Redigerer Enki

{{Omdirigering|Ea|kvinnenavnet|Ea (navn)}}
[[Fil:Enki(Ea).jpg |thumb| Enki (detalj fra Adda-seglet, British Museum 89115)]]
'''Enki''' ([[sumerisk]]: ''dEN.KI(G)'') er i henhold til [[sumerisk mytologi]] en [[gud]], senere kjent som ''Ea'' i [[akkadisk]] og [[babylonsk mytologi]]. Han var opprinnelig en skytsgud for byen [[Eridu]], men innflytelsen fra hans kult spredte over hele [[Mesopotamia]] og til [[Kanaan|kanaanittene]], [[hettittene]], [[Hurritter|hurrittene]], og andre kulturfolk i [[Midtøsten]] og [[Levanten]]. Han ble forstått som en skaperguddom, særskilt gud for håndverket (''gašam''); ugagn; vann, havvann, ferskvann (''a, aba, ab''), intelligens (''gestú'', bokstavelig «øre»), fruktbarhet, sæd, [[magi]], og [[Kreasjonisme|skapelsen]] (''Nudimmud: nu'', likhet, ''dim mud'', brygge øl). Han ble assosiert med sørlige båndene av stjernebildet kalt for Eas stjerne, men også med stjernebildet'' AŠ-IKU'' ([[Pegasus (stjernebilde)|Pegasus]]).<ref> Rogers, J.H.: [http://adsabs.harvard.edu/abs/1998JBAA..108....9R ''Origins of the ancient constellations: I. The Mesopotamian traditions'']</ref> På begynnelsen av andre millennium f.Kr. ble han tidvis referert til i skrivingen av det numeriske ideogrammet for «40», tidvis referert til som hans «hellige nummer».<ref> Black, Jeremy A.; Green, Anthony; Rickards, Tessa (1992): Gods, demons, and symbols of ancient Mesopotamia , University of Texas Press, s. 145</ref><ref> Foster, Benjamin R. (2007): Kapittel 4 «Mesopotamia» i: ''A Handbook of Ancient Religions'', red. John R. Hinnells, Cambridge University Press, s. 174.</ref> Planeten [[Merkur]], assosiert med babylonske [[Nebo]] (sønn av [[Marduk]]) ble i [[Sumer|sumersk tid]] identifisert med Enki.

Et stort antall myter om Enki har blitt samlet fra mange steder, fra sørlige [[Irak]] til kysten av [[Midtøsten]]. Han opptrer i de eldste bevarte [[kileskrift]]inskripsjonene over hele regionen og var framtredende fra tredje millennium f.Kr. og fram til [[Hellenismen|hellenistisk tid]].

== Etymologi == 
Nøyaktig hva navnet ''Enki'' betyr er usikkert; den vanlige oversettelsen er «Jordens herre». Det sumeriske ''En'' er oversatt som en tittel tilsvarende «Herre» og var opprinnelig en tittel som ble båret av ypperstepresten. ''Ki'' betyr «jord», men det er teorier om at ''ki'' i gudenavnet ''Enki'' har en annen opprinnelse, muligens lød det opprinnelig ''kig'', men det er i så fall ikke kjent hva dét ordet betød; eller ''kur'' i betydning grav- eller jordhaug. Navnet ''Ea'' er muligens opprinnelig fra [[den hurrittiske sivilisasjonen]], men det er også mulig at det er av [[semittisk]] opprinnelse.<ref> Huffmon, Herbert B. (1965): ''Amorite Personal Names in the Mari Texts: A Structural and Lexical Study'', Baltimore, Maryland: The Johns Hopkins Press</ref><ref> Kramer, Noah; Maier, Samuel; Maier, John (1989): ''Myths of Enki, the Crafty God'', New York and Oxford. Oxford University Press</ref> I sistnevnte tilfelle kan det være en avledning av det vestsemittiske rotordet ''*hyy'' i betydningen «liv», i dette tilfellet benyttet for «kilde», «rennende vann». I det sumeriske språket har ''E-A'' betydningen «vannhuset», og det har blitt foreslått at dét var det opprinnelige navnet på gudens helligdom i Eridu.

Én teori går ut på at den opprinnelige, abstrakte (ikke [[antropomorfisme|antropomorfiske]]) guddommen ved Eridu ikke var Enki, men [[Apsu]] (''ap'' = «vann», ''su'' = «dybt»). Med tiden begynte det å bli fortalt mytologiske fortellinger om Enki som den guddommelige elskeren til [[Ninhursag]], samt fortellinger om den guddommelige kampen mellom de yngre [[Igigi]]-guddommene og Apsu, og dette førte til at man bygget tempelet ved de underjordiske kildene ved [[akvifer]]<nowiki/>en ved [[Eridu]].<ref> Espak, Peeter (2010): ''The God Enki in Sumerian Royal Ideology and Mythology''; [https://www.folklore.ee/folklore/vol66/b01.pdf omtale] (PDF)</ref><ref> Espak, Peeter (2006): ''Ancient Near Eastern Gods Enki and Ea'', s. 20</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Jacobsen, Thorkild (1976): ''Treasures of Darkness; A History of Mesopotamian Religion'', Yale University Press, London, New Heaven, ISBN 0-300-02291-3.
* Bottero, Jean (2004): ''Religion in Ancient Mesopotamia'', University of Chicago Press, ISBN 0-226-06718-1.
* Kramer, Samuel Noah (1998): ''Sumerian Mythology: A Study of Spiritual and Literary Achievement in the Third Millennium B.C.'', University of Pennsylvania Press; revidert utg., ISBN 0-8122-1047-6.
* Kramer, S.N.; Maier, J.R. (1989): ''Myths of Enki, the Crafty God'', Oxford.
* Galter, H.D. (1981): ''Der Gott Ea/Enki in der akkadischen Überlieferung'', Graz.
* Espak, Peeter (2010): [http://dspace.utlib.ee/dspace/bitstream/handle/10062/15915/espak_peeter.pdf?sequence1 ''The God Enki in Sumerian Royal Ideology and Mythology''] (PDF). Dissertationes Theologiae Universitatis Tartuensis 19, Tartu: Tartu University Press, ISBN 978-9949-19-522-0

== Eksterne lenker ==
{{commons category|Enki}}
*[http://oracc.museum.upenn.edu/amgg/listofdeities/enki/ Ancient Mesopotamian Gods and Goddesses: Enki/Ea (god)]


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Mesopotamiske guddommer]]
[[Kategori:Visdomsguder]]
[[Kategori:Skapelsesguder]]
[[Kategori:Jordguder]]
[[Kategori:Hav- og elveguder]]
[[Kategori:Magi]]