Redigerer Emil Cioran

{{Infoboks filosof}}
'''Emil Cioran''' (rumensk: [eˈmil t͡ʃjoˈran]; også kjent som '''E.M. Cioran''',<ref>{{Kilde avis|tittel=Nachruf: Der Philosoph E.M. Cioran in Paris gestorben|avis=Die Tageszeitung: taz|url=https://www.taz.de/!1504185/|besøksdato=2018-12-29|etternavn=Lau|fornavn=Jörg|dato=1995-06-21|sider=8|språk=de-DE|issn=0931-9085}}</ref> '''Emil-Michel Cioran'''<ref name=":3">{{Kilde www|url=http://www.academie-francaise.fr/grand-prix-de-litterature-paul-morand|tittel=Grand Prix de Littérature Paul Morand {{!}} Académie française|besøksdato=2018-12-29|verk=www.academie-francaise.fr|språk=fr-FR}}</ref>, født [[8. april]] [[1911]] i [[Rășinari]] i [[Romania]], død [[20. juni]] [[1995]] i [[Paris]]) var en [[Romania|rumensk]]-født [[filosof]] og forfatter.

Cioran var sønn av en [[Den ortodokse kirke|ortodoks]] prest og vokste opp i hjembyen til han dro 10 år gammel til [[Sibiu]] for fortsette sin utdanning. På [[Universitetet i București]] studerte han filosofi, og avsluttet sine studier der i 1932 med en avhandling om [[Henri Bergson|Bergson]].<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Obituary: Emil Cioran|avis=The Independent|url=https://www.independent.co.uk/news/people/obituary-emil-cioran-1588019.html|besøksdato=2018-06-02|dato=1995-06-24|språk=en-GB}}</ref><ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=E. M. Cioran, 84, Novelist And Philosopher of Despair|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/1995/06/22/obituaries/e-m-cioran-84-novelist-and-philosopher-of-despair.html|besøksdato=2018-12-29|etternavn=Pace|fornavn=Eric|dato=1995-06-22|språk=en-US|issn=0362-4331}}</ref> I București ble han gode venner med [[Mircea Eliade]], [[Benjamin Fondane]], [[Eugène Ionesco]] og [[Victor Brauner]]. 

I 1932 begynte han på en doktoravhandling i håp om å få et stipend til Frankrike eller Tyskland.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://adevarul.ro/locale/sibiu/romani-geniu-emil-cioran-eternul-student-viata-nevazuta-filosofului-indragostit-romania-1_54784665a0eb96501e2a0a5e/index.html|tittel=Români de geniu. Emil Cioran, eternul student. Viaţa nevăzută a filosofului îndrăgostit de România|besøksdato=2018-12-29|dato=2014-11-29|språk=ro|verk=adevarul.ro}}</ref> I oktober 1933 reiste han med et Humboldt-stipend til [[Berlin]], tilbrakte sommersemesteret ved [[Ludwig-Maximilians-Universität München|Universitetet i München]], returnerte til Berlin om høsten og studerte der filosofi ut året 1935.<ref name=":4">{{Kilde artikkel|tittel=Emil Cioran in peregrinatio academica, 1933-1945, in „Anuarul Institutului de Istorie George Bariţiu”, Cluj, LI, 2012, p. 241-253|url=http://www.academia.edu/34558310/Emil_Cioran_in_peregrinatio_academica_1933-1945_in_Anuarul_Institutului_de_Istorie_George_Bari%C5%A3iu_Cluj_LI_2012_p._241-253|fornavn=Irina|etternavn=Nastasa-Matei|språk=en|besøksdato=2018-12-30}}</ref> Der hadde han [[Ludwig Klages]] som en av sine lærere.<ref>{{Kilde www|url=http://www.independent.co.uk/news/people/obituary-emil-cioran-1588019.html|tittel=Obituary: Emil Cioran|besøksdato=2018-12-29|dato=1995-06-24|språk=en|verk=The Independent}}</ref> I 1936 ble han filosofilærer på et gymnas i Brașov og 1937 reiste han med et ettårig stipend til [[Frankrike]] for å ta en doktorgrad.<ref>{{Kilde avis|tittel=Thinkers and Liars|avis=The New Republic|url=https://newrepublic.com/article/63590/thinkers-and-liars|besøksdato=2018-06-02|språk=en-US}}</ref><ref name=":0" /> Han klarte å forlenge stipendet til 1940, men på slutten av 1940 måtte han reise tilbake til Romania.<ref name=":4" /> Han prøvde å finne en lærerstilling i Sibiu, men fikk i stedet i februar 1941 en stilling som ikke fast ansatt kulturrådgiver (ikke som [[Attaché|kulturattaché]], som det noen ganger blir hevdet) ved den rumenske legasjon i Frankrike (som holdt til i [[Vichy]]).<ref name=":4" /> Han hadde denne stillingen til mai 1941, men klarte å få høsten 1942 et ettårig stipend ved Den rumenske skolen i [[Fontenay-aux-Roses]], som han klarte å forlenge to ganger, til oktober 1944.<ref name=":4" /> 

