=17301019&dopt=Abstract] i ''the PubMed Central site''.</ref>

Etruskerne anla en rekke [[bystat]]er,<ref>Kart: [http://www.mysteriousetruscans.com/cities.html The Mysteriousetruscans.com]. Emnet er dekket i Freeman, sidene 562-565. Forbundet i nordlige Italia er nevnt hos [[Titus Livius]], Bok V, Seksjon 33. Passasjen identifiserer også ''Raetii'' som en levning av de 12 byene «bortenfor [[Appenninene]]». Etruskerne i [[Campania]] (sørlige Italia) er nevnt (blant andre kilder) av Polybios ([http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Polybius/2*.html#17 II.17]). Hele emnet med fullstendige antikke kilder i fotnoter av George Dennis i hans introduksjon. I [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/home.html LacusCurtius-avskriften] er [[referanse]]ne i Dennis' [[fotnote]]r knyttet til tekstene på engelsk eller latin; leseren kan også finne engelsk av noen av dem på ''WikiSource'' eller andre nettsteder på Internett. Ettersom arbeidet allerede har blitt gjort av Dennis og Thayer, blir det ikke gjentatt her.</ref> spesielt kjent er  [[Tarquinia]], [[Arezzo]], [[Perugia]], [[Vetulonia]], [[Populonia]], [[Pisa]], [[Fiesole]] og [[Volterra]]. Etruskiske byer organiserte seg i ''Dodecapolis'', de tolv byers forbund.

Roma lå like inntil etruskisk område, siden [[Tiberen]] markerte grensen mellom de to folkeslagene.<ref>[https://www.britannica.com/place/ancient-Rome] [[Tiberen]] som romernes grense mot [[Etruria]]</ref><ref>[https://books.google.no/books?id=f4zSyQH-0PIC&pg=PA50&lpg=PA50&dq=tiber+border+etruscans+romans&source=bl&ots=ILVlh93Zhz&sig=ACfU3U3so3o4Bgnyo6mO0e0rQjNA1zn0LA&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwiK1N2hjqL2AhXOQfEDHfc3D8UQ6AF6BAgxEAM#v=onepage&q=tiber%20border%20etruscans%20romans&f=false Michael M. Sage: ''The Republican Roman Army'' - Tiberen som romernes grense mot Etruria]</ref> I sin første tid ble romerne styrt av en rekke etruskiske konger, og ifølge [[Strabo]] var den romerske ''[[fasces]]'' opprinnelig et etruskisk maktsymbol.<ref>[https://hyperallergic.com/459504/fasces-fascism-and-how-the-alt-right-continues-to-appropriate-ancient-roman-symbols/ ''Fasces'']</ref>
[[Fil:Etruskischer Meister 001.jpg|thumb|right|En etruskisk musiker. Fra en grav i [[Tarquinia]].]]
[[Villanovakulturen]] ble på 600-tallet f.Kr. påvirket av [[grekere|greske]] handelsmenn og greske naboer under ekspansjonen fra ''[[Magna Graecia|Magna Græcia]]'', med anleggelsen av greske [[koloni]]er som [[Syrakus]] og [[Cumae]] i Sør-Italia. I nord hadde etruskerne etablert seg ved villanovaenes gamle senter [[Bologna]], og brutt igjennom til [[Podalen]], grunnlagt byen Marzabotto, og satt opp handelsstasjoner på adriaterhavskysten i [[Rimini]] for handel med [[Istria]]. Etruskerne var splittet mellom sin beundring for gresk kultur, og frykt for grekernes hensikter. Mens de hadde et godt forhold til [[antikkens Hellas|fastlandsgrekerne]], var forholdet til ''Magna Græcia'' anspent med tidvis voldelige sammenstøt.<ref>Anthony Pereira: ''Rome'' (s. 65-66), forlaget B.T. Batsford Ltd, London 1974, ISBN 0-7134-2813-9</ref>

== Forhistorie ==
* ''Se hovedartikkel, [[Villanovakulturen]]''
Villanovakulturen var en [[jernalder]]kultur i sentrale og nordlige Italia, som markerte seg med [[kremasjon]]sgraver, og varte fra rundt 1100 f.Kr. til rundt 700 f.Kr. da etruskerne kom østfra.<ref>[https://www.theguardian.com/world/2007/jun/18/italy.johnhooper John Hooper: «The enigma of Italy's ancient Etruscans is finally unravelled»], ''[[The Guardian]]''</ref> Fra rundt 550 f.Kr. skjedde store endringer med [[Po-sletten]], som tidligere inneholdt skoger og [[våtmark]], plaget av stadig [[flom]]. [[Drenering]], regulering og vanningskanaler ble anlagt, og skogene avløst av jordbruksland. Fjellene i Etruria er [[Appenninerhalvøya]]s eneste område med noen større mineralrikdom, og ble utnyttet både i bronse- og jernalderen. Tilgangen på ved muliggjorde en høy produksjon av [[metall]]er, der en britisk forsker anslår at det årlig ble drevet ut og smeltet 10–{{formatnum:12000}} tonn malm på [[Elba]] og fastlandet over en periode på 400 år (beregnet ut fra mengden [[slagg]]).

