Redigerer Eng

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[Fil:Boischaut Sud - Reigny (18) - Prairie.jpg|thumb|Jordbrukslandskap med enger i Frankrike]]
'''Eng''' eller '''engmark''' er et paraplybegrep som omfatter både naturlige forekomster med [[gress]] og [[urter]] og dyrket jordbruksareal med flerårige [[fôr]]vekster, som siden kan høstes og brukes som [[grovfôr]] (vinterfôr) eller utnyttes som [[beite]] for [[husdyr]] der det står. Eng deles gjerne inn i to hovedtyper; natureng og kultureng. I tillegg eksisterer en rekke begreper som kan forklare ulike typer eng, som '''fetteng''', '''volleng''' og '''moseeng'''.

Natureng er eng på mark som ikke er dyrket, det vil si at en ikke har foretatt noen form for [[jordbearbeiding]], såing eller gjødsling. Natureng var fram til 1900-tallet den vanligste formen for eng i Norge. Slike enger har et mye bredere spekter av flerårige [[gress]]arter og [[urte]]planter enn [[kultureng]], som er mark tilsådd med engvekster (gressarter og engbelgvekster) med tanke på å bli slått eller beitet på. 

Kultureng kan bestå som både [[monokultur]]er og [[flerkultur]]er som kan høstes i noen år før den må fornyes (ofte [[timotei]] eller [[rødkløver]] som høstes eller [[engrapp]] og [[hvitkløver]] som beites), mens natureng alltid består som en flerkultur. Fra gammelt av var all eng natureng.

Fettenger er en godt gjødslet eng ved at den ligger gjerne lavere enn gården og/eller [[åker|åkrene]], og får derfor tilsig av [[gjødsel]], så gresset vokser frodig. Vollenger oppstår som regel i skråninger som er bevokst av [[lauvskog]], men hvor det også vokser rikelig med gress når underskogen tynnes godt. Moseenger er sjelden brukbare til noe som helst for [[bonde]]n, men de er ofte svært viktige for [[dyr]]elivet. Dette er typisk naturenger som ligger i den våte [[dal]]bunnen, eller mellom [[berg]] og [[klippe]]r.

Åker og eng er et fast uttrykk i beskrivelse i jordbruksarealer. Åkerarealer brukes til dyrking av [[korn]] og [[rotvekst]]er (poteter), og må bearbeides hvert år, mens dyrket eng vanligvis bearbeides med noen års mellomrom. Tidligere var det vanlig å bruke arealene i rotasjon mellom åker og eng, noe man kaller [[vekselbruk]]. 

===Natureng===
[[Fil:Øyestad natureng.JPG|thumb|Natureng i Øyestad i Arendal.]]
''Natureng'' er [[eng]] på mark som ikke er dyrket, det vil si at en ikke har foretatt noen form for [[jordbearbeiding]], såing eller [[gjødsling]] ut over det som [[husdyr]]a la igjen ved [[beite|beiting]]. 

Natureng var fram til 1900-tallet den vanligste form for eng i Norge. Natureng har et større spekter av ulike [[urter]] enn dyrket eng, som vanligvis er basert på [[monokultur]]er.

Natureng var et viktig innslag i det historiske nordiske [[kulturlandskap]]et. 

Beitemark som gjødsles med kunstgjødsel kalles [[kulturbeite]].

== Se også ==
* [[Åker]]
* [[Beite]]
* [[Vekselbruk]]

== Eksterne lenker ==
*[https://www.nb.no/nbsok/nb/f9fbfbe54fbbcf9a41ad80a8deabc8b2?index=1#7 Magnus Jetne:Eng og engdyrking. 1964]
*[https://www.nb.no/nbsok/nb/2407988f2ebcf55dc5a9f0ab22940643?index=2#0 Holen og Riktor: Gard, åker, eng. 1977]
*[https://www.nb.no/nbsok/nb/8a36e3220d7d30fa45fc56cdf16c6c65?index=14#3 Lundeqvist: Bondepraktika for Ager, Eng og Buskap. Christiania 1840]
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Landbruk]]
[[Kategori:Økologi]]

[[an:Prato]]
[[ca:Prat]]
[[ht:Preri]]