Redigerer Erna Solberg

{{Beskyttet side|liten=ja}}
{{Infoboks politiker
| verv = [[Liste over Norges statsministre|Norges 35. statsminister]]
| periode = 16. oktober 2013–14. oktober 2021
| regjering = [[Erna Solbergs regjering|Solberg]]
| forgjenger = [[Jens Stoltenberg]]
| etterfølger = [[Jonas Gahr Støre]]
| verv2 = [[Høyre|Høyres parlamentariske leder]]
| periode2 = 9. oktober 2005–30. september 2013
| forgjenger2 = [[Oddvard Nilsen]]
| etterfølger2 = [[Trond Helleland ]]
| verv3 = [[Høyre|Høyres leder]]
| periode3 = 9. mai 2004–
| forgjenger3 = [[Jan Petersen]]
| verv4 = [[Liste over Norges kommunal- og regionalministre|Norges kommunal- og regionalminister]]
| periode4 = 19. oktober 2001–17. oktober 2005
| regjering4 = [[Kjell Magne Bondeviks andre regjering|Bondevik II]]
| forgjenger4 = [[Sylvia Brustad]]
| etterfølger4 = [[Åslaug Haga]]
| verv5 = [[Høyrekvinners Landsforbund|Høyres kvinnepolitiske leder]]
| periode5 = 7. mars 1993–29. mars 1998
| forgjenger5 = [[Siri Frost Sterri]]
| etterfølger5 = [[Sonja Sjøli]]
| verv6 = [[Stortingsrepresentant]]
| periode6 = 2. oktober 1989–
| valgkrets6 = [[Hordaland]]
}}
'''Erna Solberg''' (født 1961) er en [[Norge|norsk]] [[Norges politiske system|politiker]] som er leder i [[Høyre]] og som var [[Norges statsminister]] fra 16. oktober&nbsp;2013 til 14. oktober&nbsp;2021. Hun har vært partileder i Høyre siden 2004 og [[stortingsrepresentant]] for [[Hordaland]] siden 1989.

Som [[liste over Norges kommunal- og regionalministre|kommunal- og regionalminister]] i [[Kjell Magne Bondeviks andre regjering|Bondevik-regjeringen]] fra 2001 til 2005 ønsket hun å bygge ut velferdstjenestene innenfor rammen av færre og sterkere kommuner, og regionalt samarbeid mellom fylkeskommunene. Hun reformerte innvandringspolitikken. Siden hun tiltrådte som partileder i 2004 og [[parlamentarisk leder]] i 2005, har Solberg særlig vist en sosial og verdimessig inngang til Høyres politikk. Partiet har også blitt mer utpreget pragmatisk.

I de første årene som partileder var velgeroppslutningen om Høyre og Solberg som mulig statsminister nokså lav, men begynte å stige i 2009. Solberg har videreført Høyres historiske streben etter [[borgerlig]] samarbeid. Etter [[stortingsvalget 2013|stortingsvalget i 2013]] ble det mulig for Solberg å danne en mindretallsregjering av Høyre og [[Fremskrittspartiet]] med en bindende avtale med [[Venstre]] og [[Kristelig Folkeparti]], som gikk inn i [[Erna Solbergs regjering|Solberg-regjeringen]] i 2018 og 2019, mens Fremskrittspartiet gikk ut i 2020, uten å felle regjeringen. Solberg er Norges [[Liste over de lengstsittende norske statsministre|lengst sittende statsminister]] fra Høyre.

Solbergs regjeringsperiode har gitt navn til fenomenet [[Den solbergske parlamentarisme]] – friheten et regjeringsparti har til å kritisere sin egen regjering.<ref name=":2" /><ref name=":3" /> 

I september 2023 ble det kjent at hennes mann [[Sindre Finnes]] drev omfattende og hyppig handel med aksjer mens hun var statsminister, noe som medførte at Solberg var [[Inhabilitet|inhabil]] i flere saker hun behandlet som statsminister.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/video/skandaleekspert-vi-er-i-den-ligaen/J0rALUDK|tittel=Skandaleekspert: - Vi er i den ligaen|besøksdato=2023-09-20|språk=no|verk=www.dagbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/politikk/erna-solberg/hoyre/erna-solberg-om-sindre-finnes-aksjehandel-sindre-har-ikke-vart-arlig-mot-meg/2-1-1518714|tittel=Erna Solberg om Sindre Finnes aksjehandel: – Sindre har ikke vært ærlig mot meg|besøksdato=2023-09-18|dato=2023-09-15|fornavn=Malin|etternavn=Noem|fornavn2=Marie|etternavn2=Melgård|fornavn3=Tore|etternavn3=Gjerstad|verk=www.dn.no}}</ref> 

== Familie, oppvekst og utdannelse ==
Erna Solberg ble født 24. februar 1961<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=ES&tab=Biography|tittel=Biografi: Solberg, Erna|besøksdato=2023-05-10|dato=2021-11-09|språk=no|verk=Stortinget}}</ref> i [[Arna]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/BarQE/sjampanjen-lot-vente-paa-seg-paa-arna-stasjon|tittel=– Dette betyr mange år med rasfarlige veier. Det er en grense for hvor lenge vi kan ha flaks|verk=Bergens Tidende|dato=1. mars 2017|besøksdato=22. januar 2021|url-tilgang=abonnement}}</ref> (i [[Haus]] kommune, nå i [[Bergen|Bergen kommune]]) som datter av konsulent Asbjørn Solberg (1925–1989) og kontorfullmektig Inger Wenche Torgersen (1926–2016). Faren var [[disponent]] i rutebilselskapet [[Bergen Sporvei]].<ref name="nbl">{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Erna_Solberg|forfatter=Hellberg, Lars|tittel=Erna Solberg|verk=Norsk biografisk leksikon|utgiver=snl.no|besøksdato=22. januar 2021}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/magasinet/minister-med-utsikt/65845148|tittel=Minister med utsikt|verk=Dagbladet Magasinet|dato=26. oktober 2002|forfatter=Alver, Eirik W.|besøksdato=22. januar 2021}}</ref> Erna Solberg vokste opp på [[Kalfaret]]<ref name="Fondenes">{{Kilde www|url=http://www.tv2.no/a/5308687|tittel=Partifellene syntes ikke Erna Solberg var blå nok|utgiver=TV 2|forfatter=Fondenes, Eivind og Eriksrud, Aslak|dato=6. februar 2013|besøksdato=26. oktober 2014}}</ref> som den mellomste av tre søstre, der [[Marit Solberg]] (født 1956) var eldst.<ref name="stjerneklart">{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/programmer/radio/stjerneklart/1.6473179 |tittel=Stjerneklart. Erna Solberg |utgiver=NRK |dato=9. februar 2009 |forfatter=Johansen, Per Kristian |besøksdato=11. september 2012 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131015153010/http://www.nrk.no/programmer/radio/stjerneklart/1.6473179 |arkivdato=2013-10-15 }}</ref> 