Etruskernes velstand var basert på området kalt ''Colline Metalliferi'' (= metallbærende åser), der det fantes rike årer med [[sølv]]holdig [[bly]], [[kobber]] og [[Tinn (grunnstoff)|tinn]]. Det pussige er at mens dette området lå i nord, i Etruria, lå etruskernes tre viktigste byer i sør - Tarquinii, Vulci og [[Caere]]. Tarquinii vokste til en storby med over {{formatnum:100000}} innbyggere, og ble etruskernes handelsmessige sentrum.<ref>Anthony Pereira: ''Rome'' (s. 79)</ref> Med flere jernredskaper ble jordbruket etter hvert effektivisert, og Po-sletten ble etter hvert Italias kornkammer. Åsene rundt lå til rette for husdyrhold og etter hvert vindyrking, og ga etruskerne rikt tilfang på topper der en kunne anlegge byer.
[[Fil:West Mediterranean Areas 509 BC.png|thumb|300px|Det vestlige [[Middelhavet]] år 509 f.Kr., preget av tre stormakter: Etruskerne, grekerne og karthagerne, foruten den kommende stormakt [[Roma]].]]
Etruskerne utgjorde et sterkt lagdelt samfunn, noe som ses av en [[kalender]] til hjelp for prestenes tolkning av [[fenomen]]et [[torden]]. Årets tolv måneder har [[nyttår]] plassert i [[juni]], og samfunnet er delt mellom «mektige menn», [[allmue]]n, kvinner og tjenerklassen som skiftevis stifter opprør og rammes av pest. Det omtales en konge, krig, sykdom og ulike typer vær.<ref>[https://www.academia.edu/34223265/The_Etruscan_Brontoscopic_Calendar_and_Modern_Archaeological_Discoveries Jean Turfa: ''The Etruscan brontoscopic calendar]</ref> Denne kalenderen fra rundt 700-tallet f.Kr. kom i omløp igjen da [[Cicero]]s venn Publius Nigidius Figulus (ca 98–45 f.Kr.)<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Figulus,_Publius_Nigidius Nigidius Figulus, ''1911 Encyclopedia Britannica]</ref> som var av etruskisk avstamning, oversatte denne eldgamle etruskiske teksten til latin, så hans romerske samtidige kunne studere den.<ref>«A Comet Shall Shine Forth.» ''Expedition Magazine 61'', no. 1 (May, 2019) May 19, 2025. [https://www.penn.museum/sites/expedition/a-comet-shall-shine-forth/]</ref> Eksempler på tolkning av tordenvær:
* 7. juni – Tordner det da, vil sykdom ramme, men få skal dø. 
* 9. juni – Tordner det da, vil husdyr gå tapt til angrep fra [[ulver]].
* 5. august – Tordner det da, betyr det at kvinner skal vise seg som de klokeste.
* 19. august – Tordner det da, vil kvinner og tjenerklassen våge seg på å begå [[drap]].
* 26. august – Tordner det da, kan det bli krig.<ref>[https://www.academia.edu/34223265/The_Etruscan_Brontoscopic_Calendar_and_Modern_Archaeological_Discoveries Jean Turfa: ''The Etruscan brontoscopic calendar]</ref>

== Historie ==
* ''Se hovedartikkel, [[Etruskernes historie]]''
Mange etruskiske konger kjennes ved navn, men deres regimer ligger i historiens mørke, selv om etruskiske tradisjoner - [[byplanlegging]] og [[religion|religiøse skikker]] - holdt seg levende blant romerne. Skriftlige kilder til etruskernes historie stammer fra [[Antikkens Hellas|greske]] og [[Romerriket|romerske]] forfattere. Selv om mer enn ti tusen inskripsjoner på etruskisk er bevart,<ref>[https://www.worldhistory.org/image/11393/etruscan-inscription/ Etruskiske innskrifter]</ref> der det hovedsakelig trekkes ut informasjon av [[sosiologi]]sk art, har etruskerne selv ikke etterlatt seg noen skriftlig historie.

Det er likevel nokså klart at [[litteratur]]en deres har vært ganske omfattende. Censorinus<ref>[https://elfinspell.com/ClassicalTexts/Maude/Censorinus/Contents-Preface-Memoir.html Censoriunus' verker]</ref> omtaler ''Etrurias [[annal]]er'', og i [[den romerske republikken|den sene romerske republikk]] og [[romerske keiserrike|det tidligere keiserdømmet]] sendte romersk [[overklasse]] sine sønner på etruskisk [[skole]] som et ledd i utdannelsen. Den må ha omfattet ''disciplina etrusca'' ([[spådom]]skunst og kunnskap om varsler), men såpass også av Etrurias historie var bevart i skriftlig form til langt inn i keiserdømmets tid, at keiser [[Claudius]] kunne skrive et verk på tyve bind ([[skriftrulle]]r) om den.<ref>[http://www.ancient-wisdom.com/italyetruscans.htm Etruskerne i Romerriket]</ref>

Den etruskiske sivilisasjon blomstret og ekspanderte både sørover og nordover i sin vekstperiode. Gruvedrift og handel med metall, spesielt [[kobber]] og [[jern]], skaffet rikdom og innflytelse på [[Appenninerhalvøya]] og [[Middelhavet]]vestlige deler. Kvinner gikk i plissert [[tunika]], menn i en kort tunika, om vinteren supplert med en varm kappe kalt ''tebennos'', som minnet om romernes [[toga]]. Opprinnelig hadde etruskerne langt hår og [[skjegg]], men rundt 500 f.Kr. tok mennene til å klippe håret kort og gå glattbarbert. Også kvinnene gikk over til kort hår med krøllet pannelugg. Veggmalerier i gravkamrene deres gjenspeiler livsglede og et [[likestilling|likestilt]] samvær mellom kjønnene, muntre gjestebud og underholdning med [[fløyte]]spillere. [[Aristoteles]] skrev foraktelig om etruskerne at de «fører krig, knar [[deig]] og pryler [[slave]]ne sine akkompagnert av fløyter».<ref>''Mennesket gennem årtusinder'' (s. 90), Leo Hjortsøs [[oversettelse]] av ''Epic of Man'', [[Library of Congress|Kongressbiblioteket]] 62-20151</ref> Etruskisk samfunn var sterkt lagdelt, og kjøpmenn, arbeidere og slaver var låst i sine klasser, motsatt Hellas og Romerriket der [[løysing|frigitte slaver]] kunne gjøre karriere.<ref>''Mennesket gennem årtusinder'' (s. 89)</ref>

Fra grekerne overtok etruskerne skikken med [[idrett]]sleker ved [[begravelse]]r.<ref>''Menneskets saga'' (s. 108), [[Det Beste]]s forlag, 1974, ISBN 82-7010-027-7</ref> Etruskerne gledet seg også over [[klovn]]er og leken ''truia'', der [[rytter]]e på [[galopp]]erende hester forsøkte å finne vei gjennom [[labyrint]]er. De arrangerte [[boksing|boksekamper]], [[bryting]], [[stavsprang]] og [[veddeløp]]. Men lekene deres ved begravelser var langt dystrere enn hos grekerne. De arrangerte [[duell|tvekamp]] mellom slaver, eller mellom en [[kamphund]] og en mann bevæpnet med en [[kølle]], men med en sekk over hodet. Disse gravritualene overtok romerne og videreutviklet dem til de uhyggelige [[gladiatorkampene]].<ref>''Mennesket gennem årtusinder'' (s. 90-91)</ref> Etruskerne mente også at avdøde ville trenge en reserve av [[menneskeblod]] for å sikre sin fortsatte eksistens i det hinsidige. Det er uvisst om det utelukkende var slaver som ble ofret i slike sammenhenger. Også denne praksisen overtok romerne, men erstattet kjapt menneskeblodet med blod fra offerdyr.<ref>Anthony Pereira: ''Rome'' (s. 69-70), forlaget B.T. Batsford Ltd, London 1974, ISBN 0-7134-2813-9</ref>

Etruskiske interesser kolliderte med grekernes, særlig fra 500-tallet f.Kr. da greske [[koloni]]er ble dannet på sørkysten av [[Frankrike]], [[Catalonia]] i [[Spania]] og på [[Korsika]]. Det fikk etruskerne til å gå i allianse med [[Karthago|karthagerne]].

