Redigerer Episkopalgenealogi

'''Episkopalgenealogi''' er en [[historiografi]]sk disiplin der [[Kirkehistorie|kirkehistorikere]] bestreber seg på å rekonstruere og kartlegge [[biskop]]enes [[suksesjon]], nærmere bestemt ved å fastslå hvilken biskop som vigslet den enkelte geistlige til biskopembetet. Biskopen som foretok vigselen kalles konsekrator. Ved å fastslå hvem som var konsekrator ved hver bispevigsel ned gjennom historien, fører historikerne konsekrasjonssuksesjonen så langt tilbake i tid som kildene tillater.

==Beskrivelse==
	 
Disiplinen er relevant for de kirker som påberoper seg å besitte sann [[apostolisk suksesjon]]. Den utgår fra den lære at det - som man finner eksempler i [[Det nye testamente]] på - at [[apostel|apostlene]] gav videre sitt embede til andre, som da etterhvert (i etterbibelsk tid) ble kalt biskoper. Denne suksesjonen var ikke bare ved at hver apostel slik fikk sin egen direkte etterfølger, men desto mer at skaren av biskoper stadig ble utvidet etterhvert som nye områder fikk kristne menigheter. Overføringen av Kristi bemyndigelser fant sted fra apostlene og videre utover og fremover i tid ved konsekrasjoner, bispevielser.<ref name="Dieu pp. 347-356">[[Henri de Lubac]]: ''L'homme devant Dieu: Exégèse et patristique'', t. 2, pp. 347-356, Cerf, Paris 1999 (ISBN 2-204-06145-X).</ref> 	
	
==Linjer i den latinske katolske kirke==	 
===Levende linjer===	
Innen [[Den katolske kirke|den romersk-katolske kirke]] finnes det fire linjer som favner den alt dominerende del av den katolske kirkes hierarki, og som har nådd frem til det 21. århundre (pr 2020). De fire linjene nevnes her etter den første biskopen i suksesjonen (den biskop man ikke med sikkerhet har kunnet fastslå hvem ble ordinert av). 	 
[[Fil:ESTOUTEVILLE_GUILLAUME.jpg|thumb|130px|kardinal d'Estouteville.]]
* '''Linjen d'Estouteville''', [[1440]]. Den ble lenge kalt ''linjen della Rovere'', fordi den hadde sitt kjente utgangspunkt i [[pave Sixtus IV]], i verden ''Francesco della Rovere''. Det er imidlertid senere blitt oppdaget og stadfestet at han var blitt bispeviet av kardinal [[Guillaume d'Estouteville]]. Det er ikke noe stort antall levende biskoper av denne linjen, bare et femtitall per 2020. Blant dem er erkebiskopen av [[Tours]], msgr. [[Bernard-Nicolas Aubertin]]. 
	 
:I desember 2016 ble det ansett at det var omtrent tyve prelater i live tilhørende denne linjen. Men da ble det oppdaget at msgr. [[Juan de la Fuente Yepes]], biskopen av Nueva Segovia på Filippinene, faktisk ble konsekrert i [[1755]] og ikke av den daværende erkebiskop av Manila (som var av Rebiba-linjen), som var blitt antatt ut fra et dokument fra 1753, men av biskop [[Manuel de Matos]], biskop av Nueva Cáceres, som var av ''linjen d'Estouteville''<ref>Brev fra biskop Juan de la Fuente Yepes, arkivert i Archivio General de Indias, der hans hovedkonsekrators navn gis utvetydig.</ref>. Denne oppdagelsen resulterte i en forskyvning av 27 levende prelater over fra linjen Rebiba'' til ''linjen d'Estouteville''.
:I januar [[2017]] ble hele ''linjen Ravizza'' bragt inn i ''linjen d'Estouteville''. Før dette var Ravizzalinjen regnet som autonom ved at den ble ført tilbake til biskop [[Francesco Ravizza]], [[titularbiskop]] av ''Sidon'' og [[apostolisk nuntius]] i [[Portugal]], og enda tidligere kardinalen [[Veríssimo de Lencastre]]. Men det ble oppdaget at hovedkonsekratoren hadde vært kardinal [[Neri Corsini (kardinal)|Neri Corsini]], tilhørende ''linjen d'Estouteville''.<ref>{{Cite web |url = https://www.academia.edu/30834735/The_episcopal_consecration_of_Francesco_Ravizza|titolo = The episcopal consecration of Francesco Ravizza|autore = Angelo M. Tavazza|sito = academia.edu|editore = |data = 9. januar 2017|lingua = inglese|formato = pdf}}</ref> Med dette ble ytterligere fire levende biskoper tilført: Erkebiskop [[Paul Zingtung Grawng]]<ref>døde 24. oktober 2020.</ref>, og biskopene [[Jean-Baptiste Kpiéle Somé]], [[Raphaël Kusiélé Dabiré]] og [[Paul Eusebius Mea Kaiuea]].
[[Fil:Card_REBIBA.jpg|thumb|130px|Kardinal Rebiba]] 
* '''Linjen Rebiba''', [[1541]]. Den begynner med [[Scipione Rebiba]], som ble kreert til kardinal av [[pave Paul IV]]. Hans første biskoppelige embede var som hjelpebiskop i [[Chieti]] og titularbiskop av ''Amicle''. Det kan sterkt formodes at Rebiba ble konsekrert av den senere [[pave Paul IV]], som den gang var erkebiskop av Chieti. Men dokumentasjon foreligger ikke; derfor er det ikke funnet tilrådelig å gå videre tilbake bare i kraft av en kvalifisert gjetning.<ref>Charles Bransom: ''Apostolic Succession in the Roman Catholic Church'', 9. august 2010.</ref> Någjeldende forskningsstatus innebærer at kardinal Rebiba er felles stamfar til fire tusen levende biskoper og erkebiskoper,<ref>Basilio Rinaudo et al.: ''Il cardinale Scipione Rebiba (1504-1577), Vita e azione pastorale di un vescovo riformatore'', ss. 123-124, Patti, L'Ascesa 2007 (ISBN 978-88-903039-0-6).</ref> blant dem [[pave Benedikt XVI]] og [[pave Frans]].
:Til ''linjen Rebiba'' har man også kunnet tilbakeføre et annen løst genealogisk rotstykke, kalt ''den polske linje'' eller ''linjen Uchański'', som inneholdt [[pave Pius XI]]. Uchański-linjen ble tidligere ansett å begynne med erkebiskop [[Jakub Uchański]] og erkebiskop [[Stanisław Karnkowski]]. Dette ble justert da man oppdaget at det i virkeligheten var erkebiskop [[Claudio Rangoni]] som var konsekrator av erkebiskop [[Wawrzyniec Gembicki]]. Erkebiskop [[Claudio Rangoni]] inngikk i den store ''linjen Rebiba'', og dermed kunne man overføre størsteparten av ''den polske linje'' til hovedlinjen ''Rebiba''.<ref>Roberto Fornaciari: [http://www.issrarezzo.com/NOTIZIESULVESCOVORANGONI.pdf ''Notizie sulla elezione e consacrazione del vescovo Claudio Rangoni''] {{Wayback|url=http://www.issrarezzo.com/NOTIZIESULVESCOVORANGONI.pdf |date=20230515000741 }} - Sito dell'Istituto Superiore di Scienze Religiose Beato Gregorio X di Arezzo</ref> (Det kan imideltid fremdeles regnes med en kort og ekstinkt - utdødd - Uchanski-linje.)
* '''Linjen von Bodman''', [[1686]]. Biskop [[Johannes Wolfgang von Bodman]], hjelpebiskop i [[Konstanz]] og titulærbiskop av ''Dardano'', er grunnlegger av denne grenen som teller om lag ti biskoper, deriblant msgr. [[Hubertus Leteng]].
* '''Linjen de Bovet''', [[1789]]. Monsignor [[François de Bovet]], erkebiskop av [[Toulouse]], er stamfar til åtte levende biskoper.

===Utdødde linjer===
Det er dessuten en rekke linjer som er utdødde, det vil si at ingen nålevende biskoper inngår i linjens suksesjon. Det er også paver innenfor de følgende linjene:

* ''Linjen Corrario – 1380?'', etter slektsnavnet til [[pave Gregor XII]] (1326–1417, utnevnt til biskop i 1380 og kanskje bispeviet da, men senest i 1389), med [[pave Eugenius IV]].
* ''Linjen Condulmer'', sannsynligvis med [[pave Nikolas V]].
* ''Linjen [[Juan Pardo de Tavera|Pardo de Tavera]] – 1514?'', som begynner med kardinal [[Juan Pardo de Tavera]] (1452–1525, biskop 1514 og sannsynligvis bispeviet da eller kort etter), med [[pave Leo XI]].
* ''Linjen Veltri'', med [[pave Julius III]].
* ''Linjen [[Adrianus Appelkeren|Appelkeren]]'', med [[pave Hadrian VI]].
* ''Linjen Lauro'', med [[pave Sixtus V]].
* ''Linjen [[Filippo Archinto|Archinto]]'', som begynner med kardinalen [[Filippo Archinto]], med [[pave Pius IV]], [[Carlo Borromeo]], [[pave Gregor XIV]] og kardinal [[Francesco Maria Macchiavelli]] og [[pave Innocens XI]].
* ''Linjen [[Girolamo Verallo|Verallo]]'', som begynner med kardinal [[Girolamo Verallo]], med [[pave Urban VII]].
* ''Linjen de Simone'', med [[pave Marcellus II]] og [[pave Paul IV]].
* ''Linjen [[Girolamo Grimaldi den eldre|Grimaldi]]'', med [[pave Gregor XIII]].
* ''Linjen [[Innocens IX|Facchinetti de Nuce]]'', etter slektsnavnet til [[pave Innocens IX]].
* ''Linjen [[Opizio Pallavicini |Pallavicini]]'', som begynner med kardinal [[Opizio Pallavicini]] (1632–1700, ukjent når han ble bispeviet, men kanskje i 1668).

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Episkopalgenealogi| ]]