Redigerer Enevelde

[[Fil:Frederik 3 by window.jpg|thumb|[[Fredrik III]] fikk innført en forfatning i [[Danmark-Norge]] som er uten sidestykke i å gi statsoverhodet ubegrenset makt]]
[[Fil:Louis XIV of France.jpg|thumb|[[Ludvig XIV av Frankrike]] ses ofte på som et symbol på eneveldig konge.]]
'''Enevelde''', eller det '''absolutte monarki''', er en politisk doktrine der  ubegrenset, sentralisert makt og absolutt suverenitet er gitt til en [[monark]]. Monarkens makt er altså  ''ikke'' begrenset av noen annen makt, slik [[filosof]]en [[John Locke]] skulle komme til å gå inn for. [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig den 14.]], som styrte [[Frankrike]] fra slutten av 1600-tallet til begynnelsen av 1700-tallet uttrykte det slik: «L'état, c'est moi» («Staten, det er meg»). 

Den første eneveldige konge i den vestlige statstradisjon, i juridisk forstand, var kong [[Frederik III av Danmark og Norge]], som innførte eneveldet ved [[statskupp]] i 1660; forfatningsendringen ble deretter bekreftet gjennom [[Enevoldsarveregjeringsakten]] fra 1661 og i 1665 ytterligere formalisert og presisert i [[Kongeloven]] som er uten sidestykke i å gi Kongen ubegrenset makt. Selv under eneveldet, også i Danmark-Norge, var monarken nødt til i en viss grad å samarbeide med ulike grupper i samfunnet.

== Bakgrunn og navn ==

Selve begrepet enevelde ble skapt under [[den franske revolusjon]].<ref>Hobson 2015, s. 40</ref> Bakgrunnen for utviklingen av tanken om et enevelde var [[middelalderen]]s [[makt]]struktur, hvor [[føydalisme]]n var den rådende [[styreform]]en, og kongene fortsatt i den juridisk realiteten på relativt likefot med [[adel]]en. Kun biskopen av Roma, [[Pave]]n, var suveren. Med dannelsen av en sentralisert administrasjon og en stående hær, økte monarkens makt i forhold til adelen. Samtidig var byråkratiet lite og stort sett begrenset til hoffet, kongen var nødt til å styre gjennom de privilegerte stendene, adelen og kirken.<ref>Hobson 2015, s. 46–47</ref>

Selv under eneveldet og standssamfunnet var kongen avhengig av et samarbeide med adelen, det gjaldt også for det mest typiske eksemplet på enevelde i Europa, kongeriket [[Danmark-Norge]].<ref>Hobson 2015, s. 40–41</ref> Det eneste  europeiske riket på denne tiden hvor monarken kan beskrives som absolutt eneveldig var [[Det russiske keiserdømmet]].<ref>Hobson 2015, s. 49</ref>

===Guddommelige rettigheter===
Tidlige [[Absolutisme|absolutister]] bygde kongens rett på å styre på guddommelig rett. Dette var tanken om ''eneveldet av Guds nåde''. Blant disse var [[Jean Bodin]]. Tanken var at monarken kun sto til ansvar overfor Gud.

===Thomas Hobbes===
[[Hobbes]] hadde et mer verdslig utgangspunkt for sin teori om eneveldet. Han presenterte sine tanker i sitt politisk-filosofiske hovedverk, ''[[Leviathan (bok)|Leviathan]]''. Her rettferdiggjør han staten generelt og eneveldet spesielt med utgangspunkt i overveielser omkring den såkalte ''[[naturtilstanden]]'', det vil si den tilstanden man ville få «uten» noen overordnet myndighet. Mer presist rettferdiggjør han eksistensen av en slik myndighet ved forestillingen om en «frivillig» underordning, gjennom en [[samfunnskontrakt]], med sikte på bedre å ivareta grunnleggende interesser, verdier og plikter.