Etter at han flyttet til Frankrike, skrev han utelukkende på [[fransk]] og poeten [[Saint-John Perse|St.-John Perse]] skrev en gang at Cioran var «en av de største franske forfatterne som har beæret vårt språk siden Paul Valerys død.»<ref>{{Kilde avis|tittel=E. M. Cioran, 84, Novelist And Philosopher of Despair|url=https://www.nytimes.com/1995/06/22/obituaries/e-m-cioran-84-novelist-and-philosopher-of-despair.html|besøksdato=2018-06-02|etternavn=Pace|fornavn=Eric|språk=en}}</ref> Det var i Frankrike at han begynte å kalle seg E.M. Cioran, selv om han i fødselsattesten og passet kun er oppført med Emil som fornavn.<ref name=":2" /> 

Hans tidlige forfatterskap var preget av [[Antisemittisme|antisemittiske]] og [[Xenofobi|xenofobiske]] tendenser.<ref name=":0" /> Senere angret han sterkt på det.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ein rumänischer Fall Heidegger? {{!}} NZZ|avis=Neue Zürcher Zeitung|url=https://www.nzz.ch/ein_rumaenischer_fall_heidegger-1.10994801|besøksdato=2018-12-31|etternavn=|fornavn=|dato=2011-06-20|side=|språk=de-CH|issn=0376-6829|sitat=Meine krankhafte Bewunderung für Deutschland hat mir mein ganzes Leben vergiftet. Es ist der schlimmste Irrsinn meiner Jugend.}}</ref>

== Filosofi ==
Ciorans filosofi markeres av en sterk [[pessimisme]] og en filosofisk interesse i [[selvmord]] og radikal [[skeptisisme]]. Cioran stiller spørsmål med all mening og hans verk utgjør en sterk skepsis til objektiv sannhet. Verkene hans er poetiske beskrivelser av smerten av livet, lidelsen og umuligheten.

Cioran var skeptisk til tradisjonell filosofi tidlig i livet og avviste abstrakt spekulasjon for personlige subjektive refleksjoner og lyrikk. 
«Jeg har oppfunnet ingenting, jeg er bare sekretæren for min egne følelser», sa han en gang seinere i livet.{{Trenger referanse}} 

Cioran var opptatt av [[død]] og [[lidelse]] og var sterk tiltrukket ideen om selvmord; han så selvmord som et konsept som hjalp mennesket å fortsette å leve, å fortsette å holde ut fordi han/hun vet at han/hun når som helst kan avslutte livet. Dette utforsker han mer fullstendig i ''La tentation d'exister''.
Også sterkt er temaet om menneskelig fremmedgjøring, og i 1932 oppsummerte Cioran [[Jean-Paul Sartre|Sartres]] og [[Albert Camus|Camus']] [[Nihilisme|nihilistiske filosofi]] med setningen: «Er det mulig eksistensen er et eksil og tomheten vårt hjem?»<ref>Cioran, Emil, Tears and Saints, University of Chicago Press, 1995</ref>

Selv om Cioran var interessert i ''[[Jerngarden]]'', aviste han raskt fascismen og hans senere politiske ideologi var påvirket av [[Oswald Spengler]] som brukte [[Gnostisisme|gnostiske refleksjoner]] for å undersøke samfunnets retning. 

Ang. Gud uttrykte Cioran at kun [[Johann Sebastian Bach|Bach]] opphøyde Gud og skrev: «Hvis det er noen som har Bach alt å takke for, så er det uten tvil Gud.»<ref>{{Kilde avis|tittel=Gedanken für den Tag {{!}} MI {{!}} 06 04 2011 {{!}}  6:57|avis=oe1.orf.at|url=https://oe1.orf.at/programm/20110406/210856|besøksdato=2018-06-04|etternavn=oe1.orf.at|språk=de-AT}}</ref>

I en artikkel publisert i 1957 i ''[[La Nouvelle Revue française|La Nouvelle Revue Française]]'' angret han på det han kalte sine «fanatiske» og «latterlige» idéer fra ungdommen, så som at alt vondt i samfunnet stammer fra de eldre, og at alle de som er over 40 år gamle bør derfor likvideres.<ref>{{Kilde www|url=https://adriannastase.ro/2013/02/22/scrisoare-pentru-un-prieten-indepartat/|tittel="Scrisoare pentru un prieten îndepărtat"|besøksdato=2020-06-09|dato=2013-02-22|fornavn=Adrian|etternavn=Năstase|språk=ro-RO|verk=ADRIAN NĂSTASE}}</ref> 

[[William H. Gass]] oppsummerte Ciorans tanker som «en filosofisk romanse omkring de moderne temaene som fremmedgjøring, kjedsomhet (ennui), håpløshet/umulighet, forfall, historiens tyranni, forandringens vulgære natur, bevissthet som smerte, logikk som sykdom.»{{tr}}  

Cioran representerte en gruppe tenkere som var mistenksomme til konseptet om historie (som hadde oppstått som en paradigme rundt [[den franske revolusjonen]]), og selv om hans verk har sterke historiske trekk, og vitner om utstrakt historisk kunnskap, foretrakk han naturen framfor historie. 

