Redigerer Erik Rudeng

{{Infoboks biografi}}
'''Erik Rudeng''' (født [[7. februar]] [[1946]] i [[Oslo]]) er en norsk forlagsmann og museumsmann. Han var  direktør for [[Norsk Folkemuseum]] fra 1990 til 2000 og direktør for institusjonen [[Fritt Ord]] fra 2001 til 2014. 

Rudeng vokste opp på [[Bjølsen]] i Oslo og tok Examen artium på latinlinjen ved [[Grefsen videregående skole|Grefsen gymnas]]. Han tok [[bachelorgrad]] i [[historie]] ved [[University of Oxford]] i 1971 og var redaksjonssjef i skolebokavdelingen i [[Aschehoug]] fra 1971 til 1974. 

== Forsker og forfatter == 
Rudeng samarbeidet med [[Johan Galtung]] innen forskning på makrohistorie; senere ble han redaktør for en samling av Galtungs avisartikler fra perioden 1953-1977 og for [[festskrift]]et til Galtungs 50-årsdag. Galtung og Rudeng var også medforfattere av en bok med fremtidsscenarier for Norge på 1980-tallet. I tre år var han forskningsstipendiat med [[historiedidaktikk|historieformidling]] i skoleverket som tema. Fra 1981 til 1985 var Rudeng sjefredaktør for samfunnsfag og humaniora i [[Universitetsforlaget]]. 

I perioden 2003-2005 var han styreleder ved [[Oslo Bymuseum]]. Rudeng har skrevet tre biografier over kjente næringslivsledere som har hatt stor betydning for kultur og vitenskap på begynnelsen av 1900-tallet: [[Johan Throne Holst]], [[William M. Nygaard]] d.e. og [[Mads Wiel Nygaard]]. En syntese av to av disse bedriftslederbiografiene ble publisert som artikkelen ''William Nygaard, Johan Throne Holst og P.M. Røwde i komparativt lys'' i [[Nytt Norsk Tidsskrift]] 1999:2. Han har også skrevet boken ''Konsulens døtre. Portrett av en borgerlig familie'' (2016).<ref>75 års omtale i Aftenposten 7. februar 2021</ref> 

Han var leder for [[Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening]] 1990-1993 og har også vært redaktør for boka «Kunnskapsregimer». 

== Direktør ved Norsk Folkemuseum ==
Rudeng var direktør for Norsk Folkemuseum i tiden fra 1990 til 2000 og overtok ledelsen av museet etter en turbulent periode som førte til omorganisering, direktørskifte og omdannelse fra forening til stiftelse. Han lyktes i å få økonomien i balanse etter flere år med betydelige underskudd. Samtidig økte aktivitetsnivået med åpning av ny samisk utstilling og flere tiltak i friluftsmuseet. 

Blant viktige prosjekter i Rudengs direktørtid kan nevnes: 

* Et tun fra [[Valdres]] ble reist på takterrassen til varemagasinet ''Printemps'' i [[Paris]] i desember 1991.
* Arbeidet med en ny generalplan for museet ble innledet i 1991 og fullført for friluftsmuseets del i 1992.
* I 1992 avholdt museet en arkitektkonkurranse om nytt publikumsmottak og fikk tilsagn om betydelige statstilskudd til dette og til et nytt sentralmagasin.
* Saga Petroleum finansierte i 1993-1994 reisningen av «Sagastua», en autentisk kopi av en 1600-talls [[årestue]] fra [[Setesdal]].
* Bygging av nytt publikumsmottak ble igangsatt i 1993, under navnet «Stortingets Hus». De gamle stortingssalene fra 1814 ble innspasset i nybygget og ble til et nasjonalt jubileumsprosjekt. Samme år fikk friluftsmuseet en [[Esso]] [[bensinstasjon]] fra 1928.
* I jubileumsåret 1994 ble en rekke utstillinger åpnet, påskeutstillingen "[[1001 egg]]" satte publikumsrekord åpningsdagen, Stortingets Hus ble fullført, ''Torget'' ble oppgradert med ny fontene og nyrestaurert [[Narvesen]]-kiosk, og Norges minste postkontor fra [[Svartdal]] ble gjenreist og tatt i bruk for stempling av jubileumsfrimerker.
* I 1995 utarbeidet museet sin ''Hovedplan'' fram mot år 2000og flere store prosjekter ble igangsatt.
* Satsningen i 1996 var den biografiske utstillingen om [[Fridtjof Nansen]] hundre år etter hans hjemkomst fra skituren over [[Grønland]].
* I 1997 ble et nytt dokumentasjonssenter tatt i bruk og museet ble vertskap for Museumsnett Norge.
* I 1998 ble utstillingen «Tyskland og Skandinavia – Impulser og brytninger» laget i samarbeid med ''Deutsches Historisches Museum'' i [[Berlin]] og ''Nationalmuseum'' i [[Stockholm]].
* I 1999 laget museet en utstilling som oppfølger til [[Jostein Gaarder]]s bok [[«Sofies verden»]] og [[NRK]]s filmatisering. Samme år begynte gjenreisningen av [[Kristiania]]-leiegården ''Wessels gate 15'' fra 1865, et prosjekt med formål å presentere urban boligkultur fra etter 1850. Rett før rivning fikk museet gården i gave fra [[OBOS]] og midler til flytting og rekonstruksjon og innredning av den første historiske leiligheten.
* I 2000 ble det lagt ned grunnstein for leiegården fra Wessels gate 15 og gjenreisning av en stor kombinert driftsbygning fra 1899 i friluftsmuseets tun fra [[Trøndelag]].

