Redigerer Erich von Falkenhayn

{{Infoboks biografi}}
'''Erich Georg Anton von Falkenhayn''', (født [[11. november]] [[1861]] på Burg Belchau ved [[Graudenz]] i [[Vestpreussen]], død [[8. april]] [[1922]] på Schloss Lindstedt ved [[Potsdam]]) var en [[Tyskland|tysk]] offiser, [[Preussens krigsministre|prøyssisk krigsminister]] ([[1913]]–[[1915]]) og [[Tysklands generalstab|generalstabssjef]] ([[1914]]–[[1916]]).

== Bakgrunn ==
[[Fil:Falkenhayn Wappen Siebmacher 1605.jpg|mini|100px|left|Adelslekten Falkenhayns familievåpen fra 1605]]
[[Fil:Berlin Hauptkadettenanstalt 1900.jpg|mini|left|[[Preußische Hauptkadettenanstalt]] i [[Lichterfelde]] hvor Falkenhayn var elev 1877 til 1880]]
[[Fil:Berlin Kriegsakademie Fassade Unter den Linden.jpg|mini|Fasaden mot [[Unter den Linden]] på [[Det prøyssiske krigsakademiet]] hvor Falkenhayn var elev 1887-1890]]
Erich von Falkenhayn kom fra den gamle tyske adelsslekten ''Falkenhayn'', også ''Falkenhain'' («Falkelunden») som stammer fra [[1200-tallet]] i bispedømmet [[Merseburg]], men utvidet senere sitt området til [[Schlesien]] og [[Østerrike]]. Grener av familien eksisterer fortsatt. Erich von Falkenhayn var sønn av  Fedor Tassilo von Falkenhayn (født 6. februar 1814 i Nakel, død 20. januar 1896 i [[Tarnowskie Góry|Tarnowitz]] i Schlesien) på godset Belchau og moren var Franziska, født Freiin (baronesse) von Rosenberg (født 26. juni 1826 i [[Kłecko|Klötzen]], død 14. august 1888 i [[Grudziądz|Graudenz]]).

Da han var 11 år gammel begynte han på den militære videregående skolen (''kadettenanstalt'') i [[Chełmno|Culm]] hvor han tilbrakte tre år før han begynte ved [[Preußische Hauptkadettenanstalt]] i [[Lichterfelde|Berlin Lichterfelde]]. 17. april 1880 gikk han 18 år gammel inn i Oldenburgisches Infanterie-Regiment Nr. 91 som [[infanteri]]offiser med graden [[sekondløytnant]]. 1. oktober 1887 begynte han ved [[Det prøyssiske krigsakademiet]] i [[Berlin]]-[[Mitte]].

Han giftet seg [[3. februar]] [[1886]] med Ida Selkmann (født 7. juni 1866) i [[Oldenburg]] og de fikk tre barn sammen, hvorav datteren Erika Karola Olga von Falkenhayn (født 25. september 1904 i Braunschweig, død i 1974 ), som i 1926 ble gift med den senere motstandsmannen, generalmajor [[Henning von Tresckow]] (1901–1944).

21. juli 1890 dro han tilbake til sitt regiment i [[Oldenburg]] og ble 21. september 1889 utnevnt til [[premierløytnant]]. 22. mars 1891 gikk han inn i [[Tysklands generalstab|den tyske generalstaben]] i Berlin, hvor han tjenestegjorde i den topografiske seksjonen, og deretter i jernbaneavdelingen. 25. mars 1893 ble han utnevnt til ''[[hauptmann]]''. 2. januar 1894 gikk han inn i generalstab til IX. Armee-Korps i [[Altona]]. 9. desember 1895 ble han kompanisjef i Infanterie-Regiment «von Borcke» (4. pommerske) nr. 21 i [[Toruń|Thorn]].

== I Kina ==
Etter bare ni måneders tjeneste som kompanisjef, tok Falkenhayn av «finansielle og karrieremessige grunner» permisjon og gikk inn i en stilling som militærrådgiver i [[Qing-dynastiet]]s [[Kina]].<ref name="hansen">Ernst Willi Hansen, Karl-Volker Neugebauer Michael Busch: ''Das Zeitalter der Weltkriege. 1914 bis 1945. Völker in Waffen'' (= ''Grundkurs deutsche Militärgeschichte'' 2) Verlag Oldenbourg, München 2007, ISBN 978-3-486-58099-0, side 45.</ref> Dette var et uvanlig karrierevalg for en prøyssisk offiser med så gode karakterer som han hadde, hvor den vanlige hadde vært å søke karriere ved den tyske generalstaben.<ref>Robert Foley: ''German Strategy and the Path to Verdun. Erich von Falkenhayn and the Development of Attrition, 1870–1916'', ss. 87-88, [[Cambridge University Press]], Cambridge 2005, ISBN 0-521-84193-3 (Cambridge Military Histories)</ref>

