Redigerer Etiopia

{{Koord|8|37|28|N|39|33|3|E|type:country_region:ET|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = የኢትዮጵያ ፌዴራላዊ ዲሞክራሲያዊ ሪፐብሊክ {{Språkikon|gez}}<br /> ye-Ītyōṗṗyā Fēdēralāwī Dīmōkrāsīyāwī Rīpeblīk
| norsknavn = Etiopia<br /><small>Den føderale demokratiske republikken Etiopia</small>
| flagg = Flag of Ethiopia.svg
| våpen = Coat of arms of Ethiopia.svg
| motto = 
| antallspråk = 
| språk = [[Amharisk]]<br />[[Språk i Etiopia|Andre språk]] er offisielle i Etiopias forskjellige [[Etiopias regioner|regioner]]      
| hovedstad = [[Addis Abeba]]
| innbyggernavn = Etiopier, etiopisk
| styreform = [[Føderasjon|Føderal]] [[parlamentarisk republikk]]
| leder1t = [[Liste over Etiopias presidenter|President]]
| leder1p = [[Sahle-Work Zewde]]
| leder2t = [[Liste over Etiopias statsministre|Statsminister]]
| leder2p = [[Abiy Ahmed]]
| arealrang = 
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 0,7
| befolkningsrang = 
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = 
| uavhengighettid = 
| valuta = [[Etiopisk birr|Birr]]
| valutakode = ETB
| tidssone = +3
| nasjonaldag = [[28. mai]]
| nasjonalsang = [[Whedefit Gesgeshi Woude Henate Ethiopia]] {{språkikon|am}}<br />«Gå fremad, kjære Etiopia, vår mor»
| ISO 3166 = ET
| toppnivådomene = [[.et]]
| altplassering = Ethiopia (Africa orthographic projection).svg
| plassering = Ethiopia
| kart = LocationEthiopia.png
}}
'''Etiopia''' ([[amharisk]]: ኢትዮጵያ, ''ʾĪtyōṗṗyā''), offisielt '''Den føderale demokratiske republikk'''('''en''') '''Etiopia''' (amharisk: ''ye-Ītyōṗṗyā Fēdēralāwī Dīmōkrāsīyāwī Rīpeblīk''), er en [[føderal]] [[republikk]] på [[Afrikas horn]], nordøst i [[Afrika]]. Landet grenser til [[Eritrea]] i nord, [[Djibouti]] og [[Somaliland]]{{efn|En ''[[de facto]]'' uavhengig republikk internasjonalt anerkjent som en del av [[Somalia]].<ref>{{Kilde www|url=https://home.treasury.gov/system/files/126/1872.pdf|tittel=Resolution 1872 (2009)|besøksdato=2021-10-09|forfattere=De forente staters sikkerhetsråd|dato=2009-05-26}}</ref>}} i nordøst, [[Somalia]] i øst, [[Kenya]] i sør, [[Sør-Sudan]] i vest og [[Sudan]] i nordvest, men har ikke [[kyst]] og er dermed den mest folkerike [[innlandsstat]]en i verden.

Med 1&nbsp;104&nbsp;300&nbsp;km² er Etiopia verdens 27. største land. [[Riftdalen]] løper fra sørvest til nordøst gjennom landet, og deler landet i to høyere fjellplatåer. Etiopia har aldri vært kolonisert av europeiske stater, og [[Keiserriket Etiopia]] varte fra ca. 1270 til det ble styrtet i 1974 av den marxistiske militærjuntaen [[Derg]].

I alt finnes det mer enn 90 etniske grupper i Etiopia, hvorav sju omfatter mer enn én million mennesker. Tradisjonelt har [[amharer]] og [[tigreanere]] vært de statsbærende og landeiende folkegruppene i Etiopia. Etter avslutningen av [[den etiopiske borgerkrigen]] i 1991 har [[EPRDF]]-koalisjonen utviklet en statsform som bygger på etnisk baserte [[Etiopias regioner|regioner]] og politiske partier. Menneskerettighetssituasjonen i landet regnes som bekymringsfull. Kristendommen kom til landet allerede på 300-tallet, og [[den etiopisk-ortodokse kirke]] omfatter 43&nbsp;% av innbyggerne. 34&nbsp;% av innbyggerne er muslimer.

Etiopia er et av verdens fattigste og minst utviklede land, og på FNs [[Liste over land etter HDI]] er landet nr. 157 av 169 (2011). Ifølge tall fra FN lever 44&nbsp;% av innbyggerne under nasjonal fattigdomsgrense, 41&nbsp;% er underernært og 39&nbsp;% lever i ekstrem fattigdom. Direkte tørkekatastrofer er imidlertid sjeldne, og har vært knyttet til politisk uro i 1974 og 1984. [[Den etiopiske borgerkrigen]] 1974–91 og [[Den eritreisk-etiopiske krig|krigen med Eritrea]] 1998–2000 har også preget landet. De sosiale skillene er lave i Etiopia, med en [[Gini-koeffisient]] på 0,30.<ref>[http://www.photius.com/rankings/economy/distribution_of_family_income_gini_index_2009_0.html Distribution of family income - Gini index 2009 Country Ranks]</ref>

== Navnet ==
Navnet Etiopia betyr «''De svartes land''», og er dannet av de to [[gammelgresk|greske]] ordene ''aithos'' («brenne») og ''ops'' («ansikt»), det vil si «(mennesker med) ansikter (svart)brent (av sol)». Navnet ''Etiopia'' skrives med [[ge'ez-skrift]] {{Unicode|ኢትዮጵያ}}, det offisielle ''Den føderale demokratiske republikken Etiopia'' skrives {{Unicode|የኢትዮጵያ ፌዴራላዊ ዲሞክራሲያዊ ሪፐብሊክ}}.

Navnet ''Aethiopia'' (Αἰθιοπία) forekommer to ganger i ''[[Iliaden]]'' og tre ganger i ''[[Odysseen]]''. Den greske historikeren [[Herodot]] bruker det spesifikt om alt land sør for Egypt, og med det både det nåværende [[Sudan]] og Etiopia.<ref>Herodot. ''Historie'', 2. bok, kapitlene 29–30; 3. bok, kapittel 114; 4. bok, kapittel 197.</ref> Den eldste kjente bruken av navnet ''Ityopya'' innenfor regionen er fra 300-tallet, på innskrifter i stein etter kong [[Ezana]] av [[Kongeriket Aksum]].

[[Plinius den eldre]] hevdet at landet hadde sitt navn etter en person med navnet «Aethiops», som var sønn av [[Hefaistos]]. Det greske personnavnet ble fanget opp og brukt i [[ge'ez]]teksten ''{{Ikkerød|Mats'hafa Aksum}}'' (''Boken om Aksum'') fra 1400-tallet. Her fremstilles ''Ityopp'is'' som en ellers unevnt sønn av [[Kusj (bibelsk person)|Kusj]], sønnesønn av Bibelens [[Noah]], som skal ha vært grunnleggeren av byen [[Aksum]]. I den norske [[NO30|bibeloversettelsen av 1930]] brukes ordet ''Etiopia'' flere steder hvor det tales om et fremmed rike eller folkeslag. I den hebraiske teksten står det [[Kongedømmet Kusj|Kusj]], og i nyere bibeloversettelser ([[NO78]]) brukes [[Nubia]].<ref>F.eks. Jesaja 20.4; Esekiel 29.10. I Det nye testamente nevnes ett sted «en etiopisk hoffmann» (Apg 8.27).</ref> 

Tidligere har landet, og regionen, vært kjent som «Abyssinia», et navn som er avledet av ''Habesh'', som er en [[Arabisk|gammelarabisk]] form for det [[etiopiske språk|etiopiske]] ordet ''Ḥabaśāt''. Den moderne formen av ordet, ''Habesha'', brukes fortsatt om landets innbyggere. Det moderne arabiske ordet ''Al-Ḥabashah'' betyr «habeshafolkets land».

== Naturgeografi ==
[[Fil:Ethiopia Topography.png|thumb|left|Topografisk kart over Etiopia viser hvordan [[Riftdalen]] deler landet i [[De etiopiske høylandene|to fjellplatåer]]]]
[[Fil:Ethiopia - Desert Donkey.jpg|thumb|Eselkjerre nær [[Langano]]sjøen i Riftdalen, [[Oromia]]regionen.]]
Med 1&nbsp;104&nbsp;300 km², om lag tre ganger Norges areal, er Etiopia verdens 27. største land. Landet ligger på [[Afrikas horn]], og grenser i sør til [[Kenya]], i vest til [[Sør-Sudan]] og [[Sudan]] og i øst til [[Eritrea]], [[Djibouti]] og [[Somalia]]. Etter at Eritrea ble en selvstendig stat i 1993, har ikke Etiopia lenger noen kystlinje. 

[[Riftdalen]] løper fra sørvest til nordøst gjennom landet, og deler landet i to høyere fjellplatåer.<ref name="SNL" /> I Riftdalen, som typisk ligger over 900 [[moh]], finnes stepper, halvørken og fruktbare lavlandsområder i dalens bredde på 40–65 km. Høyfjellsplatåene er dannet gjennom vulkansk aktivitet, og de fleste fjellene er tidligere vulkaner. Den vulkanske landdanningen har ført til at det finnes flere innlandsbassenger med innsjøer uten utløp. Flere av byene i landet, [[Addis Abeba]], [[Aksum]] og [[Gonder]], ligger i høyfjellsplatåene.

