Redigerer Enok Bærentsen

{{Infoboks person med verv
| verv = [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtingsmedlem]]
| periode = 1863–1867; 1872–1881; 1893–1900
| valgkrets = [[Suðurstreymoy]]
| periode2 = 1859–1863
| valgkrets2 = [[Norðurstreymoy]]
| verv3 = [[Folketinget|Folketingsmedlem]]
| periode3 = 1857–1858
| valgkrets3 = [[Liste over folketingsmedlemmer for Færøyene|Færøyene]]
}}
'''Enok Daniel Bærentsen''' (født [[3. januar]] [[1831]] på [[Sund (Færøyene)|Sund]], død [[19. august]] [[1900]] i [[Tórshavn]]) var en [[Færøyene|færøysk]] kjøpmann, redaktør og politiker. Han var medlem av det danske [[Folketinget]] og det færøyske [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]] i siste halvdel av 1800-tallet. Bærentsen var blant innbyderne til [[julemøtet i 1888]], som ble begynnelsen på Færøyenes nasjonale vekkelse.

== Familie og yrke ==
Han ble født inn i Færøyenes øvre bondestand som sønn av Bærent Jacobsen og Helene Marie Elisabeth Jensdatter Dam på storgården Sund, nord for Tórshavn. Flere i hans familie kom til å gjøre seg gjeldende i det offentlige liv. Blant hans søsken var [[Bærent Bærentsen]], som ble offiser, embedsmann og folketingsmann for Færøyene, og Johannes Bærentsen, som ble skomaker i Tórshavn. Johannes’ sønn var kjøpmann og Tórshavns viseborgermester [[Carl Bærentsen]].<ref name="Dahl">{{Kilde bok|forfatter=Dahl, Árni |artikkel=Ævisøgur |år=2002 |tittel=Løgtingið 150 – Hátíðarrit |bind=2 |side=260–261, 327–328 og 339 |forlag=Løgtingið |utgivelsessted=Tórshavn |isbn=978-99918-966-5-6 |url=http://logting.elektron.fo/Ymiskt/L%C3%B8gtingss%C3%B8gan%202.pdf |språk=færøysk |url-status=live |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140104002731/http://logting.elektron.fo/Ymiskt/L%C3%B8gtingss%C3%B8gan%202.pdf |arkivdato=4. januar 2014 }}</ref><ref name="Debes">{{Kilde artikkel|forfatter=Debes, Hans Jacob|tittel=Politikarar og mentamenn í Føroyum í 19. øld: Enok Daniel Bærentsen (1831–1900)|publikasjon=Oyggjatíðindi|dato=3. desember 1999|side=5|språk=færøysk}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Jacobsen, Óli|tittel=Johannes Bærentsen: Skómakarin á Sundi|publikasjon=Sosialurin|dato=7. desember 2012|side=14|språk=færøysk|url=https://olijacobsen.files.wordpress.com/2016/10/2012-12-07_sosialurin_-_07-12-2012_print.pdf}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Jacobsen, Óli|dato=15. oktober 2010|tittel=Carl Bærentsen: Sonurin gjørdist kendur sparikassastjóri|publikasjon=Sosialurin|side=18|språk=færøysk|url=https://olijacobsen.files.wordpress.com/2016/10/2010-10-15_sosialurin_-_15-10-2010_print.pdf}}</ref>

Tidlig i 1850-årene drog han til [[København]] for å gå i handelslære, i visshet om at lovarbeidet for å avskaffe det kongelige handelsmonopolet på Færøyene hadde begynt. Da frihandelen trådte i kraft i 1856, kom Bærentsen hjem og åpnet sin handelsforretning i Bringsnagøta på [[Tinganes]] i Tórshavn.<ref name="Debes" />

Han giftet seg i 1858 med Anne Cathrine Jacobine Pauline Kiergaard, datter av skipsfører Poul Christian Kiergaard og Maren Margrethe Nolsøe. Også hun var av fremstående slekt på Færøyene. Hennes morfar var handelsforvalter og lagtingsmann [[Jacob Nolsøe]], og morbroren var amtslege og lagtingsmann [[Napoleon Nolsøe]]. Hennes søster Anne Marie Nicoline var gift med folketingsmann [[Niels Christopher Winther]], som dermed ble Enok Bærentsens svoger. Da hustruen døde i 1871, 39 år gammel, måtte Enok oppdra barna alene. Blant deres barn var Færøyenes senere amtmann og landstingsmann [[Christian Bærentsen]], og Valborg Bærentsen, som giftet seg med sysselmann og lagtingsmann [[Thomas Juul Petersen]]. Valborg og Thomas’ sønn [[Thorstein Petersen]] ble en viktig lagtings- og folketingsmann og næringslivsleder på 1900-tallet.<ref name="Dahl" /><ref name="Debes" />

