Redigerer Erstatningsdirektoratet

'''Erstatningsdirektoratet''' ('''ED''') hadde sitt juridiske grunnlag i [[landssvikanordningen]] og ble opprettet som et midlertidig organ av [[London-regjeringen]] i henhold til kapittel III i [[provisorisk anordning]] av 15. desember 1944. Direktoratet trådte i virksomhet 19. mai 1945 med [[Jens Christian Hauge]] som sjef. Hauge ble sekretær for Einar Gerhardsen og kort tid etter forsvarsminister i Gerhardsens andre regjering. [[Sjur Lindebrække]] <ref>{{Kilde bok|tittel=Tro og Tillit|etternavn=Lindebrække|fornavn=Sjur|utgiver=Aschehoug,|år=1983|isbn=82-03-11323-0|utgivelsessted=Oslo|side=22|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> ledet Erstatningsdirektoratet i en kort periode 1945–46, deretter ble Høyesterettsadvokat [[Carl August Hans Jacob Gulbranson]] direktør for Erstatningsdirektoratet<ref>{{Kilde bok|tittel=Medlemmer av den Norske Sakførerforening 1. juli 1950|etternavn=Christophersen|fornavn=Rolf|utgiver=H. Aschehoug & CO (W. Nygaard), Oslo 1951|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> i 1946. Gulbranson ledet direktoratet til nedleggelsen i 1952.

Direktoratet ble administrativt underlagt [[Justis- og beredskapsdepartementet|Justisdepartementet]], men på samme måte som [[Norges riksadvokat|Riksadvokaten]] var Erstatningsdirektoratet bare undergitt Kongens instruksjonsmyndighet, og det hadde også i noen utstrekning selvstendig [[Påtalemyndigheten i Norge|påtalemyndighet]].

Direktoratet utgjorde i en periode et ganske stort apparat, med et hovedkontor i [[Oslo]] og en representant i hvert [[Norges fylker|fylke]]. I enkelte fylker fantes det i tillegg distriktsrepresentanter underlagt fylkesrepresentanten.

Jurister, økonomer og revisorer gikk gjennom økonomisk landssvik og forretningsmessig samarbeid mellom nordmenn og den tyske okkupasjonsmakten. Til sammen ble {{formatnum:62000}} saker behandlet, og Erstatningsdirektoratet ila via domstolene bøter, inndragninger og erstatninger for 290 millioner. På grunn av ettergivelse, benådning, dødsfall og lignende bortfalt nesten en tredjedel av beløpet.

Oppgaven var å gjøre økonomisk ansvar gjeldende overfor [[Nasjonal Samling]]s medlemmer og sympatisører, med basis i landssvikanordningens kollektive skyldansvar, og å oppspore verdier som tilhørte dømte og mistenkte. Erstatningsdirektoratet sto også for forvaltningen av midlene og hadde også myndighet til å overta forvaltningen av ikke-dømtes formue &ndash; dette ble ifølge leksikale opplysninger gjort i ca. {{formatnum:3000}} tilfeller.{{tr}}

Erstatningsdirektoratet ble nedlagt 1. juli 1952.<ref>Lov 4. juli 1952 nr. 1 [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1952&paid=6&wid=b&psid=DIVL910&pgid=b_0120 om nedleggelse av Erstatningsdirektoratet].</ref>

==Litteratur==
* Om landssvikoppgjøret. Innstilling fra et utvalg nedsatt for å skaffe tilveie materiale til en innberetning fra Justisdepartementet til Stortinget. Utvalget ble oppnevnt 22. desember 1955, innstilling avgitt 11. januar 1962. [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1962-63&paid=3&wid=b&psid=DIVL62&pgid=b_0009&vt=b&did=DIVL66&s=True Vedlegg til] [[St. meld.]] nr. 17 (1962–63) Om landssvikoppgjøret.

== Referanser ==
<references />

==Kilder==
* Handbok for Riksarkivet: [https://web.archive.org/web/20091125222251/http://www.arkivverket.no/arkivverket/publikasjoner/nett/handbok-ra/inst-dep/erstatning.html Erstatningsdirektoratet]

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske direktorat]]
[[Kategori:Norge under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tidligere norske statlige myndigheter]]
[[Kategori:Etableringer i 1945]]
[[Kategori:Opphør i 1952]]