Hun var først elev ved [[Nygård skole (Bergen)|Nygård skole]]. Med visuelt betinget [[dysleksi]] var ikke skolegangen uten vansker,<ref name="hjemmesjef">{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article724604.ece|tittel=Solbergs hjemmesjef|verk=Aftenposten|forfatter=Solvoll, Einar|dato=6. februar 2004|besøksdato=11. september 2012}}</ref> men hun fikk først påvist diagnosen som 16-åring, og nøt godt av sterke muntlige evner.<ref>{{Kilde www|url=http://www.aftenbladet.no/nyheter/politikk/Solberg-vil-gi-dyslektikere-tilbake-fri-PC-3026552.html|tittel=Solberg vil gi dyslektikere tilbake fri PC|byrå=NTB|verk=Stavanger Aftenblad|dato=8. september 2012|besøksdato=11. september 2012|arkiv-dato=2014-04-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140425122301/http://www.aftenbladet.no/nyheter/politikk/Solberg-vil-gi-dyslektikere-tilbake-fri-PC-3026552.html|url-status=død}}</ref> På fritiden var hun skolemusikant og [[speider]] i [[Norges KFUK-KFUM-speidere|KFUK]], og spilte piano.<ref name="stjerneklart" />

Hun gikk allmennfag ved [[Langhaugen videregående skole]]. Solberg er utdannet [[cand.mag.]] med mellomfag i sosiologi, mellomfag i sammenlignende politikk, kurs i statistikk og hovedfagskurs i [[statsvitenskap]] fra [[Universitetet i Bergen]] fra 1986. Hun har også deleksamen fra hovedfag i sosialøkonomi fra 1988.<ref name="Stortinget">{{Stortingetbio|ES}}</ref>

Solberg giftet seg i 1996 med [[Sindre Finnes]] (født 1964). De møttes mens de begge studerte i Bergen. De har to barn. Sindre Finnes har tidligere vært både ansatt og tillitsvalgt i Høyre.<ref name="stjerneklart" /><ref name="hjemmesjef" /><ref name="finnes">{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/innenriks/i/58yLb/laquodet-staar-alltid-en-mann-bakraquo|tittel=Det står alltid en mann bak|verk=Bergens Tidende|forfatter=Kvalheim, Svein|dato=4. februar 2004|besøksdato=22. januar 2021}}</ref>

== Tidlig politisk arbeid ==
Mens hun gikk videregående skole påtok hun seg verv som medlem av Bergens [[Unge Høyre]]s arbeidsutvalg, leder for [[Operasjon Dagsverk]] i 1979, medlem av sentralstyret i [[Norges Gymnasiastsamband]] og elevrepresentant i [[Rådet for videregående opplæring]]. Solberg var senere lønnet sekretær i Operasjon Dagsverk 1983–1985.<ref name="Stortinget" /> Hennes fremste politiske interesseområder på denne tiden var skole, likestilling og utviklingshjelp.<ref name="Fondenes" /><ref name="Moltubak">{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/4118539|tittel=Slik ble hun hele Norges Erna|dato=10. september 2013|utgiver=TV 2|forfatter=Moltubak, Roar Dalmo|besøksdato=22. januar 2021}}</ref><ref name="framtidsbyggeren">{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/da-vi-styrte-landet/sesong/1/episode/6/avspiller|tittel=Da vi styrte landet: Framtidsbyggeren|utgiver=NRK|andre=Sendt på NRK 3. desember 2017|besøksdato=23. januar 2021}}</ref>

I studietiden var Solberg formann i Bergens Unge Høyre 1980–1982, viseformann i Hordaland Unge Høyre 1980–1981 og formann i [[Høyres Studenterforbund|Bergen Konservative Studenterforening]] 1985–1986. Ved kommunevalget i 1987 var hun valgkampleder for Bergen Høyre. Solberg satt i [[Bergen bystyre]] frem til hun ble stortingsrepresentant.<ref name="Stortinget" />

== Stortingsrepresentant ==
Foran [[stortingsvalget 1989]] ble Solberg ble nominert på tredjeplass på [[Hordaland Høyre]]s liste. Dette skjedde etter at nominasjonskomiteen og nominasjonsmøtets flertall i Hordaland Høyre kastet den sittende representanten [[Brita Borge]], som hadde tredjeplassen på listen i 1985.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Myklebust, Alf Terje|tittel=Brita Borge tapte|publikasjon=Haugesunds Avis|dato=28. november 1988}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Høyrekvinne kastet i Hordaland|publikasjon=Aftenposten|forfatter=Olsen, Kurt Johnny|dato=28. november 1988|side=6}}</ref> Solberg hadde utdannelse, økonomi, miljøvern og helse som sine viktigste saker, og ønsket å markere forskjellene mellom Høyre og Fremskrittspartiet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Unge kampkandidater på egne ben|publikasjon=Aftenposten|forfatter=Hellberg, Lars|dato=15. april 1989|side=9}}</ref> Hun var 28 år gammel da hun ble innvalgt på Stortinget. Hun satt først i [[Stortingets finanskomité]], så i [[Stortingets forbruker- og administrasjonskomité]].<ref name="Stortinget" /> De unge representantene Solberg, [[Kristin Clemet]] og [[Thorhild Widvey]] arbeidet nært sammen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/dRnnj/hareide-og-widvey-inn-i-regjering|tittel=Hareide og Widvey inn i regjering|verk=Aftenposten|dato=18. juni 2004|forfatter=Harbo, Hilde, Ruud, Solveig, Spence, Thomas og Narum, Håvard|besøksdato=22. januar 2021}}</ref>

