Redigerer Enyo (mytologi)

:''For insektet av arten [[svermere]], se [[Enyo]]''
{{Infoboks gud
|navn= Enyo
|bilde= Relief Bellona cour Carree Louvre.jpg
|bildetekst= Relieff av Bellona, romersk utgaven av Enyo
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Ἐνυώ
|foreldre= [[Zevs]] og [[Hera]]
|søsken= [[Ares]], [[Eileithyia]], [[Hebe]], og [[Eris (gudinne)|Eris]]
|make= [[Ares]]
|barn= [[Enyalios]]
|aspekt= Krig og ødeleggelser av byer
|bosted= [[Olympos]]
|symboler= 
|tekster= Homer<br/>Hesiod<br/>Pausanias
|andremytologier= [[Bellona (gudinne)|Bellona]] ([[romersk mytologi]])
}}
'''Enyo''' ([[gresk]]: Ἐνυώ, «krigslik») var i henhold til [[gresk mytologi]] en gudinne for [[krig]] og ødeleggelser, ledsager og sengekamerat av krigsguden [[Ares]]. Hun er også identifisert som hans søster, og datter av [[Zevs]] og [[Hera]],<ref>Kointos Smyrnaios: ''Trojas fall'', 8.424</ref> i en rolle som ligner nært den til [[Eris (gudinne)|Eris]] (gudinne for kaos, tvist og strid). [[Homer]] i særdeleshet framstilte de to som samme gudinne. Hun er også oppgitt som mor til krigsguden [[Enyalios]] hvor Ares var faren.<ref>[[Eustathios fra Thessalonike]] om Homer, 944</ref> Imidlertid kan navnet Enyalios også bli benyttet som en tittel for Ares selv.<ref>Willcock, Malcolm M. (1976): ''A companion to the Iliad : based on the translation by [[Richmond Lattimore]]'' ([9. utgave]). Chicago: University of Chicago Press. ISBN 0-226-89855-5. s. 58</ref>

== Ødelegge byer ==
Som en gudinne for krig var Enyo ansvarlig for instrumentering i ødeleggelsen av byer, ofte fulgte hun Ares i slag,<ref>Homer: ''[[Iliaden]]'', Femte sang, linje 592: Τοὺς δ' Ἕκτωρ ἐνόησε κατὰ στίχας, ὦρτο δ' ἐπ' αὐτοὺς κεκλήγων• ἅμα δὲ Τρώων εἵποντο φάλαγγες καρτεραί• ἦρχε δ' ἄρα σφιν Ἄρης καὶ πότνι' Ἐνυώ, ἣ μὲν ἔχουσα Κυδοιμὸν ἀναιδέα δηϊοτῆτος, Ἄρης δ' ἐν παλάμῃσι πελώριον ἔγχος ἐνώμα, φοίτα δ' ἄλλοτε μὲν πρόσθ' Ἕκτορος, ἄλλοτ' ὄπισθε.</ref> og beskrevet som «framragende i krig».<ref>[[Pausanias (geograf)|Pausanias]]: ''Beskrivelse av Hellas'' 4. 30. 5</ref> I løpet av [[Troja]]s fall, påførte Enyo [[terror]] og blodsutgytelse i krigen sammen med Eris («Strid»), [[Fobos (mytologi)|Fobos]] («Frykt») og [[Deimos (mytologi)|Deimos]] («Redsel»), to av sønnene til Ares. Hun, Eris og de to sønnene til Ares ble avbildet på [[Akilles]]' skjold.<ref>Kointos Smyrnaios: ''Trojas fall''</ref>

== Krigsglad ==
Enyo var også involvert i krigen til [[de sju mot Theben]] og i [[Dionysos]]' krig med [[India|inderne]].<ref>[[Publius Papinius Statius|Statius]]: ''Thebaiden''</ref><ref>[[Nonnos]]: ''Dionysiaka''</ref> Enyo var så begeistret for krig at hun nektet å velge side i krigen mellom [[Zevs]] og uhyret [[Tyfon (mytologi)|Tyfon]]:

:''«Eris (Tvist) var Tyfons ledsager i slagsmålet, [[Nike (mytologi)|Nike]] (Seier) ledet Zevs i slag... upartiske Enyo holdt likestilt balanse mellom de to sidene, mellom Zevs og Tyfon, mens tordenstrålene drønnet skudd som rumlet som dans på himmelen.»''<ref>Nonnos: ''Dionysiaka'' 2. 358 & 2. 475 ff</ref>

== Omtale ==
[[Romerriket|Romerne]] identifiserte Enyo med sin gudinne [[Bellona (gudinne)|Bellona]], og hun hadde også likheter med den [[Anatolia|anatoliske]] gudinnen Ma.<ref>Perrot, George (2007): [http://books.google.com/books?id=LZu_1RRG4LwC&pg=PA30&dq=Ma+goddess+Phrygian#v=onepage&q=Ma%20goddess%20Phrygian&f=false ''History of Art in Phrygia, Lydia, Caria and Lycia''], ISBN 0548803196. s. 30</ref>

Ved [[Theben (Hellas)|Theben]] og [[Orkomenos]] i [[Boiotia]] var det en festival kalt for ''Homolôïa''. Den ble feiret til ære for Zevs, [[Demeter]], [[Athene]] og Enyo. Det ble sagt at den fikk sitt etternavn Homoloïos fra Homoloïs, en prestinne for Enyo.<ref>''[[Suda]]'' oppslagsord.; sammenlign Müller: ''Orchomen''. s. 229, 2. utg. (sitert av Schmitz)</ref> En statue av Enyo, som ble gjort av sønnene til skulptøren [[Praxiteles]], sto i tempelet til Ares i [[Athen]].<ref>Pausanias: ''Beskrivelse av Hellas'', I. 8. § 5.</ref> Blant [[graiere]] (tre skrekkelige søstre) kunne [[Hesiod]] fortelle at en av dem het Enyo.<ref>[[Hesiod]]: ''Theogonien'', linje 273: Φόρκυι δ' αὖ Κητὼ γραίας τέκε καλλιπαρήους ἐκ γενετῆς πολιάς, τὰς δὴ Γραίας καλέουσιν ἀθάνατοί τε θεοὶ χαμαὶ ἐρχόμενοί τ' ἄνθρωποι, Πεμφρηδώ τ' εὔπεπλον Ἐνυώ τε κροκόπεπλον, Γοργούς θ', αἳ ναίουσι πέρην κλυτοῦ Ὠκεανοῖο ἐσχατιῇ πρὸς νυκτός, ἵν' Ἑσπερίδες λιγύφωνοι, Σθεννώ τ' Εὐρυάλη τε Μέδουσά τε λυγρὰ παθοῦσα• ἡ μὲν ἔην θνητή, αἱ δ' ἀθάνατοι καὶ ἀγήρῳ, αἱ δύο• τῇ δὲ μιῇ παρελέξατο Κυανοχαίτης ἐν μαλακῷ λειμῶνι καὶ ἄνθεσιν εἰαρινοῖσι.</ref> De to andre het Deino («frykt») og Pemfredo («uro»).<ref>Harris, Stephen L., & Platzner, Gloria ([1995] 2000): ''Classical Mythology: Images and Insights'' (3. utg.). California State University, Sacramento. Mayfield Publishing Company, s. 273-274, 1039.</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.theoi.com/Daimon/Enyo.html «Enyo»], ''Theoi Project''
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Krigsgudinner]]
[[Kategori:Ødeleggergudinner]]