Redigerer
Ernest Hemingway
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks forfatter}} {{Nobelpristaker| type=Nobelprisen i litteratur| år=1954}} '''Ernest Miller Hemingway''' (født [[21. juli]] [[1899]] i [[Oak Park (Illinois)|Oak Park]], [[Illinois]], død [[2. juli]] [[1961]] i [[Ketchum]], [[Idaho]]) var en [[USA|amerikansk]] [[forfatter]] av romaner og noveller, blant annet med utgangspunkt i egne erfaringer fra [[den første verdenskrig]], [[den spanske borgerkrigen]] og [[den andre verdenskrig]]. Blant hans mest kjente bøker er ''[[Og solen går sin gang]]'' (1926), ''[[Farvel til våpnene]]'' (1929) og ''[[Den gamle mannen og havet]]'' (1952). Hemingway inspirerte unge forfattere verden over med sin «isfjellteknikk»; den knappe, konsise [[minimalisme]]n og tilsynelatende nøytrale [[prosa]]en med utstrakt bruk av underliggende meninger. Hans fortellinger hadde betydelig innflytelse på utviklingen av skjønnlitteraturen på 1900-tallet, og han fikk [[nobelprisen i litteratur]] i 1954. == Biografi == [[Fil:ErnestHemingwayBabyPicture.jpg|mini|left|150px|Hemingway som baby.]] [[Fil:Ernest and Pauline Hemingway, Paris, 1927.jpg|mini|Hemingway med sin andre ektefelle Pauline Pfeiffer i Paris i 1927.]] [[Fil:Ernest and Mary Hemingway on safari, 1953-54.jpg|mini|Hemingway og hans siste ektefelle (og enke) Mary på [[safari]] i 1953/54.]] Hemingway ble født i [[Illinois]] som nest eldst i en søskenflokk på seks. Familien bodde i forstaden Oak Park til [[Chicago]]. Moren, som var musiker og [[pietisme|pietistisk]] innstilt, kledde ham i jenteklær, som ikke var uvanlig på den tiden, og ha skulderlangt hår som sin 18 måneder eldre søster Marcelline. Senere i livet var han sterkt opptatt av sine koners [[frisyre]]r, og initierte utallige runder med [[hårklipp|klipping]], farging og styling av håret deres etter hans innfall og ønsker.<ref>[https://www.dailymail.co.uk/femail/article-4524196/Did-dressed-girl-leave-Hemingway-confused.html Tom Leonard: «Did being dressed as a girl by his mother leave Hemingway confused about his sexuality?»] ''[[Daily Mail]]'' 20. mai 2017</ref> Moren ville også ha ham til å spille [[cello]] og lese religion. Den [[protestant]]iske faren, som var lege, satte hardt arbeid og [[bønn]] høyt. Han ønsket at sønnen skulle bli et «ekte mannfolk» og introduserte han for [[friluftsliv]], fiske og [[storviltjakt]]. Begge foreldrene var godt utdannet og en respektert del av det konservative miljøet i Oak Park.<ref name="reynolds2000">Reynolds, Michael: ''Ernest Hemingway: A Brief Biography A Historical Guide to Ernest Hemingway'', i Wagner-Martin, Linda (red): ''A Historical Guide to Ernest Hemingway'', side 17-19, Oxford 2000: Oxford UP. ISBN 978-0-19-512151-3</ref> Familien flyttet etter hvert til et stort hus i et meget respektabelt strøk, hvor moren hadde sitt eget musikkstudio og faren legekontor.<ref name="reynolds2000" /> Hemingway tok videregående utdannelse, med blant annet [[journalistikk]], ved ''Oak Park and River Forest High School'' i årene 1913-17, og deltok i en rekke sportsaktiviteter. Han utmerket seg i engelsk.<ref>Mellow, James: ''Hemingway: A Life Without Consequences'' side 21, Boston 1992: Houghton Mifflin. ISBN 978-0-395-37777-2</ref> Han spilte i to år i skoleorkesteret sammen med sin søster Marcelline.<ref name="reynolds2000" /> Etter fullført skolegang begynte Hemingway å arbeide i avisen ''The Kansas City Star''.