Redigerer Endorheisk bekken

[[Fil:Lake Hart.jpg|thumb|Ved bredden av [[Lake Hart]], en endorheisk ørkensjø i [[Sør-Australia]]]]

Et '''endorheisk bekken''' (også kalt et '''terminalt''', '''lukket''' eller '''internt''' '''bekken''', '''nedslagsfelt''' eller '''dreneringssystem''') er et [[nedbørfelt|nedslagsfelt]] som ikke har eksternt avløp for vann, hverken på overflaten som [[elv]]er, eller underjordisk via sprekker og huler, eller [[diffusjon]] gjennom stein eller gjennomtrengelig materiale. Uttrykket har [[gresk]]e røtter; ''endo'', «innvendig» og ''rhein'', «å renne, strømme».  Alt regn (eller annen [[nedbør]]) som faller innenfor et endorheisk bekken kan kun forlate bekkenet gjennom [[fordampning]].

== Dannelse av endorheiske bekken ==
Selv om endorheiske bekken kan forekomme i ethvert klima, så vil de i praksis som regel finnes i varme [[ørken]]områder.  På steder med større [[nedbør]]smengder vil vann[[erosjon]] som regel grave ut dreneringskanaler (spesielt under [[flom]]) som etter hvert vil bryte gjennom [[vannskille]]t mellom det endorheiske systemet og det større, eksterne [[hydrologi]]ske systemet.  [[Svartehavet]] var en gang en slik innsjø, som var et uavhengig hydrologisk system, før [[Middelhavet]] brøt gjennom terrenget som skilte de to.

I varme ørkener er netto tilførsel av vann lavt og fordampningstapet høyt, noe som drastisk hindrer dannelsen av komplette, åpne dreneringssystemer.  Den innelukkede vanntransporten i denne type dreneringssystemer fører ofte til konsentrasjon av [[salt]]er og andre [[mineral]]er i innsjøen; i og med at oppløste mineraler fra det omkringliggende landskapet avsettes i det endorheiske bekkenet, og blir liggende igjen når vannet som fraktet dem dit fordamper.  Derfor inneholder endorheiske bekken ofte omfattende [[saltslette]]r og [[saltsjø]]er (på engelsk også kalt «salt pans», «alkali flats» eller «playas»).  Disse områdene, som som regel er store, meget flate og med harde overflater, blir av og til brukt som store, billige rullebaner for fly, eller til fartstesting og rekordforsøk for biler.

Både permanente og sesongmessige sjøer kan dannes i endorheiske bekken. Noen slike bekken er essensielt inaktive, ettersom nedbøren der er blitt redusert til et så lavt nivå at en innsjø ikke lenger kan dannes.  Selv med permanente endorheiske sjøer, så endrer de fleste størrelse og fasong dramatisk over tid, slik at de i tørketiden ofte blir svært mye mindre, eller splittes opp i flere mindre deler.  Etter hvert som mennesker har ekspandert inn i tidligere ubeboelige ørkenområder er elvesystemene som forsyner mange endorheiske sjøer blitt endret ved bygging av [[demning]]er og [[akvedukt]]er.  Som et resultat har mange endorheiske sjøer skrumpet dramatisk inn.  Dette medfører ofte en kraftig økning i saltholdighet, høyere konsentrasjon av forurensinger, med påfølgende sammenbrudd i innsjøens [[økosystem]].

== De viktigste endorheiske bekken og innsjøer ==
[[Fil:Ocean drainage.png|thumb|Kartet viser, foruten [[nedslagsfelt]] og [[vannskille]]r til verdenshavene, også de største endorheiske bekken (i grått) og innsjøer (i svart).]]

=== Asia ===
* En stor del av Vest- og [[Sentral-Asia]] er et sammenhengende, gigantisk, lukket dreneringssystem.  Det inneholder et betydelig antall innsjøer, herunder:
** [[Det kaspiske hav]], verdens største innsjø.
** [[Aralsjøen]], som har fått tilførselselvene sine bortledet, noe som har medført en dramatisk minsking av sjøen. Den påfølgende økologiske katastrofen har gjort at tilstanden til verdens interne dreneringsbekken er blitt allment kjent.
** [[Balkhasjsjøen]], som ligger i [[Kasakhstan]]. 
** [[Issyk-Kul]], i [[Kirgisistan]]. 
** [[Lop Nor]], i [[Xinjiang]] i [[Kina]].
** [[Hamun-i-Helmand|Sistansjøen]] på grensen mellom [[Iran]] og [[Afghanistan]].
** [[Urmiasjøen]] i Iran
* [[Dødehavet]], det laveste punkt på Jorden, og et av de salteste vann i verden, beliggende mellom [[Israel]] og [[Jordan]].

