Redigerer Eoin O’Duffy

{{Infoboks biografi}}
'''Eoin O'Duffy''' (født [[20. oktober]] [[1892]] i Lough Egish nær [[Castleblayney]] i [[County Monaghan]] i [[Irland]], død [[30. november]] [[1944]] i [[Dublin]]) var en [[Irland|irsk]] politiker og offiser. Han var i tur og orden medlem av [[Dáil Éireann]], øverstkommanderende for [[IRA]], [[Garda Commissioner|Commissioner]] for [[Garda Síochána]], leder for fascistorganisasjonen [[Blueshirts]], første leder av partiet [[Fine Gael]] og kommandant for [[Irish Brigade (Den spanske borgerkrig)|Irish Brigade]] som kjempet for [[Francisco Franco|Franco]] under [[den spanske borgerkrig]]. Han omtalte en gang seg selv som «Europas tredje viktigste mann», etter [[Adolf Hitler]] og [[Benito Mussolini]]. 

== Tidlig liv ==
O'Duffy ble født i [[Monaghan (grevskap)|Monaghan]]. Han ble døpt Owen, men tok senere i bruk den [[Irsk gælisk|irske]] stavemåten. Han var lærling hos en ingeniør i [[Wexford]], og begynte så å arbeide som ingeniør og arkitekt i Monaghan. 

Han var et ledende medlem av [[Gaelic Athletic Association]] i [[Ulster]] i [[1910-årene]], og en av tribunenene på GAAs stadion i Clones er navngitt etter ham. 

== Uavhengighetskrigen ==
I [[1917]] gikk han inn i [[IRA]]. Han kjempet aktivt under [[den irske uavhengighetskrig]] [[1919]]&ndash;[[1921]]. I februar [[1920]] var han sammen med [[Ernie O'Malley]] involvert i angrepet på [[Royal Irish Constabulary]]s brakke i [[Ballytrain]], det første tilfellet hvor IRA klarte å ta kontroll over en politibrakke. Han ble fengslet flere ganger, og han ble forfremmet innenfor IRA. 

I mai 1921 ble han valgt inn i [[det andre Dáil]] for [[Sinn Féin]] i Monaghan. Januar året etter ble han øverstkommanderende i IRA, etter [[Richard Mulcahy]]. Dette innebar at han fikk [[general]]s grad, og han ble dermed den yngste general i Europa inntil Francisco Franco fikk samme grad.

== Borgerkrigen og politikarriere ==
I 1921 støttet han [[den anglo-irske traktat]], og han gjorde tjeneste i [[Irish Army]] under [[den irske borgerkrig|borgerkrigen]]. Et av hans viktigste bidrag til [[Den irske fristaten|Fristatens]] strategi var tanken om sjøbårne angrep i republikanske områder, som han planla sammen med blant annet [[Michael Collins (1890)|Michael Collins]] og Richard Mulcahy. Han tok kontroll over [[Limerick]] i juli 1922, etter harde kamper sør for byen. Krigshandlingene merket hele hans politiske karriere, spesielt fordi flere enheter under hans kommando hadde vært involvert i overgrep som [[Ballyseedy-massakren]]. 

Etter krigen ble han ''Commissioner'' for [[Garda Síochána]], Fristatens [[politi]]. Det har blitt hevdet at Collins ønsket ham som sin etterfølger, men at verken Mulcahy eller [[W.T. Cosgrave]] regnet ham som egnet for en posisjon i regjeringen. Det har også blitt hevdet at de to ville ha fjernet ham som politisjef dersom [[Cumann na nGaedhael]] hadde vunnet valget i [[1932]]. Ettersom partiet tapte kom [[Fianna Fáil]] under [[Éamon de Valera]] til makten, og O'Duffy fortsatte i stillingen. 

Det tok riktignok bare et år før de Valera avsatte ham, etter valget i [[1933]]. Han forklarte dette i Dáil med at «det er sannsynlig at han [O'Duffy] er forutinntatt i sine holdninger på grunn av sin tidligere politiske tilknytning». Mye tyder på at den virkelige årsaken var at man hadde oppdaget at O'Duffy i 1932 hadde anbefalt Cosgrave å gjennomføre et militærkupp fremfor å gi fra seg makten til Fianna Fáil. O'Duffy fikk tilbud om en stilling på tilsvarende nivå i statsadministrasjonen, men takket nei. 

== Fascisme ==
I juli [[1933]] ble O'Duffy leder for Army Comrades Association, mest kjent som [[Blueshirts]]. Organisasjonen hadde offisielt blitt opprettet for å forsvare Cumann na nGaedhael offentlige møter, som ofte hadde blitt avbrutt av IRA under slagordet «ingen ytringsfrihet for forrædere». O'Duffy begynte sammen med andre konservative i Fristaten å tenke i [[fascisme|fascistiske]] baner; dette var noe som lå i tiden i mange europeiske land.

Han endret navn på organisasjonen til ''National Guard'', og begynte å ta i bruk symboler fra den kontinentale fascismen som [[romersk hilsen]] med utstrakt arm og uniformering. Ettersom de valgte blå uniformer tok det ikke langt tid før Blueshirts ble det vanligste navnet på organisasjonen. 