<ref>Meyers, Jeffrey: ''Hemingway: A Biography'', side 19-23 New York 1985: Macmillan. ISBN 978-0-333-42126-0</ref> Selv om han bare ble her i seks måneder, tilegnet han seg avisens [[stilmanual]] som grunnlag for sin egen skrivestil: «Bruk korte setninger, bruk kort [[ingress]], bruk frisk engelsk. Vær positiv, ikke negativ.»<ref> Use short sentences. Use short first paragraphs. Use vigorous English. Be positive, not negative, [http://www.kcstar.com/hemingway/ehstarstyle.shtml «Star style and rules for writing»] {{Wayback|url=http://www.kcstar.com/hemingway/ehstarstyle.shtml |date=20140408171529 }}. ''The Kansas City Star''. KansasCity.com, besøkt 6. juli 2013.</ref> Da [[første verdenskrig]] brøt ut, tjenestegjorde han som ambulansesjåfør. Han ble etter to måneders tjeneste hardt skadet ved [[Italiafronten (første verdenskrig)|fronten i Italia]]. Etter krigen vendte han tilbake til journalistikken, denne gangen i en [[Canada|kanadisk]] avis. På begynnelsen av 1920-tallet dro han, fast bestemt på å bli forfatter, til [[Paris]] sammen med Hadley Richardson, sin første ektefelle. De støttet hverandre gjensidig i sitt felles ønske om å skrive; Hadley sendte ham en ny [[skrivemaskin]] etter at han hadde fortalt henne at han var klar for å skrive sin første roman.<ref>[https://www.pbs.org/kenburns/hemingway/hadley-richardson Hadley Richardson og Hemingway]</ref> Han gjorde imidlertid større suksess som journalist, et yrke som brakte han både til [[den spanske borgerkrigen]] og til [[Cuba]]. Hemingway tilhørte en krets av kunstnerne som på [[1920-tallet]] bodde i [[Paris]], en krets [[Gertrude Stein]] karakteriserte som «[[Den tapte generasjon]]». Livet i Paris beskriver Hemingway i boken ''En varig fest'' som kom ut i 1964, tre år etter hans død. I Paris traff han blant andre [[Francis Scott Fitzgerald]], [[Ezra Pound]], [[Pablo Picasso]], [[James Joyce]] og Gertrude Stein, som han omtaler som sin litterære [[mentor]]. I denne boken beskriver han også hvordan han vandret rundt fra kafé til kafé i Paris og skrev, fattig, men lykkelig. En høstdag i 1926 slo han seg ned ved bordet til [[Olaf Bull]] på terrassen til kafeen ''Le Select''<ref>[https://leselect.weebly.com/ ''Le Select'', Paris]</ref> på [[Montparnasse]]. James Joyces [[forlegger]], bokhandleren Sylvia Beach (1887-1962),<ref>[https://www.hemingwaysociety.org/happy-birthday-sylvia-beach Sylvia Beach og Hemingway]</ref> hadde fortalt Hemingway om den norske lyrikeren. Denne dagen spiste Hemingway middag med den norske kunsthandleren [[Walther Halvorsen]], som også roste Bulls [[lyrikk]]. Nå ønsket Hemingway å treffe Bull, som ikke kunne fransk særlig godt, men italiensk kunne han, og Hemingway hadde lært seg noe de månedene han tjente der i [[første verdenskrig]]. Men Bull leste diktene sin på originalspråket, norsk, mens Hemingway lyttet intenst. Etterpå erklærte Hemingway begeistret at han fikk lære seg norsk.<ref>[https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/9VoGl/et-glass-med-hamsun-og-et-med-lenin] [[Sven Egil Omdal]]: «Et glass med Hamsun», ''[[Stavanger Aftenblad]]'' 5. april 2003</ref> Bull var ikke den eneste nordmannen som inspirerte ham; Hemingway uttalte også at «[[Knut Hamsun|Hamsun]] lærte meg å skrive».<ref>[https://www.vg.no/rampelys/i/02xQA/det-selvoedeleggende-geni Olav Versto og Yngve Kvistad: «Det selvødeleggende geni»,] ''[[Verdens Gang]]'' 25. februar 2003</ref> Han forlot Hadley i 1927 og giftet seg samme år med journalisten Pauline Pfeiffer. Han ønsket imidlertid å etablere seg som forfatter i USA,<ref name="fpd">Francesca Premoli-Droulers: [http://bokelskere.no/bok/dikterhjem/143612/ ''Dikterhjem''], side 91-96, Messel forlag 1996 ISBN 82-7631-036-2</ref> og søkte etter et inspirerende sted å bo.