Redigerer
Emissær
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Emissær''' (av [[latin]] ''emittere'' via [[fransk]] ''émissaire'' betyr ''utsending'') er en yrkestittel som i [[Norge]] brukes om [[legmann]]s-[[predikant]]er innenfor [[misjonsorganisasjon]]ene innenfor [[Den norske kirke]]. Som regel hadde en emissær ingen annen [[teologi]]sk utdannelse enn hel- eller halvårskurs på bibelskole. Nesten uten unntak ble emissærene rekruttert fra ''folket'', det vil si fra et sosialt sjikt av gårdbrukere, fiskerbønder, jordarbeidere og håndverkere. Fra ca. 1860-1960 var det vanlig at en emissær arbeidet som predikant i vinterhalvåret, og utførte sitt andre arbeid om sommeren. Emissæren reiste fra sted til sted og holdt møteuker, som oftest på [[bedehus]] på små steder. På den måten kom han i nær kontakt med folk som var engasjert i [[misjon]]. Om det var god respons på møtene, kunne han bli stående i [[vekkelse]] i mange uker. I samtale med enkeltpersoner øvet emissæren [[sjelesorg]] og på møtene talte han til [[omvendelse]]. Emissærer som reiste for [[indremisjon]]sorganisasjoner var i sitt arbeid opptatt av vekkelse og av å styrke bedehusforsamlingene. Om de reiste for ytremisjonsorganisasjoner var de i tillegg opptatt av å samle inn midler til å drive ytremisjonsarbeidet. I løpet av etterkrigstiden, mellom 1950 og 1980 skjedde et hamskifte i de lavkirkelige organisasjonene i Norge. Målgruppen i bedehusene ble mindre styrt av årsrytmen i gårdsarbeidet, og personalpolitikken tilsa i større grad fulle stillinger. Organisasjonene styrket kretsadministrasjonen, og etablerte dedikerte stillinger for deler av virksomheten, som ''barne- og ungdomsarbeidet''. I noen tilfeller ble tjenesten som emissær integrert med administrativt arbeid. I den samme perioden endret reiselivet seg i Norge, og det var ikke lenger naturlig og nødvendig å ''reise'' i flere uker av gangen. En skildring av emissærlivet er gitt i [[Edvard Hoem]]s dokumentarroman ''Mors og fars historie'' (2005). == Noen emissærer == *[[Leonard Gudmundsen]] *[[Hans Nielsen Hauge]] *[[Knut Hoem (1917–1990)|Knut Hoem]] *[[Inge Hyld]] *[[Jesper Krogedal]] *[[John Olav Larssen]] *[[Lars Sæter]] *[[Ingvald Tøndel]] *[[Peder Andersen]] [[Peder Andersen|Moen]] == Litteratur == *Inge Hyld. ''Emissæren – Reisende i trosartikler''. Luther forlag, [[2006]] ISBN 82-531-3332-4 [[Kategori:Religiøse titler]] [[Kategori:Misjon]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon