Redigerer Erich von dem Bach-Zelewski

{{Infoboks militær person}}
'''Erich von dem Bach-Zelewski''' (1899–1972) var en [[Tyskland|tysk]] offiser i [[Schutzstaffel]] (SS), ''[[SS-Obergruppenführer]]'' (1941) og general i [[Waffen-SS]]. Han var blant annet [[HSSPF|SS- og politisjef]] i erobrede områder av Sovjetunionen og medvirket til [[holocaust]] og andre massakrer. Han var fra 1943 ansvarlig for anti-partisan-krigføringen på hele [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]].<ref name="Wistrich" /> Etter [[andre verdenskrig]] forsøkte Bach-Zelewski å flykte. Han ble oppsporet og arrestert av amerikansk militærpoliti. Mot å vitne for anklagersiden i [[Nürnbergprosessen]], unnslapp han tiltale for krigsforbrytelser og unngikk også utlevering til Polen eller Sovjetunionen der han hadde virket under krigen. Han ble derimot dømt for flere drap han hadde begått tidligere i 1930-årene.

== Bakgrunn og familie ==
Erich von dem Bach-Zelewski ble født som Erich Julius Eberhard von Zelewski 1. mars 1899 i [[Lębork|Lauenburg]], [[Pommern]], området ble etter andre verdenskrig overtatt av Polen og inngår i [[Pommerske voivodskap]].<ref name="Wistrich">Wistrich, R. S. (2013). ''Who's who in Nazi Germany.'' Routledge, utgitt første gang i 1982.</ref> 

Han vokste opp i [[fattigdom]]<ref name="Breitman">Breitman, R. (1991). [https://doi.org/10.1177/002200949102600305 Himmler and the'Terrible Secret'among the Executioners]. ''Journal of Contemporary History'', 26(3), 431–451.</ref> fordi faren Otto Jan Józefat von Zelewski ikke var i stand til å holde på et arbeide. Da faren døde 17. april 1911, arbeidet han som forsikringsfunksjonær i [[Dortmund]], og sønnen Erich ble sterkere knyttet til onkelen Oskar von Zelewski som var offiser.

Han deltok i [[første verdenskrig]] som en svært ung (15 år gammel) rekrutt i den [[Preussen|prøyssiske]] hæren og ble såret (dessuten ble han utsatt for stridsgass) to ganger og tildelt [[Jernkorset]] av første og andre klasse, samt ''Sachsen-Meiningische Ehrenmedaille''. Krigsskadene var moderate. Han fikk livsvarig pensjon som følge av krigsskadene. Ved slutten av krigen var Bach-Zelewski [[løytnant]]<ref name="Goldensohn">Goldensohn, L. (2007): ''The Nuremberg Interviews: Conversations with the Defendants and Witnesses''. Random House/Knopf/Pimlico, New York.</ref> og kompanisjef.

Til den amerikanske psykologen Leon Goldensohn fortalte han at han sluttet i hæren på grunn av antisemittismen han ble utsatt for etter at to av hans søstre giftet seg med jødiske menn. Ifølge egen beretning støttet han søstrenes giftemål.<ref name="Goldensohn" /> Fordi to av hans svogere var jøder ble han ikke invitert til sosiale sammenkomster blant de militære.<ref name="McKale" />

== Mellomkrigstiden ==
Etter krigen var Bach-Zelewski medlem av [[Frikorps]] og han gikk inn i [[Reichswehr]],<ref name="Wistrich" /> hvor han blant annet deltok i å slå ned [[oppstanden i Øvre Schlesien 1919–1921]], hvor han fikk et godt omdømme og ble dekorert flere ganger. I 1924 ble han overført til grensestyrken ''Grenzschutz''.

23. oktober 1925 fikk han tillatelse til å endre etternavnet til ''von dem Bach-Zelewski''.