Han sto i Kina for etablering av en militær skole etter prøyssisk mønster i [[Wuchang]], uten støtte fra de kinesiske myndighetene. I 1898 flyttet han til området [[Kiautschou]], et 552&nbsp;km² stort område i provinsen [[Shandong]] øst for [[Jiaozhou]]-bukten, som Tyskland fra dette tidspunktet forpaktet fra de kinesiske myndighetene. Han ble utnevnt til [[major]] 25. mars 1899, uten fast kommando, men tilknyttet den prøyssiske hær som [[militærattaché]].

Da han vendte tilbake til Tyskland var han fra 24. februar 1900 og i en kort tid tilbake til generalstaben i Berlin, og deretter fra slutten av mars samme år var han i fem måneder sjef for generalstaben for XIV. Armee-Korps i [[Karlsruhe]].

Fra 7. september 1900 ble han plassert i generalstaben til overkommandoen for det østasiatiske ekspedisjonskorps (Ostasiatischen Expeditionskorps) og deltok der i  å slå ned [[bokseropprøret]].<ref name="hansen" /> Etter et lengre opphold i [[Mandsjuria]] og i [[Korea]] vendte han tilbake til Tyskland i 1903.

Falkenhayns innsiktsfulle rapporter fra Kina gjorde at keiser [[Vilhelm II av Tyskland|Vilhelm II]] la merke til ham.<ref name="skarstein">Karl Jakob Skarstein: ''Verdun 1916'', [[Spartacus Forlag]], ISBN 97-88243006-90-4</ref>

== Tilbake i Tyskland ==
18. oktober 1903 ble Falkenhayn utnevnt til sjef for en bataljon i Braunschweigisches Infanterie-Regiment Nr. 92 i [[Braunschweig]] og ble forfremmet til [[oberstløytnant]] 15. september 1905. 10. april 1906 vendte han igjen tilbake til generalstaben i Berlin. Et år senere, 22. mars 1907 ble han sjef for generalstaben til XVI. Armee-Korps i [[Metz]], og ble 18. mai 1908 forfremmet til [[oberst]]. 27. januar 1911 ble han kommandant for 4. Garde-Regiment zu Fuß i Berlin, men ble allerede 20. februar 1912 sjef for generalstaben ved IV. Armee-Korps i [[Magdeburg]] på grunn av personalmangel. Det var i denne posisjonen han ble utnevnt til [[generalmajor]] 22. april 1912. Falkenhayn deltok samtidig i organiseringen av øvings- og vurderingsorganisasjonen ''Kaisermanöver'' og utmerket seg under den tyske hærens sommermanøver og fikk keiserens gunst.

== Prøyssisk krigsminister ==
Falkenhayn var en kjølig og reservert offiser, som ikke hadde så mange venner blant kolleger.<ref name="skarstein" /> Han gjorde seg imidlertid bemerket og vakte keiser Vilhelm IIs interesse, både fra tiden i Kina og hans nylige innsats under sommermanøveren. Det vakte imidlertid oppsikt da han 8. juli 1913 ble utnevnt til [[Preussens krigsministre|prøyssisk krigsminister]]. Utnevnelsen var overraskende og han hadde ved dette forbigått en rekke andre eldre generaler, noe som ikke gjorde ham noe mer populær blant kolleger.<ref name="skarstein" />

I denne posisjoner ble han ansvarlig for gjennomføringen av hærreformen som var vedtatt samme vår og som innebar en sterk militær opprustning av Tyskland. Han fikk en større offentlig oppmerksomhet da han måtte opptre i [[Riksdagen (Det tyske keiserrike)|Riksdagen]] i forbindelse  med [[Zabernaffæren]] i årsskiftet 1913/1914 da den 20 år gamle løytnanten Günter Freiherr von Forstner brukte et fornærmende, nedsettende og ulovlig uttrykk om folk fra [[Alsace]] overfor en gruppe rekrutter i byen [[Zabern]] ved å kalle dem «Wackes», som er et svært nedsettende uttrykk for alsaserer. Det kom til demonstrasjoner blant innbyggerne, noe som utløste en uforholdsmessig sterk militær motaksjon med medfølgende ulovlige arrestasjon. Dette er opphavet til uttrykket ''zabernisme'' og betyr misbruk av militær makt eller ulovlige angrep. Falkenhayn ga i denne prosessen et sterkt forsvar for de militære myndighetene i [[Alsace-Lorraine|Elsass-Lothringen]] og imøtegikk kritikken fra det sivile samfunnet.