Hobbes er ikke alene om en slik [[kontraktteori]], men i motsetning til for eksempel [[John Locke]], som ønsker maktdeling, går Hobbes altså inn for et enevelde. Troen på eneveldets fortrinn må imidlertid ikke blandes sammen med hans [[statsabsolutisme]]; læren om statens ubegrensede makt knyttes ikke til noen bestemt styreform, den gjelder for demokratiet og aristokratiet like mye som for monarkiet.

===Det opplyste enevelde===
I [[opplysningstida]] oppsto tanken om det [[opplyste enevelde]].  Blant franske filosofer ble det argumentert for at bare en opplyst monark kunne gjennomføre progressive reformer for å begrense adelen og et reaksjonært presteskap.<ref>Hobson 2015, s. 41–42, 50–51</ref> 

Frem mot, og etter [[den franske revolusjon|den franske]] og [[den amerikanske revolusjon]] vant gradvis tanken om [[folkesuverenitet]] fram på bekostning av eneveldet.<ref>Hobson 2015, s. 50–51</ref>{{tr|Trenger flere referanser, UL}}

== Eneveldet i Danmark-Norge ==
{{Utdypende|Enevoldsarveregjeringsakten}}
Eneveldet i [[Danmark-Norge]] ble innført under Frederik III i 1660 etter en serie politiske uroligheter i Danmark. Kongen tvang da det danske riksrådet til å gi opp sin rett til å velge konge. Fra  kongenes side hadde det lenge vært argumentert med at Norge var deres arverike, og at det danske riksrådet ikke hadde rett til å velge konge for Norges del. Det var imidlertid mange i det danske riksrådet som nektet for dette og tok frem [[Christian III av Danmark og Norge]] håndfestning fra 1536  der Norge ble omtalt som en del av det danske riket, men det var ikke uvanlig at dansk-norske konger ikke fulgte sine håndfestninger, og denne håndfestningen var ingen unntak. En av kongens argument for at Norge var hans personlige arvekongedømme var [[Bergenstraktaten]] fra 1450.  
[[Fil:Dok-9 Arveenevoldsregjeringsakten 1661.TIF|thumb|Arveenevoldsregjeringsakten av 1661 hvor de norske stender aksepterer eneveldet som styreform. Riksarkivet.]]
1660 falt det danske stendermøtet til fote og overlot til kongen å skape en ny konstitusjon. Kongen valgte eneveldet i en erklæring av 10. januar 1661, som de ledende menn  Danmark måtte undertegne. Den 7. august 1661 underskrev representantene for de norske stendene en tilsvarende erklæring. Eneveldet besto for Norges vedkommende inntil 17. mai 1814.

I Danmark besto eneveldet inntil det opphørte ved en fredelig [[Marsrevolusjonen (Danmark)|revolusjon]] i 1848 etter [[Christian Frederik|Christian VIII]]s død.

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==

* [[Rolf Hobson|Hobson, Rolf]], ''Europeisk politisk historie 1750–1950'', Cappelen Damm Akademisk, 2015, {{ISBN|978-82-02-24316-6}}
* Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. [[enevoldsarveregjeringsakten|Enevoldsarveregeringsakterne]] af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af [[stand|stænderne]] i Danmark, Norge, Island og [[Færøyene|Færøerne]]'', utgitt av [[Heraldisk Selskap]] på Syddansk Universitetsforlag, [[Odense]] 2013, 583 s., {{ISBN|9788776746612}}, med [[segl]] fra 2.297 personer, bl.a. fra Norge 87 [[geistlig]]e og 406 bønder.

== Eksterne lenker ==
* {{SNL}}
* [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/makt-og-politikk/1211-innforingen-av-eneveldet.html «Innføringen av eneveldet»], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1230-eneveldet-av-1660-1661.html «Eneveldet av 1660-1661»], artikkel hos Norgeshistorie.no
* [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1228-kongedyrkelsen-under-eneveldet-1660-1814.html «Kongedyrkelsen under eneveldet 1660-1814»], artikkel hos Norgeshistorie.no

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Styreformer]]
[[Kategori:Monarki| ]]

[[de:Monarchie#Absolute Monarchie]]