Redigerer Et rop om frihet

{{Kursiv tittel}}
{{Infoboks film
| tittel = Et rop om frihet
| originaltittel = Cry Freedom
| prod.land = [[Storbritannia]]
| språk = [[Engelsk]]
| regi = [[Richard Attenborough]]
| produsent = [[Richard Attenborough]]
| manus = {{Ubl |{{Ikkerød|John Briley }} |[[Donald Woods]] }}
| hovedroller = {{Ubl |[[Kevin Kline]] |[[Denzel Washington]] |[[Penelope Wilton]] |[[John Thaw]] |[[Ian Richardson]] }}
| musikk = {{Ubl |{{Ikkerød|George Fenton}} |[[Jonas Gwangwa]] }}
| utgivelsesår = [[Filmåret 1987|1987]]
| lengde = 2 t. 37
| aldersgrense = 15 år
}}
'''''Et rop om frihet''''' (originaltittel: ''Cry Freedom'') er en [[Storbritannia|britisk]] [[dramafilm]] utgitt i [[Filmåret 1987|1987]] og regissert av [[Richard Attenborough]]. Filmen omhandler [[Apartheid]]-temaet, og var en av de første av sitt slag på den tiden til å gi et innblikk i det autoritære regimet som styrte i [[Sør-Afrika]] i [[1970-årene]] (da handlingen finner sted). Filmen ble naturligvis ikke innspilt i [[Sør-Afrika]], men i nabolandet [[Zimbabwe]].

== Handling ==
[[Fil:Flag of South Africa (1928-1994).svg|thumb|right|200px|[[Sør-Afrika]]s tidligere flagg (avskaffet i 1993) har mottatt mye kritikk for å bære preg av [[apartheid]]-tiden. Flagget viser tydelig referanser til den hvite befolkningen i landet, (Jf. de [[Storbritannia|britiske]] og [[nederland]]ske flaggene plassert inne i flagget, som var de to nasjonene som koloniserte landet i sin tid) men har ingen referanser til den sorte majoriteten.<ref>Kontroverser rundt det gamle sørafrikanske flagget http://www.crwflags.com/fotw/flags/za_old.html#contr</ref>]]
Filmen baserer seg på den sanne historien om den kjente [[apartheid]]-aktivisten [[Steve Biko]] (spilt av [[Denzel Washington]]) som er leder for The Black Consciousness movement, en anti-[[apartheid]]organisasjon. Han blir kraftig kritisert for sitt arbeid av den hvite avisredaktøren [[Donald Woods]], (spilt av [[Kevin Kline]]) som har skrevet flere kritiske artikler om Bikos arbeid i sin avis, The Daily Dispatch. Som et resultat av denne kritikken blir det arrangert et møte mellom Woods og Biko, hvor sistnevnte viser Woods hvordan den sorte majoriteten i Sør-Afrika lever. Woods blir sjarmert over Bikos karismatiske væremåte, samt hans evne til å ordlegge seg, og blir overbevist til å kjempe den sorte befolkningens sak mot undertrykkelsen i landet sammen med Biko.

Da det blir kjent at Woods sympatiserer med den sorte befolkningen i raseskillespørsmålet, begynner problemene å hope seg opp både for Woods og Biko. Biko blir brakt for retten og fengslet for sitt engasjement. I fengselet blir han syk, angivelig etter en «sultestreik», som fører til at han må bringes til et fengselssykehus som ligger i nabobyen. Biko dør mens han blir fraktet med bil til sykehuset.

Når Woods blir orientert om Bikos dødsfall er han ikke i tvil om at Biko ble mishandlet i fengslet, og at det var det som resulterte i hans død. Han bestemmer seg for å fullføre en bok han har jobbet med som handler om apartheid og Steve Biko, og få den utgitt for å fullføre oppgaven til sin avdøde venn. Men Woods er allerede nøye fulgt med på av den hvitdominerte myndigheten i landet, som legger ned restriksjoner for hvor Woods kan oppholde seg, og nekter han å forlate landet. I tillegg til dette blir han og hans familie flere gang truet av politiet og øvrige myndigheter. Woods er fremdeles fast bestemt på å få boken utgitt, og klarer å lure myndighetene, slik at han kommer seg ut av landet og inn i [[Lesotho]]. Myndighetene skyr ingen midler for å få tak i Woods, men han og hans familie klarer å få lånt et fly i [[Lesotho]] ved hjelp av en [[Australia|australsk]] diplomat, og setter kursen for [[England]] via [[Botswana]] hvor han skal få utgitt boken.

Filmen avsluttes med et fugleperspektiv over et sørafrikansk landskap, hvorpå det vises en liste over skjermen som navngir flere anti-apartheid aktivister som har mistet livet i det sørafrikanske politiets varetekt. Bakgrunnsmusikken i denne sekvensen er den sørafrikanske patriotsangen «Nkosi Sikelel' iAfrika», som også inngår i Sør-Afrikas nye nasjonalsang.

