Redigerer Etos

[[Fil:Ethos sculpture April 2015.jpg|thumb|En skulptur som representerer etos utenfor den australske lovgivende forsamling i [[Canberra]], [[Australia]].]]
[[Fil:US Army 51000 Warrior.jpg|thumb|«En [[kriger]]s etos» eller [[moral]]ske [[ideal]]er om [[plikt]] og troskap til ordren og [[kamerat]]ene formet som en [[tatovering]] på en [[USAs forsvar|amerikansk soldat]] i [[krigen i Irak|Irak]] 2009:<br/>

''Krigens etos''<br/>
*''Jeg vil alltid sette oppdraget først.''<br/>
*''Jeg vil aldri akseptere nederlag.''<br/>
*''Jeg vil aldri slutte.''<br/>
*''Jeg vil aldri forlate en fallen kamerat.'']]

'''Etos''' er begrep avledet fra gresk ''ethos'', «karakter, sedvane, skikk»,<ref name="naob">[https://naob.no/ordbok/etos «etos»], ''NAOB''</ref> og referer spesielt til et menneskes [[moral]]ske [[karakter]] og livsholdning. Det kan også være særpreget og [[ideal]]ene til en [[kultur]], et [[samfunn]], en [[ideologi]] og liknende, og henviser til balansen mellom forsiktighet og lidenskap.<ref>[https://www.merriam-webster.com/dictionary/ethos «Ethos»], ''Merriam-Webster''</ref> 

[[Antikkens Hellas|Antikkens grekere]] brukte også dette ordet for å referere til [[musikk]]ens kraft til å påvirke følelser, atferd og til og med moral.<ref>Weiss, Piero (1984): ''Music in the Western World: A History in Documents'', ‎ Schirmer Books, ISBN  978-0028729107; s. 1.</ref> Tidlige greske fortellinger om [[Orfeus]] viser denne ideen på en overbevisende måte. Ordets bruk i [[retorikk]]en (talekunsten) er nært basert på den greske terminologien brukt av [[Aristoteles]] i hans konsept om de tre kunstneriske bevisene eller måtene i overtalelser ved siden av ''[[patos]]'' (fornuftig framstilling) og ''[[logos]]'' (lidenskapelig sinnsbevegelse). Det gir æren til taleren, eller taleren tar æren.<ref>Aristoteles: ''Retorikken'' (I.2.5) ved [[Øivind Andersen]] (1995): ''I retorikkens hage'', s. 37.</ref> Se [[Aristoteles’ retoriske bevismidler]].

== Etymologi og opprinnelse ==
Ethos (ἦθος, ἔθος; flertall: ''ethe,'' ἤθη; ''ethea'', ἤθεα) er et gresk ord som opprinnelig betyr «vanlig sted»<ref>[https://www.etymonline.com/search?q=Ethos «ethos (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> (som i ἤθεα ἵππων «hesters oppholdssted»,<ref>Homer: ''Illiaden'', 6.511, 15.268</ref><ref> Proscurcin, Pedro (2014): ''Der Begriff Ethos bei Homer: Beitrag zu einer philosophischen Interpretation'', Universitätsverlag Winter, ISBN 978-3825363390; s. 162–163.</ref> «skikk, sedvane»,<ref name="naob"/> tilsvarende [[latin]]sk skikk.

Ethos danner roten til ''ethikos'', ἠθικός, som betyr «moral», «som viser moralsk karakter».<ref> Aristotles: ''Nicomachean Ethics'', Book 2 (1103a17)</ref> Som adjektiv i intetkjønn flertallsform ''ta ethika''.