<ref name="fpd" /> Da Pauline ble gravid, forlot de Frankrike, siden de ønsket at barnet skulle bli født i USA. De bodde først til leie i [[Key West]] i [[Florida Keys]] før de flyttet til Paulines foreldrehjem i Piggott, [[Arkansas]]. 28. juni 1928 ble Patrick «Mouse» Hemingway født. 12. november 1931 fikk paret nok en sønn, Gregory «Gigi» Hancock Hemingway. Sønnene ble begge født i [[Kansas|Kansas City]], men tilbrakte store deler av oppveksten i Key West.<ref>[https://www.pbs.org/kenburns/hemingway/pauline-pfeiffer «Pauline Pfeiffer»]</ref> I 1930 kjøpte de et hus hvor de etter restaureringsarbeider flyttet inn i april 1931.<ref name="fpd" /> Dette huset er i dag bevart uendret som et museum over Hemingway. Han ble boende i huset på Key West fram til desember 1939 sammen med Pauline og deres to barn til desember 1939,<ref name="fpd" /> da han flyttet fra familien og sammen med sin tredje ektefelle [[Martha Gellhorn]] til [[Havanna]] på [[Cuba]] på eiendommen «Finca Vigia»,<ref name="fpd" /> som i dag eies av den cubanske stat og er bevart uendret. Han ble skilt fra Gellhorn etter fem år, men giftet seg i 1946 med journalisten Mary Welsh Hemingway<ref name="fpd" /> som han forble gift med resten av livet. Han var involvert i to svært alvorlige flystyrter i [[Afrika]], noe som medførte at han ble erklært død over hele verden i [[1954]]. I 1959 kjøpte han et hus i Ketchum i [[Idaho]], hvor han den 2. juli 1961 tok sitt eget liv med et dobbeltløpet [[haglgevær]]. Hemingways siste leveår var preget av høyt alkoholforbruk og [[depresjon]]er. Han er gravlagt i Ketchum,<ref>[https://www.atlasobscura.com/places/ernest-hemingway-s-grave «Hemingways grav»]</ref> der det også er reist et minnesmerke for ham på ''Trail Creek Road''.<ref>[https://visitsunvalley.com/arts-culture/a-guide-to-ernest-hemingways-sun-valley-legacy/ Minner om Hemingway i Idaho]</ref> == Forfatterskapet == [[Fil:Hemingway's writing desk in Key West.jpg|thumb|Skrivebordet Hemingway arbeidet ved på Key West]] Hemingways litterære karakterer er ofte sterke mannlige [[individualisme|individualister]], ofte fortolket som [[projeksjon]]er av hans egen personlighet, som må makte eller uttrykke «verdighet under press». Mye av handlingen og omgivelsene i Hemingways tekster er basert på hans eget liv og egen livsstil. Alkoholforbruket er noe som går igjen i flere av hans romaner og noveller. Hans forfatterskap inkluderer ofte krig, storviltjakt, sportsfiske og kunstnerliv, som var sentrale elementer i hans eget liv. ''[[Øyer i Havstrømmen]]'' handler om livet til en tilbaketrukket maler, Thomas Hudson, i og etter den andre verdenskrig. Tyrefekting, som blir beskrevet i ''[[Og solen går sin gang]]'', forelsket Hemingway seg i første gang han kom til Pamplona i Nord-Spania, der han fikk oppleve den årlige San Fermín-festivalen. === ''[[Og solen går sin gang]]'' (1926) === ''The Sun also rises; norsk oversettelse 1929. [[Og solen går sin gang (film)|Filmatisert 1957]]. Den ytre handlingen finner stort sett sted i Frankrike og Spania. En gruppe venner er i Frankrike og bestemmer seg for å reise på ferie til Spania. De ankommer Pamplona hvor de er med på den store tyrefekting-fiesteaen. I den indre handlingen har vi den vakre kvinnen ved navn Brett som stadig kommer i nye kjærlighetsforhold. Mennene svermer om Brett som ikke klarer å bestemme seg for