Vis kilden til Epidauros

{{Infoboks verdensarven
| tittel         = De arkeologiske utgravningene i Epidauros
| bilde          = Epidaurus Theater.jpg
| bildetekst     = Teateret i Epidauros hadde plass til {{formatnum:15000}} tilskuere.
| land           = Hellas
| kriterium      = kultur (i, ii, iii, iv, vi)
| nr             = 491
| sone           = Europa
| år             = 1988
}}
'''Epidauros''' ([[gresk]]: Επίδαυρος, ''Epidavros'') var en liten by (''[[polis]]'') i [[antikkens Hellas]] ved [[Saroniabukta]]. Siden [[2010]] tilhører Epidauros det nye kommunen Epidavros, en del av periferenheten Argolis. Setet for kommunen er byen [[Asklipieio]].<ref name=Kallikratis>[http://www.kedke.gr/uploads2010/FEKB129211082010_kallikratis.pdf Kallikratis law] {{Wayback|url=http://www.kedke.gr/uploads2010/FEKB129211082010_kallikratis.pdf |date=20170427081550 }} (PDF) det greske innenriksdepartementet (gresk)</ref> 

Det har vært to andre greske byer med tilsvarende navn. Et [[Epidauros (Dalmatia)|Epidauros]]<ref>Aulus Hirtius: (De Bello Alexandrino c.14)</ref><ref>Baker, James (1913): [http://books.google.no/books/about/Austria.html?id=g9IUAAAAYAAJ&redir_esc=y ''Austria: Her People & Their Homelands''], John Lane, London, The Bodley Head, New York and John Lane Co., Toronto, Bell & Chockburn, sitat: «... daterer tilbake til 500-tallet f.Kr. da grekerne her grunnla Epidauros»</ref> i [[Dalmatia]] og en annen by, Epidaurus Limera, i [[Lakonia]].

== Historie ==
[[File:20100408 epidaure29.JPG|thumb|left|Levninger av helligdommen til Asklepios ved Epidauros]]
Epidauros var uavhengig av Argos og ikke inkludert i Argolis før på romersk tid. Med dets omliggende områder utgjorde Epidauros et lite landområde som ble kalt for Epidauria. Det var beæret med å være det påståtte fødestedet for [[Apollon]]s sønn [[Asklepios]], gud for [[medisin]] og leger. Epidauros var kjent for sin helligdom så lå rundt 8 km fra byen, og dessuten sitt teater som på nytt er i bruk i dag. Kulten til Asklepios ved Epidauros er dokumentert tilbake til 500-tallet f.Kr. da den eldre helligdommen for Apollon Maleatas på toppen av [[Kynortion]] ikke lenger var stor eller velegnet nok.

Den mest velegnete vegen til Askelepieion til Epidauros er en steinsatt veg fra [[Nafplio]]-Ligourio hvor en gren er 5 km lang. Den totale distansen fra Nafplio er 28 km.<ref name="Papahatzis128">Papahatzis, Nicos: ''Mycenae-Epidaurus Tiryns - Nauplion. Heraion of Argos-Argos-Asine-Lerna-Troezen'', Clio Editions. ISBN 960-7465-11-3. s. 128</ref>

I motsetningen til myten, hvor [[Koronis]], etter å ha blitt gjort gravid av Apollon, fødte Asklepios ved Epidauros hvor hun var på besøk sammen med sin far, har kulten til Asklepios dype røtter ved stedet. Alle andre helligdommer for Asklepios i Hellas og i [[Lilleasia]] har antagelig vært avhengig av helligdommen i Epidauros, og som erstattet mange lokale legeguder med Asklepios. Kulten var en av de senere i [[antikkens Hellas]], men vokste stort i hellenistisk og romersk tid.<ref name="Papahatzis128"/>

Før 300-tallet var det ingen monumental tilstedeværelse ved foten av fjellet Kynortion hvor helligdommen til Asklepios er lokalisert i dag. Guden Maleatas hadde allerede i førklassisk tid blitt identifisert Apollon, og helligdommen til Apollon Maleatas fortsatte som egen eksistens i århundrene og var lokalisert på toppen av [[Kynortion]] bak teateret.<ref>Utgravninger har vist at tempelet for guden hadde en liten noas, cella, og har vist levninger som er eldre enn Asklepieion. Spor av et alter for Maleatas er avgjort fra tidlig arkaisk periode.</ref> Folket i Epidauros bygget et andre tempel for Apollon i selve byen ved sjøkanten. I innlandet ved tempelet til Asklepios, som hadde ignorert dyrkelsen av Maleatas, hadde begynt å få en panhellenistisk berømmelse på 300-tallet og framover.<ref name="Papahatzis128"/>

