Redigerer Erik Magnusson av Sverige

{{Infoboks biografi}}
'''Erik Magnusson''' (født [[1339]], død [[20. juni]] [[1359]]) var konge av [[Sverige]] og herre over [[Skåne]] i [[1344]]&ndash;[[1359]]. 

==Liv og virke==
Erik var sønn av kong [[Magnus Eriksson]] og sønnesønn til hertug [[Erik Magnusson av Södermanland]]. Han ble valgt til konge i [[1344]], kun fem år gammel, men ble samkonge først i [[1356]] etter et opprør mot Magnus Eriksson. Erik var rivaliserende konge til sin far Magnus Eriksson fra 1356 og til sin død i 1359.

I [[1343]] ble Erik og hans bror [[Håkon Magnusson|Håkon]] valgt til tronarvinger av henholdsvis kongeriket [[Sverige]] og kongeriket [[Norge]]. Håkon fikk den norske tronen i [[1355]] og det førte til at unionen mellom de landene ble oppløst. At Erik ikke fikk noen posisjon i det svenske rådet kan ha vært årsaken til at han valgte å lede et opprør mot sin far i [[1355]]. I [[1357]] hadde opprøret tvunget Magnus til å dele Sverige med sin sønn Erik, som fikk styre det meste av sydlige Sverige og [[Finland]]. 

Sverige ble forent igjen i 1359 da far og sønn ble forsonet, og de styrte Sverige sammen i noen måneder inntil Erik døde av [[svartedauden|pesten]]. Da han var døende anklaget han sin mor [[Blanka av Namur]] for å ha forgiftet ham. Kort tid etter døde også hans hustru Beatrix. Også hun døde av pesten.

Erik var gift med [[Beatrix av Bayern]], datter av den tysk-romerske keiseren [[Ludvig IV av Bayern]].

Han titulerte seg som ''«Wij Eriker medh Gudz nådhom Swia och Götha konunger, och herra öfuir Skånes landh»''.

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* Eldbjørg Haug: ''Margrete. Den siste Dronningen i Sverreætten''. Oslo 2000. 

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Magnus Eriksson]]|Hva=[[Liste over svenske konger|Konge av Sverige]]|Startår=[[1356]]|Sluttår=[[1359]])<br />(Medregent med [[Magnus Eriksson]]|Etterfølger=[[Håkon Magnusson av Sverige]]}}
{{sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Svenske monarker|Erik Magnusson av Sverige]]