Han hadde lenge vært en tilhenger av [[Adolf Hitler]].<ref name="McKale">McKale, D. M. (2011). ''Nazis after Hitler: how perpetrators of the Holocaust cheated justice and truth.'' Rowman & Littlefield Publishers.</ref> I [[1930]] meldte Bach-Zelewski seg inn i [[NSDAP]]<ref name="Wistrich" /> med medlemsnummer {{formatnum:489101}} og 15. februar 1931 gikk han inn i [[Schutzstaffel|SS]]  med medlemsnummer {{formatnum:9831}}. Ved [[Valget i Tyskland juli 1932|valget i juli 1932]] ble han valgt inn i [[Riksdagen (Weimarrepublikken)|Riksdagen]] og fra 1934 var han SS-leder i [[Øst-Preussen]] (''Oberabschnitt Nordost'').<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Criminals as Manipulative WitnessesA Case Study of SS General von dem Bach-Zelewski|publikasjon=Journal of International Criminal Justice|doi=10.1093/jicj/mqq055|url=https://academic.oup.com/jicj/article/9/2/441/887001|dato=2011-05-01|fornavn=Ruth Bettina|etternavn=Birn|serie=2|språk=en|bind=9|sider=441–474|issn=1478-1387|besøksdato=2021-03-10}}</ref> Han ble ved [[Valget i Tyskland 1933|valget i 1933]] valgt inn i [[Riksdagen (Nasjonalsosialistisk)|den nasjonalsosialistiske riksdagen]] og satt formelt i denne fram til krigens slutt.

Han sted raskt i gradene innen SS, og var ved utgangen av 1933 ''[[Brigadeführer]]'' (generalmajor).<ref name="Wistrich" /> I 1934 ble han tildelt det nye [[Æreskorset]].

Bach-Zelewski deltok samme år i [[de lange knivers natt]], hvor blant annet hans rival og stabsoffiser [[Anton von Hohberg und Buchwald]] ble myrdet. Han tjenestegjorde i de kommende årene i en rekke høyere SS-funksjoner, blant annet fra 1936 som SS-leder i [[Schlesien]] (''Oberabschnitt Südost'' med kontor i [[Wrocław|Breslau]])<ref name=":0" /> fra 1937 som ''[[Höherer SS- und Polizeiführer]]'' og som sjef for ''[[SS-Oberabschnitt Südost]]''.{{tr}} I 1939 hadde han nådd generals nivå i SS.<ref name="McKale" />

I 1934 hjalp han (ifølge egen beretning) sine to søstre som begge var gift jødisk til å emigrere til [[Rio de Janeiro]]. I 1934 innledet han sak mot [[Erich Koch]] for påstått korrupsjon, til [[Herman Göring]]s sterke misnøye.<ref name="Goldensohn" />

== Andre verdenskrig ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101III-Weiss-047-31, Russland, Minsk, Ordnungspolizei, Bach-Zelewski.jpg|miniatyr|Bach-Zelewski inspiserer[[Ordnungspolizei]] oppstilt i [[Minsk]], 1943. {{byline| Bundesarchiv, Bild 101III-Weiss-047-31 / Weiss / CC-BY-SA 3.0 }}]]
[[Fil:Tadeusz Bor Komorowski and Erich von dem Bach in Ozarow.jpg|miniatyr|Bach-Zelewski hilser på [[Tadeusz Bór-Komorowski]] (i sivile klær) etter [[Warszawaoppstanden|oppstanden i Warszawa]], 4. oktober 1944.]]
Etter at krigen var brutt ut, deltok enheter under hans kommando i gjengjeldelsesaksjoner under [[invasjonen av Polen]], uten at Bach-Zelewski selv var til stede. Den 7. november 1939 ble han av [[Heinrich Himmler]] tilbudt stillingen som leder av germaniseringen av Schlesien. Blant hans oppgaver var storstilt omplasseringer av mennesker og konfiskering av privat eiendom. Innen august 1940 hadde hans enheter sørget for tvangsmessig forflytning av mer enn {{formatnum:20000}} familier fra [[Żywiec]].

