Redigerer Esten Larsen

{{infoboks biografi}}
[[Fil:Esten Larsen (21.04.1891-18.06.1962) I regjeringens tjeneste våren 1940.jpg|alt=Gulltransport og motstandsarbeid våren 1940|miniatyr|Skipper Esten Larsen på fiskeskøyta M/K «Stølvåg» i mai 1940.]]
'''Esten Larsen''' (født [[21. april]] [[1891]], død [[18. juni]] [[1962]]) var kjentmann og skipper på fiskeskøyta M/K «Stølvåg» under den siste innenlands etappen av den kjente [[Gulltransporten]], i april- og mai-dagene 1940. Fiskeskøytene M/K «Stølvåg», med Esten Larsen som skipper, og «Alfhild II» med skipper Karl Reppe, fraktet til sammen 20 tonn av Norges Banks gullbeholdning fra Lamøyvågen på [[Inntian]] på Nord-Frøya, langs hele norskekysten til Tromsø. I Tromsø ble [[Gulltransporten|gullet]] lastet om og ført videre til sikkerhet i [[Storbritannia]] og videre til [[Canada]]. I Lamøyvågen på [[Inntian]] står det i dag et minnesmerke over de to fiskebåtene og mannskapenes innsats på [[Gulltransporten]]s siste etappe i Norge.

== Møtet med Nordahl Grieg ==
Skipper Esten Larsen møtte dikteren [[Nordahl Grieg]] og leder for gulltransporten, partisekretær [[Fredrik Haslund]] i Lamøyvågen, 4. mai 1940. Derifra ble Grieg og Haslund med som passasjerer ombord på M/K «Stølvåg» på ruten nordover. [[Nordahl Grieg]] skrev ferdig diktet «17. mai 1940» på reisen, og leste diktet til skipper Larsen i styrhuset på Stølvåg da de forlot øya Dønna på Helgelandskysten, etter et kort opphold der. «Hva synes du?» spurte [[Nordahl Grieg|Grieg]]. «Det var ikke så verst», svarte Larsen. Sluttscenen i spillefilmen [[Gulltransporten (spillefilm)|Gulltransporten]] (Viaplay, 2022) viser skipper Esten Larsen (spilt av [[Øyvind Brandtzæg]]) og dikteren Nordahl Grieg ([[Morten Svartveit]]) sammen i styrhuset på M/K Stølvåg.

== Nytt hemmelig oppdrag ==
I Tromsø ble skipper Esten Larsen bedt om å reise videre på nye oppdrag for regjeringen.<ref name=":0">Brev fra skipper Esten Larsen til Fredrik Haslund, datert 1. mai 1948. Det håndskrevne brevet ble stilt ut i Norges Banks Jubileumsutstilling for Gulltransporten i 2015, ved Myntsamlingene, Kulturhistorisk museum, Oslo.</ref> Lønn for det nye oppdraget som innebar at Stølvåg ble et fartøy i tjeneste for den norske marinen, var det halve sammenlignet med betalingen for transporten av gullet.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102508037|tittel=Gulltransporten|forfatter=Øksendal, Asbjørn|forlag=Det nordenfjelske forl.|isbn=8270050210|utgivelsessted=Trondheim|side=123–125|utgivelsesår=1980}}</ref> Esten Larsen sa ja til oppdraget, som innebar at han vervet seg som marinesoldat.

Oppdraget omfattet å frakte motstandsmannen Anders William Andersen, først sørover fra Tromsø, til det nå okkuperte Trondheim, med illegale kart og dokumenter fra general [[Otto Ruge]].<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.fanger.no/persons/37138|tittel=Fanger.no|besøksdato=2022-12-27|dato=udatert|forlag=ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, Falstadsenteret}}</ref> Seinere gikk seilasen med Stølvåg nordover igjen fra Trondheim til Tromsø, på en enda mer farefull ferd enn i mai-dagene 1940. Da de lå ved kai i Lysesundet ble Andersen utpekt av en tysk angiver og arrestert. Etter fangeopphold i Møllergata 19 i Oslo, på [[Grini fangeleir]] og seinere [[Sachsenhausen]] i Tyskland, ble Anders William Andersen sendt til Staaken-Falkensee i Berlin, hvor han ble drept den 22. april 1943<ref name=":3" />.

