Redigerer Espen Søbye

{{Infoboks biografi}}
'''Espen Pål Søbye''' (født [[9. juli]] [[1954]] på [[Hamar]]) er en norsk [[filosof]], forfatter, biograf og sakprosakritiker.

== Bakgrunn og virke ==
Søbye er [[Magistergrad|magister]] i filosofi fra [[Universitetet i Oslo]] i 1982. I studietiden var han tilknyttet [[Kommunistisk Universitetslag]].<ref>{{kilde www|url=https://www.morgenbladet.no/ideer/debatt/2020/05/15/mer-utenomsnakk/|tittel=Mer utenomsnakk|verk=morgenbladet.no|dato=2020-05-15|besøksdato=2021-06-03}}</ref> Fra 1985 har han arbeidet i [[Statistisk sentralbyrå]], hvorav flere år med historisk statistikk og om Norges [[demografi|demografiske]] utvikling fra 1814 til 2014.<ref>[http://ssb.no/sok?sok=%22espen+s%C3%B8bye%22&sortering=nyeste Artikler av Espen Søbye på Statistisk sentralbyrås nettsider]</ref><ref>Espen Søbye ''[http://www.idunn.no/ts/nnt/2012/03/demografiske_overganger_ Demografiske overganger]{{Død lenke}}'' ''Nytt norsk tidsskrift'' 3/2012</ref>

Søbye ble i [[2005]] vurdert av avisen ''[[Dagbladet]]'' som en av Norges 10 fremste [[intellektuell]]e.<ref name="Dagbladet05">dagbladet.no ''[http://www.dagbladet.no/kultur/2005/01/16/420423.html En intellektuell grevling]'' 16.01.2005</ref> Han anmelder sakprosa for ''[[Dagbladet]]'', ''[[Samtiden]]'' og ''[[Morgenbladet]].''<ref>[http://morgenbladet.no/forfatter/espen_sobye Artikler av Søbye i ''Morgenbladet'']</ref> Han har omtalt den tyske filosofen [[Max Horkheimer]] som sitt forbilde fordi han «forener samfunnsvitenskap, historie og filosofi på en overskridende måte».<ref name="Dagbladet05" />

Søbye har skrevet biografier om [[Kathe Lasnik]], [[Arthur Omre]], [[Rolf Stenersen]] og [[Johan Scharffenberg]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=En tropisk orkan|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening|doi=10.4045/tidsskr.11.0188|url=https://tidsskriftet.no/2011/03/anmeldelser/en-tropisk-orkan|dato=2011-03-18|fornavn=Erlend|etternavn=Hem|språk=nb|issn=0029-2001|besøksdato=2025-03-19}}</ref><ref>Prosa ''[http://2001-10.prosa.no/artikkel.asp?ID=725 En fullt ut sann roman] {{Wayback|url=http://2001-10.prosa.no/artikkel.asp?ID=725 |date=20140915050840 }}'' Overlege Johan Scharffenbergs liv og virke anmeldt av Svein Atle Skålevåg Prosa 06|10</ref> 

I 2014 utgav han i samarbeid med SSB en bok om norsk historie sett i lys av befolkningsstatistikken, hvor han undersøkte tabellen ''Folkemengdens bevegelse''. Denne tabellen inneholder årlige oppgaver over fødte, døde, innvandring, utvandring og folkemengden.<ref>klassekampen.no [http://www.klassekampen.no/article/20141126/ARTICLE/141129977/1007 På statistiske vandringar] anmeldelse av ''Folkemengdens bevegelse'' skrevet av Guri Kulås 26.11.2014</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/folkemengdens-bevegelse-1735-2014|tittel=Folkemengdens bevegelse 1735-2014: en tabellstudie|besøksdato=2025-03-19|forfattere=Espen Søbye|dato=2015-01-12|språk=no|verk=ssb.no|sitat=Statistisk sentralbyrås bidrag til grunnlovsjubileet i 2014 var boken Folkemengdens bevegelse 1735–2014 – en tabellstudie. Nesten 300 års befolkningsutvikling blir skildret gjennom historien til en helt bestemt tabell, publisert for første gang i 1914.}}</ref>