Under planleggingen av angrepet på Sovjetunionen våren 1941 ba han om å få delta ved fronten. Himmler gjorde ham i stedet til ''[[Höherer SS- und Polizeiführer]]'' (HSSPF) for det midtre erobrede området.<ref name="Breitman" /> Etter [[Tysklands historie (1933-1945)|Tyskland]]s [[Operasjon Barbarossa|angrep på Sovjetunionen]] i juni 1941 organiserte og ledet Bach-Zelewski massakrer i [[Russland]] og [[Baltikum]] med utgangspunkt i sin nye stilling som HSSPF for Russland-mitte med sete i [[Mahiljoŭ]]. Ifølge McKale medvirket enheter under Bach-Zelewskis kommando sammen med [[Einsatzgruppen]]e i massedrap i de erobrede områdene av Hviterussland fra juli og august 1941. Bach-Zelewskis mannskap jaktet også på partisaner/gerilja og «bolsjeviker». Likene ble dumpet i massegraver. Himmler og Kurt Daluege besøkte Hviterussland 1. juli 1941 og ba da Bach-Zelewski om å henrette 2000 jøder som straff for påstått plyndring. 

Himmler og Daluege møtte 8. juli 1941 Bach-Zelewksi og andre politiledere i [[Białystok]] og oppfordret der politiet til hardere tiltak mot jødene; samme kveld ble rundt 1000 jøder skutt og drept. Himmler møtte 31. juli 1941 på nytt Bach-Zelewski og oppfordret der SS og politiet om automatiske å knytte jøder til «bolsjeviker» og «partisaner» som kunne henrettes på stedet.<ref name="McKale" />{{rp|24-25}} Bach-Zelewski sendte 11. juli en ordre til ''Polizei-Regiment Mitte'' (en enhet innenfor ''[[Ordnungspolizei]]'' og underordnet SS innenfor [[Armégruppe sentrum]]s område) om at alle jøder i alderen 17-45 tatt for plyndring skulle henrettes straks («alle als Plünderer überführten Juden im Alter von 17-45 Jahren sofort standrechtlich zu erschiessen»). For å hindre valfart skulle henrettelsene skje i hemmelighet uten fotografering eller tilskuere.<ref>Matthäus, J. (2004). Operation Barbarossa and the onset of the Holocaust, June–December 1941. Christopher Browning (red.): ''The origins of the final solution: the evolution of Nazi Jewish policy,'' s. 244-308. University of Nebraska Press</ref> 

De to første ukene i august 1941 ledet Bach-Zelewski «opprenskingsaksjonen» i [[Prypjats|Pripjat-sumpene]] og omegn. Aksjonen ble gjennomført av SS-kavaleriet, og Himmler ga ordre om å skyte mennene og drive kvinnene ut i sumpen for å la dem dø der. Bach-Zelewski rapporterte 7. august at antallet henrettede jøder i hans område var passert {{formatnum:30000}}. Dagene etter ble flere tusen jøder i byen [[Pinsk]] henrettet. Himmler og SS-general [[Karl Wolff]] møtte Bach-Zelewski og [[Arthur Nebe]] (sjef for Einsatzgreppe B) i Minsk senere i august 1941. På dette tidspunktet hadde den tyske okkupanten i begrenset omfang begynt å henrette jøder fra ghettoen i Minsk (det var ventet transporter av tyske jøder til ghettoen). Jøder fra omliggende mindre byer hadde i juli-august 1941 blitt samlet i Minsk-ghettoen som var kommet opp i {{formatnum:80000}} mennesker. I Minsk var Bach-Zelewski sammen med Himmler og Wolff tilstede da flere hundre internerte (mange jøder og kvinner) ble henrettet ved skyting, anklaget for partisanvirksomhet. Synet av massakren skal ha gjort Himmler ubekvem og han holdt etterpå en tale til mannskapene der han understreket at jøder og slavere måtte behandles nådeløst og i samsvar med ordre. Ifølge Himmler kom ordren direkte fra Hitler og at Føreren alene hadde ansvaret (noen vitner fortalte at Himmler alene tok på seg ansvaret). Bach-Zelewski forsøkte å bruke Himmlers øyeblikk av svakhet til å skåne politimennene (ikke ofrene).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Himmler and the 'Terrible Secret' among the Executioners|publikasjon=Journal of Contemporary History|url=https://www.jstor.org/stable/260654|dato=1991|fornavn=Richard|etternavn=Breitman|serie=3/4|bind=26|sider=431–451|issn=0022-0094|besøksdato=2021-03-11}}</ref><ref name="McKale" />{{rp|25}} 

