Redigerer Esoterisk fortolkning av Koranen

{{opprydning}}
Esoterisk (indre) fortolkning av Koranen, dvs. taʾwīl (تأويل), er metaforisk fortolkning av Koranen eller søk etter skjulte betydninger eller de indre betydninger av Korans vers. Det innbefattet formell fortolkning av Koran i sin begynnerfase, som er ''tafsir''. Senere er det blitt en sofistikert metode for å underbygge en grunnleggende forståelse av Koran.<ref>Newby, Gordon D. (2002). ''A concise encyclopedia of Islam'' (Repr. ed.). Oneworld. <nowiki>ISBN 1-85168-295-3</nowiki>.</ref> Esoterisk fortolkning av Koran motstrider ikke formell fortolkning tafsir, siden den har det som sin begynnerfase. Esoterisk fortolkning av Koran drøfter nemlig de indre, skjulte betydninger av Koran i et forsøk på å gi en grunnleggende forståelse av Koranen.<ref name="ReferenceA">The Teachings of the Qur'an Archived 2006-06-16 at the Wayback Machine.</ref> Ordene ''ta'wil'' og ''tafsir'' er før 8.hijri blitt oversatt å bety ''forklaring'', ''klargjøring'', ''fortolkning'', og ''kommentarer'', men senere ble ''<nowiki/>'ta'wil''' oversatt å bety kun esoteriske eller mystiske koran-fortolkninger. Begrep ''[[batin]]'' refererer til en indre eller esoterisk betydning av en hellig tekst, og ''[[zahir]]'' refererer til ''tilsynelatende'' eller esoterisk betydning.<ref>Leaman, Oliver (2008). ''The Qur'an : an encyclopedia''. Routledge. pp. 94, 624. ISBN 978-0-415-32639-1.</ref> Esoteriske betydninger blir funnet i muslimske verker av fortolkninger av Koran. Alt det er basert på en hadith som forteller at Koranen har en indre, skjult betydning, og at denne indre betydning igjen har en dypere indre betydning, og så videre opp til syv påfølgende nivåer av indre dypere betydninger av Koranen.<ref name="ReferenceA"/>

== Islamsk lovmessighet ==

Det er omtrent ingen uenighet blant [[muslim]]er om at [[Koranen]] har skjulte meninger. Eksistensen av [[Koranens innledende bokstaver]] blir ofte nevnte i forbindelse med denne oppfattelsen <!--<ref>{{Kilde www
| forfatter=
| utgivelsesdato=
| tittel= PÅKREVD FELT
| url= http://www.tafsir.com/default.asp?sid=2&tid=670
| besøksdato= PÅKREVD FELT
| kommentar=ikke kontakt 30. mai 2006
}}</ref> -->.

Det er troverdigheten til den person som trekker ut disse meningene som er gjenstand for diskusjon.

Selvfølgelig blir [[Muhammed]] regnet som autoriteten på fortolkninger av Koranen i enhver form, men hans fortolkninger, til og med i forhold til esoterisk stoff, er faktisk standard [[definisjon]]er av koraniske konsepter på grunn av hans stilling som [[Islam]]s [[profet]].

Det finnes et vers i Koranen som omhandler esoteriske fortolkninger:

''Han er det som har sendt ned til eder Boken: I den er vers som er grunnleggende (i sin etablerte mening); de er Bokens fundament: andre er allegoriske. Men de i hvis hjerter er perversitet, følger den del av det som er allegorisk, de søker ufred og leter etter dens skjulte meninger, men ingen vet dens skjulte meninger bortsett fra Gud. Og de som har et solid grunnlag i kunnskap sier: «Vi tror på Boken; alt i den kommer fra vår Herre:» og ingen vil fatte Budskapet bortsett fra de menn som har innsikt.'' ([[Sura 3]]:7<ref>{{Kilde www
| tittel= Translations of the Qur'an, Chapter 3: al-e-imran (The family of 'Imran, in the house of 'Imran) 
| url= http://www.usc.edu/dept/MSA/quran/003.qmt.html#003.007
| besøksdato= 30. mai 2006
| kommentar=USC-MSA Compendium of Muslim Texts
}}</ref>)

I det verset som er sitert ovenfor er det et punktum mellom «''…bortsett fra Gud''» og «''Og de som…''», og leser man verset slik tillegges kunnskapen om Koranens skjulte mening til Gud alene. Ved å ta bort punktumet blir det:« ''…ingen vet dens meninger bortsett fra Gud og de som har et solid grunnlag i kunnskap sier…''» hvilket antyder at ''de som har et solid grunnlag i kunnskap'' kan trekke ut disse skjulte meningene.