Han ble kåret til [[Kritikerprisen|Årets litteraturkritiker]] i [[2006]]. Søbye mottok [[Dalgards kritikarpris]] i 2013.<ref>kritikerlaget.no [http://www.kritikerlaget.no/nor/pages/812-olav_dalgards_kritikarpris_til_espen_sbye Olav Dalgards kritikarpris til Espen Søbye] {{Wayback|url=http://www.kritikerlaget.no/nor/pages/812-olav_dalgards_kritikarpris_til_espen_sbye |date=20140915051605 }} 06. 04.2013</ref> I NRK-programmet ''[[Faktasjekken]]'' ble boka ''Kathe – alltid vært i Norge'' av medlemmer i [[Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening]] kåret til nest beste norske sakprosabok utgitt etter 1945 i biografi-kategorien<ref>bok365.no [https://bok365.no/artikkel/bratteli-til-topps/ Bratteli til topps] 04.07.2017</ref> En skandinavisk jury valgte i 2018 ut ''Kathe - alltid vært i Norge'' til en av de ti beste sakprosabøkene i Skandinavia etter år 2000.<ref>{{Kilde www|url=https://www.morgenbladet.no/boker/2018/06/01/vil-gjenopplive-det-skandinaviske-fellesskapet/|tittel=Vil gjenopplive det skandinaviske fellesskapet|besøksdato=2025-03-19|dato=2018-06-01|språk=no|verk=Morgenbladet}}</ref> «Det er ikke skrevet så mye lignende her i landet hverken før eller etter», trolig fordi det er så krevende, uttalte [[Knut Olav Åmås]] om boken. Søbyes stil eller metode påvirket [[Dag Solstad]] i arbeidet ''Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591-1896''.<ref>{{Kilde avis|tittel=– Hensynsløs mot folks forventninger|avis=morgenbladet.no|url=https://morgenbladet.no/boker/2018/06/hensynslos-mot-folks-forventninger|besøksdato=2018-11-04|dato=2018-06-01|språk=nb}}</ref>

== Michelets bok om hjemmefronten ==
Søbye har vært en støttespiller for [[Marte Michelet]] etter at hun utga boken ''[[Hva visste hjemmefronten?]]'' i 2018. I 2021 utga han en «motbok» til «motboken» ''[[Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten?]]'' av [[Elise Barring Berggren]], [[Bjarte Bruland]] og [[Mats Tangestuen]]: ''Hva vet historikerne? Om hjemmefronten og deportasjonen av jødene''.<ref>Søbye, Espen, «Hva vet historikerne? Om hjemmefronten og deportasjonen av jødene», Forlaget Press 2021</ref> «Jeg gjentar at jeg ikke er upartisk i denne saken, at jeg har behov for å forsvare meg. Jeg har ikke bare bokbadet Marte Michelet og delt rosende omtale, jeg har også sittet i to juryer som ga henne priser», skriver Søbye som sin motivasjon for å skrive boken.<ref>Søbye, Espen, «Hva vet historikerne? Om hjemmefronten og deportasjonen av jødene», Forlaget Press 2021, side 125.</ref> Søbye har vært med på å gi Michelet én pris: [[Bokhandelens sakprosapris til forfattere og oversettere|Bokhandelens sakprosapris]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/qAjz9w/feil-paa-feil-paa-feil-ingunn-oekland|tittel=Feil på feil på feil|besøksdato=2021-06-08|dato=2021-06-08|språk=nb-NO|verk=aftenposten.no}}</ref>

''Dagbladet''s anmelder beskrev boken som viktig, veldokumentert og tankevekkende:
<blockquote>«Det som imidlertid er Søbyes største fortjeneste, er hans drøfting av et bredt tilfang av kjente kilder og enkelte nye og lite brukte kilder – som Rosa Londons dagbok. I større grad enn hva som er tilfellet med de tre historikernes bok, kaster Søbye også nytt lys over deportasjonen av norske jøder, varsler og hvilken rolle hjemmefronten spilte.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/bok/enda-en-ny-viktig-bok/73820446|tittel=Enda en ny, viktig bok|besøksdato=2025-03-19|dato=2021-05-28|fornavn=Marius|etternavn=Wulfsberg|språk=nb-NO|verk=www.dagbladet.no}}</ref></blockquote> 

NRKs anmelder [[Leif Ekle]] ga boken god kritikk og konkluderte med at boken er «et viktig og engasjert arbeid, den bringer diskusjonen om den norske jødeforfølgelsen videre».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/anmeldelser/anmeldelse_-_hva-vet-historikerne_-om-hjemmefronten-og-deportasjonen-av-jodene_-av-espen-sobye-1.15509443|tittel=«Søbye er grundig og kritisk mot Marte Michelets kritikere»|besøksdato=2025-03-19|dato=2021-05-28|fornavn=Leif|etternavn=Ekle|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> 

''Aftenpostens'' [[Ingunn Økland]] kalte boken et «feilslått forsvar for Marte Michelet», og skrev:

<blockquote>«Espen Søbye ønsker å nedtone betydningen av feil og mangler i ''Hva visste hjemmefronten?'' Han betrakter feil som en naturlig, om enn pinlig, del av forfatteres og forskeres virksomhet.