== Brevet til Fredrik Haslund ==
Høsten 1940 ble Larsen kalt inn til forhør hos tyske styresmakter i Trondheim. Han benektet ethvert bekjentskap med motstandsarbeidet og gulltransporten og kom fra forhøret uten å bli arrestert. Men fiskebåten M/K Stølvåg ble rekvirert av tyskerne i Trondheim, og Larsen og de andre eierne av båten, fikk den ikke tilbake før etter krigen. Da var båten i dårlig forfatning. Fiskerfamiliene på Inntian med lott i M/K Stølvåg måtte klare seg uten båten i krigsårene. Etter krigen skrev Larsen et brev<ref name=":0" /> til [[Fredrik Haslund]] hvor han forklarte situasjonen og bad om hjelp. Larsen fikk aldri svar fra Haslund. Larsen, Reppe og de mange andre frivillige som deltok i tjeneste for regjeringen under [[Gulltransporten]] fikk heller ingen annen form for offentlig erstatning for innsatsen.{{tr}} Larsen ble i 1962 tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] 1. klasse (gullmedalje og diplom) for deltakelsen i gulltransporten.<ref>''Hedersbelønte frøyværinger – en oversikt over medaljer og andre utmerkelser gitt til frøyværinger i perioden 1840–2006'', Frøya Historielag 2006, side 13.</ref>

== Kvensk og samisk opphav ==
Esten Larsen var [[kvensk]], [[Samiske språk|samisk]] og norsk, født og oppvokst i Leirbukt, Keväsija i [[Nordreisa]], [[Ráissa suohkan]], Raisin komuuni i Nord-Troms, [[Troms og Finnmark]]. I 1940 hadde han allerede bak seg et langt yrkesliv som fisker, hvalfanger og fangstmann langs norskekysten fra Finnmark i nord, til Stad i sør, fra fiske i Nordishavet og ved Grønland. I 1920 kom han til [[Frøya (kommune)|Frøya]], han giftet seg og bosatte seg på gården Stølan på Inntian og fikk fem barn. Larsen var sønn av [[Kvensk|kvenske]] Lars Johannesen (24.06.1844 - 25.12.1920) fra Leirbukt, Keväsija og Mette Estensdatter (24.02.1849-12.05.1895) fra [[Ålvundeid kirke|Ålvundeid]], Møre og Romsdal. Som alle kvener og samer i Norge, ble Lars Johannesen og hans familie utsatt for den norske stats [[fornorskingspolitikk]]. Denne politikken tvang samer og kvener til å oppgi sitt morsmål og til å ta i bruk nye norske navn.<ref name=":1" />Lars Johannesens kvenske navn Kevä-Lasse ble brukt i dagligtale. Runekallen Kevä-Lasse<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Kvenske personnavn i Nordreisa|etternavn=Imerslund|fornavn=Bente|utgiver=Nordreisa kommune|år=2008}}</ref> har skogsvannet Lassenjärvi (kvensk stedsnavn)<ref>{{Kilde www|url=https://www.kvenskestedsnavn.no/stedsnavn/view/8043|tittel=Kvenske stedsnavn|besøksdato=2022-12-27|forlag=Databasen redigeres og oppdateres av Kvensk stedsnavntjeneste – Paikannimipalvelus. Kvensk stedsnavntjeneste er en del av stedsnavntjenesten i Språkrådet.}}</ref> og vollen Larsvollen, Lassinkenttä (kvensk stedsnavn)<ref>{{Kilde www|url=https://www.kvenskestedsnavn.no/stedsnavn/view/1438|tittel=Kvenske stedsnavn|forfattere=Kvensk stedsnavntjeneste. Språkrådet|forlag=Denne databasen redigeres og oppdateres av Kvensk stedsnavntjeneste – Paikannimipalvelus. Kvensk stedsnavntjeneste er en del av stedsnavntjenesten i Språkrådet.}}</ref>, Lássegieddi (nord-samisk stedsnavn) på [[Storslett]] i [[Nordreisa]], oppkalt etter seg.

==Referanser==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Larsen, Esten}}
[[Kategori:Felttoget i Norge under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]