Redigerer Ernst Zündel

{{Infoboks biografi
 | fødselsnavn = Ernst Christof Friedrich Zündel
 }}
'''Ernst Christof Friedrich Zündel''' (født [[24. april]] [[1939]] i [[Bad Wildbad]] i [[Tyskland]], død [[6. august]] [[2017]]<ref>{{Kilde www | url = https://www.thestar.com/news/canada/2017/08/06/holocaust-denier-ernst-zundel-dies-in-germany.html | tittel = Holocaust denier Ernst Zundel dies in Germany | utgiver = ''Toronto Star'' | dato = 2017-08-06 | besøksdato = 2017-08-07 }}</ref> samme sted) var en tysk<ref>[http://www.ctv.ca/servlet/ArticleNews/story/CTVNews/1109336098253_56/?hub=CTVNewsAt11 «Zundel won't appeal deportation, lawyer says»] {{Wayback|url=http://www.ctv.ca/servlet/ArticleNews/story/CTVNews/1109336098253_56/?hub=CTVNewsAt11 |date=20080306203659 }}, CTV.ca, 6. februar 2005 : Canadian Justice Pierre Blais denounced Zundel as a Hitler sympathizer determined to propagate the neo-Nazi movement</ref><ref>Burns, J.F. (30. mars 1988): [http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=940DE3DB163EF933A05750C0A96E948260 «Canada Puts Neo-Nazi's Ideas on Trial, Again»], The New York Times</ref> utgiver som var kjent for [[Holocaust-benektelse]].<ref>[http://www.adl.org/learn/Ext_US/zundel.asp?xpicked=2&item=zundel «Ernst Zundel»], Anti-Defamation League</ref><ref>[http://www.cbc.ca/world/story/2007/02/15/zundel-germany.html «Ernst Zundel sentenced to 5 years for Holocaust denial»], Cbcnews.ca, 15. februar 2007</ref> Han har blitt fengslet flere ganger: i [[Canada]] for å utgi litteratur «sannsynlig for å tilskynde hat mot en identifisert gruppe», og anklaget for å være en trussel mot nasjonal sikkerhet; i [[USA]] for overtredelse av sin oppholdstillatelse; og i [[Tyskland]] anklaget for «tilskyndelse av rasehat».<ref>Connolly, Kate (16. februar 2007): [http://www.guardian.co.uk/world/2007/feb/16/historybooks.secondworldwar «Holocaust denial writer jailed for five years»]. The Guardian (London).</ref><ref>CBC News (2. mars 2005): [http://www.cbc.ca/world/story/2005/03/02/zundel-050302.html «Trial could turn Zundel into neo-Nazi martyr: observer»]</ref><ref name="Blount County jail" /> Han bodde i Canada fra 1958 til 2000.

I 1977 opprettet Zündel et lite forlag som han kalte Samisdat Publishers som utga [[pamflett]]er som ''The Hitler We Loved and Why'' og ''Did Six Million Really Die?'', begge framtredende dokumenter i bevegelsen for [[Holocaust-benektelse]]n.

Den 5. februar 2003 ble Ernst Zündel fengslet av politiet i USA og deportert til Canada hvor han satt fengslet i to år på et «sikkerhetssertifikat»<ref>«Sikkerhetssertifikat» = security certificate, en mekanisme i kanadisk lov hvor kanadiske myndigheter kan fengsle og deportere utenlandske borgere av sikkerhetshensyn i Canada.</ref> for å være av utenlandsk nasjonalitet som ble betraktet som en trussel for nasjonal sikkerhet i påvente av domstolbeslutning. Straks dom var gjennomført ble han deportert til Tyskland hvor han ble anklaget og dømt i domstolen i Mannheim på anklager om å tilskynde Holocaust-benektelse som var datert tilbake til 1990-årene. Den 15. februar 2007 ble han dømt til høyeste straffen på fem år i fengsel. Alle disse fengslingene og rettsforfølgelsene var for å oppfordre og tilskynde hat mot en identifisert gruppe.<ref name="conviction">Associated Press & Canadian Press (15. februar 2007): [https://web.archive.org/web/20070927194246/http://www.winnipegfreepress.com/breakingnews/world/story/3881650p-4489229c.html «Ernst Zundel sentenced to 5 years in prison for Holocaust denial»]. ''Winnipeg Free Press''. Arkivert fra [https://web.archive.org/web/20070927194246/http://www.winnipegfreepress.com/breakingnews/world/story/3881650p-4489229c.html originalen] den 27. september 2007.</ref> Han ble løslatt den 1. mars 2010.<ref>[http://www.cbc.ca/world/story/2010/03/01/zundel-release.html «Zundel released from German prison»], ''CBS News World''</ref>

