Redigerer Epilepsi

{{Opprydning}}
{{Infoboks sykdom
 | Bilde =Spike-waves.png
 | Bildetekst =Registrering av et epileptisk anfall med [[Elektroencefalografi|EEG]]
 | Navn = Epilepsi
 | ICD10 = {{ICD10|G|40||g|40}}-{{ICD10|G|41||g|40}} 
 | ICD9 = {{ICD9|345}}
 | ICPC2 = N88
 | ICDO =
 | OMIM =
 | eMedicineSubj =
 | eMedicineTopic =
 | DiseasesDB =
 | MedlinePlus =000694
 | MeshID =
 | MeshNavn =
}}
'''Epilepsi''' er en nevrologisk tilstand som kjennetegnes av spontane epileptiske anfall grunnet en funksjonsforstyrrelse i hjernens nerveceller. Det finnes en rekke forskjellige typer epileptiske anfall. Noen hvor vedkommende bevarer bevissthet og andre hvor man får større eller mindre grad av bevissthetstap. Epilepsi kan være en selvstendig tilstand uten at man kan påvise noe årsak, men er i mange tilfeller et [[symptom]] til bakenforliggende andre funksjonsforstyrrelser, skader eller forandringer i hjernen.

Årsaken til epilepsien varierer altså fra person til person, og kan være nær sagt alle former for sykdom eller skade i hjernen. I over halvparten av tilfellene klarer en ikke å påvise noen sikker årsak. Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen. Denne skyldes en plutselig og ukontrollert forstyrrelse av hjernebarkens elektriske aktivitet.
== Historie ==
Epilepsi ble først beskrevet av «legevitenskapens far» [[Hippokrates]] ca. 400 år f.kr. som en somatisk lidelse. Dessverre gikk hans viten i glemmeboken og personer med epilepsi har opp gjennom historien blitt behandlet med alt fra [[kastrasjon]] til [[lobotomi]]. Svært mange har også blitt brent på bål som [[heks]]er på grunn av andres frykt for epilepsidiagnosen.

== Etiologi og patogenese ==
En rekke forskjellige sykdommer og utløsende faktorer kan fremkalle epilepsi, og en del sykdommer kjennetegnes ved epileptiske anfall. Epilepsi deles etiologisk (årsaksmessig) i to hovedgrupper, idiopatisk epilepsi og symptomatisk epilepsi.

=== Anfallsutløsende årsaker ===
Anfall kan utløses av en rekke forskjellige årsaker. Det er imidlertid viktig å merke seg at dette ofte er forskjellig fra person til person. Søvnmangel, menstruasjon/eggløsning hos kvinner, stress og lavt blodsukker er vanlige anfallsutløsende årsaker. Cirka 5&nbsp;% av epilepsipasientene får anfall utløst av kraftig blinking med lys. Blitzlys og lysshow ved enkelte konserter kan fremkalle epileptiske anfall.

=== Idiopatisk epilepsi ===
Med ''idiopatisk'' menes det at man ikke kan finne noen påvisbar skade eller annen klar årsak til sykdommen. Dette er slett ikke uvanlig ved epilepsi. Man tror at mange av disse epilepsiene har en genetisk bakgrunn.

=== Symptomatisk epilepsi ===
Symptomatisk epilepsi betyr at epilepsien har en klart definert årsak. Et eksempel på dette kan være epilepsi som oppstår etter et [[hjerneslag]], en trafikkulykke eller ved fødselsskader. Ofte kan det påvises skadet hjernevev med billeddiagnostikk som [[CT]], [[MRI|MR]], [[SPECT]] eller scintigrafi. Hjernesvulster utløser ofte epiletiske anfall.

=== Kryptogen epilepsi ===
Med «kryptogen epilepsi» menes epilepsi hvor man mener det er en kjent årsak, men hvor årsaken ikke kan identifiseres gjennom billeddiagnostikk.