[[Slaget ved Alalia]] (i dag [[Aléria]]) på Korsika, ca. 540 f.Kr. førte til at karthagerne fikk økt innflytelse og makt i det vestlige middelhavsområdet på bekostning av både grekere og etruskere. 

Slaget ved Alalia kjennes kun fra greske kilder som hevder at grekerne seiret; men disse oppga snart etter sine besittelser på Korsika, i motsetning til etruskerne som anla kolonien Victoria.<ref>''Mennesket gennem årtusinder'' (s. 88)</ref> 

Men de trakk seg gradvis tilbake til det nordlige [[Tyrrenhavet]] og gjorde seg stadig mindre gjeldende. Deres innflytelse over andre italienske byer ble også svekket, etter hvert som [[Latium]] og [[Campania]] ble tatt over av [[Romerriket|romerne]], en fremvoksende stormakt på etruskisk område. Nordfra presset [[gallere]] inn i [[Podalen]] samtidig som Roma begynte å ekspandere.

Den etruskiske hæren hadde vært unik med sine stridsvogner trukket av hester, [[stridsøks]]er og [[lanse]]r av bronse, et [[infanteri]] som ble forbildet for romernes legioner med [[hjelm]]er, skjold og benskinner av bronse. Nå ble dette snudd mot etruskerne selv.<ref>''Mennesket gennem årtusinder'' (s. 89)</ref>

Romernes erobring av Veji i 396 f.Kr. innvarslet etruskernes undergang, og gravkamrenes hittil livsglade gjestebudsscener ble utover 300-tallet f.Kr. avløst av bilder av underjordiske [[demon]]er og ødeleggelser.<ref>''Menneskets saga'' (s. 109)</ref> Rundt 250 f.Kr. måtte etruskerne gi tapt overfor den romerske overmakten.<ref>''Mennesket gennem årtusinder'' (s. 93)</ref>

== Etruskisk liv og kultur ==
=== Språk ===
* ''Se hovedartikkel, [[Etruskisk|Etruskisk språk]]''
[[Fil:Etruscan cippus warrior head.jpg|thumb|Hodet til en etruskisk kriger benyttet som en ''cippus'', gravmarkør, i necropolis (gravplass) [[Crocifisso del Tufo]] utenfor [[Orvieto]].]]
Kunnskap om etruskisk språk er fortsatt langt fra fullstendig. Det er enighet om at etruskerne ''ikke'' snakket et [[indoeuropeisk språk]]; det er konsensus for at etruskisk er beslektet kun med [[tyrsenske språk]], som heller ikke er direkte beslektet med noen annen kjent språkgruppe. Siden den [[Tyskland|tyske]] språkforskeren [[Helmut Rix]] ([[1998]]) er det gjennomgående akseptert at de tyrsenske språkgruppene [[raetisk]] og [[lemnisk]] var beslektet med etruskisk.<ref>[https://omniglot.com/writing/etruscan.htm Mulig beslektede språk]</ref>

=== Etymologi ===
Det navn som etruskerne selv benyttet om seg selv er ''rasenna''. Det var en avledning av ''rasna'' eller ''raśna''. Det eksisterer ingen [[etymologi]] for ''rasna''.

Etymologi for ''tusci'' er basert på en frase i den tredje (av syv) [[Iguvine-tavlene|Iguvine-tavler]] fra 200-tallet f.Kr. og som er en betydelig kilde for [[umbrisk]] språk.<ref>''Cui Bono? The Beneficiary Phrases of the Third Iguvine Table'' av Michael Weiss, og utgitt av Cornell University</ref> Frasen ''turskum ... nomen'', «det tuskiske navn», fra hvor roten ''*tursci'' kan bli rekonstruert.<ref>Carl Darling Buck (1904): ''A Grammar of Oscan and Umbian'', Boston: Gibb & Company, Introduction, tilgjengelig på nettet hos [http://www.forumromanum.org/latin/buck_1.html The Forumromanum.org].</ref> En [[metatese]] og [[epentese]] (innskudd av en lyd i et ord) produserer ''E-trus-ci''.<ref>Eric Partridge (1983): ''Origins'', New York: Greenwich House, under «tower».</ref> En hypotese er at ''*turs-'' sammen med [[latin]]ske ''turris'', «tårn», kommer fra [[gresk]]e τύρσις, «tårn». ''Tusci'' i flertall var derfor «folket som bygget tårn».<ref>Forfatterne Bonfante (2003), side 51.</ref> eller «tårnbyggerne»<ref>Partridge.</ref> Denne ærverdige etymologien er minst like gammel som [[Dionysios fra Halikarnassos]] som sa «Og der er ingen grunn til hvorfor grekerne ikke skulle ha kalt dem ved navn, både fra deres liv i tårn og fra navnet til en av deres herskere».<ref name=DHI30>Bok I, Seksjon 30.</ref>

Forfatterne Bonfante<ref>Bonfante 2002</ref> har spekulert i om etruskiske hus så ut som tårn for enkle latinere. Det er riktig at etruskere foretrakk å bygge byer på høyder forsterket med murer. På den annen side, om navnet i [[Tyrrenhavet]] kommer fra angripende sjøfolk eller av senere innvandrere (se nedenfor) kan det like gjerne være knyttet til navnet [[Troja]], i dette tilfellet byen med tårnene.
[[Fil:Terracotta_sarcophagus_in_shape_of_an_etruscan_woman.jpg|thumb|Etruskernes tro på etterlivet kommer til uttrykk i deres gravskulpturer.]]
=== Religion ===
* ''Se hovedartikkel, [[Etruskisk mytologi]]''
Etruskerne fikk angivelig sin religion overlevert fra en [[ånd]] i et barns skikkelse, kalt [[Tages]], som steg opp av en plogfure. Etruskiske prestekonger, ''lucomones'', kom til i en fart og sørget for å skrive ned det ånden åpenbarte før den sank tilbake i plogfuren.<ref>[https://www.jstor.org/stable/1316578 Kristina P. Nielson: ''Tarchon Etruscus: Alter Aeneas]</ref> Disse «tagetiske bøker» - oppkalt etter ånden - kan være blant de «hedenske verker» som ble oppbevart i [[Apollon]]s tempel på [[Palatinhøyden]], og som [[Flavius Stilicho]] sørget for å brenne under keiser [[Honorius]].<ref>[http://www.ancient-wisdom.com/italyetruscans.htm Etruskerne i Romerriket]</ref> 

Etruskerne dyrket en rekke [[guddom]]mer av det lokale slaget: Catha og Usil, [[solen]]; Tivr, [[månen]]; [[Selvans]] var en skogsgud; [[Turan (guddom)|Turan]] var kjærlighetsgudinne; [[Laran]] var krigsgud; [[Leinth]], gudinne for døden; [[Maris]]; [[Thalna]]; [[Turms]]; og den øyensynlig populære [[Fufluns]] som knyttes til byen [[Populonia]], og kanskje også var ''populus Romanus'', en folkets gud.