I 1993 var Solberg, Clemet, [[Jo Benkow]], [[Annelise Høegh]], [[Jan Petersen]] og [[Per-Kristian Foss]] blant Høyre-representantene som sikret flertallet for [[partnerskapsloven]], som flertallet i stortingsgruppen var imot.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/2010/08/17/nyheter/politikk/hoyre/per-kristian_foss/12998974/|tittel=Skriver om homokampen i Høyre|verk=Dagbladet|forfatter=Karlsen, Kirsten|dato=18. august 2010|besøksdato=11. september 2012}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Flertall for ny partnerskapslov|byrå=NTB|publikasjon=Aftenposten|dato=18. desember 1992|side=15}}</ref> Senere var Solberg med på å sikre at Høyre ikke søkte omkamp om loven sammen med Kristelig Folkeparti.<ref>{{Kilde bok|tittel=Høyres historie 1975-2005 : opprør og moderasjon|forfatter=Notaker, Hallvard|utgivelsesår=2012|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen Damm|isbn=82-02-39029-X|side=320–321}}</ref> Samme år støttet hun [[Gro Harlem Brundtlands tredje regjering|Brundtland-regjeringen]]s forslag om skolestart for seksåringer, tiårig grunnskole og rett til videregående opplæring, men ønsket også at det tiende året i grunnskolen skulle kunne tas ut i videregående skole.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Høyre åpner for 10-årig skole|publikasjon=Bergens Tidende|forfatter=Granheim, Eva|dato=13. desember 1993|side=8}}</ref> Hun støttet også forslaget om [[kontantstøtte]], som hun mente sikret fleksibilitet for familiene.<ref>{{Kilde artikkel|byrå=NTB|tittel=Sagt og hørt|publikasjon=Aftenposten|dato=28. mars 1993|side=2}}</ref>

Tidlig i 1990-årene tok Høyre stilling til flere spørsmål i skjæringen mellom jus, etikk og medisin, så som [[abort]] og [[bioteknologi]]. Solberg var blant de fremste tilhengerne av fortsatt rett til selvbestemt abort, men kritisk til at egenskaper ved fosteret i seg selv skulle være et grunnlag for å innvilge senabort: «Det må ikke bli slik at ettertiden vil vurdere perioden fra den andre verdenskrig til i dag som humanismens, toleransens og forståelsens mest dominerende tidsalder, men at vi ved bruk av teknologi beveger oss vekk fra dette samfunnet.»<ref>{{Kilde bok|tittel=Høyres historie 1975-2005 : opprør og moderasjon|forfatter=Notaker, Hallvard|utgivelsesår=2012|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen Damm|isbn=82-02-39029-X|side=313–314}}</ref>

I 1993 ble hun valgt til ny leder i [[Høyrekvinners Landsforbund]] med 52 stemmer, mot 27 stemmer til Lisbeth Vikse fra Rogaland.<ref>{{Kilde artikkel|byrå=NTB|tittel=Erna Solberg ny leder for Høyrekvinnene|publikasjon=Dagbladet|dato=8. mars 1993}}</ref> I 1994 la Høyrekvinnene ned sin egen organisasjon, fordi de ville å unngå å pålegge medlemmene dobbeltarbeid.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/539296/|url-status=død|tittel=Høyrekvinners landsforbund legges ned|utgiver=NRK|andre=Innslag sendt på NRK Dagsrevyen 4. juni 1994|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090913062507/http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/539296/|arkivdato=2009-09-13|besøksdato=2012-09-11}}</ref> Samme år vedtok Høyres landsmøte å opprette et kvinnepolitisk utvalg i selve partiet.<ref>{{Kilde artikkel|byrå=NTB|tittel=Høyrekvinner oppløst|publikasjon=Aftenposten|dato=5. juni 1994|side=4}}</ref> Solberg satt som leder for utvalget frem til 1998. Som kvinnepolitisk leder var hun også selvskrevent medlem av Høyres sentralstyre og arbeidsutvalg.<ref name="nbl" /><ref name="Stortinget" />

I stortingsgruppen tok hun en stadig viktigere rolle. Hun ble medlem av Høyres gruppestyre og medlem av [[Stortingets finanskomité]] i perioden 1993–1997, så fraksjonsleder for Høyres medlemmer av [[Stortingets kommunalkomité]] i perioden 1997–2001.<ref name="Stortinget" /><ref name="potet">{{Kilde artikkel|tittel=Høyres anvendelige "potet"|forfatter=Vold, Jan Stian og Garvik, Olav|publikasjon=Bergens Tidende|dato=19. oktober 2011|side=8}}</ref> Solberg ble lagt merke til for arbeidet med [[delingsmodellen]], beskatningen av kraftverk og [[Statens inntektssystem for kommuner og fylkeskommuner|inntektssystemet for kommunene]].<ref name="nbl" /><ref name="potet" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Arbeidsmaur med skatt på hjernen|publikasjon=Bergens Tidende|forfatter=Lindebotten, John|dato=30. august 1997|side=8}}</ref> Til tross for at hun ikke utmerket seg som taler eller debattant, ble hun ansett som anvendelig på de fleste saksområder.<ref name="potet" /> Hun var blant partileder Jan Petersens mest fortrolige medarbeidere, og foran [[stortingsvalget 2001|stortingsvalget i 2001]] var hun et klart statsrådsemne.<ref name="potet" />

== Kommunal- og regionalminister ==
[[Fil:Erna Solberg, kommunal- och regionalminister och for dagen tf. samarbetsminister, svarar pa fragor under samarbetsministrarnas fragetimme under Nordiska radets session.jpg|thumb|upright|Statsråd Erna Solberg under [[Nordisk råd]]s sesjon i november 2004. {{Byline|Magnus Fröderberg/norden.org}}]]

Ved stortingsvalget i 2001 fikk Høyre 21,2&nbsp;% av stemmene, og gikk inn i en [[mindretallsregjering]] sammen med [[Kristelig Folkeparti]] og [[Venstre]] med [[Kjell Magne Bondevik]] som statsminister. Den 19. oktober 2001 ble [[Kjell Magne Bondeviks andre regjering]], «samarbeidsregjeringen», dannet. Ikke uventet ble Solberg statsråd i [[Kommunal- og regionaldepartementet]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.kommunal-rapport.no/politikk/erna-solberg-ny-kommunalminister/81764!/|tittel=Erna Solberg ny kommunalminister|verk=Kommunal Rapport|byrå=NTB|dato=19. oktober 2001|besøksdato=21. januar 2021}}</ref>

