Redigerer Engan skanse

{{Infoboks geografi
| zoom = 11
}}
'''Engan skanse''' er en [[skanse]] i [[Ålen]] i [[Trøndelag]]. 

Den ble trolig anlagt i [[1678]] etter [[Carl Sparre]]s innfall i Trøndelag. Skansen fikk sin ilddåp under [[Gyldenløvefeiden]] [[1. august]]&nbsp;[[1679]]. 
Den 28. juli rykket svenskene, med [[general]] [[Planting]] i spissen, frem til [[Røros]] med 12 kompanier ryttere, inndelt i 3 [[eskadroner]], og 20 kompanier fotfolk, inndelt i 5 [[bataljoner]]. Etter å ha brent ned bebyggelsen på Røros, satte Planting kursen nordover, der hans mål var å innta [[garnisonen]] i [[Trondheim]]. Siden Sparres besøk året før, hadde man imidlertid anlagt en skanse i Ålen mellom elvene [[Gaula (Trøndelag)|Gaula]] og [[Rugla]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Tretvik, Aud Mikkelsen (1954-) | utgivelsesår = 1998 | tittel = Ålen og ålbyggen | isbn = 8299296137 | utgivelsessted = [Ålen] | forlag = Holtålen kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010091503008 | side = 138}}</ref> Her stod [[oberst]] [[Schultz]] med en styrke på tilsammen 1&nbsp;200 mann, fotfolk, ryttere og bondesoldater, samt 6 små feltkanoner. Deres oppdrag var å forhindre svensk framrykning. En liten forvakt på 150 mann, under ledelse av ridefogdens tjener, sto plassert lengre oppe i dalføret. Da svenskene kom, ble det gjort kraftig motstand, men de hadde ingen sjanse til å stå i mot svenskehæren alene. Da forvakten trakk seg tilbake, ble Schultz i tvil om han skulle oppgi stillingen og det ble gitt ordre om tilbaketrekking. Men [[kommisarius]] Mikkel Pedersønn mente at det var "skam å vende rygg" før man hadde prøvd seg mot svenskene, og han overtalte obersten til å holde stand til tross for at flere offiserer var uenige. Da svenskene nådde skansen kom det til hissige trefninger, som varte fra kl. 5 om morgenen til kl. 14. Da måtte Planting trekke seg tilbake samme vei som han kom. Antall sårede og falne på svensk side er ukjent, men hos nordmennene ble kun et par mann såret.

Skansen ved Engan er i dag bra bevart, og det er funnet flere [[kanonkuler]] i nærheten av skansen i den senere tid. På grunn av det store antall soldater på både svensk og norsk side, blir slaget ved Engan skanse regnet som det største slaget som har utspilt seg på trøndersk jord.

For noen få år siden ble det skrevet manus til et utendørs skuespill om dette slaget, og ''Slaget ved Engan Skanse'' har tilsammen vært satt opp tre ganger, siste gang i juni 2008.

== Referanser ==
<references />


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:1600-tallet i Norge]]
[[Kategori:Festningsverk i Trøndelag]]
[[Kategori:Trøndelags historie]]
[[Kategori:Byggverk i Holtålen]]
[[Kategori:Skanser i Norge]]
[[Kategori:Holtålens historie]]