Redigerer
Ernst Mach
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks biografi}} [[Fil:Mach, Ernst (1905).jpg|mini|Ernst Mach, 1905<br /> Fotografert av [[Charles Scolik]]]] '''Ernst Mach''' (født [[18. februar]] [[1838]] i [[Brno|Brünn]] i [[Mähren]] i [[Østerrike-Ungarn]], død [[19. februar]] [[1916]] i Vaterstetten i [[Tyskland]]) var en [[Østerrike|østerriksk]] [[fysiker]] og [[filosof]]. Mach var [[professor]] i [[matematikk]] i [[Graz]] [[1864]], professor i [[fysikk]] i [[Praha]] [[1867]], professor i [[filosofi]] i [[Wien]] [[1895]]. Han var en sterk kritiker av [[Newton]] og han betvilte [[atom]]ets eksistens: «Atomer kan ikke oppfattes av sansene, de er ting for tanken.»{{Trenger referanse}} Einstein var inspirert av Mach, mens [[Lenin]] forkastet ham så grundig at «machist» var et skjellsord i [[Sovjetunionen]].<ref>''The Great Soviet Encyclopedia (1979)'' [http://encyclopedia2.thefreedictionary.com/Materialism+and+Empiriocriticism%3A+Critical+Comments+on+a+Reactionary Materialism and Empiriocriticism: Critical Comments on a Reactionary Philosophy], återgiven på TheFreeDictionary.com. Hämtad 2012-11-02.</ref> Han var den som fant opp en måleform for et legemes hastighet i et fluid i forhold til den lokale lydhastigheten. Måleenheten [[Mach]] som er lik lydens hastighet, er oppkalt etter ham. == Liv og virke == === Vitenskapelig arbeid === Som professor ved [[universitetet i Praha]] arbeidet Mach med teknikere som utforsket lydbølgenes bevegelser. Han faststilte det [[Mach]]-tall der en gjenstand i fart skulle overskride lydens hastighet (det vil si [[lydmuren]]). Denne hastighet fikk betegnelsen Mach 1. Han var også en av de første som lyktes med å fotografere prosjektiler i deres bane, noe som fikk stor betydning for videreutviklingen av [[artilleri]], likesom for [[aerodynamikk]]en og produksjonen av [[fly]]. Einstein betraktet Mach som en viktig kilde for sitt eget arbeid.<ref>John D. Norton [http://www.pitt.edu/~jdnorton/papers/HumeMach.pdf ''How Hume and Mach Helped Einstein Find Special Relativity''], hämtad 2012-11-02.</ref> === Filosofi === Mach representerte og gikk inn for en radikal form av [[empirisme]]. Ifølge den retning han gikk inn for, er det ene og alene sanseopplevelsene som har egentlig virkelighet, og det er gjennom dem vi konstruerer både ytre ting og vår opplevelse av et subjektivt jeg. Fornemmelser kan oppfattes enten som ytre ting, eller som opplevde egenskaper i form av [[Persepsjon|persepsjoner]], men fornemmelsene i seg selv er nøytrale. For å forstå verden skaper mennesket hjelpekonstruksjoner, strengt tatt fiksjoner, hvis eneste sannhetskriterium er i hvilken grad de hjelper oss til å forutsi kommende opplevelser. Denne kritikk ble mer enn bare strikt filosofisk, idet den førte til at man kunne sette spørsmålstegn ved for eksempel atomlæren og begrep som absolutt tid og absolutt rom. Dette i sin tur kom til å sette den newtonske fysikk på spill på en måte som kom til å bane vei for Einstein og andre moderne fysikere.<ref>Svante Nordin (2011) ''Filosoferna'' Malmö: Atlantis, ss. 92-94</ref> Machs filosofiske teorier vakte stor oppmerksomhet og ble flittig diskutert i faglitteraturen. [[Harald Høffding]] behandlet dem i ''Moderne filosofer'' (1904), og innenfor den tyske litteratur ble før [[første verdenskrig]] utgitt monografier over Machs filosofi av R. Hönigswald og T. Beer (1903), B. Hell (1907) samt F. Reinhold (1908). [[Vladimir Lenin]] var negativt innstilt til Mach, ettersom hans oppfatninger ble ansett for å stride i mot [[marxisme]]n.<ref>V.I. Lenin [http://www.marxists.org/archive/lenin/works/1908/mec/index.htm ''Materialism and Empiriocriticism: Critical Comments on a Reactionary Philosophy''], gjengitt på Marxists.org. Lest 2012-11-02</ref> I 1901 fikk Mach et slaganfall og måtte ta avskjed fra sin stilling, men han ble i stedet tilbudt adelskap og fikk en plass i ''Herrenhaus'', det daværende østerrikske parlamentets overhus. == Bibliografi == Ernst Mach," Die Mechanik und ihrer Entwicklung", Leipzig, 1883. Ernst Mach, "Beitraege zur Analyse der Empfindungen", Jena, 1886. Ernst Mach, "Erkenntnis und Irrtum", Leipzig, 1905. == Litteratur == * John T. Blackmore, "Ernst Mach – His Work, Life, and Influence", University of California Press: Berkeley & Los Angeles, 1972. * John Blackmore (ed.), "Ernst Mach – A Deeper Look",Kluwer, Dordrecht, Netherlands, 1992. * J. Blackmore, R. Itagaki and S. Tanaka (eds.), "Ernst Mach's Vienna 1895-1930", Kluwer, Dordreht, Netherlands, 2001. * John T. Blackmore, Ryoichi Itagaki and Setsuko Tanaka (eds.), " Ernst Mach's Science", Tokai University Press, Kanagawa, Japan, 2006. * Erik C. Banks, "Ernst Mach's World Element"s, Kluwer (now Springer), Dordrecht, 2003. * John Blackmore und Klaus Hentschel (Hrsg.)" Ernst Mach als Aussenseiter", [Korrespondenz], Braumüller, 1985. * Rudolf Haller & Friedrich Stadler (Hrsg., "Ernst Mach – Werk und Wirkung", Hoelder-Pichler-Tempsky, Wien, 1988.) * D. Hoffmann und H. Laitko (Hrsg.), "Ernst Mach -Studien und Dokumente"..., Berlin, 1991. * V. Prosser and J. Folta (eds.), "Ernst Mach and the development of Physics – Conference Papers", Prague, 1991. * Joachim Thiele (Hrsg.), "Wissenschaftliche Kommunikation – Die Korrespondenz Ernst Machs", Kastellaun, 1978. == Referanser == <references /> {{Autoritetsdata}} {{STANDARDSORTERING:Mach, Ernst}} [[Kategori:Østerrikske fysikere]] [[Kategori:Østerrikske filosofer]] [[Kategori:Tsjekkiske filosofer]] [[Kategori:Personer fra Brno]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Ernst Mach
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Br separated entries
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Genitiv
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks biografi
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:KategoriKjønn
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:PAGENAMEBASE
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Date
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:I18n
(
rediger
)
Modul:KategoriKjønn
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Modul:WikidataAlder
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataIB
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/nolinks
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/titleformats
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon