Redigerer Essoraffineriet på Slagentangen

{{koord|59|19|N|010|31|Ø|vis=tittel}}
[[Fil:Slagentangen 01.JPG|thumb|300px|Esso-raffineriet fotografert med telelinse fra [[Breiangen]]. Til venstre skimtes [[Mølen (øy)|Mølen]], til høyre skimtes odden ved [[Karljohansvern]].]]
'''Essoraffineriet på Slagentangen''', også kalt '''Slagenraffineriet''' og annet, var et [[oljeraffineri]] som ligger på [[Slagentangen]], et nes ved [[Oslofjorden]]  i [[Tønsberg]] kommune i Vestfold mellom [[Åsgårdstrand]] og Tønsberg. Raffineriet er Vestfolds største eksportbedrift og arbeidsplass til omkring 300 ansatte i Tønsberg-området. Anlegget eies av det amerikanske oljeselskapet [[ExxonMobil]], men blir drevet av datterselskapet [[Esso Norge]]. Raffineriet ble satt i drift høsten [[1960]], men offisielt åpnet sommeren etter. Den høyeste skorsteinen på raffineriet er 60 meter høy, noe som gjør den til Vestfolds høyeste byggverk.

Teknisk ukeblad melder 28. april 2021 at raffineriet legges ned sommeren 2021.<ref>https://www.msn.com/nb-no/okonomi/virksomhet/esso-legger-ned-sitt-eneste-norske-raffineri-ingen-olje-etter-juni/ar-BB1g6NCF?ocid=msedgntp Teknisk ukeblda</ref> I desember ble det kunngjort at raffineriet blir omgjort til en drivstoffterminal<ref>{{Kilde www|url=https://www.exxonmobil.no/nn-NO/Company/Overview/Virksomheten-og-driftsteder/Refining|tittel=Slagen havn {{!}} ExxonMobil Norge|besøksdato=2022-02-07|språk=nn|verk=ExxonMobil|arkiv-dato=2022-02-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220207192957/https://www.exxonmobil.no/nn-NO/Company/Overview/Virksomheten-og-driftsteder/Refining|url-status=yes}}</ref>.

==Historikk==
Oljeraffineriet på Slagentangen sto ferdig i 1960, men ble offisielt åpnet [[8. juni]]<!-- [[11. juni]] --> 1961. Den første råoljelasten kom fra Venezuela med M/T «Høegh Gannet» 21. oktober 1960.  Fra da av fantes det en betydelig petroleumsrelatert produksjon i Norge basert på importerte råvarer, blant annet ved Essos anlegg på [[Valløy]] bare fem km lenger sør. Essoraffineriet kom nesten samtidig med at privatbilismen tok til å øke i Norge etter at bilsalget ble fritt fra 1960. Det nye raffineriet kom derfor også til å dekke en økende etterspørsel etter [[bilbensin]].
<gallery>

Fil:Slagenraffineriet - Laboratorium 1962.jpg|Laboratoriet på Slagentangen (1962)

</gallery>

Essoraffineriet var Skandinavias største oljeraffineri da det åpnet. Innvielsen ble foretatt ved statsminister [[Einar Gerhardsen]]  som ankom med chartrede S/S «Stavangerfjord» sammen med fru Werna og raffineriets direktør N. F. Myers og frue, samt 400 gjester. 800 andre gjester ankom med tog, buss og bil. A/S Esso-raffineriet, Norge var da et datterselskap av det amerikanske [[Standard Oil Company of New Jersey]]. Anlegget kostet 220 millioner kroner. Destillasjonsanlegget hadde en kapasitet på 6000 tonn råolje per dag, det vil si omkring 500 liter i minuttet. Kaianlegget kunne allerede da ta i mot [[tankskip]] på opptil 100 000 tonn.

Omsetningen var i år 2000 på 10 milliarder kroner, og overskuddet etter skatt på godt over 500 millioner kroner. Skatten gikk til staten og ikke til Tønsberg kommune som tidligere. Nærmere to tredjeparten ble eksportert til USA, Det fjerne østen og Europa.

I forbindelse med anlegget av Esso-Raffineriet på Slagentangen ble riksvei 294 utvidet i bredden. Byggingen sysselsatte på topp 1500 personer, og i tillegg ble det ansatt noen hundre som skulle jobbe i det ferdige raffineriet. Tidligere [[Sem kommune]] fikk derfor en vekst i folketallet på grunn av tilflyttingen under anleggsarbeidet. Raffineriet er en av kommunen største industriarbeidsplass og var lenge svært viktig for skattetilgangen i kommunen.

===I dag===
[[Fil:MT Scott Spirit IMO 9466142 2011 IMG 3539 slagentangen.JPG|thumb|[[MT Scott Spirit]] ved raffineriet på Slagentangen.{{byline|2013}}]]
Esso-raffineriet på Slagentangen behandlet 5,6 millioner tonn [[petroleum]] per år. Norges andre raffineri, [[Mongstad#Statoil Mongstad - Oljeraffineri|Statoil-raffineriet på Mongstad]] i Hordaland, har en kapasitet på nesten det dobbelte. Raffineriet foredlet [[råolje]] (hydrokarboner) til særlig [[fyringsolje]] og [[drivstoff]] for biler, båter og fly. Omkring 60 prosent av de ferdige produktene blir eksportert ut av landet. Oljen transporteres til Slagentangen med skip og føres i land ved en egen [[oljeterminal]] på et kaianlegg nord for selve raffineriområdet.

