Redigerer Emmeline Pankhurst

{{Infoboks biografi}}
'''Emmeline Pankhurst''' (født ''Emmeline Goulden'' den [[15. juli]] [[1858]] i [[Manchester]] i [[England]], død [[14. juni]] [[1928]] i [[London]]) var en britisk politisk aktivist, en av grunnleggerne av [[kvinnesaken|kvinnebevegelsen]] i [[Storbritannia]] og leder av den britiske [[suffragette]]bevegelsen som hjalp [[Kvinnelig stemmerett|kvinner til vinne retten til å stemme ved politiske valg]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Hun ble født som Emmeline Goulden i Manchester-forstaden [[Moss Side]].<ref>Fødselsboken angir hennes navn som Emiline Goulden, men hun synes aldri å ha benyttet den stavemåten.</ref> Selv om fødselsattesten angir noe annet, anså hun at hennes fødsel skjedde en dag tidligere, på [[Frankrikes nasjonaldag]] (hun kjente et slektskap med de kvinnelige revolusjonærer som [[Stormen på Bastillen|stormet Bastillen]].<ref>Hun sa i 1908: "I have always thought that the fact that I was born on that day had some kind of influence over my life." Citerat i Purvis 2002, s. 9.</ref><ref>Purvis 2002, s. 9, Bartley, s. 15–16.</ref>

Familien hun ble født inn i var gjennomsyret av politisk agitasjon i generasjoner. Hennes mor, Sophia Jane Craine, stammet fra [[Isle of Man]], og regnet blant sine forfedre menn som var blitt anklaget for sosial uro og bakvaskelser.<ref name="bart16">Bartley, s. 16, Liddington och Norris, s. 74.</ref> Hennes far, Robert Goulden, kom fra en beskjeden handelsfamilie i Manchester med sin egen bakgrunn av politisk aktivitet. Hans mor arbeidet med [[Anti-Corn Law League]], og Emmeline Gouldens farfar var nærværende ved [[Peterloomassakren]] da kavaleri angrep og brøt ned en folkemasse som krevde parlamentsreform.<ref>Bartley, s. 18–19; Purvis 2002, s. 9; Phillips, s. 145.</ref>

Deres første sønn døde ved to års alder, men foreldrene fikk ytterligere ti barn og Emmeline var den eldste av fem døtre. Kort etter hennes fødsel flyttet familien til [[Seedley]], i utkanten av [[Salford]], der hennes far hadde medvirket til å grunnlegge en liten bedrift. Robert Goulden var aktiv i lokalpolitikken, og satt i flere år i kommunestyret i Salford. Han var også tilhenger av teaterorganisasjoner, deriblant ''Manchester Athenaeum'' og ''Dramatic Reading Society''. Han eide et teater i Salford i flere år, der han spilte hovedrollene i flere stykker av [[William Shakespeare]]. Emmeline Goulden fanget opp en interesse for drama og teater fra sin far, og skulle senere dra nytte av dette i sin aktivisme.<ref>Bartley, s. 20–21; Pugh, s. 7.</ref>

=== Politisk engasjement ===
[[Bilde:Emmeline Pankhurst knitting in cell.jpg|miniatyr|Pankhurst fordriver tiden med å strikke i en fengselscelle i 1909]]
I 1879 giftet hun seg med advokaten Richard Marsden Pankhurst. Hun hadde skrevet ''Married Women's Property Act'' (1870 og 1882) og var allerede tilhenger av stemmerettsbevegelsen.  I 1889 grunnla hun [[Women's Franchise League]]. Hun ble enke i 1898, men fortsatte å kjempe. I 1903 grunnla hun den mer kjente [[Women's Social and Political Union]]. Det var en militant bevegelse. [[Annie Kenney]], suffragette-«martyren» [[Emily Davison]] og komponisten [[Ethel Smyth]] var blant de andre medlemmene. Døtrene [[Christabel Pankhurst|Christabel]] og [[Sylvia Pankhurst|Sylvia]] sluttet seg også til bevegelsen. Senere kom det til å få stor betydning for dem.

Pankhurst ble flere ganger arrestert og satt i fengsel på grunn av sin oppførsel. Men ettersom hun var så profilert, ble hun ikke straffet like hardt som andre suffraggetter.{{tr}} Det var ikke alle som var like begeistret for strategiene hennes.{{tr}} Flere splittelser i stemmerettsbevegelsen skjedde som følge av dem.

Selvbiografien ''My Own Story'' ble utgitt i 1914. Ved sin død hadde hun oppnådd sitt mål om å gi britiske kvinner stemmerett.