En slik innstilling gjør det enklere å forsone seg med egne tabber, men det kan ikke være opp til den ansvarlige å definere alvorlighetsgraden for skadelidende. Det Michelet-debatten trenger, er ikke at medsammensvorne bagatelliserer hennes feilgrep, men finner kilder som understøtter påstanden om at sentrale motstandsmenn skal ha unnlatt å varsle eller hjelpe jødene på grunn av antijødiske holdninger de hadde selv.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/x3a7qj/bokanmeldelse-feilslaatt-forsvar-for-marte-michelet|tittel=Bokanmeldelse: Espen Søbye vil være hennes våpendrager, men det hjelper ikke Marte Michelet|besøksdato=2025-03-19|forfattere=Ingunn Økland|dato=2021-05-28|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref></blockquote>

«Espen Søbye vil ta både Marte Michelet og seg sjølv i forsvar. Det lukkast ikkje særleg bra», mente anmelder [[Tom Hetland]] i Stavanger Aftenblad.<ref>{{kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/kultur/i/gWbByk/mange-spoersmaal-faa-svar-om-joededeportasjonane|tittel=Mange spørsmål, få svar om jødedeportasjonane |verk=aftenbladet.no|dato=2021-05-28|besøksdato=2021-06-03}}</ref>

[[Paul Knutsen]] skrev i et leserinnlegg i ''Dag og Tid'':

<blockquote>«Søbyes bok er en springende blanding av bekjennelse, kritikk og forsvar, ispedd noen metodebetraktninger, mange detaljer og litt «husker du?». Den er ufullendt både som selvforsvar og som forsvar av Michelet. Den stiller mange spørsmål, men har få svar. Men også her er Søbye befriende ærlig: «Det er kanskje retorikk også fra min side, og ikke av det beste slaget heller, å stille så mange spørsmål uten å svare på dem...» (s. 245).»<ref>{{kilde www|url=https://www.dagogtid.no/ordskifte/sobyes-forsvarsskrift-6.23.21816.06cb704e04|tittel=Søbyes forsvarsskrift|verk=dagogtid.no|besøksdato=2021-06-16}}</ref></blockquote>Kritikere i ''Klassekampen'' og ''Adresseavisa'' holdt boka for å være en av de viktigste som kom ut i 2021. 
== Gyldendalprisen ==
Espen Søbye vant [[Gyldendalprisen]] for 2021.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.gyldendal.no/artikler/gyldendalprisen-2021/|tittel=Gyldendalprisen 2021|besøksdato=2022-07-13|språk=nb|verk=www.gyldendal.no}}</ref> Gyldendalprisen er en litterær pris som ble innstiftet i 1996 som en videreføring av [[Gyldendals legat]], som ble opprettet av Gyldendal Norsk Forlag i 1934. Tildelingen av prisen til Søbye innebar at Gyldendalprisen for første gang gikk til en sakprosaforfatter. Espen Søbyes eminente forfatterskap ble fremhevet av legatstyrets leder [[Geir Mork]] som «konsentrert og nyskapende». Det ble også lagt vekt på at Søbye gjennom 30 år hadde utviklet en særegen metode for sitt forfatterskap. Mork fremhevet også Søbyes bakgrunn som både filosof og mangeårig ansatt i Statistisk Sentralbyrå, en uvanlig kombinasjon for intellektuelle innen [[humaniora]]. <blockquote>«Forfatteren, filosofen, biografen og kritikeren Espen Søbye er unik i sin tilnærming til fagstoffet sitt», uttalte Mork, og fortsatte: «[m]esterverket ''Kathe, alltid vært i Norge'' viser oss hvordan skriftlige kilder av ulikt slag kan fås i tale ved et nitidig og kreativt søk. Kilder som ellers og alene hadde forblitt stumme. Retorisk blir denne historien som nøkternt rekonstrueres, med en lavmælt fortellerstemme, interessant nok noe av det mest gripende som er å finne i norsk sakprosa.»<ref name=":0" /></blockquote>

== Bibliografi ==
{{Bibsys|Søbye, Espen 1954-}}
* 1992: ''Ingen vei hjem: Arthur Omre. En biografi'', Aschehoug {{ISBN|82-03-26054-3}}.
* 1995: ''Rolf Stenersen. En biografi'', Oktober, {{ISBN|82-7094-681-8}}.
* 1999: ''Stemmer fra Balkan / Atten dager i mai'', Aschehoug, {{ISBN|82-03-18212-7}} (sammen med [[Jo Nesbø]]).
* 2003: ''Kathe – alltid vært i Norge'', Oktober, {{ISBN|82-7094-926-4}} (2. utg. 2005).
* 2005: ''Ord for ord. Artikler 1986-2004'', Oktober, {{ISBN|82-495-0362-7}}.
* 2010: ''En mann fra forgangne århundrer. Overlege Johan Scharffenbergs liv og virke 1869–1965. En arkivstudie'', Oktober, 
* 2014: ''Folkemengdens bevegelse 1735-2014 : en tabellstudie'', Oktober, {{ISBN|978-82-495-1359-8}}
* 2021: ''Hva vet historikerne? Om hjemmefronten og deportasjonen av jødene'', Forlaget Press, {{ISBN|9788232804320}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.nrk.no/nyheter/kultur/forfattere/3411207.html Espen Søbye] i [[NRK|NRK Forfatter]]

{{Wikiquote2|Espen Søbye}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Søbye, Espen}}
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Norske litteraturhistorikere og litteraturkritikere]]
[[Kategori:Personer fra Hamar kommune]]