hvem hun vil ha, men mannfolkene beholder stadig håpet om å vinne Bretts gunst. Det er et evig kretsløp hvor det aldri blir noen reell endring – selv om det gang på gang sverges det motsatte. Solen går sin gang. === ''[[Farvel til våpnene]]'' (1929) === ''A Farewell to Arms''; norsk oversettelse 1930. Filmatisert i [[Farvel til våpnene (1932)|1932]] og 1957. Boken handler om den amerikanske løytnanten Frederic Henry som frivillig befinner seg i Italia som ambulansesjåfør i den italienske hæren nær grensen til fienden Østerrike under første verdenskrig. En dag etter en langperm møter han den engelske sykepleieren Catherine Barkley og utvikler et forhold med henne. Han blir senere en av hennes pasienter etter at han blir såret ved fronten. Når friskmeldingen nærmer seg etter et opphold på et sykehus i Milano, bestemmer han seg for å desertere sammen med Catherine som venter deres felles barn. De bestemmer seg til å flykte til den nøytrale Sveits og vende krigen og elendigheten ryggen for å dyrke sin felles kjærlighet. Skjebnen deres ville det annerledes. === ''[[Den ene mot de mange]]'' (1937) === ''To Have and Have Not''; norsk oversettelse 1938. [[Å ha og ikke ha|Filmatisert 1944]]. Boken handler om Harry Morgan som tar oppdrag som smugler i farvannet mellom [[Key West]] og [[Cuba]]. Helst vil Morgan være hjemme hos sin kone og sine døtre, men han klarer ikke å forsørge dem uten smugleraktivitetene. Livet som smugler viser seg heller ikke å være særlig innbringende, og det går stadig nedover med Morgan. Etter en smuglertur med sprit oppstår det skuddveksling, og Morgan mister den ene armen sin. Politiet beslaglegger båten hans, men han sier likevel ja til et nytt oppdrag. === ''[[Klokkene ringer for deg]]'' (1940) === ''For Whom the Bell Tolls''; norsk oversettelse 1946. [[Klokkene ringer for deg (film)|Filmatisert 1943]]. Handlingen foregår under den spanske borgerkrigen hvor amerikaneren Robert Jordan har meldt seg som frivillig på regjeringsstyrkenes side. Han får i oppdrag å sprenge en bro, et strategisk viktig knutepunkt. Mens han venter på det riktige tidspunktet for regjeringsstyrkene lever han i skjul i fire dager sammen med geriljastyrkene og sivile i fjellene. Blant geriljasoldatene er den viljesterke og fryktløse revolusjonskvinnen Pilar, den farlige og upålitelige Pablo, veiviseren Anselmo og den vakre og uskyldige nittenårige Maria. Etterhvert som situasjonen tilspisser seg og troen på å overleve svinner hen, utvikler Jordan og Maria et sterkt kjærlighetsforhold. Jordan lykkes i å få sprengt broen, men blir hardt skadet og tvinger Maria til å forlate han for å redde seg selv. === ''[[Over floden og inn i skogene ]]'' (1950) === ''Across the River and Into the Trees''; norsk oversettelse 1951.<br />Handlingen utspiller seg i Venezia en vinter kort tid etter 2. verdenskrig. En amerikansk soldat forelsker seg i en vakker, ung, italiensk grevinne. === ''[[Den gamle mannen og havet]]'' (1952) === ''The Old Man and the Sea''; norsk oversettelse 1952. Filmatisert i 1958 med Spencer Tracy i hovedrollen. <br /> I sentrum for handlingen står den cubanske fiskeren Santiago. Han har lenge slitt med dårlig fiskelykke, men plutselig en dag gjør han sitt livs store fangst: en enorm sverdfisk som er to fot lengre enn båten hans. Santiago kjemper mot sverdfisken i tre døgn før han klarer å harpunere den og feste den til båten. === ''[[Øyer i havstrømmen ]]'' (1970) === ''Islands in the Stream''; norsk oversettelse 1971. Filmatisert 1977. <br /> Boken