[[De etiopiske høylandene|Det vestlige fjellplatået]], som også er kjent som {{Ikkerød|Det abyssinske platå}}, strekker seg nord–sør i en lengde av ca. 500 km. I dette området ligger hovedstaden [[Addis Abeba]] på {{Ikkerød|Shewaplatået}}, ca. {{nowrap|2 500 moh.}}. Det abyssinske platået ender bratt mot øst mot [[Danakilørkenen]], og slakt mot {{Ikkerød|Sudanhøysletta}} i vest. Etiopias høyeste fjell [[Ras Dashen]] ({{nowrap|4 550 moh.}})<ref>[http://www.csa.gov.et/index.php?option=com_rubberdoc&view=doc&id=317&format=raw&Itemid=561 csa.gov.et]   {{Wayback|url=http://www.csa.gov.et/index.php?option=com_rubberdoc&view=doc&id=317&format=raw&Itemid=561 |date=20111113163958 }} Oversikt over de største fjellene, elvene og innsjøene.</ref> ligger i denne delen av landet. Det gjør også [[verdensarv]]området [[Simien nasjonalpark]] og [[Tanasjøen]], som er [[Den blå Nil]]s kilde. Den blå Nil danner en markert [[canyon]], opptil 1&nbsp;400 m dyp, gjennom lavalandskapet. Elva [[Omo (Etiopia)|Omo]] renner sørover mot [[Turkanasjøen]]. Elva [[Awash]] renner fra Addis Abeba østover gjennom Riftdalen mot Djibouti; elvas nedre del, som ender i en saltsjø uten utløp, er et verdensarvområde.

Turkanasjøen (som for det meste ligger i Kenya) og Tanasjøen er Etiopias største innsjøer. (For øvrige innsjøer se [[Liste over innsjøer i Etiopia]]).

{| class="wikitable" align=right
|-
! By
! Varmest<ref name="SNL" />
! Kaldest
! Våtest
! Tørrest
|-
| [[Addis Abeba]],<br /> 2&nbsp;355 moh.
| april/mai, 10–25&nbsp;°C
| desember 5–23&nbsp;°C
| august <br />300 mm
| desember<br /> 5 mm
|-
| [[Dire Dawa]],<br /> 1&nbsp;708 moh.
| juni, 22–34&nbsp;°C
| des/jan, 14–27&nbsp;°C
| juli <br />109 mm
| desember<br /> 8 mm
|}
[[De etiopiske høylandene|Somaliplatået]], sørøst for Riftdalen, har sine høyeste topper ([[Tullu Demtu]], 4&nbsp;377&nbsp;moh., og [[Batu]], 4&nbsp;307&nbsp;moh.) mot Riftdalen, og skråner mot sørøst. De viktigste elvene her er [[Shebele]] og [[Juba (elv)|Juba]]. 

I høylandet finnes [[savanne|tresavanne]], einer og [[kaffeplanter]]. I lavlandet veksling mellom tørr savanne og ørken. Også noe frodig løvskog. 

Zoogeografisk tilhører Etiopia [[Afrotropis|den etiopiske region]], og mange karakteristiske afrikanske dyrearter som [[løve]], [[sjiraff]], [[antiloper]] og [[hyene]]r finnes her. Det finnes 31 [[endemisk]]e pattedyrarter i Etiopia, hvorav 14 er regnet som sårbare eller truet.<ref>[http://www.animalinfo.org/country/ethiopia.htm animalinfo.org]</ref> [[Etiopisk ulv]] (også kjent som simienrev og etiopiasjakal), [[fjellnyala]] (''Tragelaphus buxtoni'') og [[flikibis]] (''Bostrychia carunculata'') er slike arter. 

Etiopia har [[tropisk monsunklima]], men på grunn av høylandet er det kjøligere enn i de fleste andre land på samme breddegrad.

== Demografi ==
[[Fil:002 Oromo Liberation Front rebels.JPG|thumb|En gruppe opprørere fra [[Oromo Liberation Front]].]]
Folketallet i Etiopia er raskt økende, og ventes å passere 100 millioner innbyggere om kort tid.<ref name="landguiden" /> Den årlige befolkningsveksten er på 3,2&nbsp;%, noe som er den 8. raskeste befolkningsveksten i verden.<ref name="CIA" />

Gjennomsnittlig levealder har økt fra 45 år i 1991 til 56 år i 2010, og barnedødeligheten er halvert i den samme perioden.<ref name="landguiden" /><ref name="afrika" /> Gjennomsnittlig levealder på 56 år gir en rangering som nr. 195 av 221 land (2011<ref name="CIA" />).

I alt finnes det mer enn 90 etniske grupper i Etiopia, hvorav sju omfatter mer enn én million mennesker.<ref name="WG">''The World Guide''. 11th edition. New Internationalist Publications, 2007. ISBN 1-904456-56-1</ref> Den største folkegruppen er [[oromoer]] med 34,9&nbsp;%,<ref name="landguiden" /> som er delt i flere undergrupper. De er tradisjonelt nomader, snakker [[oromo]], og er stort sett bosatt i [[Oromia]]provinsen. De er i delvis opposisjon til sentralmyndighetene, og noen ønsker uavhengighet.

Tradisjonelt har [[amharer]] (26,9&nbsp;%) og [[tigreanere]] (6,1&nbsp;%) vært de dominerende, statsbærende og landeiende folkegruppene i Etiopia. De lever i den nordlige del av landet, og rundt Addis Abeba. De snakker henholdsvis [[amharisk]] og [[tigrinja]]/[[tigré]].

[[Somaliere]] (6,2&nbsp;%) er tradisjonelt muslimer og lever som nomader i den store, men sparsomt bebodde [[Somali (region)|Somaliregionen]] nær grensen til [[Somalia]], i et konfliktområde som også er kjent som [[Ogaden]]. De ønsker å innlemme «sine» deler av Etiopia i Somalia. Andre grupper er [[sidama]] (4&nbsp;%), [[guragie]] (et lite, men innflytelsesrikt handelsfolk; 2,5&nbsp;%), [[welaita]] (2,3&nbsp;%), [[hadiya]] (1,7&nbsp;%), [[afarer]] (1,7&nbsp;%), gamo (1,5&nbsp;%) og 12,5&nbsp;% andre grupper.

Det snakkes mellom 77 og 85 [[språk i Etiopia]].<ref>[http://www.ethnologue.com/show_country.asp?name=ET Languages og Ethiopia] hos Ethnologue</ref> [[Amharisk]] og [[oromo]] er mest utbredt, og snakkes av henholdsvis 32,7 og 31,6&nbsp;% av innbyggerne. Størsteparten av språkene i landet tilhører [[Afroasiatiske språk|den afroasiatiske språkfamilien]], mens rundt 20 språk er [[Nilosahariske språk|nilosahariske]].

=== Religioner ===
{{Stolpediagram
|tittel=Religion i Etiopia
|titlebar=#ddd
|bredde=250px
|left1=religion
|right1=percent
|markør=left
|stolper=<ref>https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/ethiopia/</ref>
{{Prosentstolpe|[[Den etiopisk-ortodokse kirke]]|Purple|43.8}}
{{Prosentstolpe|[[P'ent'ay]]|Blue|22.8}}
{{Prosentstolpe|Andre kristne|Violet|0.7}}
{{Prosentstolpe|[[Islam]]|Green|31.3}}
{{Prosentstolpe|Tradisjonell tro|Orange|0.6}}
{{Prosentstolpe|Andre|Purple|0.8}}
}}
{| class="wikitable" align=right
|-
! De største byene
! Innbyggere<ref name="ft07">[http://www.csa.gov.et/pdf/Cen2007_prelimineray.pdf csa.gov.et]   {{Wayback|url=http://www.csa.gov.et/pdf/Cen2007_prelimineray.pdf |date=20081218100609 }} ''Summary and Statistical Report of the 2007 Population and Housing Census Results''</ref>
|-
| [[Addis Abeba]] 
| {{Sorterbar|2973004}}
|-
| [[Dire Dawa]] 
| {{Sorterbar|281750}}
|-
| [[Gonder]], [[Amhara (region)|Amhara]]
| {{Sorterbar|194773}}
|-
| [[Nazret]], [[Oromia]]
| {{Sorterbar|228623}}
|-
| [[Dese]], [[Amhara (region)|Amhara]]
| {{Sorterbar|169104}}
|-
| [[Harar]], [[Harar (region)|Harar]]
| {{Sorterbar|122000}}
|}
Allerede omkring år 350 ble [[kristendom]] statsreligion i det daværende [[kongeriket Aksum]]. I dag regnes om lag 62&nbsp;% av befolkningen som [[kristne]]<ref name="landguiden">{{Kilde www |url=http://www.landguiden.se/Lander/Afrika/Etiopien |tittel=landguiden.se |besøksdato=2011-09-06 |arkiv-dato=2016-03-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160308081643/http://www.landguiden.se/lander/afrika/etiopien |url-status=yes }}</ref>, fordelt på 43&nbsp;% tilhørende [[den etiopisk-ortodokse kirke]] og 19&nbsp;% [[protestanter]]. 34&nbsp;% er [[muslim]]er og ca. 2,6&nbsp;% praktiserer tradisjonelle [[animisme|animistiske]] [[afrikanske religioner]].

«Andre» utgjør 1,4&nbsp;%; landet har blant annet en særegen etiopisk-jødisk minoritet kalt [[Beta Israel]] – hvorav mange riktignok emigrerte til Israel under militærjuntaen 1979–91. Tradisjonelt har religiøs tilknytning sammenheng med etnisk tilknytning; [[amharer]] og [[tigreanere]] er kristne, mens somaliere, afarer og aderi er muslimer<ref name="WG" />.

Islam har tradisjonelt vært undertrykt i Etiopia, men etter revolusjonen i 1974 har vilkårene endret seg, og man har sett en oppblomstring. {{Trenger referanse}} Andelen protestantiske kristne øker, mens andelen ortodokse er i nedgang.