Cioran levde i Paris et enkelt og tilbaketrukket liv uten fjernsynsapparat.<ref name=":1" /><ref name=":2" /> Han ble tildelt litteraturprisene ''Prix Roger Nimier'' (1977) og ''Grand prix de littérature Paul-Morand'' (1988), men takket nei til dem.<ref name=":3" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.rivegaucheaparis.org/pages/les-prix-amis/le-prix-roger-nimier.html|tittel=Le Prix Roger Nimier - Site Rive Gauche à Paris - Arts, Sciences et Lettres - XIX, XX et XXIèmes siècles|besøksdato=2018-12-29|dato=2014-11-29|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2014-11-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141129093944/http://www.rivegaucheaparis.org/pages/les-prix-amis/le-prix-roger-nimier.html|url-status=yes}}</ref><ref name=":1" /> 

Da Cioran døde i juni 1995 hadde han levd flere år med [[Alzheimer]], og hadde sluttet å skrive et tiår tidligere. Selv om han foraktet begravelser, ble han gitt en tradisjonell bisettelse i den rumensk-ortodokse kirken «Eglise des Saints-Archangel.»

== Bibliografi ==
Oversatt til norsk 
* {{Kilde bok|utgivelsesår=1996|tittel=Tårer og hellighet|etternavn=|fornavn=|år=|isbn=8245601764|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=|forlag=Cappelen akademisk forl.|url=}} i serien [[Cappelens upopulære skrifter]]

Utgitt på rumensk:
* ''Pe culmile disperării'' (engelsk tittel: ''On the Heights of Despair''), Editura "Fundația pentru Literatură și Artă", București 1934
* ''Cartea amăgirilor'' (engelsk: ''The Book of Delusions''), București 1936
* ''Schimbarea la față a României'' (engelsk: ''The Transformation of Romania''), București 1937<ref name=":0" />
* ''Lacrimi și Sfinți'' (engelsk: ''Tears and Saints''), "Editura autorului" 1937
* ''Îndreptar pătimaș'' (engelsk: ''The Passionate Handbook''), Humanitas, București 1991

Utgitt på fransk:
* ''Mon pays/Țara mea'' (engelsk: ''My Country''), Humanitas, București, 1996
* ''Précis de décomposition'' (engelsk: ''A Short History of Decay''), [[Gallimard]] 1949
* ''Syllogismes de l'amertume'' (engelsk: ''All Gall Is Divided''), Gallimard 1952
* ''La tentation d'exister'' (engelsk: ''The Temptation to Exist''), Gallimard 1956 | Engelsk utgave: {{ISBN|978-0-226-10675-5}}
* ''Histoire et utopie'' (engelsk: ''History and Utopia''), Gallimard 1960
* ''La chute dans le temps'' (''The Fall into Time''), Gallimard 1964
* ''Le mauvais démiurge'' (engelsk: ''The New Gods''), Gallimard 1969
* ''De l'inconvénient d'être né'' (engelsk: ''The Trouble With Being Born''), Gallimard 1973
* ''Écartèlement'' (engelsk: ''Drawn and Quartered''), Gallimard 1979
* ''Exercices d'admiration'' 1986, og ''Aveux et anathèmes'' 1987 (engelsk: ''Anathemas and Admirations'')
* ''Cahiers'' (engelsk: ''Notebooks''), Gallimard 1997
* ''Œuvres '' (engelsk: ''Collected works''), Gallimard-Quatro 1995
* ''Des larmes et des saints '', L'Herne | engelsk utgave: {{ISBN|978-0-226-10672-4}}
* ''Sur les cimes du désespoir'', L'Herne, | engelsk utgave: {{ISBN|978-0-226-10670-0}}
* ''Le crépuscule des pensées'', L'Herne,
* ''Jadis et naguère'', L'Herne
* ''Valéry face à ses idoles'', L'Herne, 1970, 2006
* ''De la France'', L’Herne, 2009
* ''Transfiguration de la Roumanie'', L’Herne, 2009
* ''Cahier Cioran'', L’Herne, 2009

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Cioran, Emile}}
[[Kategori:Rumenske filosofer]]
[[Kategori:Personer fra Sibiu]]
[[Kategori:Fødsler i 1911]]
[[Kategori:Dødsfall i 1995]]