Redigerer Ernst Josef Albert Weiner

{{Infoboks biografi}}
'''Ernst Josef Albert Weiner''' ([[1913]]–[[1945]]) var en tysk [[Schutzstaffel|SS]]-offiser (''[[Hauptsturmführer]]'') mest kjent for sin rolle i ''[[Sicherheitspolizei]]'' (Sipo) i Norge under [[andre verdenskrig]]. 

Weiner kom fra [[Oberpfalz]] i [[Bayern]] og påbegynte en utdanning til [[katolsk]] [[prest]], men skiftet [[studium]] og avla [[juridisk embedseksamen]] i 1936. Han var medlem av [[NSDAP]] og fikk en stilling i politiet.<ref>[[Tore Pryser]]: «Ernst Josef Albert Weiner» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 23. mai 2022 fra [https://snl.no/Ernst_Josef_Albert_Weiner]</ref>

[[Himmler]] ga Weiner i oppdrag å skrive en troslære for fromme nazister. Like før avreisen til Norge skrev Weiner et utkast som ble godkjent av [[Adolf Hitler]] personlig. Weiner snakket syv språk godt, og med sitt rolige vesen virket han tillitvekkende på agenter og de arrestertes vettskremte pårørende. Iblant fikk han norske [[patriot]]er til å arbeide for seg, mot løfte om at de som ble angitt, ikke ville bli arrestert, et løfte han også holdt. Han var uenig i den beryktede [[Siegfried Fehmer]]s fremgangsmåte med arrestasjoner og mishandling. Wieners egen metode var nøye kartlegging i første omgang. Han slo til først når situasjonen ble kritisk.<ref>[[Steinar Brauteset]]: ''Gestapo-offiseren Fehmer – Milorgs farligste fiende'' (s. 92), Cappelen 1986, ISBN 82-02-09261-2</ref>

Som ''Kriminalrat'' var han leder for [[Gestapo]]s agentkontor i Norge, Sipos avdeling «Referat IV» i [[Oslo]], der han vervet nordmenn til infiltrering av [[motstandsbevegelse]]n, og var anklager under [[standrett]]en 8. februar 1945.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006?page=449] [[Hans Fredrik Dahl]]: «Weiner, Ernst» ''Norsk krigsleksikon 1940-45</ref><ref>{{Cite book|title=Over grensen? |first=Arnfinn |last=Moland |authorlink=Arnfinn Moland |page=45|publisher=Orion|location=Oslo |year=1999 | isbn=82-458-0337-5}}</ref> var Weiner involvert i operasjon ''[[Blumenpflücken]]'' og foretok personlig likvideringen av [[Einar Hærland]], [[Sigurd Roll]], [[Gunnar Spangen]] og [[Sigrid Hammerø]].<ref name="nkl2">{{Cite encyclopedia|last=Nøkleby|first=Berit|authorlink=Berit Nøkleby|editor=[[Hans Fredrik Dahl|Dahl, Hans Fredrik]]|encyclopedia=[[Norsk krigsleksikon 1940-45]]|title=Blumenpflücken July 2010|year=1995|publisher=Cappelen|volume=|location=Oslo|isbn=}}</ref>

«Agent nr 25» var en norsk motstandsmann som ble arrestert, men lot seg overtale av Weiner til å bli dobbeltagent, mot et løfte om at nordmenn han anga, ikke ville bli arrestert. «Nr 25» var medlem av en [[sabotasje]]gruppe, og slik fikk Weiner vite at gruppen skulle sprenge det tyske luftvernets sentralkommando på [[Holmenkollen]]. Weiner fikk advart vedkommende general om at kommandoen ville bli sprengt dagen etter, og dermed ble området straks sikret. Det var derfor en alvorlig strek i regningen da Fehmer arresterte «nr 25» og ødela Weiners mulighet for å følge med på sabotasjegruppens planer.<ref>Steinar Brauteset: ''Gestapo-offiseren Fehmer – Milorgs farligste fiende'' (s. 93)</ref>