=== Urbanitet ===
17&nbsp;% av innbyggerne bor i byer; andelen er økende og ventes å være 30&nbsp;% i 2030. Til sammenligning er andelen bybefolkning i nabolandene Sudan og Kenya henholdsvis 45 og 47&nbsp;%.<ref name="globalis" />

== Historie ==
{{Utdypende artikkel|Etiopias historie}}
[[Fil:Ethiopian Biblical Manuscript U.Oregon Museum Shelf Mark 10-844.jpg|thumb|Etiopia er en gammel kristen kultur. Udatert bibelhåndskrift]]
{{Dobbeltbilde|right|Mittelholzer-haileselassie.jpg|110|Mengistu Bundesarchiv 183-1986-0417-012.JPG|110|[[Haile Selassie]] var keiser fra 1930 til kuppet i 1974. [[Mengistu Haile Mariam]] var Etiopias sterke mann fra 1974 til 1991.}}
Den eldste kjente statsdannelsen i det som i dag er Etiopia er [[kongeriket Aksum]], etablert ca. [[400 f.Kr.]] av semittiske folkegrupper som migrererte over [[Rødehavet]] fra Den arabiske halvøy.<ref>[http://snl.no/Aksum/historie snl.no ''Aksum'']</ref> Før dette hadde landet vært innenfor interessesfæren til [[oldtidens Egypt|egypterne]]. Aksum-riket gikk i oppløsning på 600-tallet. «[[Det salomonske dynasti]]et» (som med støtte i kongesagaen ''[[Kebra Negest]]'' regnet sin slektshistorie tilbake til [[kong Salomo]] og [[dronningen av Saba]]) kontrollerte landet inntil ca. 950, og ble i noen hundreår avløst av [[Zagwe-dynastiet]]. Ca. 1268/1270 fikk det salomonske dynastiet igjen makten, og etablerte [[keiserriket Etiopia]]. Keiserriket vedvarte under samme dynasti inntil revolusjonen i 1974.

Inntil hovedstaden [[Addis Abeba]] ble etablert i 1886, hadde keiseren og hans hoff vært nomadisk og etablert seg der det var tilstrekkelige ressurser. Keiserstaten gjennomgikk fra rundt 1760 til 1855 en ustabil periode kjent som [[Zemene Mesafint]], hvor statsmakten var redusert, og småkongedømmer kjempet seg imellom.

Det moderne Etiopia ble etablert fra 1855, i en periode preget av fire keisere og et mellomspill med en keiserinne: [[Tewodros II av Etiopia|Tewodros]] (1855–68), [[Yohannes IV av Etiopia|Yohannes IV]] (1868–89), [[Menelik II av Etiopia|Menelik II]] (1889–1913), keiserinne [[Zewditu I av Etiopia|Zewditu]] (1916–30) og [[Haile Selassie]] (1930–74). Deres tid var både preget av en organisering av moderne statsskikk, infrastruktur som jernbanebyggingen 1897–1917, og etablering av diplomatiske forbindelser som medlemskap i [[Folkeforbundet]] fra 1923. Perioden var også preget av konfrontasjoner med europeiske kolonimakter. Tewodros tok sitt eget liv i 1868 for å unngå å bli tatt til fange av en britisk unnsetningsstyrke. Landet ble angrepet av Egypt i 1877 og av Italia i 1885 og 1895.

Etiopia ble under [[den italiensk-etiopiske krig]] 1935–41 okkupert av det da [[fascist]]styrte [[Italia]], som regnet Etiopia sammen med Somalia som en del av den italienske kolonien [[Italiensk Øst-Afrika]]. Etiopierne kjempet først alene, men vant krigen med britisk støtte etter 1940, da Italia og Storbritannia ble krigsmotstandere i Europa.

Etter vedtak i FN inngikk [[Eritrea]] i en føderasjon med Etiopia i 1952. Føderasjonen ble utvidet til en full integrasjon og etablering av Eritrea som landets fjortende provins. [[Den eritreiske selvstendighetskrigen]] 1961–91 endte med løsrivelse og etableringen av et selvstendig Eritrea i 1993.

Ut over 1960-tallet økte misnøyen med det sittende regimet i landet. Misnøyen var begrunnet med eneveldet, klasseskiller, korrupsjon, behovet for en jordreform, håndteringen av krigen med Eritrea og keiserens fortielse av tørkekatastrofen i 1972–74.<ref name="SNL" /> Uroen førte i 1974 til opptøyer og generalstreik, og den 12. september tok en gruppe yngre offiserer, organisert i gruppen [[Derg]], makten i landet. Derg hadde i utgangspunktet ingen klar idé om hvilken kurs de skulle styret landet i, men utviklet seg raskt til en marxistisk gruppe. Fra 1977 var landet [[Sovjetunionen]]s viktigste allierte i regionen. Derg gjennomførte landreformer. Perioden med Derg og med den [[Den demokratiske folkerepublikken Etiopia|demokratiske folkerepublikken]] (1987–91) var preget av grensekriger og indre strid, med flere opprørsgrupper. Etter Sovjetunionens fall maktet ikke marxiststyret å stå imot det indre presset, og i 1991 ble makten overtatt av [[EPRDF]], en koalisjon av etnisk baserte opprørsgrupper.

Statsminister [[Meles Zenawi]] fra [[TPLF]], en av partene i EPRDF, var en sentral politiker fra 1991, først som president fra 1991 til 1995 og deretter som statsminister fram til sin død i 2012. Under hans regime har landet fått en ny [[føderal]] [[Etiopias grunnlov|grunnlov]] som understreker at landet består av ulike etniske grupper i samarbeid. Denne statsmodellen basert på etnisitet har vakt interesse i andre afrikanske land som møter de samme problemene med hensyn til forholdet mellom stat og stammer,<ref name="SNL" /> og har i Etiopia også redusert [[amharer|amharene]]s dominerende posisjon, riktignok til åpenbar fordel for det sterke TPLF, knyttet til [[tigreanere|tigreanerne]]. EPRDF blir møtt med anklager om menneskerettighetsbrudd, krenkelser mot den politiske opposisjonen, og en sterk statlig kontroll som i realiteten undergraver intensjonene om føderalstat og etnisk selvstyre.<ref name="SNL" /><ref>Gunnar Jakobsen [http://www.afrika.no/Detailed/9728.html Landprofil 2005: Etiopia] {{Wayback|url=http://www.afrika.no/Detailed/9728.html |date=20111114180151 }}. [[Fellesrådet for Afrika]]</ref>

== Politikk og administrasjon ==
[[Fil:Meles Zenawi detail 080701-F-1644L-154.jpg|thumb|[[Meles Zenawi]] var statsminister fra 1995 til 2012.]]
{{Utdypende|Etiopias politikk}}
Etiopia ble en sosialistisk republikk i 1974. I 1991 brøt det kommunistiske styret sammen. 
Etiopias nåværende statsskikk er basert på den nye grunnloven av 1995. Den nye grunnloven er [[føderal]], og bygger på de 9 etnisk baserte [[Etiopias regioner|regionene]]. Formelt sett har regionene utstrakt selvstyre, men i realiteten er det meste kontrollert fra den nasjonale regjeringen,<ref name="landguiden" /> som utgår fra koalisjonen [[EPRDF]]. «Koalisjonen ble stiftet av geriljagruppen [[Tigrayan People's Liberation Front|TPLF]] fra [[Tigray (region)|Tigray]] i Nord-Etiopia, som inntok Addis Abeba etter at det marxistiske militærdiktaturet falt i 1991. TPLF dominerer i praksis koalisjonen, og opprettholder sterk kontroll over både sentrale regjeringsstrukturer, militæret, lokale administrasjoner, domstoler og politi.»<ref name="afrika">Tarjei Kidd Olsen [http://www.afrika.no/Detailed/20454.html Landprofil 2010-2011] {{Wayback|url=http://www.afrika.no/Detailed/20454.html |date=20111114174712 }}. [[Fellesrådet for Afrika]]</ref>
Statsminister [[Meles Zenawi]] fra TPLF ble valgt i 1995, og ble gjenvalgt i 2000, 2005 og [[Etiopias parlamentsvalg 2010|2010]]. Han satt til sin død i 2012.

[[Etiopias parlament]] består av to kamre: et føderasjonshus (''Yefedereshn Mekir Bet'') med 112 medlemmer som blir utpekt av delstatsforsamlingene for fem år, og et folkerepresentanthus (''Yehizbtewekayoch Mekir Bet'') med 547 medlemmer som velges i direkte valg hvert femte år.

[[Liste over Etiopias presidenter|Etiopias president]] har hovedsakelig seremonielle oppgaver. Presidenten velges hvert sjette år ved indirekte valg, av parlamentet. Nåværende president [[Girma Wolde-Giorgis]] ble valgt i 2001 og gjenvalgt i 2007.

Regimet ble kritisert for omfattende brudd på menneskerettighetene, herunder behandlingen av politisk opposisjon. Anklagene omfatter brudd på ytringsfrihet og pressefrihet, tortur, ulovlig fengsling, vilkårlige arrestasjoner og husransakelser, og forstyrrelse av fagforeninger.<ref name="landguiden" /><ref name="afrika" /><ref name="LC" />

Kritikken fra utlandet karakteriseres imidlertid som forsiktig; «vestlige land [er] mest opptatt av å opprettholde stabilitet i Etiopia av sikkerhets- og utviklingsmessige grunner»<ref name="afrika" />.

Ved valget i 2010 ble det registrert en forverring, hvor trusler og overvåking av velgere var vanlig, og hvor regjeringspartiet brukte statlige ressurser i sitt partis valgkamp. Opposisjonspolitikere ble også angrepet og drept.<ref name="FH">[http://www.unhcr.org/refworld/country,,,,ETH,,4e00a07823,0.html Freedom in the World 2011 - Ethiopia]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} fra [[Freedom House]]</ref> Trosfriheten blir tilsynelatende godt ivaretatt, i tråd med regimets politikk om at landet består av flere ulike folkegrupper.

{{Sitat|EPRDF forsvarer sin eigen politikk med at landet treng ein sterk stat og eit sterkt parti for å kome ut av fattigdomen. Sentralt i statsminister Meles Zenawi sin retorikk er ideen om utviklingsstaten. Denne tanken går ut på at staten, styrt av eit dominerande parti, spelar ei hovudrolle både i økonomien og i samfunnet generelt, etter modell frå mellom anna Sør-Korea og Taiwan. Partiet sitt uttalte mål er å sitje med makta til Etiopia er oppe på mellominntektsnivå, truleg innan dei neste 10 til 30 åra.<br />Etiopia treng slike ambisiøse mål for å løyse dei alvorlege fattigdomsproblema. Spørsmålet er om EPRDF, med sin dominerande og ekskluderande politikk, klarer å skape ein vekst for etiopisk økonomi som inkluderer alle samfunnsgrupper. Til no har regjeringa fremja ein økonomi der partiinteresser dominerer, og der staten sine ressursar er med på å støtte opp under deira eiga makt.|Lovise Aalen, [[Fellesrådet for Afrika]]<ref>Lovise Aalen, [http://www.afrika.no/Detailed/18933.html Landprofil 2008-2009: Etiopia] {{Wayback|url=http://www.afrika.no/Detailed/18933.html |date=20111114180033 }} [[Fellesrådet for Afrika]]</ref>}}

=== Politiske partier og valg ===
Det politiske systemet i landet er basert på koalisjoner mellom etnisk baserte partier. Den regjerende koalisjonen EPRDF består av fire politiske partier med bakgrunn i ulike regioner/folkegrupper: [[Oromo Peoples' Democratic Organization]] (OPDO) fra [[oromoer|oromoene]]; [[Amhara National Democratic Movement]] (ANDM) fra [[amharer]]; [[South Ethiopian Peoples' Democratic Front]] (SEPDF) fra [[Region for sørlige nasjoner, nasjonaliteter og folk]] og [[Tigrayan Peoples' Liberation Front]] (TPLF) fra [[tigreanere]]. Også de seks partiene som samarbeider med koalisjonen er basert på regionalitet og etnisitet.

Ved [[Etiopias parlamentsvalg 2010]] fikk [[EPRDF]]-koalisjonen 499 av de 547 setene i parlamentet, partier som er alliert med EPRDF fikk 46 seter, opposisjonsalliansen [[Medrek]] fikk ett sete, og en uavhengig representant fikk det siste setet.<ref>[http://www.electionethiopia.org/en/ electionethiopia.org]</ref>
Flere av de siste valgene har blitt boikottet av opposisjonen, «fordi de mente at regjeringen hadde laget valgregler som gjorde det umulig for andre å vinne frem»<ref name="afrika" />. Under parlamentsvalget i 2010 ble «flere potensielt sterke opposisjonskandidater fengslet eller befant seg i eksil under valget. Offisielle og uoffisielle observatører fra organisasjoner som Den europeiske union (EU) og Human Rights Watch meldte om en lang rekke initiativ for å stilne motstandere og undertrykke mediene og sivilsamfunnet, inkludert drap og trusler.»<ref name="afrika" />

Under statsminister [[Abiy Ahmed]], som tiltrådte i april 2018, har landet gjennomgått en demokratiserings- og reformprosess, i tillegg til at det ble inngått en fredsavtale med [[Eritrea]].<ref>{{kilde www
| url=https://www.nrk.no/urix/nobels-fredspris-2019_-dette-er-favorittene-i-ar-1.14734397
| tittel=Hva vil Nobelkomiteen lande på i år?
| dato=10. oktober 2019
| besøksdato=11. oktober 2019
| forfattere=Laila Ø. Bakken og Vilde Helljesen
| utgiver=[[NRK]]
| språk=no-NB
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191011074607/https://www.nrk.no/urix/nobels-fredspris-2019_-dette-er-favorittene-i-ar-1.14734397
| arkivdato=2019-10-11
| url-status=live
}}</ref>

=== Administrativ inndeling ===
[[Fil:Ethiopia regions numbered (2020).png|mini|300px|[[Etiopias regioner|Regioner]] og autonome byregioner i Etiopia]]
{{Utdypende|Etiopias regioner|seogså=ISO 3166-2:ET}}
Etiopia har siden 1996 vært inndelt i etnisk baserte regioner (flertall ''kililoch'', entall ''kilil''), og dertil 2 autonome byregioner knyttet til de to største byene Addis Abeba og [[Dire Dawa]]. Fram til 1991 fantes en annen inndeling, i 13 provinser. Fra 2020, da den nye regionale delstaten [[Sidama (region)|Sidama]] ble etablert, er det tolv regionale delstater i Etiopia.

Etiopias tolv regionale delstater er:
{{Kolonner}}
#[[Addis Abeba]] 
#[[Afar (region)|Afar]]
#[[Amhara (region)|Amhara]]
#[[Benishangul-Gumuz]]
#[[Dire Dawa]] 
#[[Gambela (region)|Gambela]]
#[[Harar (region)|Harar]]
#[[Oromia]]
#[[Somali (region)|Somali]]
#[[Region for sørlige nasjoner, nasjonaliteter og folk]]
#[[Tigray (region)|Tigray]]
# [[Sidama (region)|Sidama]]

Regionene er videre inndelt i 68 ''soner''. Den videre inndelingen er i om lag 500 [[woreda]], og til sist i et landsbynivå kalt [[kebele]].

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
Etiopia er medlem av [[FN]], de fleste av FNs særorganisasjoner, [[Verdensbanken]], [[Den afrikanske union]], [[ACP]], [[G24]]-landene, [[COMESA]] og [[Cotonou-avtalen]].

Etiopia ble medlem av [[Folkeforbundet]] i 1923, og av [[FN]] fra opprettelsen. Landet samarbeidet tett med Storbritannia fram til 1945, og med USA etter dette. Etiopia var en av initiativtagerne til [[Organisasjonen for afrikansk enhet]] i 1963, og OAUs hovedkontor ble lagt til [[Addis Abeba]]. Etter revolusjonen i 1974 ble Etiopia offisielt medlem av [[Organisasjonen av alliansefrie nasjoner]], men utviklet i realiteten tette bånd til [[Sovjetunionen]] og dets allierte. 

Etter regimeskiftet i 1991 har landet utviklet tette bånd til [[USA]]. USA er nå Etiopias største bistandspartner, og Etiopia er en av USAs allierte i [[krigen mot terror]]. USA samarbeider med etiopisk etterretning om å overvåke [[al-Qaida]]medlemmer i nabolandet Somalia. Det er også kjent at [[Central Intelligence Agency]] bruker hemmelige fengsler i Etiopia, såkalte [[black site]]-fengsler, for å fengsle og avhøre uidentifiserte fanger i krigen mot terror.<ref>[http://www.democracynow.org/2007/4/5/outsourced_guantanamo_fbi_cia_interrogating_detainees "‘Outsourced Guantanamo’–FBI & CIA Interrogating Detainees in Secret Ethiopian Jails, U.S. Citizen Among Those Held"], [[Democracy Now!]], April 5, 2007</ref>

Etiopia har også gode relasjoner til [[Israel]] og [[Saudi-Arabia]], og undertegnet i 1999 en sikkerhetsavtale med [[Jemen]] – trolig på grunn av felles fiendskap med Somalia.<ref name="SNL" />

Etiopia har et anstrengt forhold til nabolandet [[Somalia]] på grunn av pågående grensestridigheter i [[Ogaden]]området. Forholdet til [[Eritrea]] har gått i bølger; Eritrea ble innlemmet i Etiopia i 1950 på FNs og [[Italia]]s initiativ. Under og etter [[den eritreiske selvstendighetskrigen]] var det et godt forhold mellom [[Tigrayan People's Liberation Front|TPLF]], som fikk kontroll over Etiopia i 1991, og den eritreiske frigjøringsbevegelsen [[Det eritreiske folks frigjøringsfront|EPLF]], som samme år overtok styringen av Eritrea, og den etiopiske regjeringen bidro til Eritreas selvstendighet i 1993. [[Den eritreisk-etiopiske krig]]en 1998–2000 dreide seg tilsynelatende om grensestridigheter, men kan ha hatt flere motiver. Grensen mellom de to landene ble 2000–08 overvåket av [[UNMEE]]. Forholdet til nabolandet [[Sudan]] var lenge spent fordi Etiopia støttet [[SPLM]]s kamp for et uavhengig [[Sør-Sudan]], men ble bedre mot slutten av 1990-tallet, og Sudan, Jemen og Etiopia har siden 2004 et samarbeid i en regional «antiterror-akse».<ref name="SNL" />

Militærutgiftene ligger (per 2009) på moderate 1,2&nbsp;% av BNP.<ref name="CIA">{{Kilde www |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/et.html |tittel=CIA ''World factbook'' |besøksdato=2011-09-08 |arkiv-dato=2018-12-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181224211140/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/et.html |url-status=død }}</ref> Landet har (per 2007) 525 kampfly, 20 kamphelikoptre og ca. 400 russiskproduserte [[stridsvogn]]er.<ref name="SNL" /> Militærtjeneste er frivillig, og varer 16 måneder.<ref name="LC">[http://memory.loc.gov/frd/cs/profiles/Ethiopia.pdf Library of Congress, country profile Ethiopia]</ref>

=== Rettsvesen ===
Etiopias rettsvesen er knyttet til [[Etiopias regioner|regionene/delstatene]]. Straffesaker behandles i lokale domstoler med én dommer. Sivilrettslige saker og straffesaker behandles på et midlere nivå, og det finnes en [[høyesterett]] i hver region. Det finnes også en føderal appelldomstol og en føderal høyesterett. Leder og nestleder for høyesterett utnevnes av [[Etiopias parlament|folkerepresentanthuset]] etter forslag fra statsministeren.<ref name="SNL" /> [[Sharia]]domstoler finnes for religiøse og familiære saker for de av innbyggerne som er [[muslim]]er.<ref>[http://www.nationsencyclopedia.com/Africa/Ethiopia-JUDICIAL-SYSTEM.html nationsencyclopedia.com]</ref>

Etiopia har fengselsstraff inntil 5 år for homofili.<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet?fbclid=IwAR38FP2AcF8ahA_e3_guJjlL6hFGdd5LjKI4uJco1W1BlqBCqdRg9xlajfg|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2020-12-15|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}</ref>

=== Flagg og symboler ===
{{Dobbeltbilde|right|Flag of Ethiopia.svg|140|Flag of Ethiopia (1975-1987, 1991-1996).svg|140|Nåværende flagg til venstre. Flagget uten stjernen ble brukt 1975–87 og 1991–96}}
Det nåværende [[Etiopias flagg|flagget til Etiopia]] ble tatt i bruk 6. februar 1996, i henhold til grunnloven av 1995. Flagget bruker de tre vanlige [[Pan-afrikanske farger|fargene for afrikansk enhet]]: rødt, grønt og gult. Emblemet i midten er det nye riksvåpenet fra 1996.
Flagget har alltid brukt de tre fargene, men emblemet har variert. Under keiserriket hadde flagget [[Løven av Judas stamme|Løven av Juda]] som emblem, mens ulike motiv ble brukt av [[Derg]] og under [[Den demokratiske folkerepublikken Etiopia|folkerepublikken]] 1987–91. 

