Redigerer En folkefiende

{{kursiv tittel}}
[[Fil:En folkefiende forside.jpeg|thumb|Forsiden på [[Henrik Ibsen]]s [[håndskrevne]] [[manuskript|originalmanus]] til dramaet ''En folkefiende'' (1882).]]
'''''En folkefiende''''' er et [[drama]] skrevet av [[Henrik Ibsen]] i [[1882]]. Det ble uroppført på [[Christiania Theater]] [[13. januar]] [[1883]]. Det var også oppførelse på [[Den Nationale Scene]] i Bergen samme år.<ref name="snl.no">[http://snl.no/En_folkefiende Oppslagsordet «En folkefiende» i ''Store norske leksikon'']</ref>

Hovedpersonen i stykket, dr. Stockmann, oppdager at det nye «sunnhetsbadet», som er byens viktigste inntektskilde, er forgiftet, men han kommer i forbitret strid både med myndigheter og borgerskap da han vil rydde opp.<ref name="snl.no"/> Gjennom stykket ønsket Ibsen å vise motsetningen mellom [[sannhet]] og egeninteresser og ta et oppgjør med alle maktgrupperinger og politiske partier i sin samtid, og han stiller seg kritisk til [[flertallstyranni]]et, «den forbannede kompakte, liberale majoritet», på bekostning av [[individ]]ets rett til å tenke annerledes.

==Skuespillets figurer==
*Dr Tomas Stockmann – ''badelege''
*Katrine Stockmann – ''hans kone''
*Petra Stockmann – ''deres datter''
*Eilif og Morten – ''deres sønner''
*Peter Stockmann – ''doktorens eldre bror, byfogd og politimester, formann i badebestyrelsen
*Morten Kiil – ''garvemester, fru Stockmanns pleiefar
*Hovstad – ''redaktør av «Folkebudet»
*Billing – ''medarbeider i «Folkebudet»
*Skipskaptein Horster
*Boktrykker Aslaksen
I tillegg til deltagere på folkemøtet, menn av alle stender, noen kvinner og en flokk skolegutter.

==Handlingen==
Tomas Stockmann er ansatt som tilsynslege ved en nybygd [[badeanstalt]] i hjembyen, en mindre norsk kystby. Broren Peter er styreformann og samtidig [[byfogd]] og en av byens ledende menn. I første akt mottar dr. Stockmann pr. post analyser av vannprøver fra badet, som han har sendt inn til universitetet fordi han har hatt mistanke om forurensninger. Vannet viser seg å inneholde mengder av sykdomsfremkallende [[infusjonsdyr]]. Dr. Stockmann ser for seg at hele byen vil takke ham for oppdagelsen, som han tenker å offentliggjøre i det lokale ''Folkebudet''. I begynnelsen får han støtte av både den liberale redaktør Hovstad og boktrykker Aslaksen, som representerer [[småborgerskap|småborgerne]] – «den kompakte majoritet». De ser for seg at avsløringene kan brukes til å fremtvinge en viss utskiftning i den politiske ledelsen i byen.

Funnene kommer byfogden for øre, og denne oppsøker sine motstandere i ''Folkebudets'' redaksjon, og foreholder dem konsekvensene av en offentliggjøring: Aksjonærene i badet vil ikke påta seg den ekstra kostnaden det innebærer å flytte inntaket høyere opp, slik at en eventuell forlengelse av ledningen vil måtte belastes skattebetalerne. I verste fall vil badet måtte stenge, til skade for alle små og store næringsdrivende i byen. Hovstad og Aslaksen snur, og nekter å ta inn dr. Stockmanns innlegg. 

Stockmann vil nå holde et offentlig foredrag om saken, men ingen huseier vil stille et lokale til rådighet. Det ender med at den uredde skipskaptein Horster lar Stockmann holde møtet i sin egen bolig. Tilstelningen utvikler seg til et rabaldermøte der alle til slutt vender seg mot Stockmann og utroper ham til «folkefiende». Til gjengjeld utvider Stockmann siktet til et angrep i sin alminnelighet på den kompakte majoritet, som han hevder alltid har urett.

Stockmanns prinsippfaste holdning har store konsekvenser for ham selv og familien. Om natten knuser mobben rutene i huset hans med stein. Han blir oppsagt som badelege, datteren Petra blir oppsagt ved skolen hun arbeider ved, og de to guttene hans blir mobbet på skolen. Petra har hele tiden stått fast på farens side, mens fru Stockmann en tid prøver å få ham til å moderere seg for ikke å bringe dem alle ut i ulykke. Men når angrepene på mannen blir for grove, stiller hun seg til slutt lojalt bak ham. Det mest lammende slaget kommer dog fra svigerfaren, [[garving|garvermester]] Morten Kiil. Han bærer gammelt nag til flere av byens ledende menn, og har derfor lenge oppmuntret svigersønnen. Når det går opp for ham at forurensningene kan stamme fra hans garveri oppe ved elva, gjør han imidlertid hva han kan for å presse Stockmann til retrett; Han bruker den formuen som han hadde satt av til sin datter og sitt barnebarn til å kjøpe alle de badeaksjer han kan komme over. Stockmann har nå valget mellom å gjenopprette tilliten til badeanstalten eller å sette arven over styr. Han velger å holde fast kurs, og i stedet for å flykte fra byen, bestemmer han seg for å bli og kjempe for sannheten, uansett pris. Han konkluderer med at «den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene».