Begge formene er gjengse i det [[arabisk språk|arabiske språket]]. [[Sunnimuslim]]er leser vanligvis verset med punktumet mens [[sjiamuslim]]er pleier å lese det uten punktum og regner sine [[sjiaimam]]er som ifølge sjia-tro er [[Mohammed]]s arvtakere, som autoriserte til å forklare disse skjulte meningene. 
* En sunnis standpunkt<ref>
{{Kilde www
| tittel= Translated Quran
| url= http://www.translatedquran.com/meaning.asp?pagetitle=AL+-+IMRAN&sno=3&tno=260
| besøksdato= 30. mai 2006
| arkiv-url= https://web.archive.org/web/20070928041525/http://www.translatedquran.com/meaning.asp?pagetitle=AL+-+IMRAN&sno=3&tno=260
| arkivdato= 2007-09-28
| url-status = død
}}
</ref>
* En sjias standpunkt<ref>{{Kilde www
| tittel= 7. " he it is who has sent…
| url= http://quran.al-shia.com/en/books/quran/tafseer-of-holy-quran/light/html/003/3_7.htm
| besøksdato= 30. mai 2006
| url-status=død
| arkivurl= https://web.archive.org/web/20070926234250/http://quran.al-shia.com/en/books/quran/tafseer-of-holy-quran/light/html/003/3_7.htm
| arkivdato= 2007-09-26
}}</ref>

Innen [[sufi]]-tradisjonen tror man at den esoteriske meningen av Koranen kan trekkes ut gjennom mystiske opplevelser, og på det viset blir esoteriske fortolkninger utlagt av [[sufi]]stiske [[sjeik]]er ansett for å være autoritative.

Sufi-fortolkninger blir vanligvis ikke akseptert av [[islam]]ske teologer som autoritative fortolkninger ([[tafsir]]). I noen tilfeller fra sufismens historie ble disse fortolkningene ansett som religiøse nyvinninger ([[bid'ah]]). I dag respekterer majoriteten av muslimer (unntatt [[salafi]]er<ref>{{Kilde www
| tittel= MANIFEST AND HIDDEN KNOWLEDGE
| url= | besøksdato= 30. mai 2006
}}</ref>) sufi-fortolkninger i det minste som et alternativt perspektiv på Koranen.<ref>{{Kilde www
 |tittel=Sufi Koran Commentary: a Survey of the Genre 
 |url=http://www.arches.uga.edu/~godlas/suftaf/suftaftawil.html 
 |besøksdato=30. mai 2006 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20051202135455/http://www.arches.uga.edu/~godlas/suftaf/suftaftawil.html 
 |arkivdato=2005-12-02 
}}</ref>

[[Ismailitter]]-fortolkninger avvises for det meste av andre muslimer ''(Se [[batiniyya]])''.

==Sufisme==

Opp gjennom sin historie har [[sufisme]]n gjort utstrakt anvendelse av [[esoterisk]] [[fortolkning]] av Koranen. Det metafysiske grunnlaget for sufifortolkninger er ''Kashf'' (avkledning) eller ''Zawq'' (smaking). Sufiskrifter gir ofte henvisninger til Koranen og presenterer esoteriske fortolkninger enten eksplisitt eller implisitt. Implisitte former innebærer gjengivelse av et vers i en bestemt kontekst som skal antyde at meningen med verset er forbundet med ideene som blir lagt fram.

Det er enkelte vers i Koranen hvis konvensjonelle tolkninger antyder mystiske ideer, og sufier har gitt utfyllende kommentarer til disse.

Mens alle sufifortolkninger er grunnleggende [[mystisisme|mystiske]], kan tre vesentlige trender i sufifortolkninger gjenkjennes: [[mystisisme|mystisk]], [[filosofi]]sk og [[esoterisme|esoterisk]].

Skillet er ikke alltid så tydelig og noen ganger eksisterer disse side om side i verkene til en enkelt sufiforfatter.

Historisk var det de mystiske fortolkningene som først fremsto i sufi-litteraturen. Deretter kom filosofisk og siden esoterisk fortolkning.

En berømt sufikommentar av Koranen er den [[persisk språk|persiske]] boka [[Kashf Al Asrar]] (Avkledningen av Mysteriene) av [[Meybodi]], og i den omtales konvensjonelle fortolkninger som det første nivået av betydninger og esoteriske fortolkninger som et dypere nivå.

Det er vanlig i sufi-litteratur å forklare tre eller fire lag av betydninger for et konsept i Koranen.

===Mystiske sufifortolkninger===

Dette er rent mystiske fortolkninger av teksten, og til tider har de en poetisk natur. Det gjøres i liten grad forsøk på å rettferdiggjøre disse fortolkningene, og de blir presentert som mystiske innsikter om Koranens mening.