Den røde tråden i hennes styring av kommunene var at velferdstjenestene skulle forvaltes av færre og sterkere kommuner, og gjennom regionalt samarbeid mellom fylkeskommunene.<ref name="nbl" /> Hun mente at antallet kommuner gjerne kunne reduseres med et hundretall.<ref name="æra">{{Kilde artikkel|tittel=Ernas æra|forfatter=Hegtun, Halvor|publikasjon=Aftenposten|dato=4. mai 2002|side=27}}</ref> Kommuneøkonomien tidlig på 2000-tallet var anstrengt, noe som ble en tilbakevendende kritikk mot Solberg og regjeringen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/innenriks/i/noAjn/naar-erna-solberg-var-kommunalminister-var-det-ordfoeraropproer-kvart-e|tittel=Når Erna Solberg var kommunalminister, var det ordføraropprør kvart einaste år for kommuneøkonomien|verk=Bergens Tidende|dato=4. september 2013|forfatter=Lura, Christian|besøksdato=22. januar 2021}}</ref>

Hovedlinjen i Solbergs innvandringspolitikk hadde Høyre i stor grad lagt sammen med Arbeiderpartiet gjennom 1990-årene for å demme opp for Fremskrittspartiet.<ref name="292-302">{{Kilde bok|tittel=Høyres historie 1975-2005 : opprør og moderasjon|forfatter=Notaker, Hallvard|utgivelsesår=2012|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen Damm|isbn=82-02-39029-X|side=292–302}}</ref> Politikken hadde som mål av seg å være «restriktiv, men rettferdig».<ref name="292-302" /> Hennes kanskje viktigste grep var å etablere en fungerende praksis for rask behandling av åpenbart grunnløse [[asylsøker|asylsøknader]].<ref name="nbl" /> Solberg instruerte også [[Utlendingsdirektoratet]] og [[Utlendingsnemnda]] om å utvise [[mulla Krekar]], som ble vurdert som en fare for rikets sikkerhet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/dette-kom-ikke-uventet/66094692|tittel=– Dette kom ikke uventet|verk=Dagbladet|forfatter=Glendrange, Sølvi og Laran, Eugene Brandal|dato=12. mai 2005|besøksdato=20. januar 2021}}</ref> Mediene gav henne tilnavnet «Jern-Erna».<ref name="nbl" /><ref name="framtidsbyggeren" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Kraugerud, Nina|dato=4. juli 2002|tittel=Jeg vet jeg er stor og rund|publikasjon=Dagbladet|side=24}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.dagsavisen.no/innenriks/article412952.ece|tittel=Savner Jern-Erna|forfatter=Halvorsen, Irene|verk=Dagsavisen|dato=29. april 2009|besøksdato=29. mai 2009|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20090502083320/http://www.dagsavisen.no/innenriks/article412952.ece|arkivdato=2009-05-02}}</ref> Asylpolitikken ble senere strammet inn ytterligere under [[Jens Stoltenbergs andre regjering|Stoltenberg-regjeringen]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.bt.no/nyheter/innenriks/faktasjekk/%26laquo%3BDet-%5Bvar%5D-altsaa-flere-asylsoekere-som-kom-til-Norge-under-den-forrige-Bondevik-regjeringen-som-Erna-var-med-i,-enn-det-har-kommet-naa-under-den-roed-groenne-regjeringen.%26raquo%3B-928308.html|verk=Bergens Tidende|dato=13. september 2009|tittel=«Det (var) altså flere asylsøkere som kom til Norge under den forrige Bondevik-regjeringen som Erna var med i, enn det har kommet nå under den rød-grønne regjeringen.»|forfatter=Svela, Helge O.|besøksdato=20. desember 2012|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20101225200143/http://www.bt.no/nyheter/innenriks/faktasjekk/%26laquo%3BDet-%5Bvar%5D-altsaa-flere-asylsoekere-som-kom-til-Norge-under-den-forrige-Bondevik-regjeringen-som-Erna-var-med-i%2C-enn-det-har-kommet-naa-under-den-roed-groenne-regjeringen.%26raquo%3B-928308.html|arkivdato=2010-12-25}}</ref>

Bondevik-regjeringen gjorde opp de fleste budsjetter med Fremskrittspartiet. I statsbudsjettet for 2004 inngikk regjeringen budsjettforlik med Arbeiderpartiet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/0EE90B/historisk-budsjettforlik|tittel=Historisk budsjettforlik|dato=15. november 2003|byrå=NTB|verk=VG|besøksdato=22. januar 2021}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/A0bm3/hagen-berger-og-binder-bondevik|tittel=Hagen berger og binder Bondevik|verk=Stavanger Aftenblad|forfatter=Natland, Jarle|dato=18. august 2004|besøksdato=22. januar 2021}}</ref> Ved [[stortingsvalget 2005|stortingsvalget i 2005]] satt Høyre i regjering og kunne ikke stille med en statsministerkandidat fra eget parti, mens Fremskrittspartiet ikke ville støtte en regjering ledet av Bondevik.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/oqJ70/hagen-avviser-bondevik-hevn|tittel=Hagen avviser Bondevik-hevn|verk=VG|forfatter=Ryste, Camilla|dato=1. november 2006|besøksdato=22. januar 2021}}</ref> Arbeiderpartiet, [[Senterpartiet]] og [[Sosialistisk Venstreparti|SV]] hadde på sin side etablert et rødgrønt samarbeid, som kunne danne en flertallsregjering ledet av [[Jens Stoltenberg]]. Ved valget gikk Høyre sterkt tilbake, til 14,1 % av stemmene, og de borgerlige partiene måtte overlate regjeringsmakten til de rødgrønne.

