Redigerer Entreprenørkontrakt

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''Entreprenørkontrakt''' (eng. ''buy back contract'') er en kontraktsform mellom myndigheter og et oljeselskap  for en utbygging av et gitt [[oljefelt|olje-]] eller [[naturgassfelt|gassfelt]]. I hovedsak fungerer den slik at oljeselskapet først betaler alle investeringer uansett endelig størrelse på kostnadene. Deretter kan oljeselskapet få tilbakebetalt kostnadene ''opptil et på forhånd avtalt tak''. Tilbakebetalingen skjer over en på forhånd avtalt periode, og starter ved produksjonsstart med utgangspunkt i for eksempel 70 % av produksjonen. I tillegg får oljeselskapet et godtgjørelseselement i form av en på forhånd avtalt prosentandel av det avtalte investeringsbudsjett. 

Mulighetene for gevinst for oljeselskapet ved denne type avtale ligger i at selskapet forhandler seg til et høyt nok invensteringsbudsjett (kostnadstak) og et høyt nok godtgjørelseselement. Risikoen er at budsjettet sprekker, da må selskapet alene dekke alle kostnader over budsjettet. Selskapet får ikke del av gevinster i form av økende oljepris eller økt utnyttelse av feltressursene. Oljeselskapet overleverer feltet til myndighetene, eller til statsoljeselskapet i landet når feltutbyggingen er avsluttet. Selskapet deltar ikke i produksjonsfasen. Avtaleformen er vanlig i [[Iran]] der statsoljeselskapet er operatør i driftsfasen. Eksempel på en slik avtale er [[Statoil]]s kontrakt for utbyggingen av fase 6, 7 og 8 av  South Pars feltet i [[Persiabukten]]. 






==Se også==

* [[Oljeregimet i Norge]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Petroleum]]