Redigerer Erythrai

{{infoboks geografi
| bilde = Erythrai amphitheatre.jpg
| bildetekst = Ruinene av det antikke amfiteateret
}}
'''Erythrai''' ([[gresk]]: Ἐρυθραί), senere '''Litri''', var en av de [[det joniske forbund|tolv]] [[Jonia|joniske]] byene i [[Anatolia]]. Den ligger 22&nbsp;km nordøst for havnen [[Çeşme|Kyssos]] (dagens Çeşme) på en liten halvøy som strekker seg ut i [[Erythraibukta]]. Den ligger like langt fra fjellene [[Mimas]] og [[Korykos (fjell)|Korykos]] og direkte motsatt fra øya [[Khíos]].

Byen skal ha blitt grunnlagt først av en bosetning fra [[Kreta]], deretter bosatt av [[Jonia|jonerne]] under [[Knopos]], sønn av [[Kodros]]. Erythrai var kjent for å være setet til [[den erythraiske sibylle]]. Ruinene av byen finnes nord for den tyrkiske byen Ildırı i distriktet [[Çeşme]] i provinsen [[İzmir (provins)|İzmir]].

== Historie ==
Ifølge den greske geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]]<ref>Pausanias, 7.3.7</ref> ble Erythrai grunnlagt av bosettere fra Kreta under ledelse av Erythros den røde, sønn av Rhadamanthos. På samme tid kom det innflyttere fra Lykia, Karia og Pamfylia, som alle var steder i Anatolia. Senere etablerte Knopos,<ref>[[Strabon]], 14.633</ref> sønn av [[Kodros]] (den siste av de semimytiske konger av Athen), en jonisk bosetning. Byen ble senere tidvis kalt ''Knopospolis'' etter ham. Byen lå ikke rett ved kysten, men en liten distanse inn i landet, men hadde en havn ved kysten som ble kalt for Kissos.<ref>[[Titus Livius]], 36.43</ref>

På 600-tallet f.Kr. var Erythrai en jonisk by i Anatolia og ble medlem av [[det joniske forbund]]. I løpet av 600-tallet f.Kr. utkjempet byen en krig mot naboøya [[Khíos]].<ref>[[Herodot]]os, 1.18</ref> Erythrai ble kjent som en produsent av [[kvernstein]]er i en periode da byen var styrt av en [[tyrann]].

Erythrai ble aldri noen stor by, den sendte kun åtte skip til [[slaget ved Lade]]. Erythraiene var i lengre tid underlagt [[Athen]]s overherredømme, men mot slutten av [[Peloponneskrigen]] brøt de med Athen. Etter [[slaget ved Knidos]] tok de imot [[Konon]], den athenske generalen som ledet Athens flåte i nederlaget i [[slaget ved Aegospotami]], etter at han ikke kunne oppholde seg i Athen lengre. Erythrai æret ham blant annet i en inskripsjon som fortsatt eksisterer.

Erythrai var fødestedet for to sibyller (profetiske kvinner). [[Strabon]] skriver at den ene av dem, Sibylla, bodde der i byens tidlige periode. Den andre sibyllen, som het Athenais, levde samtidig som Aleksander den store. [[Den erythraiske sibylle]] var [[Apollon]]s orakel.

[[Fil:Woman Erythrai BM Sc1684.jpg|thumb|upright|left|Kvinnestatue i kappe og plattformsandaler, senere hellenistisk kunstverk, 200-160 f.Kr.]]
[[Fil:Erythrai DSC 0113.jpg|thumb|Utsikt over den tidligere joniske bosetningen Erythrai.]]
[[Fil:Erythrai.JPG|thumb|Bukta Ildırı i det tyrkiske distriktet Çeşme var tidligere bukten for antikkens Erythrai.]]

Rundt 453 f.Kr. besluttet Erythrai å nekte å betale for å være med i [[det athenske sjøforbundet]], og byen gikk ut av forbundet. En garnison og en ny regjering førte byen tilbake inn i forbundet, men mot slutten av Peloponneskrigen, i 412 f.Kr., gjorde den igjen opprør sammen med Khíos og Klazomenai.

Senere allierte byen seg vekselvis med Athen og Perserriket. Rundt midten av 350-tallet f.Kr. stilte Erythrai seg på parti med [[Mausollos]], herskeren av [[Karia]] som hadde hovedsete i [[Halikarnassos]]. I en inskripsjon som er funnet på stedet kalles han Erythrais velgjører.

I 334 f.Kr., under [[Aleksander den store]], ble Erythrai igjen selvstendig. I henhold til [[Plinius den eldre]] og [[Pausanias (geograf)|Pausanius]] planla Aleksander å opprette en kanal gjennom Erythrai-halvøya for å forbinde [[Teos]]<nowiki/>bukten med [[Smyrna]]<nowiki/>bukten.<ref>Plinius den eldre, HN 5.116; Pausanias, 2.1.5</ref>

Da Aleksander kom tilbake til [[Memfis (Egypt)|Memfis]] i april 331 f.Kr. ventet sendebud fra Hellas på ham. De fortalte Aleksander at oraklene i [[Didyma]] og Erythrai, som hadde vært tause i lang tid, brått hadde snakket og bekreftet at Aleksander var en sønn av [[Zevs]].

Erythrai ble senere knyttet til [[Pergamon]] og til [[Roma]], og etter at [[Attalos III av Pergamon]] døde i [[133 f.Kr.]], da kongeriket Pergamon ble gitt i arv til romerne, fikk Erythrai en oppblomstringstid som en fri by (''civitas libera'') og tilknyttet den romerske provinsen Asia. På denne tiden var byen kjent for sin vinproduksjon, geiter, tømmer og kvernsteiner, samt for sibyllene Herophile og Athenais.

Byen fikk en nedgangstid da den fortsatt i romersk tid ble angrepet og plyndret, og da den ble rammet av jordskjelv på 100-tallet e.Kr. minsket den betydning. Mot Romerrikets siste år og inn i den [[Østromerriket|bysantinske]] perioden fikk Erythrai en form ny vekst. Biskoper er bevitnet fra byen fra [[431]] og til [[1292]], og en [[arkont]], en laverestående guvernør, var basert i byen på 800- og 900-tallet.<ref>Redaksjonelt (2006): [http://books.google.co.uk/books?id=SzA76UaLhNkC&pg=PA34&lpg=PA34&dq=erythra+byzantine&source=bl&ots=HEEu3iveaM&sig=JsJpU0jDGi-_xW4apQ4mJlAI9P4&hl=en&sa=X&ei=HGzkUNvOI9KT0QXz-4HYBQ&ved=0CDYQ6AEwAQ#v=onepage&q=erythra%20byzantine&f=false ''Catalogue of Byzantine Seals at Dumbarton Oaks and in the Fogg Museum of Art''], Dumbarton Oaks</ref>

== Arkeologi ==
Funn fra nyere utgravninger er oppbevart i det arkeologiske museum i [[Izmir]]. Undersøkelser av [[akropolis]] har avdekket mye keramikk og små offerstatuetter av bronse og elfenbein fra perioden 670-545 f.Kr. Statuettene av elfenbein bærer stilmessige likhetstrekk med arkeologiske funn fra [[Kreta]] og [[Rhodos]], noe som kan bekrefte Pausanias' uttalelse om at Erythrai først ble bosatt derfra.<ref name="chlt">[http://www.chlt.org/sandbox/perseus/pecs/page.1589.a.php «Erythrai (Ildiri) Turkey»]. ''Cultural Heritage Language Technologies''</ref>

[[Sgraffito|Sgrafitto]] på en bolle fra tidlig på 500-tallet f.Kr. tilhørte ofringene til tempelet til Athene Polias.<ref>Pausanias, 7.5.8</ref> En liten løvestatuett i bronse fra første halvdel av 500-tallet minner sterkt om en løvestatue fra distriktet [[Bayındır]] som nå er i museet i Izmir. De er de tidligste eksemplene på en løvetype som tjente som modell for [[Etruskisk kunst|etruskiske kunstnere]].<ref name="chlt" /> Fra samme gravsted på toppen av Akropolis ble det også funnet en monumental [[arkaisk]] statue av en kvinne. Statuens hode manglet, men foldene på statuens drakt, av typen ''[[khiton]]'', minner om statuer fra [[Samos]], eksempelvis Hera fra Kheramyes som nå er i [[Louvre]].<ref>Google bilder: [https://www.google.no/search?client=opera&q=Hera+of+Cheramyes&oe=utf-8&channel=suggest&um=1&ie=UTF-8&hl=no&tbm=isch&source=og&sa=N&tab=wi&ei=oEJsUZbqC4j-4QTv8oH4Cg&biw=1365&bih=898&sei=pEJsUZ2bDqnx4QTg2IG4BA Hera of Cheramyes]</ref> Statuen i Erythrai er arbeidet til en anatolisk kunstner fra tiden 560-550 f.Kr.<ref name="chlt" />

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://bbs.keyhole.com/ubb/download.php?Number=970426 Se Erythrai i Google Earth]{{Død lenke}}
* [http://www.goddess-athena.org/Museum/Temples/Erythrae/index.htm Tempelet Athena Polias i Erythrai]

{{Portal|Historie|Arkeologi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i antikkens Hellas]]
[[Kategori:Det joniske forbund]]
[[Kategori:Arkeologiske steder i Tyrkia]]
[[Kategori:Izmir (provins)]]