Våren 2008 ble det kjent at den tidligere israelske atomteknikeren [[Mordechai Vanunu]] hadde blitt nektet asyl i Norge i 2004 ved instrukser overfor Utlendingsdirektoratet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=531398 |tittel=Erna Solberg hindret Vanunu i å få asyl |forfatter=Ravndal, Dennis |verk=VG |dato=9. april 2008 |besøksdato=9. januar 2013 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090630013226/http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=531398 |arkivdato=2009-06-30 }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/innenriks/i/3B3Qd/overkoeyrde-udi-og-nekta-asyl-til-atomvarslar|tittel=Overkøyrde UDI og nekta asyl til atomvarslar|forfatter=Ystad, Vidar|verk=Bergens Tidende|dato=9. april 2008|besøksdato=23. januar 2021}}</ref> Kommunal- og regionaldepartementet ble beskyldt for å ha fattet avgjørelsen av utenrikspolitiske hensyn. Solberg har hele tiden forsvart sin rolle i saken som ansvarlig statsråd.<ref>{{Kilde www|url=http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=531446 |tittel=Vanunu: – Håper Norge angrer asyl-avslaget |forfatter=Eisenträger, Stian |verk=Bergens Tidende |dato=9. april 2008 |besøksdato=9. januar 2013 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090630013226/http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=531446 |arkivdato=2009-06-30 }}</ref>

== Partileder i opposisjon ==
[[Fil:Erna Solberg 20090913-3.JPG|thumb|Solberg med en siste valgkampappell i Oslo før valget i 2009. {{Byline|Hans A. Rosbach}}]]
[[Fil:31.08.2013. Erna Solberg I Bergen.jpg|thumb|Solberg i Bergen 31. august 2013 {{Byline|Nina Aldin Thune}}]]

I 2002, mens Jan Petersen ennå var partileder, ble Solberg innstilt av valgkomiteen som 1. nestleder i Høyre. [[Inge Lønning]] hadde ønsket å fortsette som nestleder, men måtte vike for Solberg. Per-Kristian Foss ble 2. nestleder, noe som betød at alle tre i partiledelsen også var medlemmer av regjeringen. Inge Lønning var blant dem som ytret sin skepsis.<ref>{{Kilde artikkel|byrå=NTB|tittel=Tre statsråder skal styre Høyre|publikasjon=Adresseavisen|dato=18. april 2002|side=4}}</ref> På dette tidspunktet ble Solberg omtalt som en av Jan Petersens mest sannsynlige etterfølgere som partileder.<ref name="æra" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Eriksrud, Aslak M., Ertzaas, Pål og Johannessen, Jan|dato=5. mai 2002|tittel=Høyres tronarvinger står i kø|publikasjon=VG|side=4}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Hov, Ragnhild|tittel=Tronfølgere i kø i Høyre|publikasjon=Bergens Tidende|dato=2. mai 2002|side=9}}</ref> I 2004 ble Solberg partileder, mens [[Jan Tore Sanner]] ble ny 1. nestleder. Valgkomiteens leder omtalte det som et generasjonsskifte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/4djv8o/erna-solberg-ny-leder-i-hoeyre|tittel=Erna Solberg ny leder i Høyre|verk=VG|byrå=NTB|dato=9. mai 2004|besøksdato=22. januar 2021}}</ref>

Allerede i 2005, etter Høyres valgnederlag i stortingsvalget, var Solberg under press om å trekke seg som partileder.<ref name="framtidsbyggeren" /> Hun erklærte at hun ville trekke seg, dersom Høyre gikk tilbake i [[kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007|kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2007]].<ref name="bak lukkede dører">{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/bak-lukkede-doerer/sesong/1/episode/3/avspiller|tittel=Bak lukkede dører: Erna Solbergs vei mot toppen|utgiver=NRK|andre=Sendt på NRK 4. mars 2008|besøksdato=22. januar 2021}}</ref> Solberg kom med sin programerklæring, «mennesker, ikke milliarder», i sin tale til Høyres landsmøte våren 2006.<ref name="framtidsbyggeren" /><ref name="pardans">{{Kilde www|forfatter=Holsen, Sjur|tittel=Pardans på Sentrum Scene|verk=Bergens Tidende|dato=1. oktober 2011|besøksdato=22. januar 2021|url=http://blogg.bt.no/preik/2011/09/30/pardans-pa-sentrum-scene%E2%80%A8/|arkiv-dato=2021-04-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210419161206/http://blogg.bt.no/preik/2011/09/30/pardans-pa-sentrum-scene%E2%80%A8/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/zOG4w/i-ernas-hage|tittel=I Ernas Hage|verk=Aftenposten|forfatter=Narum, Håvard|dato=5. mai 2012|besøksdato=22. januar 2021}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.hoyre.no/artikler/2006/5/erna_solbergs_landsmotetale|tittel=Erna Solbergs landsmøtetale|utgiver=Høyre|forfatter=Solberg, Erna|år=2006|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20101022101041/http://www.hoyre.no/artikler/2006/5/erna_solbergs_landsmotetale|arkivdato=2010-10-22}}</ref>

Foran valget i 2007 hadde Solberg hadde 100 reisedøgn på et halvt år. Hennes rådgiver [[Julie Brodtkorb]] spilte dessuten en rolle i å friske opp partilederens fremtoning.<ref name="bak lukkede dører" /> I august ble Oslo-ordfører [[Per Ditlev-Simonsen]]s skatteunndragelser kjent. Solberg oppfordret ham til å trekke seg.<ref name="bak lukkede dører" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/erna-solberg-vil-ga-videre-1.3267343|tittel=Solberg vil gå videre|forfatter=Elster, Kristian|utgiver=NRK|dato=22. august 2007|besøksdato=22. januar 2021}}</ref> Den første TV-debatten mellom partilederne skapte ikke den entusiasmen om Solberg som partiet hadde håpet på, men de senere debattene ble ansett som oppløftende.<ref name="bak lukkede dører" /> Høyre steg på meningsmålingene i de siste ukene av valgkampen, og med en fremgang i valget i september ble Høyre oppfattet som en valgvinner.<ref name="bak lukkede dører" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/hoyre-valgets-vinner-1.3432523|tittel=Høyre valgets vinner|forfatter=Elster, Kristian og Heljesen, Vilde|utgiver=NRK|dato=10. september 2007|besøksdato=22. januar 2021}}</ref><ref>{{Kilde www| verk = Aftenposten| forfatter= Stanghelle, Harald | utgivelsesdato= 11. september 2007| tittel= Solbergs triumf – Halvorsens nederlag| url= http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article1982428.ece| besøksdato= 23. september 2007}}</ref>