Ernst Zündel støttet offentlig den tidligere politimannen Imre Finta som i Canada var tiltalt for medvirkning til [[holocaust i Ungarn]].<ref> Ira Robinson (2015). ''A History of Antisemitism in Canada''. Wilfrid Laurier University Press. s. 139. ISBN 978-1-77112-167-5.</ref>

== Bakgrunn ==
Zündel ble født i [[Bad Wildbad]] i [[Baden-Württemberg]]. Han utvandret til Canada i [[1958]], da han var 19 år for å unngå tysk [[verneplikt]]. Han giftet seg med en fransk-kanadisk kvinne, Janick Larouche, i 1960 som han fikk to sønner med, Pierre og Hans. I løpet av 1960-tallet kom han inn under innflytelsen til den kanadiske fascistpolitikeren [[Adrien Arcand]].

I sitt daglig virke arbeidet Zündel som grafisk designer, fotoretusjør og trykker. Hans kontroversielle oppfatninger var ikke velkjent på 1960- og 1970-tallet da han utga sine meninger under dekknavnet «Christof Friedrich». Ved en tid var han også en organisator blant innvandrere for Ralliement des créditistes, Quebecs parti for [[sosial kreditt]] (en politisk reform utviklet av [[Clifford Hugh Douglas|C. H. Douglas]]). I 1968 gikk han inn i [[Canadas liberale parti]] og stilte til valg for ledervervet under navnet Ernest Zundel<ref>[http://nizkor.net/ftp.cgi/people/g/ftp.py?people/g//gostick.ron/the-zundel-affair «The Zundel Affair»] {{Wayback|url=http://nizkor.net/ftp.cgi/people/g/ftp.py?people%2Fg%2F%2Fgostick.ron%2Fthe-zundel-affair |date=20181105202526 }}, Shofar FTP Archives, ''Nizkor.net''</ref> som en selvbeskrevet «plagsom kandidat» på en politisk plattform for «innvandrerrettigheter». Han benyttet sitt kandidatur til å gå imot anti-tyske holdninger. Han hoppet av før valget, men ikke før han hadde gitt sin kampanjetale ved partikonvensjonen.

Zündel fikk prominens og respektabilitet på 1970-tallet som talsmann for Concerned Parents of German Descent («Bekymrede foreldre av tysk herkomst»), en gruppe som hevdet at tysk-kanadiere og deres barn var mål for diskriminering grunnet anti-tyske stereotyper i media. På slutten av tiåret utstedet Zündel, som gruppens talsmann, pressemeldinger som protesterte mot [[NBC]]s TV-serie ''[[Holocaust (TV-serie)|Holocaust]]'' grunnet seriens framstilling av tyskere. På slutten av 1970-tallet ble Zündel avdekket av reporteren [[Mark Bonokoski]] og det avsluttet hans karriere som en pålitelig mediatalsmann ved å avsløre at under pseudonymet «Christof Friedrich» publiserte han nynazistiske og antisemittiske pamfletter som ''The Hitler We Loved and Why''.<ref>Bonokoski, Mark (2. mars 2010): [http://www.torontosun.com/news/columnists/mark_bonokoski/2010/03/01/13074806.html «Zundel released from German Jail»], ''Toronto Sun''</ref>

Hans første ekteskap gikk i oppløsning i [[1977]] da han ble beryktet i offentligheten.

