Redigerer Erling Alvsson

{{infoboks biografi}}
'''Erling Alvsson''' (ca. 1230–1283) var [[lendmann]] og [[baron]] fra [[1277]]. Han tilhørte den mektige [[Tanberg]]slekten med setegård på [[Tanberg]] (Tornberg) på [[Ringerike]]. Han var sønn av [[lendmann]]en [[Alv Erlingsson (eldre)]] og [[Ingeborg Bårdsdatter]] som var [[Skule Bårdsson]]s søster. Faren deltok som en av Skules nærmeste i opprøret mot [[Håkon Håkonsson]]. Det forhindret likevel ikke at Erling slo seg opp som en av rikets mest innflytelsesrike lendmenn etter farens død.

Erling deltok i [[Magnus Lagabøte]]s bryllup med [[Ingeborg Plovpenningsdatter]], og den påfølgende kroningsseremonien i [[Bergen]] i [[1261]]. I [[1263]] deltok han som en av de ledende lendmennene på [[Håkon Håkonsson]]s skottetog. Han kjempet ved slaget ved [[Largs]] og var ved kong Håkons side da han døde på [[Orknøyene]] samme vinter. Sammen med lendmannen [[Andres Plytt]] førte Erling skipet med kongens lik tilbake til [[Bergen]] våren [[1264]].

Det var likevel under [[Magnus Lagabøte]] han fremstår som mest innflytelsesrik, de to kan ha vært personlige venner. Han opptrer ved konges side i flere dokumenter og garanterte [[sættargjerden i Tønsberg]] på kongens side i [[1277]].<ref>Salvesen, Helge. (2009, 14. februar). Erling Alvsson. I Store norske leksikon. Hentet 30. november 2016 fra https://snl.no/Erling_Alvsson.</ref> Etter kong Magnus` død i [[1280]] var han en av baronene som uttøvde den kongelige antikirkelige politikken som gjorde at [[Eirik Magnusson]] fikk tilnavnet "Prestehater".

Erling ble lendmann i [[1261]], og i [[1275]] fikk Erling den lukrative sysselmannsstillingen i [[Borgarsyssel]] og holdt hovedsakelig til i [[Sarpsborg]] i resten av sin levetid.<ref>Salvesen, Helge. (2009, 14. februar). Erling Alvsson. I Store norske leksikon. Hentet 30. november 2016 fra https://snl.no/Erling_Alvsson.</ref>
Da kong [[Valdemar Birgersson]] av Sverige måtte flykte fra riket sitt i [[1276]], etter at broren, [[Magnus Ladulås | Magnus Birgersson]] (senere Ladulås) hadde gjort [[Krigen mot Valdemar Birgersson | opprør]], flyktet han til [[Sarpsborg]] og fikk Erlings beskyttelse.<ref>[[Magnus Lagabøtes saga]], kap. 7</ref> Senere deltok Erling sammen med sønnen, [[Alv Erlingsson (yngre)]] i forhandlingene mellom de to brødrene.<ref>Magnus Lagabøtes saga, kap. 8</ref>

Erling må ha hatt en sterk selvstendig stilling som sysselmann. Da han døde i [[1283]] arvet nemlig sønnen Alv (den såkalte [[Mindre Alv]] stillingen hans, noe som egentlig gikk imot rikets lovverk.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Magnus Lagabøtes saga]], i ''Norges Kongesagaer, 1914-utgaven''. Oversatt av [[Alexander Bugge]], Kristiania 1914

== Eksterne lenker ==
* [https://snl.no/Erling_Alvsson Erling Alvsson] hos [[Store norske leksikon]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nordmenn fra norrøn tid]]
[[Kategori:Adelige nordmenn]]
[[Kategori:Norske lendmenn]]
[[Kategori:Dødsfall i 1283]]
[[Kategori:Fødsler på 1200-tallet]]
[[Kategori:Fødselsår ukjent]]
[[Kategori:Nordmenn fra middelalderen]]
[[Kategori:Nordmenn på 1200-tallet]]