Redigerer Empati

:''For den norske filmen fra 1960, se [[Venner (film)]]
[[Fil:Maria Walpole Reynolds.jpg|miniatyr|En ung kvinne viser empati for et barn.]]'''Empati''' (fra gammelgresk, ''empatheia'') er evnen til å sette seg inn i andres følelsesliv.<ref>{{Kilde www|url=https://webspace.ship.edu/cgboer/rogers.html|tittel=Personality Theories : Carl Rogers 1902-1987|besøksdato=2022-03-29|forfattere=Dr. C. George Boeree|dato=1998|verk=webspace.ship.edu}}</ref>

Å ha empati med noen innebærer å kunne bruke egne erfaringer (intellektuelt forstå) og andres uttrykk for følelser (emosjonelt oppleve) til å oppfatte hvordan en annen har det, men på den andres premisser slik at man ikke tolker den andres følelsesliv som om det var ens eget.<ref>[http://tidsskriftet.no/article/324642 Empati i lege-pasient-forholdet - teknikk eller etikk] - tidsskriftet.no</ref> I en empatisk situasjon forstår den som har empati for en annen hvordan denne opplever en situasjon eller tilstand. Empati kan være grunnlaget for [[prososial atferd]] (intensjon om å være til hjelp for andre), men trenger i seg selv nødvendigvis ikke å utløse prososial atferd. For å oppøve en empatisk ferdighet trenger man å høste erfaringer fra eget liv, men det er også utviklet egne opplæringsprogrammer<ref>[http://www.forebygging.no/en/Skole/LARER/Artikler/Sosial-kompetanse-og-sosial-laring-hos-barn-og-unge/ Sosial kompetanse og sosial læring hos barn og unge] {{Wayback|url=http://www.forebygging.no/en/Skole/LARER/Artikler/Sosial-kompetanse-og-sosial-laring-hos-barn-og-unge/ |date=20131027090633 }} - forebygging.no</ref> i [[sosial kompetanse]], der empati inngår.

Det er viktig å skille mellom empati, å kunne forstå andres følelsesliv, og [[sympati]], å ha en positiv innstilling eller [[holdning]] overfor en annen. Man kan ha en positiv innstilling til noen uten å kunne sette seg inn i dennes følelsesliv, og å motsatt kunne sette seg inn i andres følelsesliv uten å ha en positiv innstilling til den andre.

==Etymologi==
Empati kommer opprinnelig fra det gammelgreske ordet ''empatheia'', som kan deles opp i «en» som betyr inn og «pathos» som betyr følelse, dermed blir empati å forstå som en måte å trenge inn i en annens følelsesliv på<ref>[http://web2.gyldendal.no/nyhetsbrev/yfi/hs/pdf/bua_kap2s.pdf Sosial kompetanse] {{Wayback|url=http://web2.gyldendal.no/nyhetsbrev/yfi/hs/pdf/bua_kap2s.pdf |date=20131101111827 }} - gyldendal.no</ref>. I dagens greske dagligtale brukes ikke empatheia lenger, men det er naturlig å anta at den opprinnelig karakteriserte en menneskelig tilstand eller væremåte hvor man var oppslukt av følelser, i motsetning til [[apati]] (apatheia)<ref name="david_depew_2005">David Depew: [http://ir.uiowa.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1033&context=poroi Empathy, Psychology, and Aesthetics: Reflections on a Repair Concept] {{Wayback|url=http://ir.uiowa.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1033&context=poroi |date=20131101085333 }}.  IowaResearchOnline 2005</ref>. Den tyske psykologen [[Theodore Lipps]] knyttet i 1910 termen "empatheia" til den tyske termen "einfühlung" slik den ble benyttet innenfor fagfeltet [[estetisk psykologi]]. Dermed ble termen knyttet til en måte å forholde seg til ''eksterne objekter'' på. Å forholde seg til et objekt, vanligvis et kunstverk, med empatheia/einfühlung, betydde, for Lipps, å være følelsesmessig oppslukt i objektet i en slik grad at man opplevde at det uttrykte ens egen personlighet <ref name="david_depew_2005"/>, i motsetning til å forholde seg til det på en analyserende eller distansert måte. Lipps forståelse i en mellommenneskelig situasjon ville være analog med at man projiserer sin egen opplevelse av situasjonen på den andre og dermed lever i den illusjon av at den andre opplever ting på nøyaktig samme måte som en selv.

==Nyere forståelse==
I dag brukes termen empati først og fremst til å karakterisere måter å forholde seg til andre mennesker på. Å forholde seg til en person med empati vil bety å leve seg inn i den andres situasjon slik at man føler det den andre føler (affektiv empati), forstår hva den andre føler (kognitiv empati) og opplever situasjonen som den andres følelser (empatisk presisjon). Komponentene i empati er dermed<ref>Rogers K, Dziobek I, Hassenstab J, Wolf OT, Convit A (Apr 2007). "Who cares? Revisiting empathy in Asperger syndrome". J Autism Dev Disord 37 (4): 709–15. doi:10.1007/s10803-006-0197-8. PMID 16906462.</ref>:
* '''Affektiv empati''', som handler om å bli berørt av en annens følelsesmessige opplevelse.
* '''Kognitiv empati''', som handler om å forstå den andres emosjonelle opplevelse.
I tillegg kommer:
* '''Empatisk presisjon''', som handler om å lokalisere den opplevde følelsen man får fra en annens emosjonelle uttrykk som den andres emosjonelle opplevelse.