Zündel drev kampanje i Canada for å få forbudt filmen ''[[Schindlers liste]]'' som hets mot folkegruppe.<ref>[http://www.nizkor.org/ftp.cgi/people/z/zundel.ernst/censorship/ban-schindler.gif «Schindler's List Exposed as Lies and Hate»] {{Wayback|url=http://www.nizkor.org/ftp.cgi/people/z/zundel.ernst/censorship/ban-schindler.gif |date=20130412111917 }}, 1994 pamflett utgitt av Zündels Samisdat Publishers</ref><ref>[http://www.nizkor.org/hweb/people/z/zundel-ernst/censorship/ban-schindler.html «Ernst Zündel on the film 'Schindler's List'»] {{Wayback|url=http://www.nizkor.org/hweb/people/z/zundel-ernst/censorship/ban-schindler.html |date=20141211023304 }}, ''The Nizkor Project''</ref> og feiret at filmen ble forbudt i [[Malaysia]] og [[Filippinene]], i praksis forbudt i [[Libanon]] og [[Jordan]].<ref>[http://www.nizkor.org/ftp.cgi/people/z/zundel.ernst/censorship/offer-001.txt «Censorship offer file»] {{Wayback|url=http://www.nizkor.org/ftp.cgi/people/z/zundel.ernst/censorship/offer-001.txt |date=20130515005312 }}, Shofar FTP Archive, ''The Nizkor Project''</ref>

Den 8. mai 1995 ble hans bolig i [[Toronto]] et mål for ildspåsettelse som resulterte i skader på $400 000.<ref name="shermer">Shermer, Michael (1997): ''Why People Believe Weird Things'', s.185.</ref> En gruppe som kalte seg for «Den bevæpnede jødiske motstandsbevegelse» hevdet å stå bak, i henhold til ''[[Toronto Sun]]''.<ref name="shermer" />

== Samisdat Publishers ==
Gjennom sitt mindre forlag Samisdat Publishers utga Zündel [[Revisjonisme|revisjonistisk]] litteratur vedrørene jødenes skjebne i [[det tredje riket]], men også bøker om UFOer skrevet av Zündel selv under pseudonym.

På 1980-tallet hadde Samisdat Publishers vokst til å bli distributør av nazistisk og nynazistiske plakater, lydbånd, og symboler av ulikt slag, foruten også pamfletter og bøker viet til Holocaust-benektelse og påståtte krigsforbrytelser begått av [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] og av Israel. Zündel hevdet å ha adresser til 29 000 kunder i USA alene. Reklame for Samisdat Publications ble satt inn i vel ansette amerikanske magasiner og selv i [[tegneserie]]hefter. [[Vest-Tyskland]] ble et annet stort marked, noe som var brudd på den tyske loven om ''Volksverhetzung'' (tilskyndelse av hat mot folkegrupper) for å forhindre Holocaust-benektelse og utbredelse av [[Nazisme|nazistisk]] og [[Nynazisme|nynazistisk]] materiale, og han sendte faktisk også utsendinger til hvert eneste medlem av den vesttyske [[Bundestag]].

I desember 1980 informerte det vesttyske finansdepartementet Bundestag at mellom januar 1978 og desember 1979 ble «200 utsendinger av høyreekstremistisk innhold, inkludert bøker, tidsskrifter, symboler, dekorasjoner, filmer, kassetter og plater» blitt beslaglagt på vei inn i Vest-Tyskland; disse sendingene «kom hovedsakelig fra Canada». Den 23. april 1981 sendte den vesttyske regjering et brev til den jødiske kongress i Canada og bekreftet at kilden for materialet var Samisdat Publishers.

Fra 1981 til 1982 ble Zündel fratatt privilegiet til å sende post av de kanadiske myndigheten på det grunnlag at han benyttet posten til sendte hatpropaganda, en forbrytelse i Canada. Zündel begynte da å sende post fra en postboksadresse i Niagara Falls i den amerikanske delstaten [[New York (delstat)|New York]], rett over grensen fra Canada, inntil de kanadiske myndighetene opphevet forbudet i januar 1983.

== Rettssaker på 1980-tallet ==
I 1983 anmeldte [[Sabina Citron]], en overlevende fra Holocaust, en privat klage mot Zündel for den kanadiske tribunalet for menneskerettigheter. I 1984 gikk myndighetene i Ontario med i en kriminalsak mot Zündel basert på Citrons klage. Zündel ble anklaget etter straffenloven, seksjon 181, for å spre «falske nyheter» ved å utgi ''Did Six Million Really Die?''.

Zündel gjennomgikk to kriminalsaker i 1985 og 1988. Anklagen mot Zündel var at han «utga et utsagn eller fortelling, det vil si ''Did Six Million Really Die?'' som han visste er falsk og at det er sannsynlig vil føre til fortred på den offentlige interesse i sosiale og rasemessig toleranse, stridende med kriminalloven.» Etter en meget omtalt rettssak i 1985 ble Zündel funnet skyldig. Etter dommen klarte Zündel å få den opphevet grunnet en appell på juridisk teknikalitet. Det førte til en ny rettssak i 1988 hvor han igjen ble funnet skyldig og dømt. Zündel ble funnet skyldig ved to juryer, med saken gikk videre til høyesterett i 1992 ved at seksjon 181 (tidligere kjent som seksjon 177) var en overtredelse av ytringsfriheten under Canadas lov om rettigheter og friheter.