handler om livet til en tilbaketrukket maler, Thomas Hudson, i og etter 2. verdenskrig. Etter å ha tjenestegjort for U.S. Navy, trekker Hudson seg tilbake til Bahamas hvor han arbeider hardt og lever stille ved Golfstrømmen. Han er velstående og vellykket med tre unge sønner fra to havarerte ekteskap. Om sommeren kommer de tre guttene på ferie som preges av sportslige aktiviteter til lands og på sjøen. Som i mange av Hemingways bøker, er idyllen bare tilsynelatende. Gjennom samtaler med sønnene kommer Hudsons nederlag og smertefulle fortid fram i lyset. Vendepunktet i boka kommer brått når de to yngste sønnene blir drept i en bilulykke ved Biarritz. Hudson drar til Cuba i hemmelig oppdrag for å spore opp tyske ubåter som jakter amerikanske oljetransporter til Europa. På Cuba får Hudson beskjeden om at hans eldste sønn er drept i krigen. I bokens siste del dør Hudson mens han jakter et tysk skip i Gulfstrømmen. === Novellesamlinger === * (1923) ''[[Three Stories and Ten Poems]]'' * (1925) ''[[In Our Time]]'' * (1927) ''[[Men Without Women]]'' * (1933) ''[[Winner Take Nothing]]'' * (1938) ''[[The Fifth Column and the First Forty-Nine Stories]]'' * (1972) ''[[Nick Adams-historiene|The Nick Adams Stories]]'' Norsk overs. 2000: ''Nick Adams-historiene''). === Reportasje === * (1932) ''[[Death in the Afternoon]]'' (Norsk overs. 1963: ''Døden om ettermiddagen''). * (1935) ''[[Green Hills of Africa]]'' (Norsk overs. 1955: ''Afrikas grønne fjell''). * (1960) ''[[The Dangerous Summer]]'' * (1964) ''[[A Moveable Feast]]'' (Norsk overs. 1964: ''En varig fest''). * (1967) ''[[By-line: Ernest Hemingway]]'' (Norsk overs. 1968: ''Med Hemingway på kryss og tvers''). * (2003) ''[[Ernest Hemingway Selected Letters 1917-1961]]'' * (2005) ''[[Under Kilimanjaro]]'' == Hemingway og Norge == Som hovedkonsulent i [[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]] fra 1924 til sin død sørget [[Sigurd Hoel]] for at Hemingway fra tidlig av ble oversatt til norsk. Hoel og [[Harald Grieg]] ønsket å starte en moderne romanserie og dro i den forbindelse utenlands for å se etter litteratur som var aktuell for serien. Hoel var blant annet en stund i [[Paris]] våren 1926 hvor han støtte på Hemingways navn. Han har beskrevet møtet i en artikkel i tidsskriftet [[Vinduet]], og det var mens Hoel overnattet i atelieret til en amerikansk maler at han kom over boken ''[[In Our time]],'' en novellesamling av Hemingway. Hoel beskriver følelsen etter å ha lest boken slik: «Utpå kvelden reiste jeg meg, støl og lemster, men lykkelig. Jeg visste at jeg hadde hatt en av de opplevelsene som bare kommer ganske få ganger i livet. En ny mann, et nytt stoff, en ny stil. Et varsel om en ny tid i diktningen.» Hoel og Grieg ble enige om at ''[[Og solen går sin gang]]'', som Hemingway hadde skrevet etter ''In Our time'', skulle bli startbindet for [[Den gule serie]], og som oversetter ble [[Gunnar Larsen]] valgt. En annen av Gyldendals diktere, [[Olaf Bull]] hadde, i motsetning til Hoel, møtt Hemingway i Paris i 1926. Under den spanske borgerkrigen traff han [[Nordahl Grieg]], Haralds bror. På [[Guam]] i 1941 traff Hemingway [[Bernt Balchen]], som han beundret for å ha kjempet i Norge og Finland.