Redigerer Enkeltbekkasin

{{Hattnotis|Må ikke forveksles med [[kvartbekkasin]], som heter «enkeltbekkasin» på dansk.}}
{{Taksoboks
| bilde=Gallinago gallinago 6 (Marek Szczepanek).jpg
| bildetekst= [[File:Common_Snipe_(Gallinago_gallinago)_(W_GALLINAGO_GALLINAGO_R3_C5).ogg]]
| norsknavn=enkeltbekkasin
| vitenskapsnavn=''Gallinago gallinago''
| autor= [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Vade-, måse- og alkefugler]]
| familia = [[Snipefugler]]
| genus = ''[[Bekkasiner|Gallinago]]''
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=i nærheten av vann
| utbredelse=[[Europa]], [[Russland]], [[Canada]] og [[USA]]
}}
'''Enkeltbekkasin''' ''(Gallinago gallinago)'' er en mellomstor [[vadefugl]] med et langt nebb. Arten regnes som en [[kortdistansetrekkfugl]]. Den er omtrent 25–27&nbsp;cm lang og ca. 110 g tung. Fjærdrakten har 4 lyse lengdestriper på ryggsiden og er brunspraglet. Enkeltbekkasinen har ren og hvit buk og stjerten er nesten uten hvitt, hvilket gjør at den skiller seg fra [[dobbeltbekkasin]]en, som den ellers er svært lik.

Hvis du skremmer en enkeltbekkasin hører du et hêst «tschær» i dét den flyr av sted. Oppflukten skiller seg også fra dobbeltbekkasinens. Mens dobbeltbekkasinen flyr rett frem, flyr enkeltbekkasinen i en helt tilfeldig retning. De fleste kjenner igjen denne fuglen med hannens fluktspill i hekkesesongen. Når fuglen skal markere området sitt, vibrerer den med de ytre stjertfjærene i tillegg til at den avgir en mekrende lyd. Når enkeltbekkasinen markerer området sitt, sier en at den «mekregauker».  Lyden har gitt opphav til en rekke dialektale navn som '''hømmerhest''', '''mækkergauk''', '''rossegauk''', '''rævagauk''' og jimmegauk.<ref>{{Kilde www|forfatter=Larsen, J.O.|tittel=Lokale fuglenavn forsvinner: Har du hørt om rævagauken?|url=http://www.nrk.no/nordland/lokale-fuglenavn-forsvinner_-har-du-hort-om-raevagauken_-1.12804907|utgiver=NRK.no|dato=2016-02-15|besøksdato=2016-02-16}}</ref>

== Utbredelse ==
Enkeltbekkasinen er en av de vanligste trekkfuglene som kan sees fra kysten og helt opp til de mellomalpine områdene. Den er spesielt knyttet til åpne og fuktige områder, men liker seg også godt i åpen skog.

== Forplanting ==
[[Fil:Gallinago gallinago MHNT.jpg|miniatyr|''Gallinago gallinago''.]]

Hannen er på hekkeplassene ganske tidlig på våren og forsvarer området sitt overfor andre hanner. Redet er lagt i en enkel grop i bakken, og er laget av strå og blader. Høna legger 4 egg i mai–juni som ruges i 18–20 døgn. Ungene forlater redet rett etter klekkingen. Foreldrene fordeler ungene mellom seg, og de første dagene fôrer foreldrene dem. Kyllingene er flyvedyktige etter 20 dager.

== Føde ==
Enkeltbekkasinen livnærer seg først og fremst på [[Makk|mark]], men tar også insekter og andre smådyr. Den spiser også en del frø.

== Overvintring ==
Enkeltbekkasiner i Norge overvintrer spesielt på De britiske øyer og i Frankrike/Portugal. Hvis det er milde vintre i Norge, kan den overvintre på kysten i de sørlige delene. Enkeltbekkasinen er tilbake allerede i mars/april. Lenger nord og i fjellområdene er den vanligvis ikke tilbake på området sitt før like før høna legger egg i slutten av mai.
== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=28 Norsk ornitologisk forening]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Snipefugler]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]