Redigerer Emil fra Lønneberget

{{denne|bokserien|tv-serien|Emil i Lønneberget|filmen|Emil i Lønneberget (film)}}
[[Fil:Kathult with flagpole.jpg|thumb|Våningshuset på Katthult hvor de tre filmene om Emil ble spilt inn i 1970-årene.]]
'''Emil fra Lønneberget''' eller '''Emil i Lønneberget''' ([[svensk]]: ''Emil i [[Lönneberga]]'') er en [[barnebok]]serie om [[Astrid Lindgren]]s litterære figur Emil Svensson, med tre hovedbøker utgitt i [[1963]] ([[1964]] på norsk), [[1966]] og [[1970]].<ref name="KK">Kerstin Kvint. ''Astrid i vida världen : sannsagan om Astrid Lindgrens internationella succé́ : en kommenterad bibliografi''. Stockholm, 1997. ISBN 91-88374-16-5</ref> 

Flere sanger fra Emil-filmene er kjent: kjenningsmelodien «Hujedamej, sånt barn han var», «Du kära, lilla snickerbo» og «[[Idas sommervise]]» («Du ska inte tro det blir sommar»). Disse sangene har tekst av Astrid Lindgren og musikk av [[Georg Riedel]].

Emil var for øvrig favorittfiguren til Astrid Lindgrens far, Samuel August, fordi både han og Emil var barn i samme tidsperiode og område. Astrid Lindgren har beskrevet det slik: «När Emil sprang omkring på sina barfotaben i Lönneberga, var Samuel August en ungefär likadan liten Smålandspojk i en socken strax intill, fastän han sannolikt inte gjorde fullt så många hyss.».

==Handling==
Emil Svensson, en blond gutt i 5–7-årsalderen, bor på bondegården [[Katthult]] i grenda [[Lönneberga]] i [[Småland]] omkring år 1900, sammen med sin lillesøster Ida, mor Alma og far Anton, [[gårdsgutt]]en Alfred og en [[tjenestejente]] som heter Lina som ikke kan tolerere Emils [[rampestrek|sprell]]. Iblant kommer Krösa-Maja (norsk: Sylte-Maja) til Katthult for å hjelpe til i husholdet, og fortelle historier om [[utburd]]er, spøkelser, mordere og andre forferdeligheter. Emil, som i virkeligheten er veldig snill, gjør mer «hyss» (sprell) enn det er dager på året, hvilket en dag gjør Lönneberga-boene sinte og samler inn penger til moren Alma for å sende Emil til Amerika, som hun ikke går med på. Alma skriver ned Emils alle «hyss» i skrivebøker, fordi Emil skal minnes hvilke «hyss» han gjort som gutt da han er stor, og da er formann i Lönneberga kommunalnemnd.

I de tre hovedbøkene om Emil må man følge flere av hans «hyss»:

===Emil fra Lønneberget===
Emil putter hodet ned i suppebollen en dag da kjøttsuppe serveres til middag i Katthult, men hodet blir sittende fast i bollen.<br>
En dag i juni skal det være fest i Katthult. Før pappa Anton heiser flagget, heiser Emil opp lille Ida i flaggstangen, og blir deretter låst inn i snekkerbua hvor han må tenke over sitt sprell og spikker en trefigur mens han venter til han blir sluppet ut. Men denne gangen rømmer Emil på en planke, som han plasserer mellom snekkerbuas vindu og matbuas vindu på den andre siden, og har i matbua sin egen lille fest med pølser. Men han spiser ikke opp den siste pølsen, som da serveres til fru Petrell, som hadde reist til Katthult helt fra [[Vimmerby]] for å smake Almas gode pølser.<br>
En dag i juli reiser Alfred til [[Hultsfred]] for å avlegge [[verneplikt]] på [[Hultsfreds slätt]]. Moren Alma, pappa Anton og Lina skal reise til Hultsfred for å treffe Alfred, men Emil og Ida får ikke følge med. Emil rir til Hultsfred likevel, på hesten Jullan. (Dette kapittel er ikke tatt med i filmatiseringen)

===Nye sprell av Emil fra Lønneberget===
En dag i juli fanger Emil pappa Anton i en [[rottefelle]], og hiver samme dag [[palt]]røre og [[røstipotet]]-røre på sin far, og spikker sin hundrede trefigur. Den siste oktober samme år er det høst-marked i [[Vimmerby]], hvor Emil lykkes skremme vettet av fru Petrell og alle Vimmerby-boene som tror en [[komet]] skal komme - men også skaffe seg hesten Lukas gratis.