Trolig med Himmlers godkjenning satte Bach-Zelewski i gang undersøkelser av muligheten for å bruk [[gassvogn]]er til avliving i Minsk. Til dette arbeidet inviterte han [[Herbert Lange]] som hadde god kunnskap om avliving av tilbakestående med [[karbonmonoksid]] i gassvogner. Lange kom ikke til Minsk, men senere kom Albert Widmann som var sjefskjemiker ved kriminalpolitiets kriminaltekniske institutt i Berlin. Widmann hadde tidligere gitt råd til gjennomføring eutanasiprogrammet [[Aktion T4]].<ref name="McKale" />{{rp|25-26}} 

Oppgaven var særlig å organisere bekjempelsen av [[partisan]]ene i Russland i ansvarsområdet til [[armégruppe sentrum]], som omfattet Hviterussland, Øst-Polen, og deler av det nordlige Ukraina. Fra 11. juni 1943 fikk han støtte fra SS-Brigadeführer Curt von Gottberg med de beryktede avdelingene ''Kampfgruppe von Gottberg'' og ''[[36. Waffen-grenaderdivisjon av SS|Sonderkommando Dirlewanger]]'', samt støtte fra blant annet ''[[Einsatzgruppen]]''-enheter.

Fra 9. november 1941 ble Bach-Zelewski utnevnt til ''[[Obergruppenführer|SS-Obergruppenführer]] und General der Polizei'', og stasjonert i Riga. Der sørget han i desember 1941 for at {{formatnum:27800}} ble myrdet. I februar 1942 ble Bach-Zelewski innlagt på sykehus med alvorlige mage- og tarmproblemer. ''[[Reichsarzt-SS]]'', og leder av [[Tysk Røde Kors]] [[Ernst-Robert Grawitz]] beskrev ham for å lide av «hallusinasjoner knyttet til skyting av jøder».<ref>Lifton, Robert Jay: ''The Nazi Doctors'' (New York: Basic Books 1986), s. 159. ISBN 0465049052</ref> Han var innlagt på sykehus i fire måneder.<ref name="Goldensohn" /> Han vendte tilbake til tjeneste i juli samme år, uten at hans hensynsløshet hadde blitt noe mindre.{{tr}}

Etter drapet på [[Reinhard Heydrich]] i [[Praha]] 4. juni 1942, ønsket [[Adolf Hitler]] at Bach-Zelewski skulle overta stillingen som riksprotektor for [[Riksprotektoratet Böhmen-Mähren]], men da Himmler argumenterte for at Bach-Zelewski var uunnværlig i den foreliggende militære situasjon, ga Hitler etter og utnevnte [[Kurt Daluege]] i stedet.

I juli [[1943]] ble han utnevnt til leder for [[partisan]]bekjempelsen på [[Balkan]]. 

1. oktober 1944 ble han nevnt i ''[[Wehrmachtbericht]]'' og ble samme måned sendt av Hitler til [[Budapest]]. Etter at [[Miklós Horthy]] var tvunget til å trekke seg som riksforstander, sørget Bach-Zelewski for at lederen for [[Pilkors-partiet]], [[Ferenc Szálasi]] ble innsatt som ny leder av landet 15. oktober. I tillegg sørget Bach-Zelewski for forfølgelse og drap på de gjenværende jødene i landet.