Diskusjonen om Solbergs lederposisjon i Høyre vedvarte frem til landsmøtet i mai 2009.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/1786783|tittel=Erna eller Per-Kristian?|utgiver=TV 2|dato=24. april 2008|forfatter=Berg, Morten Michelsen|besøksdato=23. januar 2021}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://pub.nettavisen.no/nettavisen/innenriks/politikk/article2618475.ece|tittel=Slår jernring rundt Erna|forfatter=Waagbø, Arild J., Lilleås, Heidi Schei og Mæland, Kjetil|utgiver=Nettavisen|dato=7. mai 2009|besøksdato=9. januar 2013|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140102192709/http://pub.nettavisen.no/nettavisen/innenriks/politikk/article2618475.ece|arkivdato=2014-01-02|url-status=død}}</ref> Under opptakten til [[stortingsvalget 2009|stortingsvalget i 2009]] ønsket både Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet å fremstille [[Siv Jensen]] og Jens Stoltenberg som valgkampens hovedmotstandere. Strategien ble popularisert som «Jens mot Jensen».<ref name="bak lukkede dører" /><ref name="pardans" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/45ze9/jens-og-siv-moetes-13-ganger-foer-valget|tittel=Jens og Siv møtes 13 ganger før valget|byrå=NTB|verk=VG|dato=6. august 2009|besøksdato=23. januar 2021}}</ref> Høyre klarte å jevne dette noe ut. Den rødgrønne regjeringen fikk større velgeroppbakking under [[finanskrisen]], og selv om det ikke ble regjeringsskifte etter valget, fikk Høyre en fremgang på 3,1 prosentpoeng. Solbergs lederposisjon i Høyre ble ikke lenger utfordret.<ref name="framtidsbyggeren" />

Etter 2009 steg oppslutningen rundt Høyre som parti og Solberg som mulig statsminister på meningsmålingene.<ref name="framtidsbyggeren" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Alstadheim, Kjetil B.|dato=22. desember 2012|tittel=Solberg-og-dal-banen|publikasjon=Dagens Næringsliv|side=2}}</ref> [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011|Kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011]] ble Høyres beste siden 1979. Foran stortingsvalget i 2013 hadde hun som uttalt mål å danne en regjering av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.<ref>{{Kilde www|url=http://www.tv2.no/nyheter/politisk/slik-vil-de-borgerlige-styre-norge-3958734.html|tittel=Slik vil de borgerlige styre Norge|utgiver=TV 2|dato=6. januar 2013|besøksdato=7. januar 2013|forfatter=Krüger, Robin og Løset, Kjetil}}</ref>
== Statsminister ==
{{Utdypende|Erna Solbergs regjering}}
Solberg etterfulgte [[Jens Stoltenberg]] som statsminister 16. oktober 2013 og var statsminister til [[Jonas Gahr Støre]] overtok som statsminister den 14. oktober 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nyheter/id2006120/|tittel=Nyheter og pressemeldinger|besøksdato=2021-10-12|dato=2014-10-16|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> Solberg er Høyres [[Liste over de lengstsittende norske statsministre|lengstsittende statsminister]] gjennom tidene med sine to sammenhengende stortingsperioder som statsminister. Erna Solbergs regjering hadde fire partisammensetninger i løpet av de åtte årene: I [[Liste over stortingsrepresentanter 2013–2017|stortingsperioden 2013–2017]] bestod regjeringen av Høyre og FrP med en samarbeidsavtale med Venstre og KrF. Tre måneder ut i [[Liste over stortingsrepresentanter 2017–2021|stortingsperioden 2017–2021]], i januar 2018, kom Venstre inn i regjeringen, ett år senere, i januar 2019, kom også KrF inn i regjeringen og det ble en [[flertallsregjering]] noe som hadde vært Solbergs mål i mange år.<ref>{{Kilde www|url=https://frifagbevegelse.no/nyheter/krf-ble-innlemmet-i-solbergs-historiske-flertallsregjering-her-er-de-nye-statsradene-6.158.607671.be5a025155|tittel=KrF ble innlemmet i Solbergs historiske flertallsregjering. Her er de nye statsrådene|besøksdato=2021-11-18|dato=2019-01-22|etternavn=NTB|språk=nb|verk=frifagbevegelse.no}}</ref> Etter ett år, i januar 2020, fikk FrP ut av regjeringen, og det ble igjen en mindretallregjering.

Solbergs regjeringsperiode har gitt navn til fenomenet [[Den solbergske parlamentarisme]] – friheten et regjeringsparti har til å kritisere sin egen regjering.<ref name=":3">{{kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/jWeyq/den-solbergske-parlamentarisme-harald-stanghelle|tittel=Den solbergske parlamentarisme |verk=aftenposten.no|dato=2019-05-26|besøksdato=2021-08-25}}</ref><ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=En gang kommer ulven|publikasjon=Stat & Styring|doi=10.18261/ISSN0809-750X-2018-01-16|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN0809-750X-2018-01-16|dato=2018-04-09|fornavn=Aslak|etternavn=Bonde|serie=1|språk=no|bind=28|sider=46–49|issn=0803-0103|besøksdato=2023-09-18|sitat=Den solbergske lære: Det er ikke nederlag hvis regjeringen taper i Stortinget, det er bare overleving.... Konsekvensen av den solbergske lære kan lett bli at den sittende regjeringen i større grad enn noen av sine forgjengere finner seg i å bli herjet med fra Stortinget.}}</ref> 

Solbergs regjering måtte håndtere tre kriser: oljeprisfallet i 2014, [[Flyktningekrisen i Europa 2015|flyktningkrisen i 2015]] og [[Norge under koronapandemien|koronapandemien]] i 2020–2021.