Ved filmens slutt hører vi også Biko reflektere over hva apartheid betyr for det sørafrikanske samfunnet, hvor man hører det berømte sitatet: {{sitat|...you see white kids, smart or dumb, born into that world and, smart or dumb, we're born into this world and, smart or dumb, we die in it...<ref>Minneverdige sitater fra ''Et rop om frihet'' (IMDB) http://www.imdb.com/title/tt0092804/quotes</ref>}}

== Roller ==
[[Fil:DurbanSign1989.jpg|thumb|right|200px|[[Apartheid]]-temaet er et sentralt begrep i filmen. Her vises et skilt på en offentlig strand, som gir restriksjoner til hvilke raser som kan oppholde seg der.]]
* [[Steve Biko]] ([[Denzel Washington]])
:: Denzel Washington spiller en av hovedrollene i filmen. Anti-[[apartheid]] aktivisten Steve Biko og hans kamp mot det hvite, undertrykkende styresettet i landet er hva filmen er basert på.
* Donald Woods ([[Kevin Kline]])
:: Kevin Kline spiller den hvite avisredaktøren Donald Woods som, sammen med Steve Biko, ønsker å stoppe regjeringens undertrykkelse av den sorte befolkningen.
* Wendy Woods ([[Penelope Wilton]])
:: Penelope Wilton spiller Donald Woods' kone.
* Jimmy Kruger ([[John Thaw]])
:: John Thaw spiller politimannen som jobber mot Woods og Biko.
* [[Mamphela Ramphele]] (Josette Simon)
:: Josette Simon spiller Steve Bikos venn, lege og anti-apartheid aktivist Mamphela Ramphele.

; Øvrige roller
* Alec McCowen – British Acting High Commissioner
* Kevin McNally – Ken
* Ian Richardson – State Prosecutor
* Timothy West – Capt. de Wet
* Josette Simon – Dr. Mamphela Ramphele
* John Hargreaves – Bruce Haigh
* Miles Anderson – Lemick
* Zakes Mokae – Father Kani
* John Matshikiza – Mapetla

== Kritikk ==
Filmen ble kort etter utgivelsen kritisert for å fokusere mer på avisredaktøren Donald Woods, og hans forhold til Biko framfor personen [[Steve Biko]]. [[Denzel Washington]] ble forøvrig nominert til [[Oscar]] for sin rolle som Steve Biko, noe som indikerer at Biko i høy grad var sentral i filmen, selv om den største delen av handlingen foregår etter Bikos død.

==Priser og utmerkelser==
''Et rop om frihet'' ble nominert til, og / eller vant følgende priser og utmerkelser:<ref>Priser og utmerkelser (IMDB) http://www.imdb.com/title/tt0092804/awards</ref>

{| class="wikitable" "text-align:left;font-size:100%;"|
|-
! style="background: #333333; color: #FFFFFF" !  width="200" | Pris
! style="background: #333333; color: #FFFFFF" !  width="240" | Kategori
! style="background: #333333; color: #FFFFFF" !  width="80"| Resultat
! style="background: #333333; color: #FFFFFF" !  width="300" | Mottaker / nominert
|-
| [[Academy Awards|Acadamy Awards (Oscar)]]
| Best Actor in a Supporting Role<br />Best Music, Origian Score<br />Best Music, Original Song
| Nominert<br />Nominert<br />Nominert
| [[Denzel Washington]]<br />George Fenton og Jonas Gwangwa<br />George Fenton og Jonas Gwangwa
|-
| [[BAFTA Awards]]
| Best sound<br />Best Actor in a Supporting Role<br />Best Cinematography<br />Best Direction<br />Best Editing<br />Best Film<br />Best Score
| Vinner<br />Nominert<br />Nominert<br />Nominert<br />Nominert<br />Nominert<br />Nominert
| Jonathan Bates, Simon Kaye og Gerry Humphreys<br />[[John Thaw]]<br />Ronnie Taylor<br />[[Richard Attenborough]]<br />Lesley Walker<br />[[Richard Attenborough]]<br />George Fenton og Jonas Gwangwa 
|-
| [[Filmfestivalen i Berlin|Berlin International Film Festival]]
| Peace Film Award
| Vinner
| [[Richard Attenborough]]
|-
| [[Golden Globe]]
| Best Direction - Motion Picture<br />Best Motion Picture - Drama<br />Best Original Score - Motion Picture<br />Best Performance - Drama
| Nominert<br />Nominert<br />Nominert<br />Nominert
| [[Richard Attenborough]]<br />[[Richard Attenborough]]<br />George Fenton og Jonas Gwangwa<br />[[Denzel Washington]] 
|-
| [[Grammy Awards]]
| Best Song Written for Motion Picture
| Nominert
| George Fenton og Jonas Gwangwa 
|-
| [[Political Film Society]]
| Human Rights
| Vinner
| Filmen, ingen enkeltperson
|}

== Litteratur ==
* {{Kilde bok |forfatter=Donald Woods |tittel=Biko - Cry Freedom |forlag=Owl Books |dato=1987-11-15 |isbn=978-0805003857 |språk=en |url=http://www.amazon.com/Biko-Cry-Freedom-Donald-Woods/dp/0805018999/ref=sr_1_2?ie=UTF8&s=books&qid=1224198208&sr=8-2}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Filmlenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Filmer fra 1987]]
[[Kategori:Britiske dramafilmer]]
[[Kategori:Engelskspråklige filmer]]
[[Kategori:Apartheid]]
[[Kategori:Aktivisme]]