[[File:Epidauros Abaton 2008-09-11.jpg|thumb|Ruinene av Abaton i Epidauros.]]
Det ''[[asclepieion]]'', tempel, ved Epidauros var det mest feirede legesenter i antikken, det sted hvor syke mennesker dro i det håp om å bli helbredet. For å finne denne rette kuren for deres plager, tilbrakte de en natt i ''enkoimeteria'', en stor sovesal. I deres drømmer, hvis de fikk noen, ville guden selv rådgi dem hva de måtte gjøre for å få tilbake deres helse, men den virkelige hjelpen kom fra de spesialiserte legene på stedet. Asklepios, den aller viktigste legeguden i [[antikken]], sørget for at helligdommen ble velstående og hadde framgang, noe som på 300- og 200-tallet bidro til et ambisiøst byggeprogram for å utvide eksisterende bygninger og reise nye monumentale bygninger som en seremonielle Hestiatoreion (festsalen). Berømmelsen og framgangen fortsatte gjennom den [[Hellenisme|hellenistiske]] perioden. Avdekket på helligdommens område var et gjesterom, ''katagogeion'',  med 150 gjesterom, noe som antyder om stedets gode rykte. Det var også en mineralkilde i nærheten som antagelig ble benyttet i legegjerningen. I tillegg til tempelet for Asklepios og teateret, ble det også bygget en del mindre marmorteater for de kvinnelige guddommene [[Artemis]], [[Afrodite]] og [[Themis]]. Som en følge av opprettelsen av gymnastiske leker under festivalen for Asklepios ble det også reist et gymnasium, ''[[palaestra]]'' (bryteskole), et friluftsstadium og flere stoaer og bad som ble utvidet i løpet av romersk tid. I motsetning til andre panhellenistiske helligdommer var Epidauros tilsynelatende uten noen overordentlig plan innenfor et definert område.<ref name="Papahatzis128"/>

I år 87 f.Kr. ble helligdommen herjet og plyndret av den romerske general [[Lucius Cornelius Sulla]], og i 67 f.Kr. ble det plyndret av [[pirat]]er. På 100-tallet e.Kr. fikk helligdommen en ny oppsving under romerne, men i [[395]] ble det herjet av [[gotere]].

Selv etter at [[kristendom]]men ble innført og [[Orakel|oraklene]] ble stengt, var helligdommen ved Epidauros fortsatt kjent så sent som på midten [[400-tallet]], men da som et kristent legesenter.

== Teateret ==
[[Fil:Nafplio, Greece - Ancient Epidaurus Theatre Site.jpg|upright|thumb|left|Teateret, utsikt ned mot scenen.]]
[[Fil:Theatre d'Epidaure.jpg|thumb|Teateret, sett fra grunnplanet.]]
Velstanden som legesenteret ved Asklepieion sørget for et overskudd som gjorde at Epidauros også kunne bygge store sivile monumenter: et stort teater som lå bak helligdommen ved foten av Kynortion i kort gangavstand. Geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] skrev begeistret om teaterets symmetri og skjønnhet og det hadde åpenbart store dramatiske forestillinger.

Teateret var formgitt av [[Polykleitos den yngre]] på 300-tallet f.Kr. De opprinnelige 34 radene ble utvidet i romersk tid med ytterligere 21 rader. Som det er vanlig for gresk teatre (og i motsetningen til romerske) er utsikten mot det frodige landskapet bak dens ''skênê'', scene, en integrert del av teateret i seg selv og er ikke skjult. ''Skênê'' er en egen bygning på scenen, og ''proskeniom'', en søylerad mellom orkesteret og scenehuset. Orkesteret utgjorde en full sirkel med en diameter 20 meter, skjønt ikke da den opprinnelig ble konstruert, men ved senere tillegg som fulgte den opprinnelige formen. Det inntrykket de sittende får, er at alle radene er segmenter av konsentriske sirkler. Kort tid før den romerske tiden ved en senere rekonstruksjon av teateret ble ''diazoma'', en horisontal passasje som skilte flere seterader, opprettet, og ''cavea'' ble utvidet oppover med nye seterader; 22 rader til sammen, noe som utvidet antallet seter fra 6 200 til 12 300.<ref name="Papahatzis132">Papahatzis, Nicos: ''Mycenae-Epidaurus Tiryns'', s. 132.</ref>