Over disse mindre guddommene hersket høyere guder med paralleller i det indoeuropeiske trossystemet: Tin eller [[Tinia]] tilsvarte [[Jupiter]]; Uni, hans hustru, tilsvarte [[Juno]]; Cel tilsvarte [[Ceres (gudinne)|Ceres]]. I tillegg ble greske guder tatt inn i det etruskiske systemet: [[Artume]] ([[Artemis]]), Menrva ([[Minerva]]) og Pacha ([[Dionysos|Bacchus]]). [[Homer]]s [[helt]]er opptrer i stor utstrekning i etruskiske kunstmotiver.
[[Fil:Populonia Necropoli di San Cerbone Tumulus.jpg|thumb|Levningene av en etruskisk gravlund i San Cerbone, Toscana.]]

=== Arkitektur ===
* ''Se hovedartikkel, [[Etruskisk arkitektur]]''
Etruskerne påvirket [[romersk arkitektur|romersk]] og italiensk arkitektur, som videreformidlet den etruskiske arven til hele den vestlige sivilisasjon. Romerriket videreførte etruskernes arkitektoniske prinsipper som muligens ikke hadde annet opphav enn etruskerne, men fra dem inngikk i den romerske sivilisasjon.

En del forskere ser også på [[Urartu|urartisk]] kunst, arkitektur, språk og generelle kulturspor i det østlige [[Anatolia]] som beslektet med etruskernes kultur på Appenninerhalvøya.<ref>Kurkjian, Vahan M.: ''A History of Armenia''. S.19</ref>

=== Kunst ===
* ''Se hovedartikkel, [[Etruskisk kunst]]''
[[Fil:Etruscan chariot wheel - detail of the front of the chariot.jpg|thumb|Detaljer fra fronten av en etruskisk stridsvogn.]]
Etruskisk kunst var [[Figurativ kunst|figurativ]] og spesielt framtredende er figurative og dekorerte [[skulptur]]er i [[terrakotta]] og bronse, men framfor alt liggende skikkelser i naturlig størrelse på [[sarkofag]]er eller i templer, og støpt i [[bronse]]. [[fresko|Veggmalerier]] (gravfreskoer) var en dyrket kunstart, men også metallarbeid som graverte bronsespeil. Gravfunn viser at de til fulle behersket både bronsestøpning, samt gull- og sølvsmedkunst. Dekoren var dels relieff, dels risset – og noe av gullet er trukket til tråder som var flettet, en type [[filigran]].

Romernes erobring av Veji i 396 f.Kr. innvarslet etruskernes undergang, og gravkamrenes hittil livsglade gjestebudsscener ble utover 300-tallet f.Kr. avløst av bilder av underjordiske [[demon]]er og ødeleggelser.<ref>''Menneskets saga'' (s. 109), [[Det Beste]]s forlag, 1974, ISBN 82-7010-027-7</ref>

=== Litteratur ===
Med unntak av ''[[Liber Linteus]]'' er bare inskripsjoner bevart av etruskisk opprinnelse. Inskripsjonene er hovedsakelig gravtekster, i en skrift beslektet med det primitive greske [[Arkaiske greske alfabeter|euboianske alfabetet]].<ref>[http://www.omniglot.com/writing/etruscan.htm  ''Etruscan alphabet'', med ytterligere lenker]</ref> Etruskisk litteratur, som eksistensen av religiøs og historisk litteratur og drama, er bevitnet kun i referanser hos senere romerske forfattere.
[[Fil:Schriftzug Etruskisch rtl.svg|left|thumb|Etruskisk skrift ble lest fra høyre og mot venstre.]]
''Liber Linteus'' med {{formatnum:1330}} ord er den ''eneste'' bevarte lengre [[tekst]], skrevet på [[lin]] som tilfeldigvis er bevart fordi [[klede]]t ble benyttet som svøp rundt en [[mumie]] i [[Ptolemeerdynastiet]]s Egypt. Mumien og manuskriptet blir i dag oppbevart i et nedfryst rom i [[Zagreb]]s arkeologiske museum, [[Serbia]]. Det [[tysk]]e navnet for Zagreb er ''Agram'', derav også bokens mer sjeldne navn ''Liber Agramensis'' (''Agramboken''). Teksten er for det meste uoversatt fordi vi mangler kunnskap om [[etruskisk språk]], skjønt de ord som kan forstås, tyder på at det er en rituell [[kalender]].

=== Teater ===
[[Drama]] og [[teater]] er det kun latinske referanser som er igjen for dette området av etruskisk kultur. Et ord som kanskje er symbolsk for etruskisk teater er φersu ([[latin]] ''persona'', [[norsk]] person, individ eller skikkelse i litterært verk). Dette ordet, blant andre, har blitt videreført i latin.

=== Musikk ===
De instrumenter som kan bli sett i etruskiske freskoer og basrelieffer ([[relieff]] hvor figurene er svakt opphøyde) er hovedsakelig ulike typer av [[fløyte]]r, som det antikke treblåseinstrumentet [[Aulos|plagiaulos]], tilsvarende fløytene til [[Pan (mytologi)|Pan]] eller [[Syrinx]], [[alabast]]fløyte og den berømte [[dobbeltfløyte]], akkompagnert av perkusjonsinstrumenter som tintinnabulum, [[pauke]] og [[crotaler]] (antikke cymbaler) og senere av strengeinstrumenter som [[lyre]] og [[kithara]].