== Politisk arbeid ==
På midten av 1800-tallet ble en del færøyinger fenget av [[skandinavisme]]ns ideer. Noen av dem, som Enok og Bærent Bærentsen og [[O.P. Effersøe]], lot nok til å «se i skandinavismen et nordisk vern mot skyggen fra sør», det vil si Tyskland. Historiker [[Hans Jacob Debes]] mener at disse «illusoriske akademiske drømmene» ikke kunne ha «annen færøysk interesse enn som lojalitet mot Danmark. Tyskland utgjorde ingen trussel mot Færøyene.»<ref>{{Kilde bok|forfatter=Debes, Hans Jacob|år=1997|artikkel=Ideer og identitet – Færøerne og europæiske tidsbevægelser|redaktør=Sigurðsson, Ingi|tittel=Internasjonale idéstrømninger og nordisk kultur 1850–1914. Seks bidrag|isbn=978-82-91222-08-0|utgivelsessted=Oslo|forlag=Historisk institutt ved Universitetet i Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121604143|side=63|språk=dansk|serie=Foredrag fra det 22. nordiske historikermøte i 1994}}</ref>

Bærentsen ble valgt til å etterfølge svogeren Niels Christopher Winther da denne trakk seg som [[Liste over folketingsmedlemmer for Færøyene|folketingsmann for Færøyene]] i 1857. Bærentsen ble valgt fremfor [[Johan Hendrik Weihe]]. Allerede ved det ordinære folketingsvalget i 1858 tapte venstremannen Bærentsen for høyremannen [[Hans Christopher Müller]]. Bærentsen utfordret Müller ved flere folketingsvalg, men måtte se seg slått hver gang. Bærentsen ble derimot innvalgt på det færøyske Lagtinget fra [[Norðurstreymoy]] 1859–1863 og fra [[Suðurstreymoy]] 1863–1867, 1872–1881 og 1893–1900, og medlem av Færøyenes skoledireksjon. Han viste særlig interesse for landbruk, skole og folkeopplysning.<ref name="Dahl" /><ref name="Debes" />

Enok Bærentsen var blant innbyderne til julemøtet i 1888, som i ettertid regnes som begynnelsen på Færøyenes nasjonale vekkelse. Helgi Person Jacobsen skriver i en avhandling om den færøyske språkstriden:

<blockquote>«Hovedtaleren var kjøpmannen E.D. Bærentsen som talte om språkets fall og forfall, hvor det kun var færøyingene selv som måtte ta ansvar for eget språk. Måten å få det til på, var å få færøysk som skolespråk. I kirken mente han at prestene måtte kunne bestemme selv hvilket språk de benyttet seg av, det samme skulle gjelde i retten.»<ref>{{Kilde bok|forfatter=Jacobsen, Helgi Person|år=2012|tittel=Språkstrid og religion på Færøyene. Hvilken innflytelse hadde språkstriden på religionen på Færøyene?|utgivelsessted=Oslo|utgiver=Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo|type=masteroppgave i religion og samfunn|url=https://www.duo.uio.no/handle/10852/32866|språk=norsk|side=53}}</ref></blockquote>

Fra 1894 til sin død var han redaktør av Færøyenes største avis, ''[[Dimmalætting]]''. I den stillingen kom Bærentsen «av en eller annen grunn» i konflikt med lederne i den gryende færøyske nasjonalbevegelsen, i første rekke [[Rasmus Effersøe]].<ref name="Debes" />

== Referanser ==
<references />


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bærentsen, Enok}}
[[Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer]]
[[Kategori:Folketingsmedlemmer for Færøyene]]
[[Kategori:Færøyske kjøpmenn]]
[[Kategori:Færøyske redaktører]]
[[Kategori:Portal:Færøyene/artikler]]
[[Kategori:Fødsler i 1831]]
[[Kategori:Dødsfall i 1900]]