== På ny i opposisjon ==
2023 Solberg ble gjenvalgt som partileder på landsmøtet i 2023 og bekreftet at hun ville være Høyres statsministerkandidat også ved stortingsvalget i 2025.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2023/03/26/erna-solberg-gjenvalgt-som-hoyre-leder-ikke-noe-skrikende-behov-for-skifte/|tittel=Erna Solberg gjenvalgt som Høyre-leder: – Har ikke lyst til å være proppen på toppen|besøksdato=2023-09-17|dato=2023-03-26|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref>

[[Jonas Gahr Støres regjering]] bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet hadde måttet håndtere mange kriser de to første årene: Koronapandemien blusset opp igjen vinteren 2021/22, det ble svært høye strømpriser i deler av landet, [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|Russlands krig mot Ukraina]] i februar 2022 førte til konsekvenser også for Norge, og det ble [[dyrtid]] med inflasjon. Denne regjeringen fikk stortingsflertallet med på skatte- og avgiftsøkninger for næringslivet,<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/XbJXOn|tittel=Nå er lakseskatten vedtatt i Stortinget: – Vinn-vinn-situasjon|besøksdato=2023-09-17|dato=2023-05-31|språk=nb|verk=e24.no}}</ref> og den feilberegnet prisstigningen i statsbudsjettet for 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/revidert-nasjonalbudsjett-2023-1.16411339|tittel=Revidert nasjonalbudsjett 2023|besøksdato=2023-09-17|dato=2023-05-15|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

===Valg og habilitetssaker i 2023===
Sommeren 2023 gikk to statsråder i regjeringen Støre av på grunn av inhabilitet. De to regjeringspartiene falt sterkt på meningsmålingene og Høyre gikk frem. Høyre var over 30 % på en del meningsmålinger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/QynrP8/hoeyre-ser-30-tallet-paa-ny-maaling-stoere-faller-til-et-nytt-bunnivaa|tittel=Høyre ser 30-tallet på ny måling. Støre faller til et nytt bunnivå.|besøksdato=2023-09-17|dato=2022-08-17|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

Ved [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|lokalvalget 11. september 2023]] ble Høyre landets største parti, det hadde ikke skjedd siden [[Stortingsvalget 1924|valget i 1924]], og da på felleslister med [[Frisinnede Venstre]]. I alle valg imellom var Arbeiderpartiet landets største parti målt i antall stemmer. Høyre endte på 25,9 %, mens Arbeiderpartiet fikk 21,6 %.

Utenriksminister [[Anniken Huitfeldt]] (Ap) informerte 30. august 2023 om at hennes mann, mens hun var utenriksminister, hadde handlet med aksjer i forskjellige selskaper.

Dagen etter presenterte ''[[E24]]'' en nyhet om at Solbergs ektemann Sindre Finnes ifølge aksjonærregisteret hadde eid aksjer i cirka 20 selskaper mens hun var statsminister.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://e24.no/i/JQArbb|tittel=Dette har skjedd i saken om Sindre Finnes’ aksjehandel|besøksdato=2023-09-17|dato=2023-09-16|språk=nb|verk=e24.no}}</ref> Den 6. september 2023 beskrev ''E24'' at Finnes hadde handlet aktivt med aksjer de fire siste månedene i Solbergs regjeringsperiode.<ref name=":0" /> Finnes kan i forbindelse med aksjehandlene ha dratt fordel av informasjon han har fått som Solbergs nærmeste.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-1334013|tittel=Kan ha tent eit sekssifra beløp på Nordic Mining-aksjar. Kjøpte like før kona opna for sjødeponi|besøksdato=2023-09-18|dato=2023-09-15|fornavn=David E.|etternavn=Antonsen|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/sindre-finnes-dumpet-aksjer-mens-kona-stengte-landet-1.16561512|tittel=Sindre Finnes dumpet aksjer mens kona stengte landet|besøksdato=2023-09-18|dato=2023-09-18|fornavn=Peter|etternavn=Svaar|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> 

Solberg holdt en pressekonferanse 15. september der hun fortalte at Finnes hadde handlet mye med aksjer, og at hun på grunn av dette egentlig hadde vært innhabil i flere saker mens hun var statsminister.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Erna Solberg holder pressekonferanse for å orientere om ektemannens aksjehandel - VGTV|url=https://tv.vg.no/video/273894/direkte-erna-solberg-holder-pressekonferanse-for-a-orientere-om-ektemannens-aksjehandel|språk=no|besøksdato=2023-09-17}}</ref> Hun nevnte spesielt at hun burde ha meldt seg inhabil i saker vedrørende [[Norsk Hydro]].<ref name=":1" /> Listen med handel som ble utsendt til pressen viste at Finnes hadde foretatt 3640 handler i [[Finansielle instrumenter|aksjer og andre verdipapirer]] mens Solberg var statsminister.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/marked/erna-solberg/sindre-finnes/her-er-finnes-liste-over-handler-skal-ha-tjent-18-millioner-mens-kona-var-statsminister/2-1-1516301|tittel=Her er Finnes' liste over handler – skal ha tjent 1,8 millioner mens kona var statsminister|besøksdato=2023-09-17|dato=2023-09-15|fornavn=Karl|etternavn=Wig|fornavn2=Kimmo|etternavn2=Risbakken|fornavn3=Simen|etternavn3=Tallaksen|fornavn4=Malin|etternavn4=Noem|fornavn5=Leila|etternavn5=Feratovic|fornavn6=Espen|etternavn6=Linderud|verk=www.dn.no}}</ref> Solberg fortalte at Finnes hadde holdt denne handelen skjult for henne, og hun kalte dette et tillitsbrudd.<ref name=":1" /> Høyres sentralstyre, som hadde møte samme dag som pressekonferansen, uttrykte sin tillit til Solberg.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2023/09/15/hoyres-sentralstyre-har-full-tillit-til-partileder-erna-solberg/|tittel=Høyres sentralstyre har full tillit til partileder Erna Solberg|besøksdato=2023-09-17|dato=2023-09-15|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref>