[[Etiopias riksvåpen]] ble også innført i 1996. Symbolet er et gyllent [[pentagram]] som både viser tilbake til det gamle kongehusets angivelige avstamning fra [[Kong Salomo]], og kan minne om solen i [[Derg]]s emblem. I sin nåværende form forklares det med at landet er en enhet av mange folkegrupper.<ref>[http://www.flag-encyclopedia.com flag-encyclopedia.com]</ref>

Under keiserdømmet fantes det flere [[Orden (utmerkelse)|ordener]].<ref>Guy Stair Sainty: «Ethiopian Imperial Orders» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: ''World Orders of Knighthood and Merit'', første bind, Buckingham: Burke's Peerage & Gentry, 2006, s. 769–783.</ref>  Den første av disse, [[Salomos segls orden]], ble innstiftet i 1874 og ble i 1922 delt, slik at [[Salomo-ordenen]], som blant annet [[Haakon VII]] og [[Olav V]] var innehavere av, ble til. Flere nordmenn var blant innehaverne av [[Etiopias stjerneorden]], innstiftet i 1874.<ref>''Honneur & Gloire. Les trésors de la collection Spada'', Paris: Musée national de la Légion d’honneur et des ordres de chevalerie, 2008, s. 354.</ref> [[Dronningen av Sabas orden]] ble etablert i 1922, [[Keiser Menelik IIs orden]], som også flere nordmenn mottok, i 1924, og [[Den hellige treenighetens orden]] i 1930. Etter at Etiopias statsform, som følge av kuppet i 1974, ble endret til republikk, ble de keiserlige ordener avskaffet som statlige utmerkelser. Under [[Derg]]en kom et nytt ordensvesen til.

=== Statens inntekter ===
Etiopia er avhengig av bistand, særlig i år med tørke. Viktige bistandspartnere er [[IMF]], [[Verdensbanken]], [[USA]], [[Storbritannia]] og [[EU]]. Bistanden utgjør én milliard USD årlig,<ref name="landsider" /> av et statsbudsjett på 5 milliarder USD.<ref name="CIA" />. Budsjettåret begynner 8. juli.

=== Forholdet til Norge ===
Etiopia er representert i Norge ved sin ambassade i Stockholm,<ref>[http://www.ethemb.se/ ethemb.se] er ambassadens hjemmeside.</ref> mens Norge er representert i Etiopia ved sin ambassade i Addis Abeba, som ble opprettet i 1991.<ref>[http://www.norway.org.et/ norway.org.et] {{Wayback|url=http://www.norway.org.et/ |date=20070810115747 }} er ambassadens hjemmeside.</ref> Flere norske [[misjon]]s- og bistandsorganisasjoner arbeider i Etiopia, blant annet [[Det Norske Misjonsselskap]], [[Norsk Luthersk Misjonssamband]], [[Frikirkens Israels- og Ytremisjon|Frikirken]], [[Flyktninghjelpen]], [[Redd Barna]], [[Norges Røde Kors]] og [[Norsk Folkehjelp]].<ref>[http://www.norad.no/Norskbistanditall/Statistikkvisning?view=historical&rid=12&fyr=1999&tyr=2009 norad.no] {{Wayback|url=http://www.norad.no/Norskbistanditall/Statistikkvisning?view=historical&rid=12&fyr=1999&tyr=2009 |date=20110609061322 }}, ''Norsk bistand i perioden 1999 - 2009 fordelt på partner''</ref> 

Frem til 2011 ble mellom 20 og 60 barn [[adopsjon|adoptert]] fra Etiopia til Norge hvert år gjennom [[Adopsjonsforum]]. Antallet ble deretter kraftig redusert, og adopsjonssamarbeidet mellom Norge og Etiopia ble avsluttet i 2015.<ref>[http://www.ssb.no/adopsjon ssb.no/adopsjon]</ref>{{ufullstendig referanse}}

Etiopias handel med Norge utgjorde i 2008 22,8 mill. NOK import til Etiopia, og 35,6 mill. NOK eksport til Norge. Norge ga i 2008 250 mill. NOK i utviklingsbistand, herunder også nødhjelp.<ref name="landsider">[http://www.landsider.no/land/etiopia/ landsider.no ''Etiopia''] {{Wayback|url=http://www.landsider.no/land/etiopia/ |date=20110831131114 }} fra [[Utenriksdepartementet]]</ref>
Det meste av den norske støtten gis via norske frivillige organisasjoner og FN.<ref>[http://www.norad.no/Land/Afrika/Etiopia norad.no ''Etiopia''] {{Wayback|url=http://www.norad.no/Land/Afrika/Etiopia |date=20110806144657 }}</ref>

== Næringsliv ==
{| class="wikitable" align="right" style="margin-left:10px;"
! Nøkkeltall 
! Verdi
! % av<br /> BNP
! År, kilde
|-
| BNP 
|  103,1 mrd US$
|
| 2012, ''CIA - The World Factbook''
|-
| BNP (vekst) 
|  7&nbsp;%
|  
| 2012, ''CIA - The World Factbook''
|-
| Industriproduksjon
|  8,1&nbsp;%
|
|   2006, ''UN Statistics''
|-
| Konsumpriser
|  6,2&nbsp;%
|   
|2006, ''UN Statistics''
|-
| Renter 3 mnd
|  
|
|  
|-
| Arbeidsløshet
|  5&nbsp;%<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.heritage.org/index/Country/Ethiopia
 |tittel = Unemployment in Ethiopia (2009)
 |besøksdato = 2009-01-06
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = Economic freedom 2009
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref>
|  
| 2009, ''Index of <br />Economic Freedom'' 
|-
| Handelsbalanse 2005
| –2,97 mrd US$ 
|  
| 2005, ''UNDP''
|-
| Handelsbalanse 2006
| –2,33 mrd US$ 
|  
| 2006, ''UN Statsitics''
|-
| Betalingsbalanse 2005
|  –1,57 mrd US$
|  
| 2005, ''UNDP''
|-
| Betalingsbalanse 2006
|  –1,79 mrd US$
|  
| 2006, ''WTO Trade Profiles''
|-
| Utviklingshjelp
| 1,91 mrd US$
|  
| 2005, ''UNDP''
|-
| BNP per innb
| 1200 US$
|  
| 2012, ''CIA - The World Factbook''
|-
| Fattigdom
| 15&nbsp;%<ref>{{Kilde www
 |url = http://nazret.com/blog/index.php?title=5_mln_more_ethiopians_need_emergency_foo&more=1&c=1&tb=1&pb=1
 |tittel = Poverty in Ethiopia (2008)
 |besøksdato = 2009-01-13
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = Nazret.com
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = https://web.archive.org/web/20090219174756/http://nazret.com/blog/index.php?title=5_mln_more_ethiopians_need_emergency_foo&more=1&c=1&tb=1&pb=1
 |arkivdato = 2009-02-19
 |sitat = 
 |url-status=død
 }}</ref>
|  
| 2008, ''UN''
|}

Etiopias økonomi er i sterk vekst, med «rundt 11&nbsp;% årlig vekst» i årene 2005-2010 (per jan 2010<ref name="landsider" />), noe som gjør landet til den 5. raskeste voksende økonomien i verden. Den sterke veksten forklares med regjeringens langsiktige infrastruktursatsing og med «satsningen på en hjemmesnekret jordbruksbasert industrialiseringspolitikk.» «Store deler av befolkningen på landsbygda som tidligere kun produserte for eget forbruk, er gjennom veinettet blitt knyttet til markedene og produserer nå overskudd for lokalt forbruk og eksport».<ref name="landsider" />

[[Fil:ILRI, Stevie Mann - Ploughing with cattle in southwestern Ethiopia.jpg|thumb|left|Åkerbruk, vest i [[Oromia]]regionen.]]
[[Fil:Eth1 coffeelady.jpg|thumb|left|Kaffeplukker {{Byline|USAID}}]]
Det meste av sysselsettingen er knyttet til landbruket, på landsbygda. 50&nbsp;% er sysselsatt i landbruket, 11&nbsp;% i industri og 39&nbsp;% i tjenesteytende næringer.<ref name="CIA" /> Landet er spesielt ved at staten eier all jord, som leies ut på 99-årsbasis til innbyggerne. Industri finnes særlig i Addis Abeba, men også i andre byer. Den økende middelklassen i hovedstaden er et voksende marked for importvarer.<ref name="landsider" />

=== Eksport ===
Etiopias [[eksport]] bestod tidligere i all hovedsak av [[kaffe]], som utgjorde opp til 65&nbsp;% av eksportinntektene. På grunn av en bevisst spredning av eksportproduksjonen utgjør kaffe per 2010 om lag 35&nbsp;% av eksportinntektene. Andre eksportprodukter er [[roser]] og andre [[gartneri]]produkter, [[bomull]], [[lær]]- og [[skinn]]produkter, [[gull]] og [[khat]].<ref name="landsider" />

De viktigste eksportlandene er [[Folkerepublikken Kina|Kina]] (13,3&nbsp;%), [[Tyskland]] (10&nbsp;%), [[Saudi-Arabia]] (7,6&nbsp;%), [[USA]] (7,4&nbsp;%), [[Nederland]] (6,5&nbsp;%), [[Sudan]] (4,5&nbsp;%) og [[Belgia]] (4,1&nbsp;%). (2009<ref name="CIA" />)

Norge importerer roser, [[honning]] og kaffe.