=== Noen av de mest kjente epilepsisyndromene<ref>{{Kilde bok|tittel=Epilepsi|etternavn=Nakken|fornavn=Karl Otto|utgiver=Cappelen Damm Akademisk|år=2019|isbn=9788202603762|utgivelsessted=Oslo|kapittel=Det finnes mange forskjellige epileptiske anfall og epilepsiformer}}</ref> ===

* [[Dravets syndrom]]
* [[Wests syndrom]]
* [[Lennox-Gastaut syndrom|Lennox-Gastauts syndrom]]
* [[Absensepilepsi]]
* [[Rolandisk epilepsi]], eller barneepilepsi med sentrotemporale spikes
* Kontinuerlig nattlig epileptisk aktivitet (CSWS)
* Juvenil myoklon epilepsi
* [[Frontallappsepilepsi]]
* Temporalepilepsier
* Parietallapps- og oksipitallappsepilepsi
* Refleksepilepsier

== Diagnostikk ==
[[Fil:Spike-waves.png|thumb|300px|[[Elektroencefalografi|Electroencefalogram]] som viser karakteristiske ''spike-wave potensialer'' og ''polyspikes'', som ofte ses ved epilepsi. Pasienten har her trolig en fjernhet]]
Diagnosen epilepsi stilles ved [[anamnese]]-gjennomgang, [[klinisk undersøkelse]] og vanligvis understøttet av medisinske undersøkelser som for eksempel [[EEG]] og [[MRI|MR]].

== Klassifisering ==
International League Against Epilepsy (ILAE) foreslo i 1981 en klassifikasjon av de epileptiske anfallene. Denne ble noe justert i 1985 og i 1989, men er aldri blitt offisiell klassifikasjon. På tross av dette er forslaget i bruk over hele verden. Den bygger på både anfallenes utseende og på [[EEG]]. Klassifikasjonen tok utgangspunkt i at anfallene kunne utgå fra hele hjernen såkalte '''generaliserte anfall,''' eller fra en liten del av hjernen; '''fokale (partielle) anfall'''. Anfallets utforming (''semiologi'') har sammenheng med hvilke del av hjernen som påvirkes under anfallet. En enkel måte å forklare dette på er at dersom anfallet påvirker de deler av hjernen som har med bevegelse av hånd eller fot så kan det føre til at personen får rykninger i en hånd eller en fot.

Det er nå internasjonalt antatt at et skille mellom fokale og generaliserte anfall er kunstig og ikke gjenspeiler den kliniske virkelighet. Det er ikke sikkert vist at fullstendig generaliserte anfall finnes. På den andre siden er det økende belegg for at fokale anfall også har patologisk hjerneaktivitet i andre områder enn de som gir symptomer.

Innen epilepsifeltet har det lenge vært enighet om at anfallsklassifikasjonen fra 1981 har gått ut på dato. ILAE startet derfor i 2010 arbeidet med en ny anfallsklassifikasjon. Etter en langvarig prosess er en ny klassifikasjon vedtatt. Den ble publisert i april 2017.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Ny klassifikasjon av epileptiske anfall|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening|doi=10.4045/tidsskr.17.0894|url=https://tidsskriftet.no/2017/11/debatt/ny-klassifikasjon-av-epileptiske-anfall|dato=2017-11-13|fornavn=Oliver|etternavn=Henning|etternavn2=Nakken|fornavn2=Karl O.|språk=no|hefte=21|issn=0029-2001|besøksdato=}}</ref>

== Kategorisering av anfall ==
Det fins om lag 40 ulike typer epileptiske anfall. De har vanligvis varighet fra få sekunder til flere minutter. Epileptiske anfall deles hovedsakelig opp i to kategorier: fokale anfall (påvirker kun en del av hjernen) og generaliserte anfall (angis å påvirke hele hjernen). Omtrent {{Nowrap|30 %}} av pasienter med epilepsi har generaliserte anfall. Blant de generaliserte anfallstypene er det GTK de fleste forbinder med epilepsi, hvor pasienten har kramper i armer og ben.

=== Fokale anfall ===

==== FB: fokalt anfall med bevart bevissthet (tidligere enkle partielle anfall (EPA)) ====
Disse anfallene varierer svært i utforming avhengig av hvilket område i hjernen de springer ut fra. Anfallene kan for eksempel arte seg som rykning, rar følelse i benet, underlig smak, lukt eller sug i magen. Enkelte har også psykiske symptomer som angst eller frykt. Felles for denne anfallstypen er at bevisstheten hele tiden er bevart.

==== FR: fokalt anfall med redusert bevissthet (tidligere komplekse partielle anfall (KPA)) ====
Også disse anfall kan variere svært i utforming. Felles for FR er at bevisstheten er redusert. Pasienten blir fraværende, stopper ofte å snakke, kan fomle med klærne, gjøre tyggebevegelser, fukte leppene, svelge, repetere om og om igjen ting de holder på med. Noen kan reise seg og gå litt planløst rundt.

==== FTK: fokalt anfall med utvikling til et bilateralt tonisk-klonisk anfall (tidligere sekundært generalisert tonisk-klonisk anfall) ====
Kalles også fokale anfall med generalisering. Fokale anfall som sprer seg til den andre hjernehalvdelen og utvikler seg til et tonisk-klonisk anfall.<ref>{{Kilde www|url=https://www.helsenorge.no/sykdom/epilepsi/anfallstyper-ved-epilepsi/|tittel=Anfallstyper ved epilepsi|besøksdato=2021-08-01|dato=2019-01-03|språk=no|verk=www.helsenorge.no}}</ref>

=== Generaliserte anfall ===

==== GTK: generalisert tonisk-klonisk anfall (tidligere primært generalisert tonisk-klonisk anfall) ====
Pasienten mister bevisstheten, faller, stivner først i kroppen for deretter å få symmetriske kramper både i armer og ben. Under anfallet vil pustebevegelsene stanse, det kan komme fråde fra munnen og av og til kan det være ufrivillig avgang av urin og avføring.

==== Toniske anfall ====
Kraftig tilstivning i hele kroppen eller bare armer / ben, oppadgående bevegelse med øynene, utvidete pupiller. Samtidig stopper pasienten å puste, noe som leder til blekhet, etter hvert også cyanose (blålig misfarging av huden).

==== Kloniske anfall ====
Anfall med rykninger

==== Atoniske anfall ====
Korte tap av muskelkraft og bevissthet fører til plutselige fall. Dette kan ofte sees som hodenikk, at pasienten plutselig stuper fremover eller svikt i knærne med påfølgende fall.

==== Myoklonier (kvepp) ====
Myoklonier er kortvarige rykninger av et par sekunders varighet oftest i armene og skuldrene. Pasienten er bevisst under anfallet.

==== Absencer (tidligere kalt: Petit mal) ====
Absencer er kortvarige episoder med bevissthetstap der pasienten plutselig stopper med det han holder på med, virker fjern og ikke svarer på tiltale. Absencene varer bare noen få sekunder og kan opptre mange ganger daglig. Disse sees oftest hos barn.

=== Anfall som kan mistolkes som epileptiske ===

==== Psykogene ikke-epileptiske anfall (PNES) ====
PNES er en egen anfallslidelse. Anfallene kan ligne på epilepsianfall, men skyldes ikke forstyrrelser i hjernens elektriske aktivitet, slik som ved epilepsi. PNES-anfall skyldes bakenforliggende psykiske årsaker, der årsaksforholdene varierer fra person til person. Det er viktig å understreke at PNES ikke er det samme som å simulere eller spille anfall, men er en kroppslig reaksjon på psykisk stress. PNES kan være vanskelig å diagnostisere på grunn av likheten med epilepsi. Samtidig er det også mulig å ha begge diagnosene på en gang.<ref>{{Kilde www|url=https://www.epilepsi.no/om-epilepsi/anfallstyper/|tittel=HVA ER EPILEPTISKE ANFALL?|besøksdato=2021-08-01|forlag=Epilepsiforbundet}}</ref>

==== Epilepsilignende anfall hos barn ====
[[Feberkramper]], [[affektanfall]], selvstimulering, innsovningsmyoklonier, parasomnier, [[Hypoglykemi|hypoglykemiske anfall]] og gastroøsofageal refluks kan ligne og bli forvekslet med epilepsi hos små barn. Hos større barn kan dagdrømming minne om absenser. [[Søvngjengeri|Somnambulisme]] (vandring i søvne), sængevæting, [[bruksisme]] (gnissing av tenner), [[migrene]], aggresjonsutbrudd kan også ses hos større barn uten at det er koblet til epilepsi. Utviklingshemmede og særlig de med autisme kan ha atferd eller stereotype bevegelser som kan minne om epileptiske automatismer.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Epilepsi|etternavn=Nakken|fornavn=Karl Otto|utgiver=Cappelen Damm Akademisk|år=2019|isbn=9788202603762|kapittel=Anfall som kan mistolkes som epileptiske}}</ref>

==== Andre tilstander ====
[[Narkolepsi]], bevegelsesforstyrrelser som tics ved [[Tourettes syndrom]], svimmelhetsanfall, transitoriske iskemiske anfall (TIA), transitorisk global amnesi (TGA) er ikke-epileptiske tilstander som kan forveksles med epilepsi.<ref name=":1" />

== Behandling ==

===Medikamentell behandling===

Omtrent 70 % av pasienter med epilepsi blir anfallsfrie ved bruk medisiner. Antiepileptika er en hel gruppe medisiner. De gamle er [[fenemal]], [[fenytoin]] og [[karbamazepin]]. Det er mange nyere antiepileptika som også benyttes i behandlingen av alvorlige psykiatriske tilstander.

Under langvarige anfall er det vanlig å gi Stesolid (med virkestoffet [[diazepam]]) som oppløsning i [[endetarmen]] eller Buccolam / epi-status (med virkestoffet midazolam) i munnvikene eller nesen. Medikamentet suges opp raskere fra endetarmen og slimhinnene i munnen / nesten, enn om det ble gitt intamuskulært, siden væske i muskulaturen tar en del tid å gå over i blodet. Mange mennesker med epilepsi har diazepamoppløsning i lomma, eller/og på alle vanlige oppholdsteder. For barn med epilepsi kan foreldre, andre nære slektninger, venners foreldre, lærere og barnehagepersonell bli utstyrt med slike rektioler/miniklyster. I dag finnes også Epistatus [[midazolam]] som kan gis i munnen.

=== Ikke-medikamentell behandling ===

==== Kirurgisk behandling ved epilepsi ====
Kirurgisk behandling kan være et alternativ for en del pasienter som ikke blir anfallsfrie med medisiner. I Norge behandles årlig 30 – 40 pasienter med kirurgi for sin epilepsi. Av disse blir 50 %–80 % anfallsfrie – avhengig av type epilepsi. Ved epilepsikirurgi forsøker man å stoppe epilepsien ved å fjerne det epilepsigivende området i hjernen som kalle epilepsigivende fokus. Hvis det ikke foreligger et avgrenset område som kan fjernes, kan man i noen tilfeller utføre inngrep for å hindre at epileptisk aktivitet skal spre seg i hjernen og på dette vis kan man begrense omfanget av anfallene. En viktig forutsetning for epilepsikirurgi er at man kan finne et klart avgrenset område i hjernen hvor anfallene starter og som er mulig å operere uten å påføre pasienten tilleggsproblemer. Best effekt av epilepsikirurgi har man oppnådd når man kan påvise et epileptisk fokus i [[tinninglapp]]ene, men man kan også oppnå god effekt ved operasjon av andre områder av hjernen.

Epilepsikirurgi er i Norge en landsfunksjon ved [[Oslo universitetssykehus]]. Epilepsisenteret – SSE ([[Spesialsykehuset for epilepsi]]) i [[Bærum]] har landsfunksjon for utredning av pasienter før epilepsikirurgi og for behandling av visse grupper epilepsipasienter.

==== [[Vagusnerven|Vagus]] stimulator ====
Omtrent 50 pasienter får årlig operert inn en vagus-nervestimulator. Disse tilbys til pasienter som ikke blir anfallsfrie på medisiner og hvor man ikke kan tilby kirurgi. Femti prosent av pasientene har glede av stimulatoren og noen blir helt anfallsfrie.

==== Diett ====
[[Ketogen diett]] anvendes en del. Dette er en vanskelig behandling å gjennomføre, men har god effekt for noen pasienter.

=== Status epilepticus ===
Dersom de vanlige anfallene ikke gir seg etter 5-10 minutter, eventuelt etter gitt akuttmedisin, bør lege og ambulanse tilkalles med henblikk på innleggelse på nevrologisk avdeling eller intensivavdeling, eventuelt medisinsk avdeling om nevrologisk avdeling er langt unna. Status epilepticus er et sjeldent forekommende langvarig anfall som kan trenge intensiv medikamentell behandling for å stoppe anfallet. Langvarige status epilepticusanfall kan være livstruende.

== Å leve med epilepsi ==

=== Epilepsi og [[svangerskap]] ===
De aller fleste kvinner med epilepsi kan bli gravide og få friske barn, men det skjer store endringer i kroppen hos en gravid kvinne. Mengden av enkelte hormoner i kroppen øker enormt. Hos enkelte resulterer dette i færre anfall, mens {{Nowrap|ca 25 %}} opplever at anfallene kommer hyppigere.<ref>{{Kilde www
| utgiver=epilepsi.no
| forfatter=Norsk Epilepsiforbund
| utgivelsesdato=
| tittel= Epilepsi
| url=http://www.epilepsi.no
| kommentar=
}}</ref>
Flere [[medikament]]er vil på grunn av endringer i nedbryting og utskillelse få kraftig endret blodkonsentrasjon hos gravide. Dette kan medføre flere anfall. Enkelte antiepileptika kan være skadelig for [[foster]]et og kan berettige redusert bruk av forebyggende medisiner under et svangerskap.

=== Epilepsi ved bilkjøring og flyging ===
Siden pasienten under et anfall gjerne ikke har tilstrekkelig bevissthet for å styre [[bil]], [[fly]] eller andre farlige maskiner må pasienten slutte med bilkjøring, flyging og bruk av farlige maskiner når epilepsien gir sine første tegn.

Ved søknad om flysertifikat og seilflysertifikat må den nærmeste pårørende gi egen skriftlig erklæring om at kandidaten ikke har hatt kramper eller bevisstløshet. I lovverket har leger plikt til å melde om epilepsi til [[fylkeslege]]n når det gjelder sertifikat for bil, og til [[Legenemnda for flygere]] når det gjelder [[flysertifikat]]. Ved anfallsfrihet i ett år eller i tilfeller hvor anfallene ikke anses å påvirke evnen til bilkjøring kan mennesker med epilepsi få igjen sertifikat for bil.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur==
*Henning, Oliver / Nakken, Karl Otto (2017). ''Ny klassifikasjon av epileptiske anfall''. Tidsskrift for Den Norske Legeforening, (21). https://doi.org/10.4045/tidsskr.17.0894
* Nakken, Karl Otto / Tuft, Mia (2019). ''Epilepsi - Et vindu inn i hjernen.'' Universitetsforlaget. ISBN 9788215032146
* Nakken, Karl Otto (2019). ''Epilepsi''. Cappellen Damm Akademisk. ISBN 9788202603762

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.epilepsi.no/ Norsk Epilepsiforbund] – hjemmeside
* [http://tidsskriftet.no/tema/epilepsi Artikler om Epilepsi i Tidsskrift for Den norske legeforening]
* [http://www.oslo-universitetssykehus.no/sse Epilepsisenteret – SSE]
* [https://web.archive.org/web/20111116185554/http://www.roysumtunet.no/spesialisert.html Røysumtunet]
* [https://web.archive.org/web/20070930203150/http://www.pasienthandboka.no/default.asp?searchstring=epilepsi&mode=search Pasienthåndboka.no] - dokumenter om epilepsi
* [http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/epilepsi-og-fysisk-aktivitet-pavirkning-av-anfallstendens Epilepsi og fysisk aktivitet - påvirkning av anfallstendens (Prosedyre fra Nettverk for kunnskapsbaserte fagprosedyrer)]
* [http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/epilepsi-akuttbehandling-til-pasienter-med-epileptiske-anfall Epilepsi - akuttbehandling til pasienter med epileptiske anfall (Prosedyre fra Nettverk for kunnskapsbaserte fagprosedyrer)]

{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sykdommer i nervesystemet]]
[[Kategori:Medisin]]