Den påfølgende uke var den [[Politisk skandale|politiske skandalen]] med Solberg og Finnes toppsak i media i Norge, og Solberg sa at hun ikke ville ta et standpunkt om hun ville fortsette som partileder mens stormen raste.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/APVj0q|tittel=Ernas kamp|besøksdato=2023-11-17|dato=2023-10-01|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> [[Økokrim]] kunngjorde 3. november 2023 at de ikke ville [[Etterforskning|etterforske]] Finnes for [[innsidehandel]] og heller ikke Solberg for straffbare forhold.<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/KnxMjo|tittel=Økokrim vil ikke etterforske Erna Solberg og Sindre Finnes|besøksdato=2023-11-17|dato=2023-11-03|språk=nb|verk=e24.no}}</ref> Den 7. november møtte Solberg i [[åpen høring]] i [[Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité]]. Den 13. november kunngjorde Solberg at hun hadde bestemt seg for å fortsette som partileder og at hun ville stille som Høyres statsministerkandidat ved [[Stortingsvalget 2025|stortingsvalget i 2025]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/gEmVP1|tittel=Dette skjedde i kulissene da Erna Solberg bestemte seg|besøksdato=2023-11-17|dato=2023-11-16|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

Etter 7 måneders gransking konkluderte kontrollkomiteen enstemmig med sterk kritikk av Solberg på bakgrunn av habilitetssakene. "Sterk kritikk" er den mest alvorlige reaksjonen fra kontrollkomiteen; overfor sittende statsminister og andre statsråder kan komiteen fremme mistillitsforslag.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/aksjesaken_-solberg-far-sterk-kritikk-1.16781592|tittel=Aksjesaken: Solberg får sterk kritikk|besøksdato=2024-02-28|dato=2024-02-28|fornavn=Ragnhild|etternavn=Vartdal|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Stortinget vedtok 5. mars 2023 enstemmig ''sterk kritikk'' av Solberg som selv ikke var til stede under voteringen. Dette var første gang Stortinget har vedtatt slik kritikk av en tidligere statsminister.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/historisk-vedtak_-sterk-kritikk-mot-solberg-1.16790577|tittel=Historisk vedtak: Sterk kritikk mot Solberg|besøksdato=2024-03-14|dato=2024-03-05|fornavn=Mats|etternavn=Rønning|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Utmerkelser ==
Hun ble i 2002 utropt til [[årets bergenser]] i en kåring i regi av [[Bergensavisen]].

I 2005 ble hun utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]].<ref name="stjerneklart" /> I 2016 ble hun tildelt [[Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016]].<ref>[http://www.kongehuset.no/binfil/download2.php?tid=133159 ''Tildeling av Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016''], Kongehuset</ref>

== Stortingskomitéer ==
* [[2021]]&ndash;[[2025]] Medlem av [[Stortingets utenriks- og forsvarskomité|Utenriks- og forsvarskomiteen]]
* [[2009]]&ndash;[[2013]] Medlem av [[Stortingets helse- og omsorgskomité|Helse- og omsorgskomiteen]]
* [[2005]]&ndash;[[2009]] 1. nestleder i [[Stortingets utenriks- og forsvarskomité|Utenrikskomiteen]]
* [[1997]]&ndash;[[2001]] Sekretær i [[Stortingets kommunal- og forvaltningskomité|Kommunalkomiteen]]
* [[1993]]&ndash;[[1997]] Medlem av [[Stortingets finanskomité|Finanskomiteen]]
* [[1990]]&ndash;[[1993]] Medlem av [[Stortingets forbruker- og administrasjonskomité|Forbruker- og administrasjonskomiteen]]
* [[1989]]&ndash;[[1990]] Medlem av [[Stortingets finanskomité|Finanskomiteen]]
Solberg var kommunalminister [[2001]]&ndash;[[2005]] og statsminister [[2013]]&ndash;[[2021]]. Parlamentarisk leder for Høyres stortingsgruppe [[2005]]&ndash;[[2013]] og igjen fra [[2021]]. Partileder i Høyre siden [[2004]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok| forfatter=[[Frithjof Jacobsen]] | år=2013 | tittel=Prosjekt statsminister. Erna Solberg og veien til makten | utgivelsessted=Oslo | forlag=Gyldendal | isbn=978-82-05-45448-4}}
* {{Kilde bok| forfatter=[[Renate Nedregård]] | tittel=Erna. Fra fiasko til statsminister (uautorisert biografi) | år=2014 | utgivelsessted=Oslo | forlag=Juritzen forlag | isbn=9788282057127}} 
* {{Kilde bok| forfatter=[[Hallvard Notaker]] | tittel=Høyres historie 1975-2005. Opprør og moderasjon | år=2012 | utgivelsessted=Oslo | forlag=Cappelen Damm | isbn=82-02-39029-X}}
* {{Kilde bok| forfatter=Erna Solberg i samarbeid med [[Odd Isungset]] | tittel=Mennesker, ikke milliarder | år=2011 | utgivelsessted=Oslo | forlag=Cappelen Damm | isbn=82-02-33780-1}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Somelenker}}
* {{Politiker}}
* {{NBL|Erna_Solberg}}
* {{Wikiquote}}

{{Navboks
|navn = Erna Solberg
|navbar = plain
|tittel = Lenker til relaterte artikler
|liste1 = 
{{Oversikt Solbergregjeringen}}
{{Norges statsministre etter 1945}}
{{Norges kommunalministre}}
{{Stortingsrep 2021–2025}}
{{Stortingsrep 2017–2021}}
{{Stortingsrep 2013–2017}}
{{Stortingsrep 2009–2013}}
{{Stortingsrep 2005–2009}}
{{Stortingsrep 2001–2005}}
{{Stortingsrep 1997-2001}}
{{Stortingsrep 1989–1993}}
{{Høyres ledere}}
}}

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Konservatisme}}

{{STANDARDSORTERING:Solberg, Erna}}
[[Kategori:Norske statsministre]]
[[Kategori:Norske kommunalministre]]
[[Kategori:Høyre-statsråder]]
[[Kategori:Regjeringen Solberg]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Bondevik II]]
[[Kategori:Norske statsråder etter 1945]]
[[Kategori:Høyres ledere]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Hordaland]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 2021–2025]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 2017–2021]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 2013–2017]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 2009–2013]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 2005–2009]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 2001–2005]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1997–2001]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1993–1997]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1989–1993]]
[[Kategori:Høyre-politikere i Hordaland]]
[[Kategori:Lokalpolitikere i Bergen]]
[[Kategori:Tillitsvalgte i Unge Høyre]]
[[Kategori:Alumni fra Universitetet i Bergen]]
[[Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016]]
[[Kategori:Nettavisen-prisen]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]
[[Kategori:Alumni fra Langhaugen videregående skole]]