Hitler satte stor pris på Bach-Zelewskis brutalitet og ferdigheter i å improvisere.<ref name="Wistrich" />

=== Warszawaoppstanden ===
[[File:Command hierarchy of German forces realizing destruction of Warsaw in 1944, drawing by Bach-Zelewski.jpg|thumb|Tyske kommandolinjer ved ødeleggelsen av Warszawa, ifølge tegning av Erich von dem Bach-Zelewski under [[Nürnbergprosessen]].]]
5. august 1944 utnevnte Hitler ham som øverstkommanderende for å slå ned [[Warszawaoppstanden]],<ref>Maguire, P. (2010). ''Law and War: International Law & American History''. Columbia University Press.</ref> og i løpet av 64 dager ble over {{formatnum:170000}} polske sivilister drept. Erich von dem Bach-Zelewski overtok kommandoen over alle de tyske styrkene.<ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=The Big Three and The Warsaw Uprising|publikasjon=Military Affairs|doi=10.2307/1986905|url=https://www.jstor.org/stable/1986905|dato=1975|fornavn=Richard C.|etternavn=Lukas|serie=|bind=39|hefte=3|sider=129–135|issn=0026-3931|besøksdato=2024-06-16}}</ref> Bach-Zelewski ble kalt tilbake fra ferie da oppstanden begynte, og [[Heinrich Himmler|Himmler]] beordret ham til å lede nedkjempelsen av oppstanden som øverstkommanderende for alle tyske styrker i byen. Bach-Zelewski hadde erfaring fra anti-partisan virksomhet i Hviterussland der han var kjent for umåtelig brutalitet.<ref name=":16">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/10.3138/j.ctv2fjwqpm|tittel=Justice behind the Iron Curtain: Nazis on Trial in Communist Poland|etternavn=Finder|fornavn=Gabriel N.|etternavn2=Prusin|fornavn2=Alexander V.|dato=2018|utgiver=University of Toronto Press|isbn=978-1-4875-2268-1|doi=10.3138/j.ctv2fjwqpm.13}}</ref><ref name="Kay2021">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctv1z9n1qs|tittel=Empire of Destruction: A History of Nazi Mass Killing|etternavn=Kay|fornavn=Alex J.|dato=2021|utgiver=Yale University Press|isbn=978-0-300-23405-3|doi=10.2307/j.ctv1z9n1qs.21}}</ref><ref name=":14">Rozett, R., & Spector, S. (2013). ''Encyclopedia of the Holocaust''. Routledge.</ref>