<ref name="Carlos Baker">[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014120108014 Ernest Hemingway] av Carlos Baker, forordet til den norske utgaven, Gyldendal 1970</ref> Da Norge ble okkupert av tyskerne under [[den andre verdenskrig]], var noe av det første tyskerne gjorde i Norge å beslaglegge alt materiale av Hemingway hos forlaget og i bokhandlene. Under krigen var det derfor ikke mulig å oppdrive bøker av Hemingway, og da Den gule serie startet igjen etter frigjøringen, ble dette markert ved at Hemingways ''[[Klokkene ringer for deg]]'' ble åpningsboken. Da Gyldendal i 1948 startet «den blå» novelleserien, var det også Hemingway som ble toneangivende med det omfattende bindet ''Samlede noveller'', som inneholdt både de gamle novellene fra Paris-årene og nye samlinger som var utkommet i mellomtiden. Denne ble også oversatt av Gunnar Larsen. I forbindelse med utgivelse av Hemingways ''Samlede romaner'' i 1951 dro Harald Grieg til [[Cuba]] for å treffe forfatteren. Skildringer fra dette møtet har vært trykt i ''En forleggers erindringer''<ref name="Carlos Baker" />. == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == * {{Wikiquote|Ernest Hemingway}} * {{Wikisource|Author:Ernest Hemingway|Ernest Hemingway}} * {{Snl}} * {{Filmperson}} * [http://www.lostgeneration.com/hrc.htm Hemingway Resource Center] * [https://web.archive.org/web/20040710104714/http://www.hemingwaysociety.org/virthem.htm The Hemingway Society] * [http://www.timelesshemingway.com Timeless Hemingway] * [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/isfjellteknikk.pdf Isfjellteknikk]; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil) {{Nobelprisvinnere i litteratur 1951-1975}} {{Mottakere av Bancarella-prisen}} {{Portal|litteratur}} {{Autoritetsdata}} {{STANDARDSORTERING:Hemingway, Ernest}} [[Kategori:Ernest Hemingway| ]] [[Kategori:Nobelprisvinnere fra USA]] [[Kategori:Nobelprisvinnere (litteratur)]] [[Kategori:Forfattere av reiseskildringer]] [[Kategori:Pulitzer-vinnere innen skjønnlitteratur]] [[Kategori:Personer fra USA av engelsk opphav]] [[Kategori:Personer fra Oak Park i Illinois]] [[Kategori:Personer fra USA under første verdenskrig]] [[Kategori:Personer fra USA under den spanske borgerkrig]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Ernest Hemingway
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Br separated entries
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Filmperson
(
rediger
)
Mal:Genitiv
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks biografi
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks forfatter
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:KategoriKjønn
(
rediger
)
Mal:Mottakere av Bancarella-prisen
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Nobelpristaker
(
rediger
)
Mal:Nobelprisvinner
(
rediger
)
Mal:Nobelprisvinnere i litteratur 1951-1975
(
rediger
)
Mal:Nobelprisvinnere i litteratur 1951–1975
(
rediger
)
Mal:PAGENAMEBASE
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:Sister-inline
(
rediger
)
Mal:Snl
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Store norske leksikon
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Mal:Wikikilden-en
(
rediger
)
Mal:Wikiquote
(
rediger
)
Mal:Wikisource
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Date
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Filmperson
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:I18n
(
rediger
)
Modul:KategoriKjønn
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:Wd/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataAlder
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataIB
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/nolinks
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/titleformats
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon