Redigerer Embedseksamen

'''Embedseksamen''', også skrevet '''embetseksamen''', er i [[Danmark]], [[Sverige]] og [[Norge]] en tradisjonell betegnelse på den universitetseksamen som tradisjonelt kreves for ansettelse i et [[embede]]. Betegnelsen er særlig brukt om avsluttende høyere grad fra tradisjonelle profesjonsstudier som teologi, jus og medisin.

==Historie==

Embedseksamensystemet ble innført i [[Danmark-Norge]] i 1672, da den medisinske [[doktorgrad]] (som da hadde et annet innhold enn i dag) ble forutsetningen for å kunne praktisere som [[lege]] (merk at det da også fantes ikke-akademiske profesjoner som utførte bl.a. kirurgi). I 1675 ble det innført en teologisk embedseksamen, ''teologisk attestas''. I [[Danske Lov]] fra 1683 ble det fastslått at forutsetningen for å kunne bli rektor på en [[latinskole]] var at man hadde [[magister]]grad (som da tilsvarte doktorgrad ved de [[høyere fakulteter]]). I 1736 ble det innført en juridisk embedseksamen, [[cand.jur.]]. I universitetsfundasen for Københavns Universitet ble det bestemt at det skulle være embedseksamen ved alle fakulteter.

Betegnelsen embedseksamen ble videreført i Norge etter opphevelsen av den dansk-norske helstaten; det nye norske universitetet som ble grunnlagt i Christiania i 1811 fortsatte å bruke reglement, grader og andre tradisjoner fra Københavns Universitet. Betegnelsen ble brukt om de tradisjonelle høyere embedsstudiene, og ble senere også brukt om den avsluttende høyere [[eksamen]] innen alle fagområder ved [[universitet]]ene i Norge. Den ble etter hvert brukt både på ''embedseksamen av lavere grad'', [[cand.mag.]], og ''embedseksamen av høyere grad'', det vil si [[cand.theol.]], [[cand.jur.]] og [[cand.med.]], samt de nyere embedseksamenene [[cand.philol.]], [[cand.polit.]], [[cand.psychol.]] [[cand.scient.]] og så videre. Betegnelsen falt i stor grad bort i lovverket med universitetsloven av [[1989]], men ble av de ulike universitetene fremdeles brukt som betegnelse på den avsluttende eksamen for studiene der. I dag har betegnelsene [[bachelor]] og [[mastergrad|master]] langt på vei erstattet henholdsvis betegnelsene embedseksamen av lavere grad og høyere grad.

==Moderne bruk i Norge==
I moderne tid er ikke embetseksamen en formell gradsbetegnelse i noe fag, men brukes i noen grad fortsatt som et alternativt språklig uttrykk som betegner eksamen fra visse norske profesjonsstudier med lang tradisjon, først og fremst teologi, jus og medisin. Betegnelsen er delvis brukt i forskrifter, retningslinjer, forarbeider<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/otprp/20062007/otprp-nr-16-2006-2007-/6/3.html?id=442480 Ot.prp. nr. 16 (2006-2007)]</ref> og andre offisielle dokumenter, og er i tillegg vanlig i uformell språkbruk, CVer og lignende innen teologi, jus og medisin. F.eks. stiller advokatforskriften krav om «bestått juridisk embetseksamen», forstått som enten cand.jur. eller master i rettsvitenskap, for å drive rettshjelpvirksomhet. I denne sammenhengen er «juridisk embetseksamen» brukt som en konsis fellesbetegnelse på de to avsluttende gradene fra det norske juridiske profesjonsstudiet, cand.jur. eller master i rettsvitenskap.

==Se også==
* [[Hovedfag]]

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Akademiske grader]]
[[Kategori:Embetsverk]]