Teaterets [[akustikk]] er enestående, selv den dag i dag. En undersøkelse fra [[2007]] gjort av [[Belgia|belgiske]] Nico F. Declercq og [[USA|amerikanske]] Cindy Dekeyser fra [[Georgia Institute of Technology]] indikerer at den forbausende akustiske egenskapen er enten et resultat av et heldig tilfeldighet eller et produkt av en avansert og bevisst formgivning, hvilket ikke sier stort utover hva som har vært sagt siden antikken. Derimot indikerer at seteradene av [[kalkstein]] filtrer ut lavfrekvense lyder, slik som mumlingen fra publikum, og forsterker (reflekterer) høyfrekvense lyder fra scenen.<ref>Chao, Tom (2007): [http://www.livescience.com/history/070405_greeks_acoustics.html «Mystery of Greek Amphitheatre's Amazing Sound Finally Solved»]. ''LiveScience''.</ref>

== Tempelet for Asklepios ==
[[Fil:Peripteros-Plan-Cella-bjs.png|thumb|left|125px|Planskisse av et tempel hvor ''naos'' er framhevet.]]
[[File:Asclepius - Museum of Epidaurus Theatre.jpg|thumb|upright|Statue av Asklepios, i dag på Epidauros' museum]]
Tempelet for Asklepios, helligdommens sentrum, ble formgjort av arkitekten [[Theodotos]], og begynte en gang rundt 380 f.Kr. ''Krepidoma'', trappeplattformen på greske templer, var 24,5 ganger 13,22 meter, og ''pteron'', vingene eller flankene med tempelsøyler, hadde seks [[Dorisk søyleorden|doriske]] søyler langs den smale siden og elleve langs flankene. Tempelet hadde en ''distyle pronaos'', en portal foran ''[[Cella|naos]]'' i ''antis''. Naos i sør og nord hadde en søylerad på syv søyler hver som hovedsakelig hadde dekorativ hensikt ved at de var plassert mot veggen, ikke funksjonell. Fasaden til vestveggen var dekorert med en tilsvarende søylerad bestående av fire søyler.<ref name="Papahatzis135">Papahatzis, Nicos: ''Mycenae-Epidaurus Tiryns'', s. 135.</ref>

I Naos var det en større enn legemestor statue i gull og marmor av Asklepios. Den viste guden sittende på en trone med den ene hånden hvilende på hodet av en slange og den andre på enden av en stang, og ved foten av statuen var det en liggende hund. Statuen var gjort av skulptøren [[Thrasymedes]] fra [[Paros]], en samtidig av [[Praxiteles]] fra [[Athen]].<ref name="Papahatzis135"/>

== Verdensarv ==
Helligdommen til Asklepios ved Epidauros er på [[FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon |UNESCO]]s [[liste over verdensarvsteder]] som en del av [[Verdensarven]].<ref>UNESCOs Verdensarv, referanse [http://whc.unesco.org/en/list/491 491]</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Papahatzis, Nicos (1995): ''Mycenae-Epidaurus Tiryns – Nauplion. Heraion of Argos-Argos-Asine-Lerna-Troezen'', Clio Editions (engelsk utgave). ISBN 960-7465-11-3
*Arafat, K. W. (1995): «Die Skulpturen des Asklepiostempels in Epidauros» i ''Classical Review'', '''45''', no. 1, ss. 197–198 (tysk)
* Holland, Leicester B. (1948): «Thymele: Recherches sur la of Archaeology», '''85''', no. 3, ss. 387–400.
* Vassilantonopoulos S. L., Zakynthinos T., Hatziantoniou P. D., Tatlas N.-A., Skarlatos D., Mourjopoulos J. N.: «Measurement and Analysis of Acoustics of Epidaurus Theatre», engelsk tittel på gresk presentasjon ved Hellenic Institute of Acoustics 2004 conference, Thessaloniki.

{{Portal|Arkeologi}}
{{koord|37|35|45|N|23|04|46|E|vis=tittel}}

{{Verdensarven Hellas}}

{{Portal|Arkeologi}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Arkeologiske steder i Hellas]]
[[Kategori:Byer i antikkens Hellas]]