Redigerer Et kraftkvinnfolk

«'''''Et kraftkvinnfolk'''''» er et [[skillingstrykk]] fra begynnelsen av 1900-tallet.

==Teksten==
<poem>
'''1.'''Med muskler og tenner jeg fødtes på Kampen
så diger ei tøs har ikke jordmora tatt.
Jeg hylte og skreik så han far kom med tampen
men da han fikk se meg besvimte han og datt.
For tåteflaska sendte jeg i taket,
da måtte man fram med øllebrød og kake,
og grynsådd og erter og velling jeg åt og drakk,
til klutene revna og bleiene sprakk.

'''2.'''Så kom jeg til byen ble kokke hos presten,
med kappe og forkle, å du jeg var fin.
Der hadde jeg kos, men så knuste jeg nesten
tre gamle serviser av japansk porselin.
Kan jeg no for at steikefata sprekker
og grytene er skjøre så dom knekker,
men da jeg en dag dælje fire sjampagneglass
ba frua meg søke en steinhoggerplass.

'''3.'''Så kom jeg på landet der stelte jeg krøtter,
jeg fora og måka og mjølka og sleit,
men der gikk det ille med kjørtel og bøtter
jeg mjølka så kuene sparka og beit.
Jeg knuste både låvebru og grinder
og møkkagreipa gikk som strikkepinner,
så kjørte jeg mjølka og sprengte ei fillemerr,
så knuste jeg kjerra så slutta jeg der.

'''4.'''Så ble jeg forlova jeg kan ikke glemme'n,
en liten stillferdig og søt kontorist,
jeg tok han i favn ville kysse'n og klem'n,
men stakkaren var svak så det endte litt trist.
Jeg kyssa han slik at åtte tenner mangla
og klemte han slik at fire ribbein skrangla.
Tre uker lå stakkaren forkommen og lealøs
og da han ble fresk ba han meg reise til sjøs.
</poem>

==Kilder==
*[[De gamle visene 5]] med Alf Prøysen, Forlaget For Alle, Oslo 1983
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skillingsviser]]