== Romas arv ==
[[Fil:La lupa a campidoglio.JPG|thumb|Den etruskiske bronseulven, selve symbolet på Romas tilblivelse.]]
De forskere som hevder at det var en [[Historiske italienske folkegrupper|italisk]] grunnleggelse av [[Roma]], deretter fulgt av en etruskisk invasjon, de snakker typisk nok om en etruskisk «påvirkning» av den romerske kultur, hvilket betyr at kulturelle objekter ble overtatt av Roma fra det nærliggende naboskapet Etruria. Det rådende synet på denne vurderingen i dag er at Roma ble grunnlagt av italikere <!-- Riktig skrevet! -->og de to folkene gikk senere opp i og ble blandet med hverandre.

Det viktigste kriteriet for å avgjøre om et objekt har sin opprinnelse i Roma og kom ved etruskisk innflytelse, eller var blitt overlevert og overtatt av romerne fra etruskerne, er dato. Mange, om ikke alle, av de etruskiske byene er eldre enn Roma. Et andre kriterium er de antikke kildenes egne påstander. De forteller oss rett ut at bestemte institusjoner og skikker kom fra etruskerne.<ref>Lewin, Arthur: [http://www.cwo.com/~lucumi/rome2.html ''Rome before the romans''], 24. februar 2002;
Lysianassa: [http://www.bukisa.com/articles/144160_the-etruscan-influence-on-rome ''The Etruscan Influence on Rome''] {{Wayback|url=http://www.bukisa.com/articles/144160_the-etruscan-influence-on-rome |date=20111116000027 }}, 6. September 2009</ref>

=== Spørsmålet om grunnleggerne ===
I år 390 f.Kr. ble byen Roma angrepet av [[Gallia|gallere]], og som et resultat mistet byen mange, skjønt ikke alle, av sine tidligere opptegnelser. Av den grunn er kunnskapen om Romas forhistorie mindre sikker enn kunnskapen om den senere historie, men likevel er det nok gjenværende materiale til å gi ettertiden et godt bilde av byens utvikling og dens institusjoner.

Senere historie forteller at noen etruskere levde i ''Tuscus vicus'' — «det etruskiske kvartalet» — og at det var en etruskisk kongerekke (skjønt to av dem nedstammet fra en greker, [[Demaratus korinteren]]) som etterfulgte konger av latinsk og [[Sabinere|sabinisk]] opprinnelse. Historikere med etruskere som spesiale vil argumentere for at dette, sammen med bevis for institusjoner, religiøse elementer og andre kulturelle elementer, beviser at Roma ble grunnlagt av italikere<!-- riktig skrevet! -->. Det riktige bildet er langt mer komplisert, ikke minst på grunn av at de etruskiske byene var atskilte enheter som aldri kom sammen for å danne en enhetlig etruskisk stat. Videre var det sterke latinske og italiske <!-- Riktig skrevet! -->elementer i den romerske kultur, og senere feiret romerne med stolthet disse tallrike «flerkulturelle» påvirkningene av byen.

=== Romas grunnleggelse ===
[[Fil:Civita di Bagnoregio.jpg|thumb|Etruskisk by med murer ([[Civita di Bagnoregio]]).]]
[[Tiberen]] markerte grensen mellom Etruria og romersk område.<ref>[https://www.britannica.com/place/ancient-Rome] [[Tiberen]] som romernes grense mot [[Etruria]]</ref><ref>[https://books.google.no/books?id=f4zSyQH-0PIC&pg=PA50&lpg=PA50&dq=tiber+border+etruscans+romans&source=bl&ots=ILVlh93Zhz&sig=ACfU3U3so3o4Bgnyo6mO0e0rQjNA1zn0LA&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwiK1N2hjqL2AhXOQfEDHfc3D8UQ6AF6BAgxEAM#v=onepage&q=tiber%20border%20etruscans%20romans&f=false Michael M. Sage: ''The Republican Roman Army'' - Tiberen som romernes grense mot Etruria]</ref>  

Etruskisk [[byplanlegging]] ble videreført av romerne. [[Presteskap]]et fant en passende [[dato]] ved å studere fuglenes flukt. Når datoen opprant, trakk en [[stut]] og en [[kvige]] en [[plog]] av gårde og trakk dermed opp den kommende bygrensen. Man løftet opp plogen der det passet med en [[byport]].<ref>''Menneskets saga'' (s. 108), [[Det Beste]]s forlag, 1974, ISBN 82-7010-027-7</ref> Da [[Romulus og Remus]] grunnla Roma, gjorde de det ifølge [[romersk mytologi]] etter etruskisk skikk, ved først å trekke opp ''[[pomerium]]'' (se også [[Pons Sublicius]]).

Romas etruskiske navn var trolig ''Ruma'', ut fra en etruskisk inskripsjon funnet i Vulci: ''Cneve Tarchunies Rumach'', tolket som «Gnæus Tarquinius fra Roma»,<ref>[http://www.mysteriousetruscans.com/francois.html Francois-gravkammeret i Vulci]</ref> sammenholdt med at [[Tiberen]]s gamle navn var Rumon.<ref>[https://latin.packhum.org/loc/2349/5/4380#4380 «''Nam hoc est Tiberini fluminis proprium, adeo ut ab antiquis Rumon dictus sit, quasi ripas ruminans et exedens''.»]</ref> På [[umbrisk]] ville ''*Rūma'' bety «rennende vann», av ''*rūmōn'' (= elv, rennende vann) av den [[indoeuropeisk]]e roten ''*reu'' (å flyte), og [[suffiks]]et ''*-mo-''.<ref>[http://paleoglot.blogspot.com/2010/07/etymology-for-rome.html Etruskisk uttale]</ref> Det bodde umbrere i traktene før etruskerne kom dit; de utgjorde den største trusselen mot umbrerne.<ref>«The Etruscans were the primary threat to the Umbri tribes», hentet fra [https://www.italiaoutdoors.com/index.php/291-regions-of-italy/umbria-region-italy/848-region-of-umbria-history ''Regoin of Umbra]</ref> Etruskerne skilte ikke mellom u og o, og kan ha overtatt navnet ''Ruma'' og omgjort det til det senere navnet Roma.<ref>[http://paleoglot.blogspot.com/2010/07/etymology-for-rome.html Etruskisk uttale]</ref>

=== ''Populus Romanus'' ===
Det var sagt at under Romulus og [[Numa Pompilius]] var folket blitt delt inn i tretti ''[[Curia|curiæ]]'' og tre stammer. Svært få etruskiske ord har gått inn i latin, men navnet på minst tre av stammene - ''ramnes'' og ''luceres''- synes å ha vært etruskiske. De siste kongene som kan ha vært født til den etruskiske tittelen ''lucumo'' brukte regaliene (de kongelige verdighetssymboler) tradisjonelt ble tatt for å være av etruskisk opprinnelse: gullkronen, [[septer]]et, ''[[toga]] palmata'' (en egen lang kappe), ''sella curulis'' ([[trone]]n), og fremfor alt det viktigste makt[[symbol]]et, ''[[fasces]]'', et bunt med pinner eller kjepper rundt en [[Øks (symbol)|dobbeltøks]] som opprinnelig ble båret av kongens ''[[liktor]]'' under opptog og seremonier. Tilfeldigheter har bevart en ''fasces'': rester av en bronsestav og øks avdekket i en grav i [[Vetulonia]]. En avbildning av en tilsvarende gjenstand er identifisert på [[Stele|gravstelen]] til Avele Feluske, fremstilt som en kriger som bærer ''fasces''.