=== Naturressurser ===
Etiopia antas å ha store mineralforekomster, men det er bare [[gull]] som i utvinnes i noe omfang. I mindre grad utvinnes det [[platina]], [[salt]], [[kaliumklorid]], [[kull]] og [[jernmalm]]. Landet har sannsynligvis uutnyttede ressurser av petroleum og naturgass, særlig i sørvest, i grenseområdene mot Sudan, men omfanget av dette er ennå ikke kartlagt.<ref name="landsider" /><ref name="landguiden" />

Landet har, med sine høydeforskjeller, et betydelig potensial for [[vannkraft]]produksjon, særlig [[Den blå Nil]]. Store vannkraftverk er blant annet [[Tana Beles-demningen]] i Den blå Nil, [[Tekeze-demningen]] i en bielv til Nilen og [[Gilgel Gibe vannkraftverk]] i [[Omo (Etiopia)|Omo]]vassdraget.

Etiopias energiforsyning er 90&nbsp;% basert på vannkraft<ref name="LC" />. Årlig produksjon (per 2016) er 11 milliarder [[kWh]].<ref name="CIA" />{{bedre kilde}}

=== Primærnæringer ===
Jordbruket står for 45–50&nbsp;% av BNP,<ref name="landguiden" /><ref name="CIA" /> 85&nbsp;% av sysselsettingen<ref name="CIA" /> og 60&nbsp;% av eksportinntektene.<ref name="afrika" />

Viktige landbruksprodukter er [[korn]], [[belgfrukt]]er, [[kaffe]], [[sukkerrør]], [[khat]], [[poteter]], [[oljevekster]] og avskårne blomster.<ref name="CIA" />

Husdyrbruket er svært omfattende i deler av landet. I lavlandet i sør, sørøst og øst kan så mange som 7 millioner innbyggere være avhengig av [[pastoralisme]], og buskapene omfatter 35 millioner [[kveg]], 25 millioner [[sauer]] og 18 millioner [[geiter]], (2003<ref name="LC" />) noe som også er grunnlag for industri med huder. 

=== Samferdsel ===
[[Fil:Addis Abeba Airport b.7.jpg|thumb|upright|[[Bole internasjonale lufthavn]] ved Addis Abeba]]
[[Fil:Chemin de fer djibouto-éthiopien-en.png|thumb|upright|Jernbanetraseen.]]
Den 784 km lange jernbanestrekningen [[Ethio-Djibouti Railways]] mellom [[Addis Abeba]] og havnen i byen [[Djibouti (by)|Djibouti]] ble bygget mellom 1897 og 1917, men har de siste årene ikke hatt passasjertrafikk mellom Addis Abeba og [[Dire Dawa]].<ref>[http://www.seat61.com/Ethiopia.htm seat61.com], besøkt 9. sept 2011</ref> Banen er under opprusting. I 2012 startet byggingen av 34 kilometer med dobbelsporet [[bybane]] i Addis Abeba. Bybanen blir normalsporet og elektrifisert, og er forventet ferdig i slutten av 2015.<ref>[http://hornaffairs.com/en/2014/04/14/addis-ababa-light-rail-transit-entered-traction-works/ Horn Affairs - English: Addis Ababa Light Rail Transit entered traction works (publisert 14. april 2014)]{{Død lenke|dato=august 2019 |bot=InternetArchiveBot }} <small>Besøkt 24. september 2014</small></ref>

Havna i Djibouti er uansett viktig for etiopisk eksport, særlig etter at Etiopia mistet adgang til havnene i [[Assab]] og [[Massawa]] som følge av krigen med Eritrea.  

Veinettet har de siste par tiår vært under rask utbygging, til en stor del finansiert av utenlandske lån.<ref name="landsider" /> Det [[Transafrikansk hovedveinett|transafrikanske hovedveinettet]] forbinder Addis Abeba med [[Nairobi]] i [[Kenya]] og [[Khartoum]] i [[Sudan]]. De viktigste flyplassene er [[Bole internasjonale lufthavn]] ved Addis Abeba og [[Aba Tenna Dejazmach Yilma internasjonale lufthavn]] ved [[Dire Dawa]]; 25 mindre flyplasser betjener den innenlandske trafikken.<ref name="landsider" /> Det statseide flyselskapet [[Ethiopian Airlines]] har både innenlandske og internasjonale/interkontinentale flyruter.

=== Bedriftsstruktur og eierskap ===
Både [[Folkerepublikken Kina]] og [[India]] øker sine investeringer i Etiopia. Utenlandsinvesteringene har skutt betydelig i været de siste 5 årene. Dette gjelder ikke bare landbrukssektoren, men også innen gruver og industri som tekstilproduksjon, olje (i Ogaden og Gambella), gull, skinn og huder (herunder [[sko]]produksjon) og bilproduksjon.<ref name="landsider" /> Landet er under press fra WTO med tanke på privatisering, men myndighetene holder fortsatt igjen i liberaliseringen i en rekke sektorer, som banker, energiforsyning og telekommunikasjoner.

=== Bankvesenet ===
De etiopiske bankene og forsikringsselskapene ble nasjonalisert etter revolusjonen i 1974. Siden midten av 1990-tallet har det vært lov å etablere private banker og forsikringsselskap igjen, og disse dekker (per 2005) 20&nbsp;% av lånemarkedet.<ref name="LC" /> Hele den private banksektoren er på etiopiske hender, og regjeringen forfekter sterkt at det bør fortsette slik.<ref name="landsider" />

[[Etiopias nasjonalbank]] er [[sentralbank]].

=== Turisme ===
Turismen til Etiopia er i vekst, og landet har både attraktiv natur og flere gamle kulturminner fra tidligere høykulturer, noe som vises igjen i Etiopias [[:Kategori:Verdensarven i Etiopia|ni verdensarvområder]]. Turismen utgjør sammen med samferdsel den største andelen av tjenesteytende næringer, og anslås per 2011 å kunne bli 500&nbsp;000 turister årlig.<ref name="landsider" />. I 2014 ble ''Ethiopian Tourism Organisation'' (ETO) etablert av regjeringen i samarbeid med [[FNs utviklingsprogram]] (UNDP). ETOs formål er å utvikle turisme-relaterte prosjekter og styrke reiselivsnæringen for på den måten å bidra til økonomisk vekst.<ref>[http://www.et.undp.org/content/ethiopia/en/home/presscenter/articles/2014/07/01/boosting-tourism-to-catalyze-ethiopia-s-development/ UNDP: Boosting Tourism to Catalyze Ethiopia’s Development (publisert 1. juli 2014)] {{Wayback|url=http://www.et.undp.org/content/ethiopia/en/home/presscenter/articles/2014/07/01/boosting-tourism-to-catalyze-ethiopia-s-development/ |date=20150905140320 }} Besøkt 1. oktober 2014</ref>

== Samfunn ==
=== Kalender ===
[[Etiopisk kalender|Den etiopiske kalenderen]] er basert på [[koptisk kalender|den koptiske kalender]], som i sin tur er basert på [[egyptisk kalender|den egyptiske kalender]], men man har også tatt inn elementer fra [[juliansk kalender|den julianske kalender]]. Som den koptiske kalender har den etiopiske tolv måneder à tretti dager, samt fem eller seks epagomenale dager, ofte kalt «den trettende måned». Kalenderen er nesten 8 år bak vår [[Gregoriansk kalender|gregorianske]], på grunn av uenighet om tidspunktet for Jesu fødsel.

Nasjonaldagen er [[28. mai]], til minne om [[Derg]]s fall etter [[den etiopiske borgerkrigen]] i 1991. Andre offentlige høytidsdager er [[Julaften]] ([[7. januar]]!), [[helligtrekongersdag]] ([[19. januar]]), [[Slaget ved Adwa|minnedagen for slaget ved Adwa]] ([[1. mars]]), [[1. mai]], [[Felttoget i Øst-Afrika|minnedagen for seieren over Italia i 1941]] ([[5. mai]]) og nyttår ([[11. september]]). I tillegg kommer følgende bevegelige helligdager innen islam og kristendommen: [[Id al-adha]], [[Mawlid]], [[Langfredag]], [[Andre påskedag]], [[Det sanne kors|Korsets opphøyelse]] og [[Id al-fitr]].<ref name="LC" />

=== Utdanning ===
[[Fil:Addis Abeba University.jpg|thumb|[[Universitetet i Addis Abeba]] ble grunnlagt i 1950]]
[[Fil:Ethiopian Television.JPG|thumb|Fjernsynshuset i Addis Abeba]]
Skolesystemet i Etiopia består av 8-årig barneskole, 2-årig ungdomsskole og 2-årig videregående skole.<ref name="SNL">{{SNL}}</ref> Skolegang er gratis, men ikke obligatorisk; 83&nbsp;% av barna går på skolen, men bare 38&nbsp;% fullfører grunnskolen,<ref name="globalis">[http://www.globalis.no/Land/Etiopia/%28show%29/indicators globalis.no] {{Wayback|url=http://www.globalis.no/Land/Etiopia/%28show%29/indicators |date=20130411004102 |df=iso }}</ref> mens 43&nbsp;% av barn mellom 5 og 14 år arbeider.<ref name="WG" /> 17&nbsp;% av ungdommen går i videregående skole, mens 1,6&nbsp;% tar høyere utdanning. Landet har mer enn 32 [[universitet]]er og flere private og offentlige høyskoler. [[Universitetet i Addis Abeba]] ble grunnlagt i 1950.