Saken i 1988 var bemerkelsesverdig grunnet at den støttet seg på vitnemål fra kontroversielle personer som [[David Irving]] og [[Fred A. Leuchter]]. Sistnevnte var selvlært henrettelsetekniker.<ref>Morris, Errol (2006). [http://www.errolmorris.com/film/mrd_transcript.html «Mr. Death: Transcript»]</ref> Leuchters vitnemål ble likevel akseptert av retten, men hans rapport ble avvist basert på hans mangel på faglige akkreditiver. I 1985 ble ekspertvitnemål mot Zündels Holocaust-benektelse gitt i omfattende grad av Holocaust-historikeren [[Raul Hilberg]]. På grunn av det omfattende arbeidet Hilberg nedla i den første rettssaken, nektet han å gjenta vitnemålet ved den andre rettssaken i 1988. Zündel ble dømt i 1988 og dømt til 15 måneder i fengsel ved retten i Ontario. Imidlertid ble dommen i 1992 satt til side av høyesterett da loven han var blitt anklaget etter, rapportere falske nyheter, konstatert som ukonstitusjonell.<ref>Fullstendig tekst til Canadas høyesteretts beslutning ved [http://scc.lexum.org/en/1992/1992rcs2-731/1992rcs2-731.html LexUM]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Professor [[Christopher Browning]] var ekspertvitne i sakene mot Zündel. Auschwitz-overlevende [[Rudolf Vrba]] vitnet også.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ernst Zündel, Holocaust Denier Tried for Spreading His Message, Dies at 78|url=https://www.nytimes.com/2017/08/07/world/europe/ernst-zundel-canada-germany-holocaust-denial.html|avis=The New York Times|dato=2017-08-07|besøksdato=2023-01-01|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Sewell|etternavn=Chan}}</ref>

== Ut av Canada ==
I 1997 kollapset Zündels ekteskap med hans andre kone, Irene Marcarelli, etter 18 måneder. Hun vitnet mot ham på slutten av 1990-tallet da han var under etterforsking av Canadas kommisjon for menneskerettigheter for å fremme hat mot jøder på sitt nettsted. I januar 2000, rett ført kommisjonen hadde fullført sine høringer, forlot Zündel Canada og reiste til [[Sevierville (Tennessee)|Sevierville]] i [[Tennessee]] hvor han giftet seg for tredje gang, da med [[Ingrid Rimland]],<ref name="Blount County jail">Irwin, Anna C. (8. februar 2003): «Renowned Neo-Nazi activist held in Blount County jail». ''The Daily Times'' (Maryville, Tennessee).</ref> og sverget på aldri å komme tilbake til Canada.

I 2003 ble Zündel arrestert i USA for overtredelse av immigrasjonsreglene. Etter to uker ble han deportert tilbake til Canada. Ettersom han var en tysk borger, hadde Tyskland samme år utstedt arrestordre på ham grunnet brudd på loven ''[[Volksverhetzung]]''. Til tross for å ha levd i Canada i førti år hadde han aldri skaffet seg et kanadisk statsborgerskap. Søknader om statsborgerskap ble avvist i [[1966]] og på nytt i [[1994]].<ref name="conviction" /> Zündel krevde flyktningstatus i Canada for å unngå utlevering til Tyskland, noe som førte til offentlig latterliggjøring. Den velkjente kanadiske kommentatoren Rex Murphy, spaltist i ''Globe and Mail'' og kanadisk TV, skrev: «Om Ernst Zündel er en flyktning, da er Daffy Duck Albert Einstein... Noen påstander er så tåpelige at de forråder sunn fornuft og menneskelig verdighet om det tillates et øyeblikks oksygen.»<ref>Murphy, Rex (22. februar 2003): [http://www.theglobeandmail.com/servlet/ArticleNews/TPStory/LAC/20030222/COREX22//?query=zundel «Let's try Zundel denial»], ''Globe & Mail'' (Toronto)</ref>