Ordet ''populus'' opptrer også som en etruskisk guddom i [[Fufluns]]. ''Populus'' synes å bety at folk kom sammen i en militær samling, i motsetning til dagens italienske ord ''popolaccio'' ([[engelsk]]: ''populace'', [[norsk]]: «[[almue]]»).

== Etruskernes opprinnelse ==
[[Fil:Etruscan Horse 1.jpg|thumb|Reproduksjon av en 20 cm høy etruskisk statuett av hest, originalen er fra rundt år 600 f.Kr.]]
DNA-analyser viser at etruskerne innvandret fra steppene østpå. [[Genetikk|Genetisk]] var de beslektet med romerne.<ref>[https://www.sciencealert.com/dna-has-finally-revealed-the-mysterious-origins-of-the-ancient-etruscans Etruskernes opprinnelse, ''Sciencealert]</ref> [[Tacitus]] skal ha sitert [[Herodot]] som mente at etruskerne kom fra [[Lydia]].<ref>[https://penelope.uchicago.edu/Thayer/e/roman/texts/dionysius_of_halicarnassus/1b*.html Dionysios: ''Romersk historie, kap. 30]</ref> Ifølge sagnet var Lydia rammet av [[uår]] og for stor befolkning, slik at kongen sendte en av sine sønner ut i verden sammen med halvparten av innbyggerne på leting etter et bedre liv. De endte i [[Umbria]], hvor de etter hvert ble kjent som etrurere.

[[Vergil]], [[Ovid]] og [[Horatius]] delte Herodots syn på etruskerne som lydiere. [[Seneca]] skrev: ''Tuscos Asia sibivindicate'' (dvs. Asia hevder å være toskanernes far). Han brukte etruskerne som eksempel på at et helt folk hadde utvandret fra sitt hjemsted i Asia. Denne teorien om etruskernes opprinnelse fikk tilslutning fra et flertall av greske og romerske historikere, men ble avvist av [[Dionysios fra Halikarnassos]] som feilaktig tok etruskerne for å være [[innfødt]] befolkning.<ref>[https://www.thefreelibrary.com/Etruscan+origins+and+Italian+nationalism.-a0254097757 Etruskernes opprinnelse og italiensk nasjonalisme]</ref> [[Antikken]]s diskusjon om etruskernes opprinnelse ble gjenoppvekket på [[1600-tallet]]. 

=== Hypotesen om etnisk tilblivelse ===
[[Massimo Pallottino]] skilte mellom «opprinnelse» og «etnisk tilblivelse». Han syntes at spørsmålet om etruskernes opprinnelse var feil. Det riktige spørsmålet er hvor kulturen deres tok form. Siden spor etter etruskisk kultur bare finnes i Italia, er den også et produkt av italiensk jord, og hjemmehørende i Italia.<ref>[https://www.thefreelibrary.com/Etruscan+origins+and+Italian+nationalism.-a0254097757 Etruskernes opprinnelse og italiensk nasjonalisme]</ref>
[[Fil:Paris - Louvre - Sarcophag - Détaill.jpg|thumb|Mannshode, detalj av en etruskisk sarkofag, [[Louvre]].]]
=== Hypotesen om lokalt opphav ===
Dionysios fra Halikarnassos skrev at «''de som trolig kom sannheten nærmest, er de som erklærer at det folkeslaget ikke innvandret noe sted fra, men var landets egne innfødte, siden de utgjør et svært gammelt samfunn og ikke har noe felles med andre, hverken i språk eller levevis.''»<ref>[https://penelope.uchicago.edu/Thayer/e/roman/texts/dionysius_of_halicarnassus/1b*.html Dionysios: ''Romersk historie'', kap. 30]</ref> Her fremmet Dionysios den stedegne teorien der etruskerne var av «jorden selv» og hadde bodd på stedet så lenge at de syntes som innfødte og derfor identiske med [[villanovakulturen]]. Men Dionysios tok feil. DNA-analyser viser at etruskerne innvandret fra steppene østpå. Genetisk var de beslektet med romerne.<ref>[https://www.sciencealert.com/dna-has-finally-revealed-the-mysterious-origins-of-the-ancient-etruscans Etruskernes opprinnelse, ''Sciencealert]</ref>

=== Hypotesen om innvandring fra Lydia ===
[[Herodot]] har nedtegnet [[legende]]n<ref>''Histories'' 1.94</ref> om at etruskerne kom fra [[Lydia]] i [[Lilleasia]] (dagens [[Tyrkia]]): «''Dette er deres fortelling: ''Deres konge delte folket opp i to grupper, og lot dem trekke lodd slik at den ene gruppen skulle bli og den andre forlate landet; han var selv leder av de som trakk lodd og fikk bli der, men hans sønn Tyrrhenus var blant de som dro. [...] De kom til [[Umbria]] hvor de grunnla byer og har levd siden. De kaller seg ikke lenger for lydere, men tyrrhenianere etter navnet på kongens sønn som ledet dem dit.''»

DNA-analyser bekrefter at etruskerne kom østfra. Genetisk var de beslektet med romerne.<ref>[https://www.sciencealert.com/dna-has-finally-revealed-the-mysterious-origins-of-the-ancient-etruscans Etruskernes opprinnelse, ''Sciencealert]</ref>

=== Hypotesen om havfolket ===
* ''Se hovedartikkel, [[Tyrsenere]]''
[[Strabo]] beskyldte etruskerne for å drive [[pirat]]virksomhet<ref>[https://www.ancientworldmagazine.com/articles/elaborate-romance-etruscan-piracy/ Strabo om etruskerne som sjøfarere]</ref> og var blant dem som knyttet dem til «[[havfolkene]]» som forårsaket flere [[oldtid]]skulturers sammenbrudd i bronsealderen. Men DNA-analyser viser at etruskerne nedstammet fra jordbrukere fra steppene østpå i yngre steinalder og bronsealder. Genetisk var de beslektet med romerne.<ref>[https://www.sciencealert.com/dna-has-finally-revealed-the-mysterious-origins-of-the-ancient-etruscans Etruskernes opprinnelse, ''Sciencealert]</ref>
[[Fil:Etruscan temple Orvieto.jpeg|thumb|Restene av et etruskisk tempel i [[Orvieto]].]]

