Redigerer Emmanuel-Joseph Sieyès

{{Infoboks politiker}}
[[File:Siéyès en grand costume 1799.jpg|thumb|Emmanuel-Joseph Sieyès som medlem av Direktoratet]]
'''Emmanuel-Joseph Sieyès''' (født [[3. mai]] [[1748]] i [[Fréjus]] i [[Frankrike]], død [[20. juni]] [[1836]] i [[Paris]]) var en fransk [[prest]] og [[revolusjonær]]. Sieyès evnet å tilpasse seg de skiftende maktforholdene i [[Den franske revolusjon|revolusjonens]] forskjellige faser, og beskrev kort sin karriere da han ble spurt, slik: «Jeg har overlevd.» (''J'ai vécu.'') 

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Emmanuel-Joseph Sieyès var femte barn til Honoré og Annabelle Sieyès i Sør-Frankrike.<ref name="Van Deusen, Glyndon G., p. 11">Van Deusen, Glyndon G., p. 11</ref> Sieyès' far var lokal skatteoppkrever med beskjedne innkomster, og familien, på tross av at de hadde noe adelsblod i slekten, ble regnet som del av almuen.<ref name="Van Deusen, Glyndon G., p. 11" /> 

Sieyès' første utdannelse ble gitt ham av privatlærere og senere av [[jesuittene]]. Han gikk også noen tid ved ''collèget'' ledet av ''Doctrinaires'' i [[Draguignan]].<ref name="Van Deusen, Glyndon G., p. 11" /> Sieyès ønsket først å slutte seg til hæren og bli soldat, men hans svake helse, sammen med foreldrenes fromhet, gjorde at han heller slo inn på den kirkelige løpebane. Generalvikaren av Fréjus tilbød seg å støtte ham, ut av en følelse av forpliktelse overfor hans far.<ref name="Van Deusen, Glyndon G., p. 12">Van Deusen, Glyndon G., p. 12</ref>

=== Geistlig ===
Sieyès studerte ved [[presteseminaret Saint-Sulpice|Saint-Sulpice]] i [[Paris]]. Der kom han i berøring med verker av de politiske tenkere [[John Locke]], [[Etienne Bonnot de Condillac]] og andre, og forsømte teologistudiene.{{tr}}

Ikke desto mindre ble han presteviet i 1774, og fra 1775 var han [[kannik]] i [[Tréguier]]. Han var skarpsindig og lærenem, og gjorde en viss kirkelig karriere.{{tr}} Han ble generalvikar for biskopen av [[Chartres]]. I 1787 og 1788 var han medlem av provinsialstendene for sitt bispedømmes kleresi i provinsen [[Orléanais]].

=== Den franske revolusjon ===
Han tok aktivt del i [[den franske revolusjon]] fra begynnelsen, med publikasjonen av ''[[Hva er tredjestanden?]]'' i 1789. Dette skriftet begynner med ordene (spørsmål og svar):
:1. ''Qu'est-ce que le tiers état ?'' – ''Tout.'' 2. ''Qu'a-t-il été jusqu'à présent dans l’ordre politique ?'' – ''Rien.'' 3. ''Que demande-t-il ?'' – ''À y devenir quelque chose.'' 
:Oversettelse:
:''1. Hva er tredjestanden? – Alt. 2. Hva har det vært frem til nå i den politiske orden? – Intet. 3. Hva krever den? – Å være noe.''

Det formodes at denne formuleringen kom fra [[Nicolas Chamfort]].{{tr}} I publikasjonen angrep Sieyès heftig adelen og hevdet tredjestandens altoverveldende betydning, og den bidro sterkt til at tredjestanden ble dobbelt representert. På kort tid var brosjyren solgt i over 30.000 eksemplarer.{{tr}}

I 1789, etter at han hadde bosatt seg i Paris, ble han valgt til [[Stenderforsamlingen 1789|Stenderforsamlingen]], ikke av geistligheten, men av tredjestanden. Her viste Sieyès sin kløkt i skarpsindige bemerkninger, men som egentlig taler var han ikke fremragende.{{tr}}

Det var han som 17. juni foreslo å omdanne [[tredjestanden]]s kammer til [[nasjonalforsamling]]. Han skrev ''ballsalseden'' og arbeidet med grunnloven.

Sieyès var blant flertallet som stemte for dødsstraff for den avsatte kongen, [[Ludvig XVI av Frankrike|borger Louis Capet]].

I 1795 avslo han en plass i [[Direktoriet]]. I 1798 ble han sendt som [[ambassadør]] til [[Berlin]]. I 1799 bestemte han seg for å gå inn i Direktoriet. Han innså at forfatningen kun kunne endres ved hæren og ved et statskupp.{{tr}}

=== Etter revolusjonen ===
Han forberedte siden statskuppet [[18 brumaire-kuppet]] og var [[president]] i [[Senatet]] i [[det første keiserdømmet]]. Etter statskuppet ble Sieyès sammen med [[Roger Ducos]] og [[Napoléon Bonaparte]] republikkens tre [[konsulatet|konsuler]]. 

Sieyès hadde håpet på å skape en ny forfatning og gjøre Frankrike lykkelig, men Bonaparte skubbet ham snart til side og ordnet selv alt, mens Sieyès fikk statsdomenet Crosne som statsbelønning og til sist ble greve (1809). I [[de hundre dagene]] var Sieyès medlem av Pair-kammeret. 

Kong [[Ludvig XVIII av Frankrike]] forviste ham som kongemorder, og Sieyès bodde i [[Brussel]] til 1830. Etter sin hjemkomst ble han hedret ved at han ble tatt opp som medlem av [[det franske akademi]].

== Bibliografi ==
* Emmanuel-Joseph Sieyès ''Hva er tredjestanden?'' Aschehoug 2016 ISBN 9788203360985

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sieyes, Emmanuel-Joseph}}
[[Kategori:Franske politikere]]
[[Kategori:Franske katolske prester]]
[[Kategori:Personer fra den franske revolusjon]]
[[Kategori:Franske ambassadører]]
[[Kategori:Ambassadører til Preussen]]
[[Kategori:Personer fra departementet Var]]
[[Kategori:Fødsler i 1748]]
[[Kategori:Dødsfall i 1836]]
[[Kategori:Franske essayister]]