Den 2. mai 2003 utstedte Canadas immigrasjonsminister [[Denis Coderre]] og riksadvokat Wayne Easter et «nasjonalt sikkerhetssertifikat» mot Zündel for å henvise at han var en trussel mot Canadas nasjonale sikkerhet og landets innbyggere grunnet hans forbindelser med voldelige nynazistiske grupper som Richard Girnt Butler, leder av [[Aryan Nations]], den tyske nynazisten Christian Worch, og tidligere leder av kanadiske Aryan Nations, Terry Long, foruten også den tyske nynazisten Ewald Althans, dømt i tysk rett i 1995. Zündel benyttet alle tenkelige metoder for å unngå utlevering i Tyskland, inkludert å hevde at fengslingen hadde gjort ham syk.<ref>[http://www.worldofradio.com/dxld3171.txt DX Listening Digest 3-171], 29. september 2003</ref> Mens han var fengslet forsøkte den kanadiske nynazisten Paul Fromm å organisere flere demonstrasjoner til støtte av Zündel, men disse ble møtt med overveldende opposisjon. Den 24. februar 2005 avgjorde Pierre Blais at Canada kunne deportere Zündel ut av landet og til Tyskland når som helst. Blais slo fast at Zündels aktiviteter «er ikke bare en trussel mot Canadas nasjonale sikkerhet, men også en trussel mot det internasjonale samfunns nasjoner.»<ref>Makin, Kirk (25. februar 2005): [http://www.theglobeandmail.com/servlet/ArticleNews/TPStory/LAC/20050225/ZUNDEL25/TPNational/ «Court finds Zundel can be deported»], ''Globe & Mail'', (Toronto)</ref> Zündel ble deportert til Tyskland den 1. mars 2005.<ref>[http://www.cbc.ca/news/canada/zundel-turned-over-to-german-authorities-1.529567 «Zundel turned over to German authorities»], ''CBCNews Canada'' 1. mars 2005</ref>

== Fengsling og dom i Tyskland ==
Ved ankomsten til flyplassen i [[Frankfurt am Main]] ble Zündel øyeblikkelig arrestert og holdt i varetektsarrest i fengselet i [[Mannheim]] i påvente av rettssak for å oppfordring til rasehat.<ref>[http://www.spiegel.de/panorama/0,1518,344288,00.html «Kanada: Holocaust-Leugner Zündel abgeschoben»] - Panorama - Spiegel Online - Nachrichten</ref>

Den tyske aktor anklaget Zündel den 19. juli 2005 for fjorten tilfeller av oppfordring av rasehat, noe som er straffbart under tysk kriminallov, [http://www.iuscomp.org/gla/statutes/StGB.htm#130 seksjon 130, 2.(3)] {{Wayback|url=http://www.iuscomp.org/gla/statutes/StGB.htm#130 |date=20010426054458 }} (Agitasjon (seksjon) av folket) med opp til fem års fengsel. Anklagen nevnte sa at Zündel «nektet for utryddelsen av jødene var planlagt de [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] makthaverne og rettferdiggjorde dette ved å hevde at masseødeleggelsene ved Auschwitz og Treblinka, blant andre, var en oppfinnelse av jødene, og tjente undertrykkelse og utpressing av det tyske folk».

Hans rettssak var planlagt for fem dager fra og med 8. november 2005, men ble forsinket da dommer Ulrich Meinerzhagen bestemte at [[Horst Mahler]], hvis lisens for å praktisere som advokat var trukket tilbake i 2004 og som i januar 2005 ble dømt til ni måneder i fengsel for oppfordring til rasehat, og ikke kunne være en del av forsvaret. Mahler hadde vært assosiert med de voldelige [[Venstreekstremisme|venstreekstreme]] [[Rote Armee Fraktion]] på 1970-tallet, men hadde siden gått over til den fascistiske siden og siden støttet høyreekstreme og antisemittiske grupper. Zündels offentlig forsvarer Sylvia Stolz ble også avvist på det grunnlag at hennes skriftlige rettslige anførsler til retten omfattet Mahlers ideer. Den 15. november 2005 annonserte Meinerzhagen at retten var utsatt for å tillate det nye forsvaret tid til forberedelser.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/4417298.stm German Holocaust denier on trial], BBC 8. november 2005</ref>