== Genetisk bevis ==
En gruppe forskere på [[genetikk]] (arvelighetslære) fra [[Spania]] og Italia utførte de første genetiske studiene av oldtidens etruskere basert på [[mtDNA|mitokondrielt DNA]] (mtDNA) fra 80 beinprøver tatt fra graver som er datert fra 7. århundre til det 3. århundre f.Kr. i [[Etruria]].<ref>Cristiano Vernesi & andre: «The Etruscans: A Population-Genetic Study», ''The American Journal of Human Genetics'', 2004 April; 74(4): 694–704, utgitt på Internett hos [https://archive.today/20130801120138/http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?artid=1181945 The Etruscans: A Population-Genetic Study], PubMed Central.</ref> Denne studien fant ut at etruskerne synes å være mer i slekt med hverandre enn med den generelle befolkningen i dagens moderne Italia. Eller sagt på en annen måte: DNA-prøvene viste liten genetisk variasjon, hvilket tyder på at de var en enkeltpopulasjon, nedstammet fra felles opphav, snarere enn folk fra flere opphav som delte kultur. Nyere studier antyder en opprinnelse i Midtøsten.<ref>[http://www.nytimes.com/2007/04/03/science/03etruscan.html?ex=1187236800&en=fca83514614f96a5&ei=5070 DNA Boosts Herodotus’ Account of Etruscans as Migrants to Italy]</ref><ref>Levende historie: [http://www.levendehistorie.no/levende/klipp_fra_forsiden/kom_etruskerne_fra_tyrkia ''Kom etruskerne fra Tyrkia?'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

En tidligere studie har beregnet at gruppen besto av {{formatnum:150000}} til {{formatnum:200000}} kvinner.<ref>Rasmussen T (2004): «Urbanisation in Etruria». I: Osborne R (red): ''Mediterranean urbanisation, 800–600 B.C.'' Oxford University Press, Oxford, UK.</ref> Ved å fordele disse tallene på de 36 byene i de tre etruskiske forbundene får man et gjennomsnitt på 4 167 til 6 944 kvinner per samfunn. Ved å velge en antatt familiestørrelse på fire personer, får man en tilnærmet etruskisk befolkning på mellom {{formatnum:600000}} og {{formatnum:800000}} personer i rundt 36 samfunn med et gjennomsnitt på mellom {{formatnum:16668}} og {{formatnum:27776}} personer hver. Disse befolkningene er tilstrekkelig kompakte og nok urbane til å ha kunne oppnå alt det som man antar at etruskerne oppnådde.

Studiene viste at de områdene som de historiske etruskerne okkuperte delte en relativ høy konsentrasjon av y-[[haplogruppe]] G med folk i [[Anatolia]], og folk i [[Kaukasus]] hvor disse haplogruppene var mest utbredt, spesielt blant de fra [[Ossetia]] og [[Georgia]]. Dette beviset er ''ikke'' spesifisert for en bestemt periode eller kalenderdato, og kan avspeile nærliggende befolkninger eller betydelige [[folkevandring]]er tilbake i steinalderen.
[[Fil:Cardial map.png|thumb|300px|left|Den antatte spredningen kardialkeramikk-kulturen.]]
En annen italiensk forskningsgruppe har vist at mtDNA fra krøtter (''[[Tamfe|Bos taurus]]'') i moderne [[Toscana]] er forskjellig fra krøtter som er funnet andre steder i Italia, og selv i Europa som helhet.<ref>M. Pellecchia og andre inkludert [[Luigi Luca Cavalli-Sforza]]: ''The mystery of Etruscan origins: novel clues from Bos taurus mitochondrial DNA'', Proceedings of the Royal Society, Februar 2007, sammendrag tilgjengelig på nettet hos [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17301019?dopt=Abstract PubMed Central].</ref> Dette mtDNA er tilsvarende til det fra krøtter som er funnet i [[Midtøsten]]. Folkestammer som utvandret i oldtiden, tok vanligvis med seg sitt tamfe. Denne mtDNA-studien tyder på at iallfall noen med etruskiske etterkommere stammet fra Anatolia eller andre steder i Midtøsten. Imidlertid gir studien ingen holdepunktet til ''når'' de så gjorde. Det er også en mulighet for at den etruskiske sivilisasjon ble dannet lokalt med kontakter sjøvegen fra alle retninger i [[Middelhavet]], og at genetisk tilstedeværelse kan ha vært der siden [[neolittisk tid]] - og at utbredelsen av de sjøfarende [[kardialkeramikk-kulturen]]e hadde samme opprinnelse.

Arbeid med forhistorisk [[DNA]] er åpent for feilkilder. De fleste bein fra [[arkeologi]]ske utgravninger har blitt skjødesløst behandlet, noe som fører til omfattende forurensning av moderne menneskelig DNA som kan dekke over spor forhistorisk DNA. Hans-Jürgen Bandelt ved [[universitetet i Hamburg]] skrev at DNA funnet i etruskiske bein, viste klare tegn til slike problemer.
[[Fil:Populonia Acropolis.jpg|thumb|Hovedgaten av den etruskiske akropolis og utsikt mot den senere festningsanlegget i Populonia i Toscana.]]
En annen studie av genetikeren Alberto Piazza fra [[universitetet i Torino]] knyttet etruskerne til Tyrkia. Forskningsgruppen sammenlignet DNA-sekvenser med de fra menn i dagens Tyrkia, nordlige Italia, den greske øya [[Limnos]], de italienske øyene [[Sicilia]] og [[Sardinia]], og fra sørlige [[Balkan]]. De fant ut at de genetiske sekvensene fra menn i Toscana varierte betydelig fra de menn i naboregioner i Italia, og at de fra menn fra de italienske byene [[Murlo]] og [[Volterra]] spesielt var mest nært beslektet med menn i Tyrkia. I Murlo spesielt var en genetisk variant delt med kun folk fra Tyrkia. Studien ble presentert ved ''Europeiske samfunn for menneskelig genetikk'' i [[Nice]], [[Frankrike]] i 2008.<ref>Thomas H. Maugh II (18. aug. 2008): [http://articles.latimes.com/2007/jun/18/science/sci-etruscans18 «Genetic tests: Italians were from Turkey»], The Los Angeles Times, s. A-6.</ref>

== Etruskiske byer ==
* ''Se hovedartikkel, [[Etruskiske byer]]''
Det etruskiske [[forbund]]et bestod av tolv hovedbyer. Da etruskerne rundt 650 f.Kr. tok til å ekspandere, var disse erobringene trolig aksjoner foretatt av individuelle byer uten noen overordnet [[strategi]]. Mens greske [[bystat]]er førte kriger mot hverandre, forekom aldri noen krig mellom etruskerne innbyrdes.<ref>Anthony Pereira: ''Rome'' (s. 63)</ref> Etruskernes mange byer ble assimilert av italiske, romerske og [[Gallia|galliske]] etniske grupper, men navnene er kjent fra inskripsjoner.