Werner bodde sammen med [[Hellmuth Reinhard]] i en rekvirert skipsredervilla i [[Tennisveien (Oslo)|Tennisveien]] på [[Slemdal]]. På fritiden syslet Werner med å forfatte en [[opera]]tekst som hyllet kvinnelig skjønnhet, særlig hos gravide kvinner.<ref>Steinar Brauteset: ''Gestapo-offiseren Fehmer – Milorgs farligste fiende'' (s. 60)</ref> 

Gunnar Lindvig<ref>[https://www.gd.no/kultur/de-drepte-sine-landsmenn/s/1-934610-6305702 Einar Odden: «De drepte sine landsmenn»,] ''[[Gudbrandsdølen]]'' 24. oktober 2012</ref> (1905-44) som var major i det nazifiserte [[statspolitiet]], ble likvidert av [[Milorg]] 24. mai 1944 utenfor sitt hjem i [[Langaards gate (Oslo)|Langaards gate 1]] på [[Briskeby (Oslo)|Briskeby]]. [[Terboven]] forlangte en omgående [[hevn]]aksjon. Ut fra tanken om «[[øye for øye]]» kom Einar Hærland dermed på drapslisten, siden han i likhet med Lindvig var major. I tillegg beordret Terboven at Hærland skulle likvideres med en 9 mm [[pistol]], slik Lindvig ble. Weiner kartla Hærlands daglige rutiner, og gikk på drapsdagen 12. juni ti meter foran majoren iført sivile klær. I trappen til første etasje, der det var dårlig belysning, snudde Weiner seg brått og skjøt et drepende skudd fra hoften. Weiner sprang inn i en ventende bil som kjapt skiftet nummerplate i en tverrgate og satte av Weiner på Drammensveien. Tilbake på [[Victoria Terrasse]] ble han kritisert av [[Heinrich Fehlis]] for å skutt Hærland med bare ett skudd, siden motstandsbevegelsen brukte å skyte to eller flere skudd. Men ellers var han fornøyd, og en [[proforma]] etterforskning av drapet ble iverksatt av Sipo.<ref>Steinar Brauteset: ''Gestapo-offiseren Fehmer – Milorgs farligste fiende'' (s. 95)</ref>

Våren 1945 allierte Weiner seg med Fehmer da de ble klar over Terbovens planer om nedskytning av nordmenn på [[påske]]utfart i [[Nordmarka]]. 60-80 nordmenn skulle sette livet til i [[massakre]]n. Weiner og Fehmer lyktes i å forpurre planen ved å spre ryktet om at noe alvorlig ville skje i påsken, og at folk absolutt ikke måtte dra på skitur i Marka. Fehlis sendte telegram direkte til sjefen [[Ernst Kaltenbrunner]] i Berlin, og fortalte at «Nordmarksplanen» var avslørt. Kaltenbrunner sendte straks beskjed til Terboven om at aksjonen måtte utsettes.<ref>Steinar Brauteset: ''Gestapo-offiseren Fehmer – Milorgs farligste fiende'' (s. 104)</ref>

I 1945 ble Weiner arrestert. Han ble avhørt som en del av [[det norske landssvikoppgjøret]], men aldri dømt, ettersom han skjøt seg selv og en medfange 17. desember 1945.<ref name="nkl1">{{Cite encyclopedia|last=Nøkleby|first=Berit|authorlink=Berit Nøkleby|editor=[[Hans Fredrik Dahl|Dahl, Hans Fredrik]]|encyclopedia=[[Norsk krigsleksikon 1940-45]]|title=Weiner, Ernst Josef Albert July 2010|year=1995|publisher=Cappelen|volume=|location=Oslo|isbn=}}</ref> Weiner erkjente seg skyldig etter norsk lov. Han fryktet at han skulle bli [[hengning|hengt]], og unngikk dette ved å overfalle en vokter, rive til seg vokterens [[skytevåpen]], skyte sin medfange og deretter seg selv.<ref>Steinar Brauteset: ''Gestapo-offiseren Fehmer – Milorgs farligste fiende'' (s. 122)</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Weiner, Ernst}}
[[Kategori:Tyske nazister]]
[[Kategori:SS-offiserer]]
[[Kategori:SD-personell]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:SS-personell i det tyskokkuperte Norge]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Dødsfall under fengselsopphold]]