Straks før vinteren bestemmer Emil seg for å grave [[ulvestue]], etter Krösa-Majas historier om [[ulv]]er som levde i [[Småland]] før i tiden. Straks før jul slaktes den store julegrisen. Mor Alma sender Emil til fattighuset med en stor kurv med julemat og en [[snus]]-boks særlig til Alfreds farfar Stolle-Jocke, men på [[andre juledag]]en kommer Alfreds farfar til Katthult fra fattighuset, sammen med Lill-Klossan, for å fortelle at de ikke fått noen julemat, og han har ikke fått [[snus]], på grunn av Kommandoran, det største og sterkeste fattiglemmet som er blitt satt til å kommandere i fattighuset (hvilket ikke hadde skjedd hvis Emil hadde blitt kommunalnemndeformann), fordi Kommandoran saboterte allting gjennom å ta all julemat (og Jockes snus) som mor Alma hadde Hun beholder alt sammen selv. Men når hun oppdaget at en pølse var borte, og så langt som ingen bekjente at denne tatt pølsen, satt Kommandoran i sitt rom på loftet hvor hun spiste og spiste all julematen så hun kunnet sprekke og snuste opp alt Jockes snus.

Emil bestemmer seg for å lure Kommandoran til Skorphult, hvor mor Alma og pappa Anton er på julefest, og deretter ber han alle fattiglemmene til Katthult på julefest, som senere er kalt «Stora tabberaset i Katthult». De får all julematen som ennå finnes i matbua, men som egentlig var til julefesten på tredje juledagen da slektningene i [[Ingatorp]] kommer til Katthult, men Emil anser at de er «tjukke nok» og fattiglemmene behøver julematen mye bedre. Da Kommandoran får rede på at fattiglemmene har gått til Katthult, går hun til Katthult for å sende dem hjem. Men hun blir ulykkelig nok fanget i Emils ulvestue. Emil anser at det er en nødvendig straff for Kommandoran, for hennes synder og skrekkelige oppførsel mot Stolle-Jocke og de andre fattige. Emil undrer hvem som må ha tatt den pølsen som Kommandoran påstod hadde forsvunnet, og Kommandoran bekjenner at ''hun'' tok den men hun glemte at det var hun selv som tatt pølsen. Emil forlater Kommandoran til slutt, og ber Alfred å hjelpe henne opp fra ulvestuen. Men Kommandoran bestemmer seg for å flykte fra Katthult, og aldri sette sin fot der igjen.

===Emil fra Lønneberget gir seg ikke===
En lørdag er det [[auksjon]] i Backhorva, fordi Backhorva-familien skal [[Svensk emigrasjon til USA|utvandre til Amerika]] og derfor må de selge alle deres eiendommer. Emil lykkes med å gjøre flere vanvittige innkjøp, dette gjør pappa Anton sint. Dagen etter auksjonen later Emil som at lille Ida har [[tyfus]] gjennom å male ansiktet hennes blått. En sommernatt skjer det noe skrekkelig, da [[sugge]]n Emils pappa kjøpt på auksjonen føder elleve unger og biter i hjel ti av den. Men den ellevte grisungen reddes av Emil, som som måtte på do om natten, og da hørte han en grisunge skrike for sitt liv. Et par dager senere dør suggen i en merkelig sykdom. Emil bestemmer seg for å ale opp grisungen selv.

En sommerdag brygger mor Alma [[kirsebær]][[vin]] til fru Petrell, men Emil og grisungen spiser opp kirsebærene som  blir til overs. Men dette gjør dem så fulle at de forårsaker så store forferdeligheter at man ikke kan tale om det. Etter det blir Emil sendt til Lönneberga godtemplarforening, for å avlegge løfte om edruelighet for resten av livet. Han bestemmer seg for å holde hele Katthult i edruelighet, og begynner med å ødelegge flaskene med fru Petrells kirsebærvin. Da sommeren er slutt, skal Emil begynne skolen, og viser seg være best i klassen.

En søndag i november er det [[husforhør]] i Katthult. Mor Alma blir sint på Lina, som alltid svarer feil på [[prost]]ens spørsmål om [[Adam og Eva]]. Etter forhøret er det middag med [[ostkaka]] til dessert. Når Emil har spist ostekake, ber moren Alma ham å gå ut for å stenge inn hønene. Samtidig setter Emil haspen på dass-døren også, uten noen tanke på at noen kanskje sitter der inne. Pappa Anton blir dermed sperret inne på dasset, og blir rasende på Emil. Han forsøker ta seg ut gjennom det lille vinduet ovenfor døren, der han blir sittende fast frem til Alfred til slutt kommer med en sag og sager ham løs.

En dag når Emil spikker rakepinner sammen med Alfred, spikker Alfred seg i venstre tommelen. Han blir straks før jul syk i en dødelig sykdom som trolig er [[sepsis]], samtidig som en stor snøstorm inntreffer i [[Småland]]. Emil bestemmer seg for å, tross stormen og mammas og pappas ord at det ikke går å ta Alfred til doktoren, å ta Alfred på sleden til doktoren i [[Mariannelund]], hvor Emil og hesten Lukas til slutt er fremme etter en hard kamp i den harde snøen og takket være hjelp fra en [[snøplog]]. Dagen før [[julaften]] kan Alfred reise hjem, og Lönneberga-boene som får rede på Emils heltedåd jubler og tilgir ham for alle hans sprell.

== Bøkene ==
'''Hovedbøker:'''
* [[1963]] – ''Emil i Lönneberga'', på norsk: [[1964]] ''Emil fra Lønneberget''
* [[1966]] – ''Nya hyss av Emil i Lönneberga'', på norsk: [[1966]] ''Nye sprell av Emil fra Lønneberget'' 
* [[1970]] – ''Än lever Emil i Lönneberga'', på norsk: [[1970]] ''Emil fra Lønneberget gir seg ikke''<br>
'''Øvrige bøker:''' 
* [[1972]] – ''Den där Emil'', på norsk: [[1972]] ''Nei, han Emil fra Lønneberget''
* [[1976]] – ''När Emil skulle dra ut Linas tand'', på norsk: [[1976]] ''Da Emil skulle trekke Linas tann'' (én-episodes billedbok)
* 1984 – ''Stora Emilboken'' (bind av de tre hovedbøkene)
* [[1984]] – ''När lilla Ida skulle göra hyss'', på norsk: [[1984]] ''Da Ida også ville i snekkerbua!'' (én-episodes billedbok)
* [[1985]] – ''Emils hyss nr 325'', på norsk [[1985]] ''Emils spell nr 325'' (én-episodes billedbok)
* [[1986]] – ''Inget knussel, sa Emil i Lönneberga'', på norsk: [[1986]] ''Ikkeno' knussel, sa Emil fra Lønneberget'' (én-episodes billedbok)
* [[1995]] – ''Emil med paltsmeten''
* [[1997]] – ''Emil och soppskålen'', på norsk: [[1997]] ''Emil og suppebollen'' (én-episodes billedbok)
Bøkene om Emil i Lønneberget er illustrert av [[Björn Berg]].

==Film og TV==
De tre hovedbøkene er blitt filmatisert som samproduksjoner mellom Sverige og [[Vest-Tyskland]], med [[Olle Hellbom]] som regissør og barneskuespilleren [[Jan Ohlsson]] som hovedrolleinnehaver. Filmene har siden 1970-årene vært populære gjengangere som serier på norsk og svensk [[barne-TV]] og gjort Emil kjent for flere generasjoner. Særlig har skuespilleren og visedikteren [[Allan Edwall]] gjort inntrykk med sin komiske framstilling av Emils far Anton Svensson, som rasende jager sønnen inn til snekkerbua hver gang gutten har gjort et sprell. Det berømte ropet «Eeeemiil, förgrömmande onge!» var Edwalls eget forslag og står ikke nevnt i bøkene.

;Filmene
* [[1971]] – ''Emil i Lönneberga'', norsk tittel: ''[[Emil i Lønneberget (film)|Emil i Lønneberget]]''
* [[1972]] – ''Nya hyss av Emil i Lönneberga'', norsk tittel: ''[[Nye streker av Emil i Lønneberget]]''
* [[1973]] – ''Emil och griseknoen'', norsk tittel: ''[[Emil og grisungen]]''

;TV-serien
* [[Emil i Lønneberget]], en svensk TV-serie på 13 episoder, i stor grad basert på materiale fra de tre filmene. Den totale spilletiden er på ca. 6,5 timer. Den ble første gang sendt på NRK i 1977.<ref>[http://tv.nrk.no/serie/emil-i-loenneberget/FALS52008292/sesong-1/episode-1 Emil i Lønneberget; tv.nrk.no]</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Astrid Lindgrens bøker]]
[[Kategori:Astrid Lindgrens karakterer]]
[[Kategori:Bøker fra 1963]]
[[Kategori:Bokserier]]