Erich von dem Bach-Zelewski (1899–1972) ble ved rettsoppgjøret dømt for saker fra før andre verdenskrig, blant annet for mord på [[Sturmabteilung|SA]]-folk under [[de lange knivers natt]]. Ingen av dommene hadde tilknytning til hans aktiviteter i Polen under andre verdenskrig, eller til hans rolle under [[holocaust]].<ref>Arendt, Hannah: ''Eichmann in Jerusalem: the banality of evil'', side 7, New York: Viking Press 1963.</ref><ref name=":162">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/10.3138/j.ctv2fjwqpm|tittel=Justice behind the Iron Curtain: Nazis on Trial in Communist Poland|etternavn=Finder|fornavn=Gabriel N.|etternavn2=Prusin|fornavn2=Alexander V.|dato=2018|utgiver=University of Toronto Press|isbn=978-1-4875-2268-1|doi=10.3138/j.ctv2fjwqpm.13}}</ref><ref>Ruth Bettina Birn, Criminals as Manipulative Witnesses: A Case Study of SS General von dem Bach-Zelewski, ''Journal of International Criminal Justice'', Volume 9, Issue 2, May 2011, Pages 441–474, <nowiki>https://doi.org/10.1093/jicj/mqq055</nowiki></ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Nazis after Hitler: How Perpetrators of the Holocaust Cheated Justice and Truth . By Donald M. McKale. (Lanham, MD: Rowman & Littlefield Publishers, 2012. Pp. xxvi, 405. $39.95.)|publikasjon=The Historian|doi=10.1111/hisn.12004_64|url=https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1111/hisn.12004_64|dato=2013-03-01|fornavn=Geoffrey|etternavn=Cocks|serie=1|språk=en|bind=75|sider=204–205|issn=0018-2370|besøksdato=2024-06-30}}</ref> Under rettssaken mot Ludwig Fischer vitnet Bach-Zelewski om at Himmler ga en tydelig ordre at alle skulle drepes (også kvinner og barn), og at de ikke skulle ta fanger. Bach-Zelewski hevdet at han kom til Warszawa 8-10. august (etter de verste massakrene).<ref name=":162" /> Jerzy Sawicki, Polens utsending til [[Nürnbergprosessen]], avhørte Bach-Zelewski blant annet med tanke på utlevering til Polen. Bach-Zelewski vitnet for aktoratet i Nürnberg. Han tok ansvar for ordrene han hadde gitt, men ikke for ulovligheter og overgrep som hans mannskap begikk mot sivile og motstandsfolk. Bach-Zelewski hevdet at han forgjeves appellerte til Wehrmacht-general [[Heinz Guderian]] om å få Hitler til trekke tilbake den mest radikale delen av ordren.<ref name=":19">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/10.3138/j.ctv2fjwqpm|tittel=Justice behind the Iron Curtain: Nazis on Trial in Communist Poland|etternavn=Finder|fornavn=Gabriel N.|etternavn2=Prusin|fornavn2=Alexander V.|dato=2018|utgiver=University of Toronto Press|isbn=978-1-4875-2268-1|doi=10.3138/j.ctv2fjwqpm.9|sitat=Kapittel 2: Poles at Nuremberg}}</ref>

For sin innsats under Warszawaoppstanden ble Bach-Zelewski i september 1944 tildelt [[Jernkorset|Jernkorsets ridderkors]].

== Etter krigen ==
[[File:Prozess gegen SS-Obersturmführer Hans Graalfs wegen Beihilfe zum Massenmord an Juden in Weißrussland (Kiel 32.445).jpg|thumb|Bach-Zelewski som vitne i saken i [[Kiel]] (1964) mot SS-Obersturmführer [[Hans Graalfs]] for medvirkning til massemord på jøder i [[Hviterussland]]. {{byline|Friedrich Magnussen/Stadtarchiv Kiel}}]]
Da krigen sluttet gikk Bach-Zelewski i dekning og prøvde også å flykte fra landet. Han ble imidlertid oppsporet og arrestert av amerikansk militærpoliti 1. august 1945. Mot å vitne for anklagersiden i [[Nürnbergprosessen]], unnslapp han tiltale for krigsforbrytelser og unngikk også utlevering til Polen eller Sovjetunionen. Han satt i husarrest til 1949 etter å ha blitt dømt av en denazifiseringsdomstol i München. Han donerte krigsdagboken sin til Bundesarchiv i Koblenz. Senere avdekket Richard Breitman at dagboken i Koblenz ikke var original, men en versjon som var pyntet på eller skrevet helt om i ettertid for å beskytte forfatteren.<ref name="McKale" /><ref name="Goldensohn" /> Etter krigen hevdet han at han som sjef for anti-partisan-tiltakene på østfronten fra 1943 beskyttet jøder mot [[Einsatzgruppen]]e.<ref name="Wistrich" />

Bach-Zelewski ble spurt om hvordan han kunne forene drap på {{formatnum:90000}} jøder med de høystemte prinsippene i naistenes filosofi. Han svarte: «Etter min mening er det klart at når det i tiår har blitt preket at slaverne er en underlegen rase og jødene ikke engang mennesker, så er dette resultatet uunngåelig.»<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Einsatzgruppen|publikasjon=Jewish Social Studies|url=https://www.jstor.org/stable/4465300|dato=1955|fornavn=Joseph|etternavn=Tenenbaum|serie=1|bind=17|sider=43–64|issn=0021-6704|besøksdato=2022-11-23|sitat=I am of the opinion that when for years, for decades, the doctrine is preached that the Slav is an inferior race and the Jew not even human, then such an outcome is inevitable|ref=}}</ref>