Historisk sett har [[den etiopisk-ortodokse kirke]] hatt kontroll over lærdomssektoren i landet, men fra 1900-tallet ble skolevesenet sekularisert. 57&nbsp;% av befolkningen er [[analfabeter]], men bare 50&nbsp;% av landets unge er det.<ref name="globalis" />

=== Massemedia ===
Selv om [[ytringsfrihet]] er fastslått i grunnloven, er sensur fra myndighetenes side vanlig, med arrestasjoner av journalister, og sensur av utenlandske [[internett]]sider og nyhetssendinger. Organisasjonen [[Reportere uten grenser]] rangerer Etiopia som nummer 139 av 178 land på sin pressefrihetsindeks for 2010, blant annet på grunn av økt kontroll med journalister i forbindelse med valgene i mai 2010.<ref>[http://en.rsf.org/report-ethiopia,16.html rsf.org]  {{Wayback|url=http://en.rsf.org/report-ethiopia%2C16.html |date=20111204195134 }}</ref> Det rapporteres også om at en journalist i [[Voice of America]] ble utvist i juni 2010 for å ha meldt at myndighetene hadde utført en massakre mot 70 sivile i [[Ogaden]]området.<ref name="FH" />

Landet har 9 radiostasjoner, hvorav 8 sender på AM-nettet og én på kortbølgenettet. Det statseide [[Ethiopian Television Company|''Ethiopian Television Company'']] startet sendinger i 1964, og sender i dag i to kanaler. De sender på fem nasjonale språk, fransk, arabisk og engelsk. På grunn av lav leseferdighet er det få aviser i landet. ''[[Addis Zemen]]'' skrives på amharisk, og var tidligere offisielt organ for [[Etiopias arbeiderparti]]. Andre aviser er ''Addis Fortune'', ukeavisen ''Capital Ethiopia'' og ''Ethiopian Reporter''. Ukeavisen ''Yeroo'' utgis i [[Oromia]]regionen, og kan sees som en opposisjonsavis. ''Mestawet Ethiopian Newspaper'' er et månedstidsskrift for etiopiere i USA.

Ifølge tall fra FN er det 1,6 aviser per 1000 innbyggere, 1&nbsp;% har datamaskin, 0,5&nbsp;% har internettilgang og 2,4&nbsp;% har mobiltelefon.<ref name="globalis" />

=== Helse og levekår ===
[[Fil:Ethiopia Banna tribe kids.jpg|miniatyr|Barn fra [[Banna]] folket går på [[stylter]]]]
Etiopia skårer ekstremt dårlig på de fleste levekårsindekser, og på FNs [[Liste over land etter HDI]] er landet nummer 157 av 169 (2011). Ifølge tall fra FN lever 44&nbsp;% av innbyggerne under nasjonal fattigdomsgrense, 41&nbsp;% er underernært og 39&nbsp;% lever i ekstrem fattigdom.<ref name="globalis" />

Kombinasjonen av tørkekatastrofer (i 1972–74, 1984–85, 1991–92, 1994, 1999 og 2003<ref name="SNL" />), [[den etiopiske borgerkrigen|borgerkrig]] 1974–91 og [[Den eritreisk-etiopiske krig|krig med Eritrea]] 1998–2000 har gjort at store deler av befolkningen lever på et eksistensminimum. I deler av landet oppstår tørke med påfølgende humanitære katastrofer relativt regelmessig. Dette gjelder særlig [[Somali (region)|Somali]]regionen, sørlige deler av landet og i [[Amhara (region)|Amhara]]- og [[Tigray (region)|Tigray]]regionen. Når regnet så kommer, er oversvømmelser et vanlig problem, særlig i sør og øst i landet.<ref name="landsider" /> Bare 38&nbsp;% av innbyggerne har tilgang til rent vann.<ref name="CIA" />

Folketallet i Etiopia er raskt økende, og ventes å passere 100 millioner innbyggere om kort tid.<ref name="landguiden" /> Den årlige befolkningsveksten er på 3,2&nbsp;%, noe som er den 8. raskeste befolkningsveksten i verden.<ref name="CIA" /> Gjennomsnittlig levealder har økt fra 45 år i 1991 til 56 år i 2010, og barnedødeligheten er halvert i den samme perioden.<ref name="landguiden" /><ref name="afrika" /> Gjennomsnittlig levealder på 56 år gir likevel bare en rangering som nummer 195 av 221 land (2011<ref name="CIA" />).

Gjennomsnittlig føder hver kvinne 6 barn, mens [[spedbarnsdødelighet]]en er så stor som 7&nbsp;%, noe som er den 17. høyeste spedbarnsdødeligheten i verden (2011<ref name="CIA" />).

Man mangler data for utbredelsen av [[hiv]]/[[aids]].

=== Kvinners stilling ===
Kvinners stilling i Etiopia er først og fremst utfordret av generell fattigdom. En annen helserisiko er tidlige giftemål; selv om det er en 18-årsgrense for å inngå ekteskap viser tall fra 2004 at 30&nbsp;% av jenter mellom 15 og 19 år var gift, enker eller skilt. Dette gir tidlige svangerskap og stor risiko for mødredødsfall ved fødsler.<ref name="sigi" />

[[Kjønnslemlestelse|Kvinnelig omskjæring]] praktiseres blant mange folkegrupper i Etiopia, tilsynelatende uavhengig av religion.<ref name="WG" /> [[Bruderov]] med tilhørende [[voldtekt]] praktiseres i noen regioner.<ref name="WG" /><ref name="sigi" /> Polygami er forbudt.<ref name="sigi">[http://genderindex.org/country/ethiopia Social Institutions & Gender Index ''Ethiopia''] {{Wayback|url=http://genderindex.org/country/ethiopia |date=20111006212258 }} fra [[OECD]]</ref>

=== Sivile organisasjoner ===
Religion og folkegruppe er de viktigste faktorene i landets sosiale struktur. 

Selv om det er grunnlovsfestet organisasjonsfrihet, er organisasjoner i praksis underlagt tett kontroll, og organisasjoner som mottar utenlandsk støtte har, i henhold til en lov fra 2009, ikke anledning til å drive med spørsmål knyttet til politiske rettigheter eller menneskerettigheter.<ref name="FH" />

Det er rundt 300&nbsp;000 [[fagforening]]smedlemmer i Etiopia,<ref>[http://www.ei-ie.org/barometer/en/profiles_detail.php?country=ethiopia "Education International Barometer of Human & Trade Union Rights in Education"]  {{Wayback|url=http://www.ei-ie.org/barometer/en/profiles_detail.php?country=ethiopia |date=20071027073818 }} (accessed 14 May 2008)</ref> hvorav mer enn 203&nbsp;000 er medlemmer av [[Confederation of Ethiopian Trade Unions|''Confederation of Ethiopian Trade Unions'']]. Det lave antallet, sett i forhold til folketallet, kan forklares med den beskjedne industrialiseringen. Fagforeninger hadde en sen start i landet, fordi det ble sett på som opprørsk i keiserriket. Myndighetene vedtok i 1962 en lov som tillot fagforeninger, og anerkjente i 1963 den første fagforeningen. Den daværende militærjuntaen skiftet i 1978 og 1982 ut ledelsen i fagforeningen, fordi de anså den for å sabotere, og ikke anerkjenne prinsippet om demokratisk sentralisme.<ref name="LC" /> Fagforeningene er pr 2010/2011 under streng kontroll fra myndighetene, som påberoper seg rettet til å overprøve innmelding i fagforeninger. Det har ikke vært (lovlige) streiker i landet siden 1993.<ref name="FH" />

== Kultur ==
[[Fil:BegenaTemam.jpg|thumb|upright|[[Begena]].]]
[[Fil:National museum of Ethiopia New facility.JPG|thumb|upright|Nasjonalmuseet, med utstillingslokaler bak til venstre og kontorlokaler til høyre.]]
[[Fil:Alicha 1.jpg|thumb|upright|Stuingen [[wat]] og det lefseaktige brødet injera er typisk for det etiopiske kjøkken.]]
[[Fil:Osaka07 D8A W5000M winner celebrating.jpg|thumb|upright|[[Meseret Defar]] under [[VM i friidrett 2007]].]]
=== Litteratur og skriftkultur ===
Etiopia er et av de landene i Afrika som har den lengste sammenhengende skriftkulturen, trolig fordi kristendommen, med sin tekstbaserte virksomhet, tidlig fikk fotfeste i landet. Allerede omkring år 350 ble [[kristendom]] statsreligion i det daværende [[kongeriket Aksum]], og [[den etiopisk-ortodokse kirke]] har fortsatt oppslutning fra 43&nbsp;% av innbyggerne. Den første bibeloversettelsen kan trolig dateres til 400-tallet. De eldste kjente manuskriptene er fra 1300-tallet, og særlig kan nevnes ''[[Kebra Nagast]]'' (ca. 1320), en tekst som gjennom sagn og teologi knytter den etiopiske kongeslekten til [[Kong Salomo]]. Den noe eldre teksten ''[[Fetha Nagast]]'' er en kirkerettslig, sivil- og statsrettslig tekst, datert til rundt 1240. Kirkespråket har inntil nylig vært [[geez]].<ref name="SNL" />

Den første litteraturen på folkespråket [[amharisk]] er fra tidlig 1900-tall. En av de første romanene er ''Lebb wallad tarik'' (1908), en læretekst av [[Afawarq Gabre Yesus]]. Senere forfattere er [[Menghistu Lemma]] (1925–88), [[Ashenafi Kebede]] (1937–98), [[Sahle Sellasie]] (født 1936), [[Daniachew Worku]] (født 1936) og [[Abbe Gubegna]] (født 1934). Vanlige tema i 1900-tallets litteratur var etiopisk historie og samtid. Etter keiserrikets fall i 1974 har litteraturen hatt dårligere kår, både på grunn av sensur og landets generelt dårlig sosiale og økonomiske situasjon.<ref name="SNL" /> [[Maaza Mengiste]] (født 1971) er en eksiletiopisk forfatter bosatt i USA.

=== Musikk og teater ===
Tradisjonell etiopisk musikk preges av kulturmøtet mellom [[arabisk musikk]] og [[afrikansk musikk]]. I vest er afrikansk flerstemmighet utbredt, mens de muslimske folkegruppene i øst bruker tradisjonelle arabiske musikkuttrykk.<ref name="SNL" /> Etiopisk kristen musikk regnes som en arv fra den halvt legendariske St. Yared fra 500-tallet. [[Amharer]]ne har preget kirkens liturgi, som bruker ornamentert énstemmig sang til rytmeinstrumenter. [[Begena]] er en tistrenget [[lyre]] som er særegen for de nordlige høylandsområdene i Etiopia og Eritrea. Den er et finkulturinstrument som ofte spilles meditativt eller til religiøse tekster.

Den muslimske musikkstilen [[manzuma]] er utviklet i den nordøstlige delen av landet, og har bredt seg. Opprinnelig ble den sunget på amharisk, men i de vestlige delene av landet synges manzuma også på [[oromo]].