I august 1933 planla Blueshirts en parade i [[Dublin]] til minne om [[Arthur Griffith]] og Michael Collins, som hadde dødd med få dagers mellomrom elleve år tidligere. Dette ble av de fleste oppfattet som en imitasjon av [[marsjen mot Roma]], selv om Blueshirts apologeter i ettertid nektet for det. De Valera fryktet et statskupp, og forbød paraden. I september 1933 ble Blueshirts definert som en ulovlig organisasjon. For å omgå forbudet ble den gjenopprettet under navnet [[League of Youth]], uten å få samme støtte som før.

== Fine Gael ==
Kort tid før forbudet mot Blueshirts gikk Cumann na nGaedhael, [[Centre Party (Irland)|Centre Party]] og Blueshirts sammen for å opprettet [[Fine Gael]]. O'Duffy ble partiets første leder, mens Cosgrave var parlamentarisk leder. Blueshirts ble definert som partiets ungdomsgren. 

Møtene ble ofte forstyrret av IRA-medlemmer, og O'Duffy viste seg å være en svak leder. Han var først og fremst en militær leder, og hans kraftige temperament var lite egnet for politikk. I september [[1934]] gikk han overraskende av som partileder, etter at hans dårlige dømmekraft flere ganger hadde ført til pinlige hendelser. Han valgte å gå ut av partiet, og stiftet i juni [[1935]] det åpent fascistiske [[National Corporate Party]]. 

== Den spanske borgerkrig ==
Blushirts hadde begynt å gå kraftig i oppløsning i sin nye form, og innen [[1935]] hadde organisasjonen opphørt å eksistere. I juni det året stiftet O'Duffy sitt fascistiske parti, og året etter samlet han [[Irish Brigade (den spanske borgerkrig)|Irish Brigade]] for å kjempe for Franco i [[den spanske borgerkrig]]. Regjeringen fastslo at slik krigsinnsats var ulovlig, men 700 av O'Duffys tilhengere reiste til [[Spania]], mens omkring 250 andre reiste for å kjempe for [[Den spanske republikk|republikanerne]]. 

Den irske brigaden nektet å kjempe mot [[Baskerland|baskerne]], fordi de så paralleller mellom sin egen uavhengighetskamp og baskernes. Deres ønske var å kjempe mot [[kommunisme]]n, ikke å forsvare Spanias territorielle integritet. De var lite involvert i kamphandlinger, og etter at nasjonalistiske styrker ved et uhell hadde skutt mot dem sendte Franco dem hjem. 

== Pensjonisttilværelse og død ==
O'Duffy hadde mistet gnisten da han kom tilbake fra Spania. Med unntak av noe kontakt med [[Det tredje rike]] på lavt nivå holdt han seg unna politikk. Han skal ha møtt IRA-ledere og personer fra det tyske konsulatet i [[1939]], på et tidspunkt hvor IRA forsøkte å utnytte Tysklands fiendskap til Storbritannia til å skaffe våpen. Sommeren [[1943]] besøkte han den tyske legasjonen i Dublin for å organisere en irsk legion som kunne kjempe på [[Østfronten (andre verdenskrig)|Østfronten]]. Han ba om at det ble sendt et fly for å hente ham til Tyskland, slik at han kunne forhandle i [[Berlin]]. Dette ble ikke tatt alvorlig.<ref>Enno Stephan, ''Spies in Ireland'', 1963 s. 232</ref>

Hans helse var i stadig forverring, og den 30. november 1944 døde han, 52 år gammel. På grunn av sin innsats i uavhengighetskrigen ble det innvilget en [[statsbegravelse i Republikken Irland|statsbegravelse]] med [[rekviemmesse]] i [[St. Mary's pro-katedral]]. Han ble stedt til hvile på [[Glasnevin gravlund]].

== Hendelser etter hans død ==
O'Duffy forble ungkar, og etter hans død begynte det å gå rykter om et [[homofili|homofilt]] forhold med skuespilleren [[Micheál MacLiammoir]] i [[1930-årene]]. MacLiammoir forklarte at de begge hadde hatt et forhold til [[Mary Manning]]. Skuespillerens biograf skrev at forholdet var velkjent i vennekretsen, og at de hadde forblitt gode venner etter at forholdet endte. 

I [[Fearghal McGarry]]s O'Duffy-biografi fra [[2005]] ble det presentert flere bevis for et homofilt forhold til MacLiammoir, samt at O'Duffy ved et tilfelle skal ha blitt angrepet da han forsøkte å legge an på en mann ombord på en ferge til Storbritannia.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* {{Sportslenker}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Oduffy, Eoin}}
[[Kategori:Medlemmer av det 2. Dáil|O'Duffy, Eoin]]
[[Kategori:Medlemmer av det 3. Dáil|O'Duffy, Eoin]]
[[Kategori:Medlemmer av IRA 1917-1922|O'Duffy, Eoin]]
[[Kategori:Personer fra den irske uavhengighetskrig|O'Duffy, Eoin]]
[[Kategori:Personer fra den irske borgerkrig|O'Duffy, Eoin]]
[[Kategori:Personer fra den spanske borgerkrig]]
[[Kategori:Personer fra County Monaghan]]