Redigerer Erik Seiersæl

{{infoboks biografi}}
'''Erik Seiersæl''' (født [[945]], død ca. [[995]], [[norrønt]] ''Eiríkr inn sigrsæli'') var sønn av [[Bjørn Eriksson]], konge over svearne i tidsrommet ca. [[970]]-[[995]] og dansk konge eller kun erobrer ca. [[992]]-[[993]]. Han regnes tradisjonelt som den første konge som la under seg det området som i dag utgjør [[Svealand]], [[Västergötland|Vestergøtland]] og [[Östergötland|Østergøtland]], det vil si det området som ble [[middelalder]]ens [[Sverige]]. I henhold til de sagn og fortellinger som finnes om hans styre, [[island]]ske [[saga]]er og [[Adam av Bremen]]s [[krønike]], skal han ha blitt konge ca. [[970]] sammen med sin yngre bror [[Olof Bjørnsson]]. Fem år senere døde broren og Erik styrte videre som enekonge. Tilnavnet seiersæl skal han ha fått etter sin seier over brorsønnen [[Styrbjørn Sterke]].<ref name=snl>[https://snl.no/Erik_Segers%C3%A4ll_%28Seiers%C3%A6l%29 Erik Segersäll (Seiersæl)]. (2009, 14. februar). I [[Store norske leksikon]]. Hentet 3. februar 2017.</ref>

I henhold til tradisjonen var Erik gift med [[Sigrid Storråde]], datter av den legendariske vikingen [[Skoglar-Toste]], men skilte seg fra henne og ga henne [[Götaland|Gøtaland]] som erstatning.


== Seier over Styrbjørn ==
Ifølge sagaen hadde Eriks bror Olof en sønn, [[Styrbjørn Sterke]], som trolig var en [[høvding]] i [[Skåne]] og hevdet sin fars rett til tronen. Da Erik vegret seg for å godkjenne dette, trakk Styrbjørn seg sørover og hærtok [[Jomsvikingene]]s borg i [[Wolin]] som den danske jarlen [[Palnatoke]] styrte, etter å ha blitt fordrevet av den danske kongen [[Harald Blåtann]]. Den danske kongen var takknemlig for den unge svenskens dåd, som gjorde at han fikk tilnavnet «Sterke», og Harald Blåtann utstyrte ham med flerfoldige skip og menn.

Med denne hæren seilte Styrbjørn ca. år [[985]] mot [[Uppland]] for å avsette og fjerne Erik. Ved [[Fyrisån]]s munning satte han fyr på skipene for å hindre sine menn i å flykte. Alternativene var seier eller død. Danskene dro heller hjem. Styrbjørn mistet likevel ikke motet, men møtte Eriks hær i [[slaget ved Fyrisvollene]] ([[norrønt]]: ''Fýrisvellir'') utenfor [[Gamle Uppsala]] i [[Uppland]]. Salget raste i tre dager inntil Styrbjørn Sterke stupte, og Erik sto igjen som seierherre. Det var etter dette veldige slaget at Erik fikk tilnavnet «Seiersæl».<ref name=snl/>

Antagelig grunnla Erik byen [[Sigtuna]] som fortsatt eksisterer, og hvor de første svenske mynter ble preget for hans sønn og etterfølger på tronen, [[Olof Skötkonung]].

== Hærtog i Danmark ==
Erik Seiersæl skal også ha fordrevet [[Svein Tjugeskjegg]] av [[Danmark]] og hevdet svensk herredømme over Danmark etter et herjingstokt mot de danske øyene for hevne danskekongens støtte til den avdøde Styrbjørn. Hans kontroll over Danmark var kort, i høyden et år, før sykdom tvang svenskene tilbake til Gamla Uppsala som var svenskekongens maktbase. Noen kilder setter denne tiden til tidsrommet [[992]]-[[993]]. 

Etter sigende skal han ha latt seg døpe i Danmark, men fort kommet på bedre tanker og vendt tilbake til [[Norrøn mytologi|åsatroen]].

Erik Seiersæl dør i år [[995]] av sykdom (sottedød), det samme år som [[Olav Tryggvason]] kommer til [[Norge]], på kongsgården i Gamla Uppsala. Man antar at Erik ligger begravd i sydvestlige gravfeltsområdet ved Gamla Uppsala. Den som ble konge etter ham var hans mindreårige sønn [[Olof Skötkonung]] som han hadde fått sammen med den myteomspunnede Sigrid Storråde.

== Ekteskap ==
Erik Seiersæl var gift med enten den vestgøtiske stormannsdatteren [[Sigrid Storråde]] eller polske [[Swiatoslawa av Polen|Świętosława]] (også kjent som Gunhild), datter til fyrst [[Mieszko I av Polen]].

Kildene er motstridende om hvem som var Eriks dronning, og om de to ovennevnte kvinnenes identitet. Forskerne har trukket ulike konklusjoner ut fra hvilke kilder man til ulike tider har sett på som mest troverdige. De islandske kildene og [[Saxo Grammaticus]] sier at det var Sigrid Storråde, hun som norske Olav Tryggvason beilet til med ulykksalig resultat i ''[[Olav Tryggvasons saga]]''. Hun får stor plass i deres fortellinger.<ref>[https://snl.no/Sigrid_Storr%C3%A5de Sigrid Storråde]. (2009, 30. oktober). I [[Store norske leksikon]]. Hentet 3. februar 2017.</ref> [[Adam av Bremen]] forteller derimot at hun var en ikke navngitt slavisk prinsesse, som i et senere tillegg får navnet Gunhild.

Lenge betraktet historikerne fortellingene om den vestgøtiske stormannsdatteren Sigrid Storråde som [[fiktiv]], og mente at navnene Sigrid og Gunhild var [[norrøn]]e forenklinger av det polske navnet Świętosława. I den senere tid har pendelen svingt den andre vegen, og personen Sigrid Storråde har stort sett blitt gjeninnsatt med begrunnelsen at Adam av Bremen har misforstått, noe som ses flere steder i hans subjektive krønike.

== Barn ==
* [[Holmfrid Eriksdatter]] – gift med norske [[Svein Håkonsson]], ladejarl
* [[Olof Skötkonung]] – etterfølger til den svenske tronen

== Referanser ==
<references />

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Bjørn Eriksson]]<br />og/eller [[Emund Eriksson]]|Hva=[[Liste over Sveriges monarker|Konge av Sverige]]|Startår=[[970]]|Sluttår=[[995]]|Etterfølger=[[Olof Skötkonung]]}}
{{Slutt boks}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fødsler i 945|Erik Seiersæl]]
[[Kategori:Dødsfall i 995|Erik Seiersæl]]
[[Kategori:Svenske monarker|Erik Seiersæl]]