== Utenrikskulturpolitikk == 
Organisatorisk har Rudeng arbeidet for å styrke samarbeidet mellom næringsliv og kulturliv ved å ta initiativ til organisasjonen [[Norsk Forum]], som han ledet fra 1984 til 1989<!--1990?-->. Utenriksminister [[Knut Vollebæk]] nedsatte i 1999 det såkalte Rudeng-utvalget, som i år 2000 fremla en rapport om hvordan Norge skulle profileres som kulturnasjon i utlandet.<ref>Erik Rudeng, [[Kari Dyrdal]], [[Trond Berg Eriksen]]: [http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/rapporter_planer/rapporter/2000/oppbrudd-og-fornyelse.html?id=105583 Oppbrudd og fornyelse Norsk utenrikskulturell politikk 2001-2005] Utenriksdepartementet Rapport, 27.01.2000</ref> Den neste utenriksministeren, [[Thorbjørn Jagland]], laget en handlingsplan basert på rapporten, men denne ble skrinlagt av hans etterfølger [[Jan Petersen]].<ref>Aftenposten [http://www.aftenposten.no/kul_und/article1263962.ece - UD må ikke misbruke kulturen] 31.03.2006</ref> I 2006 gjenopptok UD arbeidet med nyordning av utenrikskulturpolitikken gjennom det såkalte ''Omdømmeutvalget''. Rudeng uttalte seg kritisk til at hensyn til «omdømme» og «profilering» fortrengte begrepet kultur.

== Fritt Ord == 
I Rudengs periode som direktør for Fritt Ord har stiftelsen finansiert oppstarten av [[Litteraturhuset i Oslo]] og støttet utgivelsen av [[Norsk biografisk leksikon]] og [[Store norske leksikon]]. Dessuten har stiftelsen kjøpt det tidligere hovedkvarteret til avisa ''The Guardian'' i Farringdon Road i London. I 2010 støttet Fritt Ord sammen med [[Sparebankstiftelsen DnB NOR]] fortsatt drift av den nettbaserte versjonen av [[SNL]].

Rudeng ble i 2012 utnevnt til ridder 1. klasse av [[St. Olavs Orden]].<ref>[http://www.kongehuset.no/c26939/nyhet/vis.html?tid=103065 Utnevnelse til St. Olavs Orden], kongehuset.no, besøkt 9. oktober 2012.</ref>

== Bibliografi ==
* {{Bibsys|Rudeng, Erik}}
* [[Guri Hjeltnes]], [[Georg Fr. Rieber-Mohn]] og Erik Rudeng (redaktører) ''Ordet er fritt! En bok til Preben Munthe'' Aschehoug / Institusjonen fritt ord 2000 ISBN 82-03-22559-4 
* Erik Rudeng (red.) ''Kunnskapsregimer: Debatten om De nasjonale strateger'' Pax 1999 ISBN 82-530-2141-0
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121704010 Magisteren: Mads Wiel Nygaard et hundreårsminne]'' Aschehoug 1998 ISBN 82-03-22352-4
* ''William Nygaard: 1865-1952'' Aschehoug 1997 ISBN 82-03-26111-6
* ''Norges-romantikk'' P2 Akademiet A 1994 
* ''Det nye Preussen i Norge: en slottsarkitekts visjon'' Om H. D. F. Linstows bygninger og prosjekter i Christiania [[Nytt Norsk Tidsskrift]] 1992:4  s. 382-395
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112601006 Faglitteraturen i offentligheten: et opplysningspolitisk perspektiv]'' Universitetsforlaget 1991 ISBN 82-00-21326-9
* ''Sjokoladekongen: Johan Throne Holst – en biografi'' Universitetsforlaget 1989 ISBN 82-00-02792-9
* ''Kulturliv (essays)'' Fagbokforlaget 1982 ISBN 82-7322-152-0
* [[Hans-Henrik Holm]] og Erik Rudeng (red.) ''Social science – for what?: Festschrift for Johan Galtung'' Universitetsforlaget 1980 ISBN 82-00-05521-3
* [[Johan Galtung]], [[Dag Viljen Poleszynski]], Erik Rudeng ''Norge i 1980-årene'' Gyldendal 1980 ISBN 82-05-12214-8
* ''Utopier, barn og reformatorer'' Christian Ejlers forlag København 1979 ISBN 87-7241-452-9
* [[Johan Galtung]] ''Hvordan skal det gå med Norge? artikler 1953-1977'' i utvalg ved Erik Rudeng Gyldendal 1977 ISBN 82-05-09365-2 
* [[Carl Hambro]], Erik Rudeng, [[Knut Svortdal]] ''Språket i funksjon: veiledning i stilskrivning og språkforståelse'' Aschehoug 1972 ISBN 82-03-04241-4
* [[Tore Linné Eriksen]] og Erik Rudeng ''Foreningshåndbok'' Pax 1966

== Referanser == 
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Rudeng, Erik}}
[[Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Fritt Ord]]
[[Kategori:Norske historikere]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Norsk Folkemuseum]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]