ExxonMobils raffineri på Slagentangen genererer store mengder spillvarme i form av rein varmluft som i dag ikke nyttiggjøres.

Slagnraffineriet har vært gjennom flere store utvidelser og oppgarderinger, blant annet i 2005 og 2007.<!--, da driften ble stanset i en og an halv måned -->

En aktiv fagforening ved raffineriet kom først i 1996, men bare rundt 100 av 250 arbeidere er organisert i [[Parat]] (tidligere PRIFO (Privatansattes Fellesorganisasjon). Fra 1993 rustestes arbeidere i visse stillinger årlig.

Årlige anløp er nesten 800.

På Slagentangen selges det årlig ca. 2,5 millioner tonn diesel, og av dette går ca. 60 prosent til eksport.

Driften av raffineriet ble vedtatt nedlagt i 2021. Om lag 200 ansatte mister jobben i omleggingen til drivstoffterminal.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/esso-legger-ned-pa-slagentangen-1.15472986|tittel=Esso legger ned på Slagentangen|besøksdato=2022-02-07|dato=2021-04-27|fornavn=Tom Erik|etternavn=Haugland|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

===Direktører===
Blant direktørene ved raffineriet kan nevnes den senere miljøverneren [[Øystein Dahle]] (fra 1978), [[Sverre Brydøy]], [[Petter Finn Holland]] (1999–2005) og [[Tore Revå]] (fra 2005)
<!--
Må bearbeides/strammes inn: I 1966 slepte Esso det første borefartøyet ut i Nordsjøen for å lete etter olje og gass på den norske kontinentalsokkelen, og lille julaften 1969 ble det store oljefeltet [[Ekofisk]] funnet.

Før raffineriet på Slagentangen hadde Esso allerede asfalt- og oljeraffineri på Vallø. Esso var også det selskap som fikk den første konsesjonen på norsk sokkel, og som startet de første boringene i Nordsjøen på midten av 1960-tallet.

Som et av de første [[oljeselskap]]ene i Europa startet Esso raffinering av råolje på et eget anlegg på [[Valløy]] noen kilometer sør for Slagentangen allerede [[1905]]. Driften der fortsatte til 1993 og hele anlegget ble stengt for godt i 2003.

Slagenraffineriet ble en milepæl i norsk oljehistorie. For første gang var Norge ikke lenger avhengig av importerte ferdig produkter av olje fra utlandet. De første 20 årene var importert råolje råstoff for produksjonen, men siden 1980 har olje fra Nordsjøen vært raffineriets dominerende råstoffgrunnlag. I dag leverer raffineriet alle typer oljeprodukter.

Råoljen fra Nordsjøen fraktes i store tankskip til Slagenraffineriet. Kaianlegget kan ta imot skip på opptil 250.000 tonn. Det aller meste av oljeproduktene skipes også ut over kaiene, og opptil 3 skip kan laste samtidig.

Et raffineri er et stort og komplisert industrianlegg – men kjernen i prosessen er basert på et velkjent prinsipp. En blanding av væsker kan skilles fra hverandre ved destillasjon fordi de har forskjellige kokepunkter. Råolje på kokepunktet sendes inn i et destillasjonstårn, og produktene fordeler seg i tårnet alt etter hvilke kokepunktsområder de har.

Tungoljer og tyngre gassoljer blir brukt til drivstoff på skip og fyring i industrien. Diesel og lett fyringsolje skilles ut over dette. Kerosiner, som er råstoff for parafin og flydrivstoff, utgjøres av produktstrømmen ovenfor. Komponenter med de laveste kokepunkter, de lette komponentene, tas ut på toppen og skilles i gasser og nafta. Nafta er råstoff for bensin. Gassene skilles videre i propan og butan som lagres på kuletanker før de selges. (kilde: hefte ”Essoraffineriet på Slagentangen”)

I 1990 var oljeselskapene ansvarlige for 20 prosent av Norges utslipp av klimagasser. Mesteparten kom fra gassturbiner som produserte elektrisk kraft på plattformene. Mye kom også fra brenning av gass under oljeproduksjonen.

På dette tidspunktet ble det stor internasjonal oppmerksomhet omkring klimagasser. Norge innførte en avgift på CO2-utslipp i 1991. I årene som fulgte sluttet Norge seg til flere internasjonale klimakonvensjoner. Kyoto-protokollen fra 1997 forpliktet Norge til å redusere CO2-utslippene med seks prosent innen år 2012. (kilde: kap. nye miljøkrav presser oljebransjen, ”Jakten på oljen”)

Miljøbelastningen fra petroleumsvirksomheten til havs skriver seg i hovedsak fra utslipp til luft og vann. Det er to hovedtyper av utslipp, operasjonelle daglige utslipp og akutte utslipp. Av disse er de operasjonelle utslippene klart de største.