Noen eksempler inkluderer:
* Tolkning av religiøse begreper til å være beskrivelser av indre kvaliteter:
Disse fortolknigene er enkelte ganger mystiske kommentarer av religiøse konsepter. For eksempel i « ''Si: O troløse! Jeg tilber ikke det som dere tilber''»(109/1-2) ''troløse'' blir tolket som individuelt selv, eller kvinnene i [[Janna|paradiset]], [[huri]], blir tolket som guddommelige visjoner.

* Tolkning av fortellinger fra Koranen fra et mystisk perspektiv:
Disse fortolkningene er rettet mot forklaringen av den mystiske betydningen av fortellingene og kan ofte finnes i sufipoesi og sufiprosa. I [[Fuglenes forsamling]], for eksempel, skriver [[Farid ud din Attar]] med henvisning til fortellingen i Koranen om [[Adam og Eva]]s nedstigning til Jorden, at «''Adam var for hovmodig til å ta til takke med paradiset og en usett budbringer ropte til ham at han skulle etterlate sine tilknytninger til alt det som hindrer ham i hans reise mot Gud, om det så var paradiset''».

* Poetisk fortolkning:
Disse fortolkningene ser Koranen fra et poetisk perspektiv og søker å finne subtile betydninger knyttet til guddommelig kjærlighet i versene, et eksempel som ofte blir funnet i sufiskrifter, særlig dikt, som fortolkningen av «''Ved det storslagne morgengry, Og ved natt når det er stille''» (93/1-2) som Guds henvisning til fjeset og håret til Muhammed.

* Tolkning av et vers på en måte som er svært annerledes enn dets ordinære mening:
[[Ayn-al-Qudat Hamadani]]  tolker for eksempel i sin bok [[Tamheedat]], «''Guds ild tentes i lue, som stiger opp til hjertene''»(104/6-7) som vanligvis henviser til helvetes straffedom, som guddommelig kjærlighets lidenskap og tolker «''den dagen Jorden blir det som ikke er Jorden''» som normalt beskriver [[Qiyamah|dommens dag]] som en beskrivelse av det øyeblikket da [[åndelighet|ånden]] våkner til live eller [[Opplysning (konsept)|opplysning]].

* Kommentarer til [[Koranens innledende bokstaver]]:
Enkelte ganger gis bare en vag kommentar og noen ganger blir en kommentar gitt til hver bokstav<ref>{{Kilde www
| tittel= The Tafsirs
| url= http://www.altafsir.com/Tafasir.asp?tMadhNo=3&tTafsirNo=72&tSoraNo=2&tAyahNo=1&tDisplay=yes&UserProfile=0
| besøksdato= 30. mai 2006
| url-status=død
| arkivurl= https://web.archive.org/web/20071216005556/http://www.altafsir.com/Tafasir.asp?tMadhNo=3&tTafsirNo=72&tSoraNo=2&tAyahNo=1&tDisplay=yes&UserProfile=0
| arkivdato= 2007-12-16
}}</ref>, selv om sufier insisterer på at disse initialene skjuler mysterier som ikke fullt ut kan bli uttrykt i ord og skal forstås kun ved hjelp av mystiske opplevelser.

* Mystiske bemerkninger vedrørende vers i Koranen slik som det berømte ordtaket «''Jeg er prikken ([[arabisk alfabet]]: ب) ([[latinsk alfabet|norsk]]: B) i [[Bismillah]]''» som tilskrives ulike sufier inkludert [[Shibli]]. Mange sufier har i kommentarer vist til at det er en form for forening med den [[guddommelig]]e [[essens]].

===Filosofiske sufifortolkninger===

Disse fortolkningene har en filosofisk struktur og tjener enkelte ganger som grunnlag for en [[mystisisme|mystisk]] [[filosofi]].

[[Hallaj]] var en av de tidlige sufiene som presenterte slike fortolkninger. Han kom for eksempel med dype spekulasjoner om Koranens idé om skapelsen gjennom ordet ''Vær!'', som opptrer hyppig i Koranen, for eksempel: «''…Når Han bestemmer en sak sier Han til den, ‘Vær’, og den er.''»(19/35)

De mest innflytelsesrike arbeidene på dette området er [[Ibn Arabi]] sine verker. Hvert av kapitlene i hans bok ''Fusus al-Hikam'' (''The Bezels of Wisdom'')<ref>{{Kilde www
| forfatter= Ibn Al'Arabi
| tittel= The Bezels of Wisdom
| url= http://www.questia.com/PM.qst?a=o&d=102546743
| besøksdato= 30. mai 2006
}}</ref> er viet en av profetene som er omhandlet i Koranen som han tilregner et særskilt ''ord'' (logos) eller [[guddommelig manifestasjon]] som er temaet for hvert kapittel. Gjennom hele boka (og i alle hans verker for øvrig) benytter han djerve og svært tankefulle esoteriske fortolkninger av vers i Koranen. Han skrev også to kommentarer til Koranen.

Mange liknende sufifortolkninger er inspiret av [[Ibn Arabi]]s verker, spesielt arbeider fra Akbari-skolen.