== Domfelt ==
Han vitnet mot de tiltalte i [[Nürnbergprosessen]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.bbc.co.uk/history/worldwars/wwtwo/war_crimes_trials_01.shtml|tittel=BBC - History - World Wars: Making Justice at Nuremberg, 1945 - 1946|besøksdato=2018-11-17|språk=en-GB}}</ref> Bach-Zelewski ble i 1951 tiltalt og dømt til ti års fengsel for mord på politiske motstandere tidlig i 1930-årene.{{tr}} Han ble også tiltalt for drapet på SS-offiseren [[Anton von Hohberg und Buchwald]] under [[de lange knivers natt]]. Han fikk for dette drapet fire og et halvt års fengsel.<ref>[http://www.abendblatt.de/extra/service/944949.html?url=/ha/1962/xml/19620804xml/habxml62_35248.xml Hamburger Abendblatt 4. august 1962]</ref> I 1952 snakket han åpent om forbrytelsene han hadde beordret eller medvirket til, uten at det utløste tiltale.<ref name="McKale" /> Han begynte ikke soningen før 1958. I 1961 (eller 1962<ref>{{Kilde avis|tittel=Eichmann in Jerusalem|avis=The New Yorker|url=https://www.newyorker.com/magazine/1963/02/16/eichmann-in-jerusalem-i|besøksdato=2018-11-17|etternavn=Arendt|fornavn=Hannah|dato=16. februar 1963|side=|språk=en-US|sitat=}}</ref>) ble han dømt til ytterligere ti års fengsel for drap på ti kommunister tidlig i 1930-årene. Ingen av dommene hadde tilknytning til hans aktiviteter i Polen under andre verdenskrig eller til hans rolle under [[holocaust]], selv om han åpent omtalte seg selv som en massemorder.<ref>Arendt, Hannah: ''Eichmann in Jerusalem: the banality of evil'', side 7, New York: Viking Press 1963.</ref> I 1961 ble han dømt til fire år i fengsel for medvirkning til drapene på [[Ernst Röhm]] og andre ledere i SA.<ref name="Wistrich" /> Fra fengselet vitnet han mot [[Adolf Eichmann]] i Jerusalem og uttalte ved den anledningen at Hitler i oktober 1944 hadde sendt ham til Budapest. Bach-Zelewski nevnte ikke at han og Eichmann hadde medvirket til å innsette en fanatisk antisemittisk regjering i Ungarn.<ref name="McKale" /> 

Bach-Zelewski døde 8. mars 1972 under soning i fengselssykehuset i München-Harlaching.<ref name="Wistrich" />

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://www.jewishvirtuallibrary.org/erich-von-dem-bach «Erich von dem Bach (1899 - 1972)»], fra Jewish Virtual Library (engelsk)

{{Holocaust}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Bach-Zelewski, Erich von dem}}
[[Kategori:Personer fra Lębork]]
[[Kategori:SS-generaler]]
[[Kategori:Tyske arméoffiserer]]
[[Kategori:Tyske nazister]]
[[Kategori:Kasjubere]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932)]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorsets ridderkors]]
[[Kategori:Medlemmer av frikorps]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Reichswehr)]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Deltakere i De lange knivers natt]]
[[Kategori:Medvirkende til Holocaust]]
[[Kategori:Krigsforbrytelser]]
[[Kategori:Forbrytelser mot menneskeheten]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser]]
[[Kategori:Personer dømt for drap]]
[[Kategori:Dødsfall under fengselsopphold]]
[[Kategori:Medlemmer av Riksdagen (1933-1945)]]