Rettssaken fortsatte den 9. februar 2006 for flere sesjoner, men ble utsatt på nytt den 9. mars da dommeren krevde Sylvia Stolz fjernet som Zündels forsvarer etter at hun hadde forsøkt å sabotere sakførsel, blant annet ved å hevde at retten var «redskap for utenlandsk herredømme» og avsluttet et dokument med «Heil Hitler».<ref name="foxnews">[https://archive.today/20140629173938/http://www.foxnews.com/story/2007/03/20/german-lawyer-charged-after-ending-legal-filing-with-heil-hitler/ «German Lawyer Charged After Ending Legal Filing With 'Heil Hitler'»], ''Foxnews'' 20. mars 2007</ref> Den 31. mars ble Stolz fjernet fra saken for ulovlig obstruksjon av saksgangen med det eneste mål å sabotere saken og gjøre den til en [[farse]].<ref name="foxnews" />

Rettssaken begynte på nytt den 9. juni 2006 og fortsatte ujevnt inn i 2007. Aktor konkluderte sin sak den 26. januar 2007 og krevde Zündel gitt maksimalstraffen på fem års fengsel og hvor statsadvokaten Andreas Grossman en «politisk svindler» som det tyske folk trengte beskyttelse mot. Etter å ha sitert omfattende Zündels skrifter om Holocaust argumenterte Grossman at «Holocaust har blitt bevist».<ref name="conviction" /> Forsvaret krevde at Zündel ble frikjent.<ref>Associated Press (26. januar 2007): [http://www.thestar.com/News/article/175322 «Five years' jail urged for Zundel»]. ''Toronto Star''.</ref><ref>Associated Press (9. februar 2007): [https://web.archive.org/web/20070214073843/http://www.iht.com/articles/ap/2007/02/09/europe/EU-GEN-Germany-Incitement-Trial.php «Defense seeks acquittal of far-right activist Ernst Zundel at German trial»]. ''International Herald Tribune''.</ref>

Den 25. februar 2007 ble Zündel dømt til fem års fengsel, maksimumstraffen for overtredelse av loven ''Volksverhetzung'' [http://www.iuscomp.org/gla/statutes/StGB.htm#130 (senksjon 130, 2.(3))] {{Wayback|url=http://www.iuscomp.org/gla/statutes/StGB.htm#130 |date=20010426054458 }} i tyske kriminallov som forbyr oppfordring til hat mot en minoritet i befolkningen, hvilket Holocaust-benektelse er tolket som av tysk rett.<ref>Price, Carolyn E. (15. februar 2007): [http://www.digitaljournal.com/article/115279 «German court sentences Ernst Zundel to 5 years in prison for Holocaust denial»], ''Digital Journal''</ref>

Zündels tid i forvaring i Canada ble ikke medregning i hans dom, men kun de to årene han innesperret i Tyskland siden 2005. En av hans advokater ble ekskluert fra prosessen grunnet agitasjon og måtte fjernes med makt. En annen advokat, Jürgen Rieger, et ledende medlem av det høyreorienterte [[Nationaldemokratische Partei Deutschlands|NPD]] fikk forbud mot å gi muntlig ansøkninger og måtte gi dem skriftlig til retten, men lot da en annen advokat lese dem høyt. En annen advokat leste deler av ''[[Mein Kampf]]'' og deler av nazistiske [[Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei|NSDAP]]s raselover høyt i sin avslutningstale. Zündel ba om en ekspertkommisjon for å etterforske Holocaust. Dommeren karakteriserte Zündel i sin avslutningstale for ''«Brunnenvergifter und Brandstifter, einen Verehrer dieses menschenverachtenden Barbaren Adolf Hitler, von dem er dummdreist daherschwafelt.»'' På norsk kan det oversettes som «Brønnforgifter og brannstifter, en beundrer av den menneskehatende barbaren Adolf Hitler, hvem han fantaserer om med ubesindig irrelevans.» Det er antatt at Holocaust-benekterne benyttet denne rettssaken for den var verdt og for å vise at nynazistisk ytringsfrihet ble svekket.<ref>Landesamt für Verfassungsschutz Baden-Württemberg (mars 2007): [https://web.archive.org/web/20070529020545/http://www.verfassungsschutz-bw.de/rechts/files/r_sonstige_2007_03.htm «Verteidigung von ZÜNDEL legt Revision ein»]. Landesamt für Verfassungsschutz Baden-Württemberg. Arkivert fra [http://www.verfassungsschutz-bw.de/rechts/files/r_sonstige_2007_03.htm originalen] den 29. mai 2007</ref>