I løpet av [[julikrisen]] i 1914 ble Falkenhayn en nøkkelpersoner i forbindelse med utbruddet av [[første verdenskrig]]. Som de fleste militære forventet han ikke at det skulle bli en europeisk krig, og mente at tidspunktet for [[skuddene i Sarajevo]] ikke kom på et gunstig tidspunkt. Men han var likevel blant dem som presset keiser Vilhelm II til å erklære krig.

== Første verdenskrig ==

=== Generalstabssjef ===
Falkenhayn erstattet [[Helmuth von Moltke|Helmuth von Moltke d.y.]] som generalstabssjef<ref name="Winter">{{ Kilde bok | forfatter = Winter, Jay Murray (1945-) | utgivelsesår = 1993 | tittel = En verden går under 1914-1918 | isbn = 8203170323 | isbn = 8203164935 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070608011 | side = }} </ref> og dermed sjef over [[Oberste Heeresleitung]] 14. september 1914, etter [[slaget ved Marne]] og etter at Moltkes helse ble for dårlig. Hans første oppgave var å vinne tilbake initiativet på vestfronten og skaffe Tyskland en avgjørende seier. Dette hadde mislyktes ved [[det første slaget ved Ypres]].<ref name="skarstein" />
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-R09788, Erich v. Falkenhayn.jpg|mini|left|Falkenhayn i 1915{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
Konfrontert med [[Schlieffenplanen]]s sammenbrudd, prøvde han å utmanøvrere [[De allierte (første verdenskrig)|de allierte]] gjennom [[kappløpet mot havet]], men tyskerne hadde blitt stoppet ved [[Ieper|Ypres]] i Belgia.

Falkenhayn var under [[første verdenskrig]] til forskjell fra [[Paul von Hindenburg]] overbevist om at krigen skulle vinnes på [[Vestfronten (første verdenskrig)|vestfronten]] og gikk inn for en militær seier her.<ref>[http://snl.no/Erich_von_Falkenhayn Erich von Falkenhayn] på [[Store norske leksikon]]</ref> Til tross for dette sendte han tropper til [[Østfronten (første verdenskrig)|østfronten]] høsten 1914, da han håpet at russerne ville søke en separatfred dersom de ikke ble ydmyket for sterkt. 
[[Fil:Paracin meeting.jpg|mini|Erich von Falkenhayn, kronprins [[Boris III av Bulgaria|Boris av Bulgaria]], [[Hans von Seeckt]], [[Gerhard Tappen]], oberst Gantscheff, general [[Nikola Zjekov]], en ukjent, [[August von Mackensen]] i [[Paraćin]] 6. november 1915 <small>(fra høyre til venstre)</small>]]
I 1915 innrettet han krigføringen slik at det skulle ryddes opp i situasjonen i øst og [[Serbia]] beseires. 
{{Utdypende|Slaget ved Verdun}}
I 1916 satset Falkenhayn på at Frankrike skulle forblø gjennom å angripe et punkt som franskmennene skulle forsvare til siste mann. Dette punktet identifiserte han helt riktig som den gamle festningsbyen [[Verdun]]. Her iverksatte han en [[Utmattelseskrigføring|utmattelseskrig]] gjennom [[slaget ved Verdun]] i 1916 som ble en blodig historie for både Frankrike og Tyskland uten at noe avgjørende mål ble nådd.

De store tapene under [[slaget ved Somme]], og sammenbruddet på den østerrikske fronten under [[Brusilovoffensiven]] i juni 1916 krevde tyske forsterkninger til Østfronten – som [[Paul von Hindenburg|Hindenburg]] og [[Erich Ludendorff|Ludendorff]] lenge hadde krevd – kom den tyske militærledelsen i en tvangssituasjon. [[Moriz von Lyncker]] overtalte keiseren til å avsette Falkenhayn. Som øverstkommanderende hadde Falkenhayn en rett til å kunne møte keiseren direkte, men han leste situasjonen og intrigen riktig, og søkte avskjed [[29. august]] [[1916]] som generalstabssjef. Keiseren utnevnte da Hindenburg som ny generalstabssjef.