== Nåværende bruk ==
I moderne bruk betegner etos disposisjon, karakter eller grunnleggende verdier som er særegne for en spesifikk person, folk, organisasjon, kultur eller bevegelse. For eksempel skrev den engelske poeten og kritikeren [[T.S. Eliot]] i 1940 at «den generelle etos til menneskene som de må styre, bestemmer politikernes oppførsel».<ref>Eliot, T.S. (1940): ''The idea of a Christian society'', s. 25</ref> Tilsvarende skrev historikeren [[Orlando Figes]] i 1996 at i [[Sovjetunionen|Sovjet-Russland]] på 1920-tallet «dominerte kommunistpartiets etos alle aspekter av det offentlige liv».<ref> Figes, Orlando (1996): ''A people's tragedy: the Russian Revolution, 1891–1924'', s. 682</ref> I omtalen av filosofen [[Roland Barthes]] skrev [[Karin Gundersen]] at « skrivemåten ... «tonen» som uttrykker forfatterens ethos...»<ref>Gundersen, Karin (1989): ''Roland Barthes'', s. 26.</ref>

==Etos i retorikk==
I [[retorikk]]en blir etos (talerens egen [[autoritet]] og troverdighet) gjerne knyttet til ''[[logos]]'' ([[tanke]], [[fornuft]]) og ''[[pathos]]'' ([[lidenskap]], [[følelse]]) som til sammen utgjør de tre grunnleggende egenskapene som skal til for å virke overbevisende. 

Taleren må etablere etos fra begynnelsen. Dette kan kun innebære «moralsk kompetanse»; Aristoteles utvider imidlertid konseptet til å omfatte ekspertise og kunnskap.<ref>Smith, Craig R. (2004): «Ethos Dwells Pervasively: A Hermeneutic Reading of Aristotle on Credibility», ''The Ethos of Rhetoric'', s. 2–5.</ref><ref> Woerther, Frédérique (2007): ''L'èthos aristotélicien''. VRIN, s. 21.</ref> For det meste er dette perspektivet på etos det som diskuteres mest av skoler og universiteter. Etos er etter hans syn begrenset av hva foredragsholderen og taleren sier. Andre kan argumentere at en talers etos strekker seg til og er formet av den generelle moralske karakteren og historien til til selve taleren — det vil si hva folk tenker om hans eller hennes karakter før talen i det hele tatt har begynt. Se [[Isokrates]].

Ifølge [[Aristoteles]] er det tre elementer som vekker tillit hos en taler og får ham til å virke overbevisende<ref>[[Øivind Andersen|Andersen, Øivind]] (1995): ''I retorikkens hage'', s. 36</ref>:
* Forstandighet (''fronesis''), som gjør at man framstår som en [[intelligent]] person.
* [[Dyd]] (''arete''), som gjør at man framstår som en moralsk god person.
* Velvilje (''evnoia''), som gjør at man framstår som en person med gode hensikter overfor sine medmennesker.

== Individuell etos ==
En persons etos kan vise til en beskrivelse av karakter eller [[personlighet]]. «Å ha en sterk etos» kan brukes om en person med en klar moralsk holdning og et bevisst forhold til egen etikk. Det kan også brukes om en personlighet som har «utstråling» i form av trygghet og ro.

== En organisasjons etos ==
En [[organisasjon]]s etos handler gjerne om kulturen eller særpreget ved organisasjonen. For eksempel vil en god [[skole]] ha «en god etos for [[læring]]». Dette blir i organisasjonsteori ofte knyttet til det å være «en lærende organisasjon». 

Organisasjoner som er avhengig av kunder, eller et positivt publikum, kobler gjerne merkevarebyggingen til bygging av etos i betydningen [[rettskaffenhet]], eller enkelt sagt «å ha et godt [[rykte]]». Samfunnsengasjement, strategisk valg av [[sponsor]]objekt og andre [[reklamekampanje]]r er tiltak som kan bygge en positiv etos utad. I denne sammenheng dreier samfunnsutviklingen i at kulturelle og veldedige organisasjoner kan bidra.

==Referanser==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Filosofi|Etos]]
[[Kategori:Retorikk|Etos]]
[[Kategori:Greske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Etiske konsepter]]