Empati er et abstrakt substantiv som kan brukes til å karakterisere situasjoner: man kan f.eks. si at "han møtte henne med empati", på samme måte som man kan si at "han så på henne med frykt i øynene". Det brukes også til å karakterisere relasjoner mellom mennesker: man kan f.eks. si at "vårt forhold er preget av gjensidig empati", på samme måte som man kan si at "jeg har ingen tillit til deg". Det er også vanlig å benytte ordet empati til å karakterisere enkeltmennesker: Man kan f.eks. si at "hun er full av empati", på samme måte som man kan si at "hun har ingen sorger". Adjektivet "empatisk" angir gjerne at det er mye empati til stede i en situasjon, relasjon eller hos en person. Eksempler: "Han møtte henne på en empatisk måte", "hun har et empatisk forhold til sine ansatte" og "han er en empatisk person". 

Selv om empati regnes som en relativt kompleks ferdighet, er det påvist at ett år gamle spedbarn også har en enklere form for empati<ref>Terje Falck-Ytter, Gustaf Gredebäck & Claes von Hofsten, ''[http://www.psyk.uu.se/hemsidor/spadbarnslabbet/PDF/F_Y_NN_2006.pdf Infants predict other people's action goals]   {{Wayback|url=http://www.psyk.uu.se/hemsidor/spadbarnslabbet/PDF/F_Y_NN_2006.pdf |date=20090325023415 }}'', Nature Neuroscience 9 (2006)</ref>. Nyere forskning har også vist at rotter har tendens til å vise prososial atferd overfor andre rotter, som man antar har sammenheng med empati.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://forskning.no/dyreverden-psykologi/empatiske-rotter/737300|tittel=Empatiske rotter|besøksdato=2022-03-29|dato=2011-12-12|fornavn=Kristin Straumsheim|etternavn=Grønli|språk=nb-no|verk=forskning.no|sitat=Rotter setter fri innestengte romkamerater selv om det betyr at de må dele på sjokoladen.}}</ref> Dessuten ser det ut til at hunnrotter har en noe større tendens enn hannrotter til å utvise prososial atferd.<ref name=":0" />

==Definisjoner==
Det hersker i dag ingen fullstendig enighet om hvordan empatibegrepet skal forstås. Et utvalg av forskjellige forståelser kan illustreres med følgende definisjoner:
* C. D. Batson: «Andre-orienterte følelser som er overensstemmende med den oppfattede velvære til en annen person.»<ref>Batson, C. D. (1994). Why act for the public good? Four answers. Personality and Social Psychology Bulletin, 20, 603-610, p. 606</ref>
* Nancy Eisenberg: «En følelsesmessig respons som springer ut fra begripelsen eller forståelsen av en annen persons emosjonelle tilstand eller omstendighet, og som er lik det den andre personen føler eller er forventet å føle.» (2002, p. 135)<ref>Eisenberg, N. (2002). Empathy-related emotional responses, altruism, and their socialization In R. J. Davidson & A. Harrington (Eds.). Visions of compassion: Western scientists and Tibetan Buddhists examine human nature (pp. 131-164). London: Oxford University Press</ref>
* R. R. Greenson: «Å være empatisk betyr å dele og å oppleve følelsene til en annen person.» (1960, s. 418)<ref>Greenson, R. R. (1960). Empathy and its vicissitudes. International Journal of Psychoanalysis, 41, 418-424</ref>
* Martin Hoffman: «En affektiv respons som er mer dekkende for en annen persons situasjon enn ens egen.» (1987, p. 48)<ref>Hoffman, M. L. (1987). The contribution of empathy to justice and moral judgment. In N. Eisenberg & J. Strayer (Eds.), Empathy and its development (pp. 47-80). Cambridge: Cambridge University Press</ref>
* Heinz Kohut: «Empati er muligheten til å tenke og leve seg selv inn i en annens indre livsverden.» (1984, s. 82)<ref>Kohut, H. (1984). How does analysis cure? Chicago: The University of Chicago Press</ref>
* Roy Schafer: «Empati handler om den indre opplevelsen av å dele og forstå den aktuelle psykologiske tilstanden til en annen person.» (1959, p. 345)<ref>Schafer, R. (1959). Generative empathy in the treatment situation. The Psychoanalytic Quarterly, 28, 342-373</ref>

==Empati i fenomenologi==
I [[fenomenologi]] er empati den umiddelbare erfaringen av [[Den Andre|Den Andres]] subjektivitet. Det er denne erfaringen som er grunnlaget for erfaringen av Den Andre, og derigjennom erfaringen av [[intersubjektivitet]]. På et vis kan man si at empati lar en modifisere sin egen subjektivitet på en slik måte at man kan oppleve seg-selv-der-borte. I denne sammenhengen er erfaringen av ens egen kropp ''som'' subjektivitet viktig, da denne erfaringen er konstitutiv for det at en annen kropp lik ens egen oppfattes som en annen subjektivitet. 

==Se også==
* [[Følelser]]
* [[Mentalisering]]
* [[Prososial atferd]]
* [[Sosial kompetanse]] 
* [[Sympati]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.pdcnet.org/pdc/bvdb.nsf/purchase?openform&fp=pcw&id=pcw_2013_0020_0001_0028_0038 Eklund, J. (2013). The nature of empathy, Philosophy in the Contemporary World, 20, 28-38.]
* [http://www.ship.edu/~cgboeree/rogers.html Carl Rogers]
*[https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0738399120304493?via%3Dihub Toward a consensus on the nature of empathy: A review of reviews]

{{Følelser}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Menneskelig atferd]]
[[Kategori:Følelser]]
[[Kategori:Psykologi]]
[[Kategori:Livsferdigheter]]
[[Kategori:Etiske konsepter]]