=== Romania, Palestina og Russland ===
Falkenhayn overtok deretter kommandoen til den 9. hæren i [[Transilvania|Transylvania]] ([[6. september]] [[1916]]) og i august lanserte en felles offensiv mot [[Romania]] med [[August von Mackensen]]. Falkenhayns styrker fanget den rumenske hovedstaden i [[București|Bucuresti]] på under fire måneder med hjelp av tropper fra alle sentrale makter mot den store, men uerfarne og dårlige trente og utstyrte rumenske hæren som måtte forsvare en 1600 km foran, den lengste i [[Europa]].

Etter suksessen gikk Falkenhayn i midten av juli [[1917]] til militærkommando av den [[Det osmanske rike|osmanske]] Yildirim-hærgruppen, som ble dannet i [[Mesopotamia]] og [[Aleppo]]. Etter lange drøftelser med den osmanniske øvre echelon ble Falkenhayn sendt den [[7. september]] [[1917]] som øverste kommandant for to osmanske hærer i [[Palestina (område)|Palestina]], med rangeringen av en osmansk hærs Mushir. Han klarte ikke å hindre [[Storbritannia|britene]] under general [[Edmund Allenby]] fra å erobre [[Jerusalem]] i [[desember]] [[1917]]. Han blir imidlertid kreditert for å unngå et destruktivt forsvar mot den befestede gamle byen Jerusalem med sine mange hellige steder, samt med en avgjørende rolle i å stoppe den tvungne fjerningen av den [[Jødedom|jødiske]] befolkningen i Palestina, som guvernør [[Ahmed Djemal|Djemal Pasha]] hadde planlagt etter det [[Armenske folkedrap|armenske folkedrap]]. Evakueringen av hele befolkningen i Jerusalem i de hårde vintermånedene hadde også blitt planlagt av Djemal Pasha og ble torturert av tyske offiserer, inkludert Falkenhayn. 

I [[februar]] [[1918]] ble Falkenhayn kommandør for 10. hæren i [[Belarus’ historie|Belarus]], hvor han var vitne til krigens slutt. I [[desember]] [[1918]] overvåkte han tilbaketrekningen av den 10. hæren til [[Tyskland]]. Dannelsen ble oppløst i [[februar]] [[1919]].

== Senere liv ==
[[Fil:SchlossLindstedt.jpg|mini|Parken ved Schloss Lindstedt hvor Falkenhayn bodde de siste årene av sitt liv og døde i 1922]]
I 1919 søkte han avskjed og trakk seg tilbake hvor han skrev en rekke bøker om militær strategi og en selvbiografi.

Familiegodset gikk tapt da dette lå i områder som ble en del av Polen etter første verdenskrig. Falkenhayn [[Forpaktning|forpaktet]] derfor [[Schloss Lindstedt]] ved [[Potsdam]], bygget av [[Fredrik Vilhelm IV av Preussen]] i årene 1858 til 1861 og ikke langt fra [[Sanssouci]].  Han døde her i 1922. Hans familie bodde siden her fram til 1944, og slottet er idag en del av [[Stiftung Preußische Schlösser und Gärten Berlin-Brandenburg]]. Falkenhayn er gravlagt på [[Bornstedter Friedhof]] ikke langt unna.

== Se også ==
* [[Douaumont Ossuaire]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Helmuth Johannes Ludwig von Moltke|Helmuth von Moltke d.y.]]|Hva=[[Tysklands generalstab]]ssjef|Startår=[[1914]]|Sluttår=[[1916]]|Etterfølger=[[Paul von Hindenburg]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Josias von Heeringen]]|Hva=[[Preussens krigsministre|Preussens krigsminister]]|Startår=[[1913]]|Sluttår=[[1915]]|Etterfølger=[[Adolf Wild von Hohenborn]]}}
{{Sluttboks}}

{{Sjef for Tysklands generalstab}}

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|første verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Falkenhayn, Erich von}}
[[Kategori:Personer fra Grudziądz]]
[[Kategori:Tyske generaler]]
[[Kategori:Adelige tyskere]]
[[Kategori:Personer fra bokseropprøret]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Pour le Mérite]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)]]
[[Kategori:Militär-Max-Joseph-Orden]]
[[Kategori:Den sorte ørns orden]]
[[Kategori:Prøyssiske krigsministere]]
[[Kategori:Tyske arméoffiserer]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)]]