Redigerer Ergonomi

''Mente du [[menneskelige faktorer]]?''
[[File:Computer Workstation Variables cleanup.png|thumb|right|Fysisk ergonomi er vitenskapen om å designe utstyr og arbeidsplasser for å passe med brukeren]]
[[File:Lifting and lowering risk filter.png|thumb|right|Generelt akseptable masser og posisjoner ved [[manuell håndtering av gods]] ]]

'''Ergonomi''' (av gresk ''ergon ([[wiktionary:ergon|ἔργον]])'', arbeid, og ''nomos ([[wiktionary:nomos|νόμος]])'', lov) er definert som vitenskapen om utforming og bruk av arbeidsredskaper og tilrettelegging av arbeidsplasser slik at arbeidet kan gjøres mest mulig effektivt, og uten [[yrkesskader]] eller ubehag <ref>{{Kilde www |url=http://ergonomics.about.com/od/ergonomicbasics/a/ergo101.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-12-01 |arkiv-dato=2012-11-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121118202305/http://ergonomics.about.com/od/ergonomicbasics/a/ergo101.htm |url-status=yes }}</ref>. Men hvorvidt resultatene av denne vitenskapen blir praktisert, er ofte et spørsmål om bl.a. politikk og økonomi. Dataskjermer med grønn skrift på sort bakgrunn forble i bruk lenge etter at en fant ut at fargeskjermer eller skjermer med sort-på-hvitt var mer ergonomiske (bedre for øynene) – dels fordi de mer ergonomisk skjermene lenge var svært kostbare, dels fordi forholdsvis få satt foran en dataskjerm. I noen tilfeller har ergonomiske hensyn vunnet frem fordi [[fagbevegelsen]] har bidratt til å kjempe frem lover og forskrifter som [[arbeidervernloven]] i 1936, [[arbeidsmiljøloven]] (1977) og [[støyforurensning|støyforskrifter]]. Ergonomi er en viktig del av velstandsutviklingen, også fordi stigende lønnskostnader gjør at bedriftene simpelthen ikke har råd til å la være å legge vekt på ergonomien. Ergonomi henger sammen med [[universell utforming]], dvs. at bygninger, [[kollektivtrafikk]], arbeidsredskaper osv. utformes slik at de i prinsippet kan brukes av alle.

==Historikk ==
Ergonomien er eldre enn betegnelsen. Med dagens språkbruk drev [[Frederick Taylor]] utvilsomt ergonomi da han studerte hvordan arbeiderne kunne gjøre mest mulig arbeid med minst mulig bevegelser.

I norsk er ordet kjent siden 1965 og kommer trolig fra engelsk ''ergonomics'' via svensk<ref>Norsk språkråd 1982: Nyord i norsk 1945-1975; Universitetsforlaget</ref>. Men både [[bedriftsøkonomi]]ske og menneskelige hensyn har gjort at en har forsøkt å bedre ergonomien på arbeidsplassene lenge før ordet kom i bruk.

''Ergonomi'' er brukt synonymt med [[bioteknologi]]<ref>Vår Skole nr. 41/1965</ref>. I dag har disse ordene forskjellig betydning, selv om forskning i menneskets biologiske forutsetninger er et viktig del av ergonomiens vitenskapelige grunnlag.

==Ergonomi og universell utforming (uu)==
Ergonomi henger nær sammen med [[universell utforming]] (uu). Eksempler:
*[[Lavgulv]] på [[trikk]]er, [[buss]]er og [[jernbane|tog]] er ikke bare et viktig uu-tiltak for passasjerene; det gjør samtidig arbeidsdagen enklere for buss- eller trikkeførerne, i tillegg til at transportmidlene blir mer effektive fordi passasjerutvekslingen går raskere.
*Et mer ergonomisk håndtak på en brødkniv gjør den mer tilgjengelig også for folk med mindre muskelstyrke enn det «normale».
*At [[Charles Kettering]] oppfant [[selvstarter]]en, gjorde at flere kunne kjøre bil (enda privatbilen ikke er forenlig med uu-ideologien); motoren behøvde ikke lenger å sveives i gang.

==Kampen mot støy på arbeidsplassen==
[[Hørselstap|Hørselsskader]] pga. [[støyforurensning|støy]] utgjør halvparten av alle yrkesskader i Norge.<ref>http://miljostatusitrondheim.no/stoy/{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>. Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen<ref>http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?ltdoc=/for/ff-20060426-0456.html</ref>. Likevel får anslagsvis 2000 mennesker i Norge pr. år hørselsskader på jobb<ref>{{Kilde www |url=http://www.hmsmagasinet.no/id/26144.0 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-12-01 |arkiv-dato=2011-03-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110309183415/http://www.hmsmagasinet.no/id/26144.0 |url-status=død }}</ref>. Bl.a. barnehageansatte og kundebehandlere i såkalte callsentre fremheves som særlig utsatt, likeså oljeindustrien. Enkelte studier har vist forekomst av sensorineuralt [[hørselstap]] hos over 40 % blant ansatte i diskotek mot 10 % i referansegruppen<ref>{{kilde www |url=http://amv.legehandboka.no/asp/document.asp?id=1013 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-12-01 |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20120526223456/http://amv.legehandboka.no/asp/document.asp?id=1013 |arkivdato=2012-05-26 }}</ref>.

===Støy er langt mer enn hørselsskader===
Hørselsskader er bare én av mange helseskader som forårsakes av støy, også støy på arbeidsplassen. De fleste støyplagene forårsaker ikke hørselstap. Støyen er like fullt sjenerende og ofte helseskadelig. I Norges sjeneres ca. 1,7 mill. mennesker av støy, hvorav ca. 1,5 mill. av veitrafikkstøy. I Nederland oppgir 40 % å være svært sjenert (''highly annoyed'') av støy, og også her er veitrafikk den støykilden som sjenerer flest<ref>http://www.xs4all.nl/~rigolett/ENGELS/statistics/noise-data-netherlands.htm</ref>. Og mange av disse, f.eks. yrkessjåfører og veiarbeidere, har veien som arbeidsplass. På kontorarbeidsplasser er viftesus fra ventilasjons- og klimaanlegg og kontormaskiner en vanlig støykilde.

==Ergonomi i IKT==
Innen [[IKT]] har ergonomi fått økt betydning etter som stadig flere tilbringer hele eller iallfall store deler av arbeidsdagen foran en dataskjerm. Frem til 1980-årene hadde dataskjermene vanligvis hvit skrift på grønn bakgrunn, skjermbildet hadde en tendens til å flimre, og skjermen var ofte ubehagelig liten. Datamaskinen [[Osborne (datamaskin)|Osborne 1]], som var svært populær i 1981-83, ble solgt med en 5” skjerm, dvs. en skjerm som målte mindre enn 13&nbsp;cm diagonalt. Ergonomiske fremskritt i 1980-årene var særlig større, flimmerfrie skjermer med papirhvit skrift, løse og lave tastaturer, og justerbare datamøbler slik at arbeidsplassen kunne tilpasses brukeren.

I 1980-årene satset særlig selskaper som [[Ericsson]], [[Nokia]] og [[Tandberg]] på ergonomi. En [[Personlig datamaskin|PC]] fra Ericsson anno 1985 ble omtalt slik: 
<br />«Skjermen er behagelig å se på, tastaturet greit å betjene og lydnivået eksemplarisk lavt»<ref>Toralv Østvang om Ericsson PC i PC-mikrodatas sommernummer 1985.</ref>

== Byggesøknad ==
Hovedfasen er utarbeidelse av prosjektdokumentasjon på grunnlag av referansevilkårene, undersøkelse og godkjenning av statlige organisasjoner, samt beregning av økonomiske kostnader for prosjektet.<ref>{{Kilde www|url=https://arakis.su/articles/proektirovanie-v-stroitelstve-vidy-i-stadii/|tittel=Teoretiske grunnlag for design i konstruksjon.|besøksdato=|forfattere=|dato=|språk=|verk=|forlag=|sitat=}}</ref>

== Se også ==
* [[Manuell håndtering av gods]], bruk av menneskekroppen til å løfte, senke, bære eller flytte last

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008100800019 Digital bokkopi av ''Menneskelige aspekter i design : en innføring i ergonomi'' (NTNU, 1999)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Anvendt vitenskap]]
[[Kategori:Arbeidsmiljø]]