===Esoteriske sufifortolkninger===

Dette er bolker av [[esoterisk kunnskap]] som er tilknyttet konsepter i Koranen som har praktisk betydning for enkelte sufier. Et berømt eksempel er teoriene vedrørende ''de seks subtiliteter'' eller [[lataif-e-sitta]].

==Hadither til sjiaimamer==

En av de grunnleggende kjennetegn ved [[sjiaimam]]er i [[sjiaislam|sjiatroen]] er besittelsen av kunnskap om skjulte meninger i Koranen, selv om sjiamuslimer tror at de bare avslører en liten del av sine kunnskaper. Alle hadither fra imamer blir regnet som kilder for ordinær tolkning av Koranen, [[tafsir]], i sjiaislam.

Sjiamuslimer viser noen ganger til den tolvte [[sjiaimam]]en, [[Imam Mahdi|Mahdi]], som ''Baqiyyat Allah'' ([[arabisk]]: بقیه الله ) som ordrett betyr «''det som er latt igjen av Gud''». Begrepet stammer opprinnelig fra et vers i Koranen ([[Sura 11]]:86<ref>{{Kilde www
| tittel= Translations of the Qur'an, Chapter 11: HUD (HUD)
| url= http://www.usc.edu/dept/MSA/quran/011.qmt.html#011.086
| besøksdato= 30. mai 2006
| arkiv-dato= 2008-12-03
| arkiv-url= https://web.archive.org/web/20081203032536/http://www.usc.edu/dept/MSA/quran/011.qmt.html#011.086
| url-status=død
}}</ref>) i henhold til en esoterisk fortolkning.<ref>{{Kilde www
 |tittel      = Hazrat Imam Mahdi (A.S.) -The Quranic view
 |url         = http://www.e-resaneh.com/English/Imam%20MAHDI/HAZRAT%20IMAM%20MAHDI%20(A.S.)%20-THE%20QURANIC%20VIEW.htm
 |besøksdato = 30. mai 2006
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20050728140423/http://www.e-resaneh.com/English/Imam%20MAHDI/HAZRAT%20IMAM%20MAHDI%20%28A.S.%29%20-THE%20QURANIC%20VIEW.htm
 |arkivdato   = 2005-07-28
}}</ref>

Det er mange esoteriske fortolkninger som presenteres av sjiaimamer, de fleste av dem av [[Ja'far al-Sadiq]] og [[Mohammad Baqir]]. Disse hadithene fortolker vanligvis bestemte vers i tilknytning til Muhammeds hus, [[Ahlulbayt]].<ref>{{Kilde www
| tittel= Hadith
| url= http://www.tebyan.net/english/Hadith/default.aspx?c=5
| Hadith&id= 
| besøksdato= 30. mai 2006
}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

==Referanser==
<references />

==Kilder==
(på engelsk)
*'''Sufisme'''
*[https://web.archive.org/web/20060531201438/http://www.altafsir.com/ Et online bibliotek som inneholder sufikommentarer til Koranen]
*[http://www.questia.com/PM.qst?a=o&d=102546743 En online versjon av Ibn Arabis The Bezels of Wisdom]
*[http://www.uga.edu/islam/sufismtafsir.html Artikler om sufikommentarer til Koranen]
*'''Sjiaislam'''
*[http://www.alseraj.net/maktaba/kotob/english/quran/UnderstandingtheUniqueness/al-tawhid/gospel.htm    Et online bibliotek over sjiatekster inkludert hadith] {{Wayback|url=http://www.alseraj.net/maktaba/kotob/english/quran/UnderstandingtheUniqueness/al-tawhid/gospel.htm |date=20070928061030 }}
*[http://www.al-islam.org/ Al-Islam, et digitalt bibliotek over sjiamateriale]
*[https://web.archive.org/web/20060613072353/http://quran.al-shia.com/ Et nettsted om Koranen fra et sjiaperspektiv]
*[https://web.archive.org/web/20060610042543/http://e-resaneh.com/ Et sjiittisk informasjonssenter]
<!-- nede 30. mai 2006 *'''Generell Tafsir'''
*[http://www.tafsir.com/ En klassisk Tafsir av Ibn Khatir] -->

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20060710042603/http://www.ibnarabisociety.org/rezashah.html Esoteriske sufifortolkninger av Qur'an-vers med forbindelse til Jesus] fra Ibn Arabi-selskapet (engelsk)
* [https://web.archive.org/web/20060510125448/http://www.kheper.net/topics/Islamic_esotericism/Ismailism.htm Ismailisme] (engelsk)
* [http://www.muslimphilosophy.com/ip/rep/h004.htm#H004SECT6 Mystisk filosofi i islam] (engelsk)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Islamsk teologi]]
[[Kategori:Esoterisme]]