Utslipp til luft kommer for det meste fra innretningenes egen energiproduksjon ved forbrenning av hydrokarboner. Det blir også en del utslipp i forbindelse med avbrenning fra fakkel, og via andre utslipp gjennom hele produksjonskjeden. En vesentlig andel skyldes også avdamping fra olje under lagring, lasting og transport. Spesielt under lasting fra lagertank til skip kan utslippene være betydelige.

Utslipp til luft fra virksomheten fordeler seg i hovedsak på CO2, NOx, CH4, NMVOC og SO2. SO2-mengden er svært liten, men de andre gassene slippes ut i betydelige mengder. (kilde: kapittel om utslippskilder, ”Jakten på oljen”)

Behandling av kjemikalier som benyttes i virksomheten, er også forbundet med en risiko for de som arbeider med og er i nærheten av slike aktiviteter. Videre vil en del av kjemikaliene som benyttes i produksjonsprosessen, løses i oljen og følge med til raffineriene på land.

Langs Oslofjorden har vi mange flotte skjærgårder. Om sommeren er det flotte turistområder, og fine badestrender. Det ligger en liten interessekonflikt når store supertankere flere ganger daglig trafikkerer i disse områdene. Fjorden blir forurenset, og dersom det skulle skje en ulykke i dette området, ville det være en katastrofe.

Før raffineriet ble bygd, var dette et område med flott natur og mange nydelige hyttetomter. Da det ble besluttet at det skulle lages et stort raffineri, var det store protester. Den største stormen har selvfølgelig gitt seg etter drøyt 40 år, men fortsatt er det mange naturelskere som savner å kunne bevege seg i området, uten å se de store tankene og tårnene som spytter ut røyk.

De to raffineriene kjøper råolje og selger produkter på verdensmarkedet og det er derfor ikke nødvendigvis norskprodusert olje som inngår i raffineringsprosessen.

Mesteparten av produksjonen ved raffineriene eksporteres.
-->

==Essoskogen==
Sør for raffineriet er [[Essoskogen]] beholdt urørt som en verneskog for virksomheten på anlegget. Skogen er et populært tur- og rekreasjonsområde.

===Gasskraftverk og søppelforbrenningsanlegg===
[[Skagerak Kraft]] og andre har hatt planer om et [[gasskraftverk]] på Slagentangen.<ref>[http://www.zero.no/fossil/co2/prosjekter/gass-og-kullkraftverkplaner-i-norge-oversikt-over-alle-ogsa-uten-co2-fangst/slagentangen Slagentangen gasskraftverk] {{Wayback|url=http://www.zero.no/fossil/co2/prosjekter/gass-og-kullkraftverkplaner-i-norge-oversikt-over-alle-ogsa-uten-co2-fangst/slagentangen |date=20071024101035 }}</ref><ref>http://www.slagentangen.no/index.asp{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}? Miljøvennlig gasskraftverk på Slagentangen]</ref> Kraftverket skulle bli på 400-1&nbsp;000 [[MW]] og ha anlegg for CO2-håndtering. Renseanlegget kunne også ha fanget opp dagens utslipp fra Esso Slagentangen på 300 000 tonn C02 årlig. Planene om få kraftverket ferdig til 2014 ble i 2008 lagt på is.<ref>[http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=11080 NVE om Slagentangen gasskraftverk]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Administrasjonen i Tønsberg kommune har hatt ønsker om å etablere et [[søppelforbrenningsanlegg]] i et område av Essoskogen, men har møtt kraftige protester.<ref>{{kilde www |url=http://www.essoskogen.com/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-10-10 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110201140426/http://essoskogen.com/ |arkivdato=2011-02-01 }} Kamp mot søppelforbrenningsanlegg på Slagentangen]</ref>

==Se også==
* [[Slagentangen]] 
* [[Essoskogen]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://e24.no/olje-og-energi/i/x32nwl/vurderer-aa-legge-ned-ett-av-norges-to-oljeraffinerier e24.no] - ''Vurderer å legge ned ett av Norges to oljeraffinerier - Esso ser ikke langsiktig økonomisk levedyktighet for raffineridrift på Slagentangen i Vestfold. 280 ansatte kan bli berørt.'' (08.04.2021)
* [https://web.archive.org/web/20070928113756/http://www.exxonmobil.no/Norway-Norwegian/PA/Operations/NO_Raffinering.asp Exxonmobil om Essoraffineriet]
* [https://web.archive.org/web/20090328161047/http://energilink.tu.no/leksikon/slagentangen.aspx Energilink om Essoraffineriet]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:ExxonMobil]]
[[Kategori:Norske olje- og gassterminaler]]
[[Kategori:Petroleumsvirksomhet i Norge]]
[[Kategori:Norsk industri]]
[[Kategori:Næringsliv i Tønsberg]]
[[Kategori:Byggverk i Tønsberg]]
[[Kategori:Etableringer i 1960]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]
[[Kategori:Næringsparker og industriområder i Vestfold]]