==Bakgrunn==
Alt innen han forfattet ''[[Gengangere]]'', fikk [[Henrik Ibsen]] idéen til ''En folkefiende''. Han forfattet ''En folkefiende'' i [[Roma]] samt i [[Gossensaß]]. Ibsen fikk idéen til [[drama]]et etter en hendelse som fant sted i en tysk bade[[by]] i [[1830-årene]]. En lege slo fast at det var [[Kolerapandemien i 1826–1837|kolera]]utbrudd i byen, noe som førte til ødelagt badesesong. Befolkningen ble rasende på legen og jaget både ham og hans familie fra byen.

Som i mange andre skuespill hentet Ibsen navn og karaktertrekk fra sine slektninger, ikke minst navnet ''Stockmann'', en virkelig familie i Telemark som Ibsen selv stammet fra; Ibsen var dessuten født i [[Stockmanngården]]. Byfogd Stockmann var basert på Ibsens onkel, byfogden i Skien [[Christian Cornelius Paus]] som også var etterkommer av Stockmannfamilien; i doktor Stockmanns «tilknappede bror, byfogden, som holder seg til tevann og maner til måtehold og respekt for samfunnets lover» blir parallellen til byfogd Paus nesten overtydelig, skriver [[Jon Nygaard]].<ref name=Nygaard2012>{{cite journal |last1= Nygaard |first1=Jon|author-link=Jon Nygaard|date=2012 |title= Henrik Ibsen og Skien: «... af stort est du kommen, og till stort skalst du vorde engang!» |url= |journal=[[Bøygen (tidsskrift)|Bøygen]] |volume=24 |issue=1 |pages=81–95|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781098_001}}</ref>

==''En folkefiende'' på scenen==
* ''En folkefiende'' hadde urpremière på [[Christiania Theater]] 13. januar 1883 i regi av [[Johannes Brun]] og med [[Arnoldus Reimers]] som dr. Stockmann.
* [[Trøndelag Teater]] satte opp en versjon i 2010 med [[Anders Mordal]] i hovedrollen, en rolle han forøvrig mottok [[Heddaprisen]] for.
* Ifølge repertoardatabasen på ibsen.net er det pr. 2. april 2009 registrert 477 oppsetninger av ''En folkefiende''.

==Filmatiseringer==
* ''[[Ein Volksfeind]]'': Tyskland, 1937. Regi: [[Hans Steinhoff]]
* ''[[An Enemy of the People]]'': USA, 1977. Regi: [[George Schaefer]]
*''[[Ganashatru]]'': India, 1989. Regi: [[Satyajit Ray]]
*''[[En folkefiende (2005)|En folkefiende]]'': Norge, 2005. Regi: [[Erik Skjoldbjærg]]

==Sitater==
[[File:Ibsen sitat.jpg|thumb|Sitat fra ''En folkefiende'' som del av kunstverket «[[Ibsen Sitat]]», 69 Ibsen-sitater nedfelt i fortauene i [[Oslo]] sentrum. {{byline|2008}}]]
*''«En normalt bygget sannhet lever i regelen en 17-18, høyst 20 år. Sjelden lenger»
*''«Saken er den, ser I, at den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene»

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013050224095 En folkefiende]'' (førsteutgave, [[Gyldendal (Danmark)|Gyldendalske Boghandels Forlag]], 1882)
* Merete Morken Andersen. ''Ibsenhåndboken'' (Gyldendal, 1995) – [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008030400094 Les i fulltekst]
* Utgaven fra [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112300065 1992] hos [[Nasjonalbiblioteket]]
* [https://tv.nrk.no/serie/fjernsynsteatret/1972/FTEA00001471 NRK Nett-TV: En folkefiende] [[Fjernsynsteatret]] (1972) <sup>Tilgjengelig for norske [[IP-adresse]]r</sup> 
* {{Gutenberg|nr=2446|navn=An Enemy of the People}} (engelsk)
* [http://ibsen.nb.no/id/1998.0?result=true&stype= Repertoardatabasen på ibsen.nb.no]

{{Ibsen}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Henrik Ibsens skuespill|Folkefiende]]
[[Kategori:Skuespill fra 1882]]