[[Fil:NEO lake eyre big.jpg|thumb|Et kunstig-farge satellittfoto av Australias [[Lake Eyre]]{{byline|''[[NASA Earth Observatory]]''}}]]

=== Australia ===
[[Australia]], som er veldig tørt og hvis jordsmonn har svært lav avrenning, har et betydelig antall variable, endorheiske dreneringssystemer.  De viktigste er:
* [[Lake Eyre-bekkenet]], som drenerer til den sterkt variable [[Lake Eyre]] og inkluderer [[Lake Frome]].
* [[Lake Torrens]], vest for [[Flinders Range]] i [[Sør-Australia]].
* [[Lake Corangamite]], en sterkt saltholdig [[kratersjø]] i den vestlige delen av [[Victoria (Australia)|Victoria]].
* [[Lake George, New South Wales|Lake George]], som tidligere hadde forbindelse til elvesystemet [[Murray]]-[[Darling (elv)|Darling]]

=== Afrika ===
[[Afrika]] har også mange endorheiske nedslagsfelt.
* [[Turkanasjøen]] i [[Kenya]] og [[Etiopia]]
* [[Okavangodeltaet]], et endorheisk [[innlandsdelta]] i [[Kalahari]]ørkenen i [[Botswana]]
* [[Ngamisjøen]] i Botswana
* [[Tsjadsjøen]] (mellom [[Tsjad]], [[Nigeria]], [[Niger]] og [[Kamerun]]).
* [[Etosha Pan]] i [[Namibia]]s [[Etosha nasjonalpark]]

=== Nord-Amerika ===
* [[Great Basin]] i [[Amerikas forente stater|USA]], er et stort endorheisk bekken som dekker en stor del av delstatene [[Nevada]] og [[Utah]], og som bl.a. inkluderer:
** [[Black Rock Desert]] i [[Nevada]], stedet hvor [[ThrustSSC]] ble den første bilen til å bryte lydmuren.
** [[Groom Dry Lake]] i Nevada, beliggenheten til den hemmelige [[Area 51]]-basen
** [[Store Saltsjø]] i Utah, den største endorheiske innsjø på [[den vestlige halvkule]]. 
** [[Sevier Lake]] i Utah.
** [[Pyramid Lake (Nevada)|Pyramid Lake]] i Nevada
** [[Monosjøen]] i [[California]]
* [[Salton Sea]] i [[California]], som ble dannet i [[1905]] etter at en irrigasjonskanal ved [[Coloradoelva]] revnet og fylte opp et endorheisk bekken i ørkenen, og dermed ved et uhell gjenskapte en tidligere saltsjø.
* [[Great Divide Basin]] i [[Wyoming]], et lite endorheisk bekken som ligger midt på vannskillet mellom Stillehavet og Atlanterhavet.
* [[Tularosa Basin]] i [[New Mexico]], en [[riftdal]];
* [[Zuni Salt Lake]] i [[New Mexico]], en [[maar]];
* [[Crater Lake]] i [[Oregon]].
* [[Devil's Lake (Nord-Dakota)|Devil's Lake]] i [[Nord-Dakota]].
* [[Devil's Lake (Wisconsin)|Devil's Lake]] i [[Wisconsin]].
* [[Mexicodalen]].  På [[aztekere|aztekernes]] tid var dalen for en stor del dekket av fem innsjøer, inkludert [[Texcocosjøen]] og [[Chalcosjøen]].

=== Sør-Amerika ===
*[[Altiplano]]bekkenet, et av de største og det nest høyeste i verden.
*[[Lago de Valencia]], den nest største innsjøen i [[Venezuela]].

=== Europa ===
Foruten [[Volga]]-bekkenet, som drenerer til det endorheiske [[Det kaspiske hav]], så er det i [[Europa]] bare to endorheiske innsjøer; 
*[[Neusiedlersjøen]] i [[Østerrike]].
*[[Balatonsjøen]] i [[Ungarn]].

=== Antarktis ===
* En av de få endorheiske sjøene som er beliggende i en kald ørken er [[Vidasjøen]] i [[McMurdo Dry Valleys]] i [[Antarktis]], hvor vannet forblir flytende fordi det er syv ganger så saltholdig som sjøvann.

=== Tidligere endorheiske bekkener ===
Det har tidligere eksistert mange endorheiske systemer, som gjennom klimatiske og geologiske endringer i tidens løp er blitt omdannet til åpne dreneringssystemer:
* [[Svartehavet]], fram til det ble forbundet med Middelhavet.
* [[Middelhavet]] og alle dets tilførselsbekkener, i [[den messiniske salinitetskrisen]] (ca. 5 mill. år siden), da det ble adskilt fra Atlanterhavet. 
* [[Lake Lahontan]] i det vestlige USA.
* [[Ebro]]- og [[Duero]]-bekkenene, som drenerer mesteparten av Nord-[[Spania]], i tidsaldrene [[neogen]] og kanskje [[pliocen]].
* [[Lake Bonneville]] i Utah, USA.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.unep.or.jp/ietc/Publications/Short_Series/LakeReservoirs-2/10.asp  Primer on endorheic lakes] {{Wayback|url=http://www.unep.or.jp/ietc/Publications/Short_Series/LakeReservoirs-2/10.asp |date=20070927023634 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Endorheiske nedbørfelt]]
[[Kategori:Ørkener]]
[[Kategori:Lakustrine landformer]]