Zündel ble løslatt den 1. mars 2010, fem år etter at han ble deportert til Tyskland.<ref>[https://web.archive.org/web/20100305074237/http://www.google.com/hostednews/ap/article/ALeqM5io4Yp9wnD1DM1cJ8OaHutNGbBqGQD9E5S1D80 «Holocaust Denier Zündel Released»], ''Associated Press'', 1. mars 2010</ref> Da han ble løslatt forsikret den kanadiske ministeren for offentlig trygghet at Zündel ikke ville få tillatelse til å komme tilbake til Canada.<ref>[http://www.nationalpost.com/news/canada/story.html?id=2629539 «Zündel free but barred from Canada»]{{død lenke|dato=juni 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, ''National Post'', 2. mars 2010</ref>

== Annet ==
=== UFOer ===
Da Zündel begynte sin forlagsvirksomhet på 1970-tallet ble han også interessert i [[Uidentifisert flygende objekt|UFOer]] som på den tiden var meget populært. Han utga egne bøker som hevdet at flygende tallerkener var hemmelige våpen utviklet av [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]] og nå var basert i [[Antarktis]].<ref name="UFO secret weapon">Zündel, Ernst (som Christof Friedrich) (1974): ''UFO's – Nazi Secret Weapon?''. Samisdat Publishers.</ref>  Under [[pseudonym]]ene Christof Friedrich og Mattern Friedrich skrev han flere publikasjoner som hevet at UFOer ble utviklet av nazistiske vitenskapsmenn som hadde fløyet til [[Neuschwabenland]] i Antarktis. Disse titlene omfattet ''Secret Nazi Polar Expeditions'' [1978] og ''Hitler at the South Pole'' [1979]. Han fremmet fantastiske forestillinger om hemmelige nazi-baser på Antarktis, nazistiske UFOer, hemmelige polarbaser og teorier om en hul jordklode. Sammen med Willibald Mattern, en tysk utvandrer til [[Chile]], skrev han ''UFOs: Nazi Secret Weapon?'' på tysk og deretter oversatt til engelsk.

=== Avstamming ===
I henhold til Mark Bonokoski i avisen ''Toronto Sun'' var Zündels mor Gertrude Mayer, og hans besteforeldre på morssiden var Nagal og Isador Mayer.<ref name="Bonokoski">Bonokoski, Mark (2. mars 2005): [http://www.erichufschmid.net/TFC/Toronto-Sun-Zundel-Jewish-2005.html «The Jewish card»] {{Wayback|url=http://www.erichufschmid.net/TFC/Toronto-Sun-Zundel-Jewish-2005.html |date=20130309042432 }}. ''Toronto Sun''.</ref> Zündels tidligere hustru Irene Zündel innrømmet muligheten av minst delvis jødisk avstamning, noe som plaget Zündel så pass mye at han reiste til Tyskland på 1960-tallet for søke etter sin families ''Ariernachweis'' («ariske sertifikat»), som ble utstedt under [[Det tredje rike]] for å vise at man var [[Ariere|«arier»]], men var ikke i stand til å finne et slikt dokument for sin familie.<ref name="Bonokoski" />

I [[1977]] ga Zündel et intervju til Tsadok Yecheskeli fra den [[israel]]ske avisen ''Yedioth Ahronoth'' hvor han på direkte spørsmål innrømmet at han ikke kunne være sikker på at han ikke var jødisk.<ref name="Bonokoski" />

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Holocaust-benektelse]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{språkikon|en}} [https://www.nizkor.org/zundel-ernst/ Nizkor Projects arkiv om Zündel]
* {{språkikon|en}} [http://www.jewishmag.com/115mag/holocaustdeny/holocaustdeny.htm «Who Denies the Holocaust And Why Do They Deny It?»]
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20040324161212/http://www.theglobeandmail.com/servlet/ArticleNews/TPPrint/LAC/20040306/ZUNDEL06/TPComment/ «Ernst Zundel: Civil Rights Champion?»], Toronto ''Globe and Mail''


{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Zündel, Ernst}}
[[Kategori:Personer fra Landkreis Calw]]
[[Kategori:Tyske forleggere]]
[[Kategori:Antisemittisme]]
[[Kategori:Nynazister]]
[[Kategori:Holocaustbenektelse]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser]]