Innen moderne musikk er [[Aster Aweke]] og [[Ejigayehu Shibabaw]] blant de mest kjente artistene. 

Fra biskoppelige bannbuller fra 500-tallet vet man at det fantes skuespillere i landet allerede den gang. Moderne teater kom til landet i 1916. Etter 1960 utviklet det seg en samfunnskritisk dramatisk tradisjon, skrevet og regissert av blant annet den USA-utdannede [[Tesfaye Gessesse]].<ref name="SNL" />

=== Kunst og museer ===
[[Etiopias nasjonalmuseum]] i Addis Abeba regner sin historie tilbake til en utstilling med historiske drakter i 1936. Museet ble etablert i 1958, i og med et arkeologisk institutt, og fikk sin nåværende form i 1976 da et direktorat for kulturminnevern ble opprettet. Museet har fire avdelinger: en for [[arkeologi]] og [[paleoantropologi]] (hvor blant annet [[Lucy (Australopithecus)|Lucy]] er utstilt), en historisk avdeling med middelalderhistorie og kongehistorie, en avdeling for billedkunst (blant annet med arbeider av [[Afewerk Tekle]]) og en etnografisk avdeling.

Den eldste bevarte billedkunsten er kirkemalerier og [[Ikon (kristendom)|ikon]]er, noen av dem fra helt tilbake til 1300-tallet. Påvirkningen fra [[bysantinsk kunst]] er påtagelig.<ref name="SNL" />

De ni [[verdensarv]]stedene i landet omfatter både natur- og kulturminner. I [[Aksum]] finnes ruiner og obelisker etter [[kongeriket Aksum]] fra 300–1100-tallet; i [[Gonder]] ligger den originale borgen [[Fasil Ghebbi]] med en arkitektur preget av kulturmøter; i den østlige byen [[Harar]] er det den befestede gamlebyen som er vernet. Stelene i [[Tiya]] er minner fra en ukjent forhistorisk kultur, mens [[Konsos kulturlandskap]] gjenspeiler en nyere åkerbrukskultur. Landets mest berømte kulturminne er [[Kirkene i Lalibela]], som ble hugget ut av fjellet på 1200-tallet.

=== Mat og drikke ===
Det etiopiske kjøkkenet preges av krydrede grønnsaks- og kjøttretter. En vanlig rett er [[wat]], en stuing servert på et tynt [[surdeig]]sbrød kalt [[injera]]. Brødet lages av [[teff]]mel. Retten serveres vanligvis uten bestikk, og man bruker brødet til å plukke opp mat fra tallerkenen.

Etioperne bruker sjelden [[svinekjøtt]], ettersom de fleste er ortodokse kristne, muslimer eller jøder. [[Den etiopisk-ortodokse kirke]] foreskriver ukentlige [[faste]]dager i tillegg til [[fastetiden]], og dette har bidratt til å utvikle en kultur for vegetarretter, og flere typer matolje: [[sesam]]olje, [[saflor]]olje og nuug.

En vanlig drikk i Etiopia er [[tej]], som blir laget av honning og vann. Den har et alkoholinnhold på et sted mellom 6 og 11&nbsp;% og blir fremstilt av ''Gesho'' (''[[Rhamnus prinoides]]''), som tilhører [[geitvedslekten]]. I [[de etiopiske høylandene]] drikkes det ofte et øl kalt talla, som blir laget av [[teff]].<ref>Harry Kloman, [http://www.pitt.edu/~kloman/tej.html «All about Tej»], besøkt 4. november 2011.</ref><ref>Eike Haberland, «Honigbier in Äthiopien», i: ''Rausch und Realität. Drogen im Kulturvergleich.'' Köln 1981, s. 170–173.</ref><ref>Bekele Bahiru, Tetenike Mehari og Mogessie Ashenafi. «[http://www.bioline.org.br/request?ft01028 Chemical and nutritional properties of ''‘tej’'', an indigenous Ethiopian honey wine: variations within and between production units]», ''The Journal of Food Technology in Africa'', 6.3 (2001), 104–108.</ref>

=== Idrett ===
{{Se også|Etiopia under OL|:Kategori:Etiopiske sportsutøvere}}
Etiopia er særlig kjent for sine [[mellomdistanseløp|mellomdistanse]]- og [[langdistanseløp]]ere, som regelmessig er blant verdens beste. Den første var [[Abebe Bikila]] som ble den første afrikaneren som vant et OL-gull; i [[Friidrett_under_Sommer-OL_1960#Maraton|maraton]] under [[Sommer-OL 1960]]<ref>{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter=[[Svein Sæter]]
  | redaktør= 
  | utgivelsesår=2009
  | artikkel=
  | tittel=Draumen om Abebe Bikila : reisebrev frå Etiopia
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag=Samlaget
  | side=
  | isbn=978-82-521-7521-9
  | id=
  | språk= 
  | kommentar=
  | url=
 }}<br />Svein Sæter. «Berrfotrevolusjonen». I: ''[[Syn og Segn]]'', nr 4, 2010</ref>. [[Haile Gebrselassie]], [[Kenenisa Bekele]], [[Miruts Yifter]] og [[Meseret Defar]] er noen av de fremste utøverne.

Landet deltok første gang i [[De olympiske leker]] i [[Sommer-OL 1956|1956]], og har (per 2011) vunnet 38 medaljer, alle i løpsøvelser i [[friidrett]].

Etiopia vant [[Afrikamesterskapet i fotball 1962]]. Fotballandslaget har ellers ingen meritter å vise til.

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* [[Aksum]] – ''ruiner etter oldtidsrike''
* [[Awash|Awashelvens nedre dalføre]] – ''funnsted for fossiler''
* [[Fasil Ghebbi]] – ''keiserpalass fra 1600-tallet''
* [[Harar Jugol|Harar Jugol, den befestede historiske byen]] – ''gammelt bysentrum''
* [[Kirkene i Lalibela]] – ''uthugde kirker fra 1200-tallet''
* [[Konsos kulturlandskap]] – ''terrasselandskap''
* [[Omo (Etiopia)|Omoelvens nedre dalføre]] – ''funnsted for fossiler''
* [[Simien nasjonalpark]] – ''fjellområde med endemisk fauna''
* [[Tiya]] – ''forhistorisk gravfelt''

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2013 – Minnefest for funnet av Kristi sanne hellige kors
* 2015 – [[Fichee-Chambalaalla]], nyttårsfestival for [[Sidama]]-folket
* 2016 – [[Gada-systemet]], et urfolks [[Demokrati|demokratisk]] sosiopolitisk system
* 2019 – Etiopisk åpenbaring, festival

== Se også ==
* [[Jernbane i Etiopia]]
* [[Liste over nasjonalparker i Etiopia]]

== Noter ==
{{Nummerering|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha"/>

== Litteratur ==
* Thor M. Amdahl. ''Gullvasking i Etiopia''. Tapir forlag, 1999. ISBN 82-519-1505-8 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010040803015 ebok])
* Målfrid Hoaas. ''It's a matter of chance : en kvalitativ studie av mødres meninger om utdanning for sine døtre''. Oslo, 2008. Masteroppgave i samfunnsgeografi. ({{Bibsys-oria|pid=082792623|tekst=ebok}})
* Jon Anton Johnson. ''Det norske marineprosjektet i Etiopia : Norge og norske marineoffiserer i oppbyggingen av den keiserlige etiopiske marinen 1954-1957''. Oslo, 1996. Hovedoppgave i historie
* Øystein Lemvik. ''Bygge Guds rike? : om Norsk Luthersk Misjonssambands arbeid for å etablere ennasjonal, selvstendig kirke i Etiopia 1948-1977''. Oslo, 2010. Masteroppgave i historie ({{Bibsys-oria|pid=102301980|tekst=ebok}})
* Olav Lohne. ''The rise and fall of Ethiopian empires : an analysis of state capacity and legitimacy as determinants of regime-breakdown''. Bergen, 1994. Hovedoppgave i sammenlignende politikk
* Brita Skumsnes. ''Borana spirer : etter 50 års såarbeid i Sør-Etiopia''. Lunde forlag, 1998. ISBN 82-520-3971-5 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081504006 ebok])
* {{Ikkerød|John Stanghelle}}. ''Drømmen om Sion : historien om de svarte jøder og deres dramatiske flukt til Israel''. Lunde forlag, 1988. ISBN 82-520-3708-9
* Svein Sæter. ''Draumen om Abebe Bikila : reisebrev frå Etiopia''. Samlaget, 2009. ISBN 978-82-521-7521-9
* Bente Sørlie. ''Forholdet mellom Norge og Etiopia : en analyse av årsakene til krisen i 2007''. Oslo, 2009. Masteroppgave i statsvitenskap ({{Bibsys-oria|pid=100824900|tekst=ebok}})
* {{Kilde bok| utgivelsesår = 1979 | tittel = Afrika | isbn = 8251607450 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062004039 | side = 22 }}
* {{Kilde bok| forfatter = Lundstøl, Sigrun Riedel | utgivelsesår = 1995 | tittel = Land i Afrika | isbn = 8254002312 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Faktum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050704018 | side = 40 }}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Globalis|Etiopia}}
{{Globaliskonflikter|Etiopia-og-Eritrea}}
* [https://web.archive.org/web/20110831131114/http://www.landsider.no/land/etiopia/ landsider.no], fra [[Utenriksdepartementet]]
* [https://web.archive.org/web/20110806144657/http://www.norad.no/Land/Afrika/Etiopia norad.no ''Etiopia'']
* [https://web.archive.org/web/20110923044207/http://www.afrika.no/Landinformasjon/Etiopia/index.html afrika.no ''Etiopia''], landprofil fra [[Fellesrådet for Afrika]]
* [https://web.archive.org/web/20070810115747/http://www.norway.org.et/ Den norske ambassaden i Etiopia]

{{AU}}
{{Afrikaland}}
{{COMESA}}
{{Anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Etiopia| ]]
[[Kategori:Oldtidsriker]]
[[Kategori:Forbundsstater]]
[[Kategori:Tidligere monarki i Afrika]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Den afrikanske unions medlemsland]]