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
;Antikke kilder
{{kolonner}}
* Dionysios fra Halikarnassos: ''[http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Dionysius_of_Halicarnassus/home.html Roman Antiquities]'' hos LacusCurtius
* Herodot: ''[http://www.gutenberg.org/etext/2707 The History Volume I]''.
* Herodot: ''[http://www.gutenberg.org/etext/2456 The History Volume II]''.
* Titus Livius: ''[http://en.wikisource.org/wiki/From_the_Founding_of_the_City From the Founding of the City]'' hos Wikisource
* Polybios: ''[http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Polybius/home.html The Rise of the Roman Empire]'' hos LacusCurtius

;Moderne kilder
{{kolonner}}
* Barker, G.; T. Rasmussen (1998): ''The Etruscans''. London: Blackwell.
* Bloch, Raymond (1969): ''The ancient civilization of the Etruscans''. New York: Cowles Book.
* Bonfante, Larissa; et al. red. (1986). ''Etruscan Life and Afterlife: a Handbook of Etruscan Studies''. Warminster: Aris and Phillips.
* Bonfante, Larissa (1990): ''Etruscan''. University of California Press. ISBN 0-520-07118-2.
* Bonfante, G.; L. Bonfante (2002): ''The Etruscan Language. An Introduction''. Manchester University Press.
* Brendel (1995): ''Etruscan art''. New Haven: Yale University Press.
* Dennis, George (1848): ''The Cities and Cemeteries of Etruria''. London: John Murray. Tilgjengelig Gazeteer ved [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Places/Europe/Italy/_Periods/Roman/Archaic/Etruscan/_Texts/DENETR*/home.html Bill Thayers nettsted]
* Freeman, Edward Augustus (1893): ''History of Federal Government in Greece and Italy''. London, New York: Macmillan and Co. 
* Greenidge, A. H. J. (2003): ''A History of Rome During the Later Republic and Early Principate''.
* de Grummond, Nancy & Erika Simon(red.) (2006). ''The Religion of the Etruscans''. University of Texas Press. ISBN 0-292-70687-1.
* Hampton, C. (1969): ''The Etruscans and the survival of Etruria''. London: Victor Gollancz.
* Haynes, S. (2000): ''Etruscan Civilization''. Los Angeles: The J. Paul Getty Trust.
* Maetzke, Guglielmo (1969): ''The Art of the Etruscans''.
* Macnamara, E. (1973): ''Everyday Life of the Etruscans''. London: B. T. Batsford.
* Massa, Aldo (1989): ''The Etruscans''. Editions Minerva.
* Pallottino, M. (1975): ''The Etruscans''. London: Penguin Books.
* Richardson, Emeline (1964): ''The Etruscans: Their Art and Civilization''. Chicago: University of Chicago Press.
* Roldán Hervás, José Manuel (2000): ''Historia de Roma''. Salamanca: Ediciones Universidad de Salamanca.
* Spivy, N.; S. Stoddart (1990): ''Etruscan Italy''. London: Batsford.
* Stillwell, Richard, red. (1976): ''Princeton Encyclopedia of Classical Sites''.
* Torelli, Mario, red. (2000): ''Gli Etruschi''. Milan: Bompiani.

== Eksterne lenker ==
;'''Generelle'''
* [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Places/Europe/Italy/_Periods/Roman/Archaic/Etruscan/_Texts/DENETR*/home.html Cities and Cemeteries of Etruria], ''Byer og gravsteder i Etruria'', bok av [George Dennis hos LacusCurtius
* [http://www.umass.edu/etruscannews Etruscan News Online], nyhetsbrev fra den amerikanske seksjonen av Instituttet for etruskisk og italiske studier.
* [http://www.mysteriousetruscans.com Mysterious Etruscans], ''De mystiske etruskere'', nettsted dedikert bevaringen av etruskisk kultur.

;'''Genetikk'''
* [http://www.physorg.com/news101272605.html Genetisk forskning]
* [https://archive.today/20130801120138/http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?artid=1181945 The Etruscans: A Population-Genetic Study] - en populærvitenskapelig genetisk studie
* [http://www.nytimes.com/2007/04/03/science/03etruscan.html?ex=1333252800&en=bb3531361c0207b8&ei=5088&partner=rssnyt&emc=rss DNA Boosts Herodotus’ Account of Etruscans as Migrants to Italy], artikkel i ''New York Times'', DNA støtter Herodots fortelling om etruskerne emigrerte til Italia.

;'''Byer og funnsteder'''
* [https://web.archive.org/web/20060508054703/http://www.eng.archeopg.arti.beniculturali.it/canale.asp?id=499 (Soprintendenza per i Beni Archeologici dell'Umbria) «The Cai Cutu Etruscan tomb»], en urørt sen-etruskisk familiegrav, benyttet på nytt mellom 200-tallet og 100-tallet f.Kr., utstilt i Det nasjonale arkeologiske museum i Perugia.
* [http://www.baruch.cuny.edu/mishkin/lombra/etruscan.html Etruscan Splendors from Volterra in Tuscany] {{Wayback|url=http://www.baruch.cuny.edu/mishkin/lombra/etruscan.html |date=20060914185723 }}

;'''Kunst'''
* [https://www.worldhistory.org/collection/126/a-gallery-of-etruscan-art/ Fotoserie av etruskisk kunst]
* [http://www.usc.edu/dept/LAS/wsrp/educational_site/uscarc/Pendant.shtml Etruscan Lion Plaque Pendant] {{Wayback|url=http://www.usc.edu/dept/LAS/wsrp/educational_site/uscarc/Pendant.shtml |date=20170509232347 }}, artikkel om et etruskisk kunstobjekt.

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Antikke folkeslag]]
[[Kategori:Italias historie]]
[[Kategori:Etruskerne| ]]