==Ettermæle==
Hun ble voldsomt kritisert for sin militante taktikk, og historikerne er delt i synet på hvor effektivt det var, men hennes arbeid og aktivitet som helhet har blitt anerkjent som avgjørende for at kvinner fikk [[stemmerett]] i [[Storbritannia]].<ref>Bartley, Paula (2002): Emmeline Pankhurst, s. 4–12</ref><ref>Purvis, June (2002): Emmeline Pankhurst: A Biography, s. 1–8.</ref>

I 1999 navnga magasinet [[Time (magasin)|''Time'']] Emmeline Pankhurst som en av de 100 viktigste personer på [[1900-tallet]] grunnet at «hun formet ideen om kvinner i vår tid; hun rystet samfunnet inn i et nytt mønster hvor det ikke var noen vei tilbake.»<ref>Warner, Marina (14. juni 1999): [http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,991250,00.html «Emmeline Pankhurst – Time 100 People of the Century»] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,991250,00.html |date=20130826120542 }}. ''Time''.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Bartley, Paula (2002): ''Emmeline Pankhurst.'' London: [[Routledge]], ISBN 0-415-20651-0.
* Fulford, Roger (1957): ''Votes for Women: The Story of a Struggle.'' London: Faber and Faber Ltd, {{OCLC|191255}}
* Holton, Sandra Stanley (1996): ''Suffrage Days: Stories from the Women's Suffrage Movement.'' London: Routledge, ISBN 0-415-10942-6.
* Kamm, Josephine (1961): ''The Story of Mrs Pankhurst.'' London: Methuen, {{OCLC|5627746}}.
* Liddington, Jill & Norris, Jill (1978): ''One Hand Tied Behind Us: The Rise of the Women's Suffrage Movement.'' London: Virago Limited, ISBN 0-86068-007-X.
* Marcus, Jane, red. (1987): ''Suffrage and the Pankhursts.'' London: Routledge & Kegan Paul, ISBN 0-7102-0903-7.
* [[Christabel Pankhurst|Pankhurst, Christabel]] (1959): ''Unshackled: The Story of How We Won the Vote.'' London: Hutchinson & Co., {{OCLC|2161124}}.
* Pankhurst, Emmeline (1979): ''My Own Story.'' 1914. London: Virago Limited, ISBN 0-86068-057-6.
* [[Sylvia Pankhurst|Pankhurst, E. Sylvia]] (1931): '' The Suffragette Movement.''. New York: Kraus Reprint Co., 1971. {{OCLC|82655317}}.
* Phillips, Melanie (2004): ''The Ascent of Woman: A History of the Suffragette Movement and the Ideas Behind It.'' London: Abacus, ISBN 0-349-11660-1.
* Pugh, Martin (2001): ''The Pankhursts.'' London: [[Penguin Books]], ISBN 0-14-029038-9.
* Purvis, June. ''Emmeline Pankhurst: A Biography.'' London: Routledge, 2002. ISBN 0-415-23978-8.
* Purvis, June & Holton, Sandra Stanley, red. (2000): ''Votes for Women.'' London: Routledge, ISBN 0-415-21459-9.
* [[Rebecca West|West, Rebecca]] (1982): «A Reed of Steel» i: Marcus, Jane, red.: ''The Young Rebecca: Writings of Rebecca West 1911–17.'' New York: [[Viking Press|The Viking Press]], ISBN 0-670-79458-9.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Gutenberg author| id=Pankhurst,+Emmeline | name=Emmeline Pankhurst}}
* [https://secure.flickr.com/photos/library_of_congress/tags/emmelinepankhurst/ Emmeline Pankhurst] hos ''Flickr Commons''
* [http://www.time.com/time/time100/heroes/profile/pankhurst01.html Emmeline Pankhurst]{{Wayback|url=http://www.time.com/time/time100/heroes/profile/pankhurst01.html |date=20110818012922 }} hos ''Time 100: The Most Important People of the Century''
* [http://www.llanellich.org.uk/Files/14-suffragettes.html «Llanelli Community Heritage: Emmeline Pankhurst in Llanelli»] {{Wayback|url=http://www.llanellich.org.uk/Files/14-suffragettes.html |date=20210115095313 }}, ''Leading suffragette''. 1. januar 2001.

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Pankhurst, Emmeline}}
[[Kategori:Personer fra Manchester]]
[[Kategori:Personer fra Salford]]
[[Kategori:Engelskmenn]]
[[Kategori:Britiske kvinnesaksforkjempere]]
[[Kategori:Stemmerettsforkjempere]]