Redigerer Ely

{{Infoboks England sted
| navn = Ely
| status = By (''[[Bystatus#Engelsktalende land|city]]'')
| befolkning = 15102
| befolkningsår = 2001
| areal = 60
| distrikt = [[East Cambridgeshire]]
| grevskap = [[Cambridgeshire]]
| seremonielt = [[Cambridgeshire]]
| breddegrad = 52.4
| lengdegrad = 0.26
}}
'''Ely''' er en katedralby i [[Cambridgeshire]], [[England]], 23&nbsp;km nordnordøst for [[Cambridge]] og 129&nbsp;km langs veien fra [[London]]. Den er hovedby i den tradisjonelle regionen [[Isle of Ely]]. Byen ble grunnlagt i [[673]] av [[Æthelthryth]], datter av kongen av [[Kongedømmet East Anglia|East Anglia]]. Den ble bygget opp omkring et [[kloster]] nord for landsbyen Cratendune på Elyøya, som ligger i elven [[Great Ouse]]. Klosteret ble ødelagt i [[870]] av [[Danmark|danske]] [[viking]]er, men gjenoppbygget i [[970]] av Ethelwold, biskop av Winchester. Byggingen av katedralen begynte i [[1083]] av den [[Normannere|normanniske]] abbeden Simeon. Arkitekten [[Alan av Walsingham]]s oktogon (åttekant), bygget over katedralens [[midtskip]] mellom 1322 og 1328, er i henhold til arkitekturhistorikeren [[Nikolaus Pevsner]] «den største enkeltprestasjonen av det arkitektoniske geniet ved Elykatedralen».<ref>Pevsner, Nikolaus ([1954] 1977): ''The buildings of England: Cambridgeshire'', 2. utg., Penguin books, ISBN 0-14-071010-8, s. 340, 355</ref> Byggingen fortsatte fram til [[oppløsningen av Englands klostre|oppløsningen av klosteret]] i [[1539]] under den engelske [[reformasjonen]]. Katedralen ble skjønnsomt restaurert mellom [[1845]] og [[1870]] av arkitekt [[George Gilbert Scott]]. Som sete for et bispedømme har Ely lenge vært betraktet som en by, og fikk offisiell bystatus i [[1974]] ved kongelig [[charter]].

Ely er bygd på [[Kimmeridge Clay]], en øy på 60 km² som med 26 meter er det høyeste området i det myrlendte [[Fenland]] (''the Fens''). De fremste elvene er Witham, Welland, Nene og [[Great Ouse]] som gir vann til Fenland og inntil området ble drenert på [[1600-tallet]], utgjorde ferskvannsmyrer. Det er to steder av særskilt vitenskapelig interesse (''Site of Special Scientific Interest, SSSI'')<ref>[http://www.naturenet.net/status/sssi.html Overview of SSSIs]</ref> i byen: et tidligere steinbrudd på Kimmeridge Clay, og en av Storbritannias best gjenværende eksempler på middelalderlandbrukets plogføringer (på engelsk kalt ''Ridge and furrow'').<ref>Levick, Paula: [https://www.archeox.net/fact-sheets/ridge-and-furrow «Ridge and Furrow»] {{Wayback|url=https://www.archeox.net/fact-sheets/ridge-and-furrow |date=20140219171656 }}. ''Archaeology of East Oxford''.</ref>

Ely var et av de siste steder i England som gjorde motstand mot [[Vilhelm Erobreren]], og kapitulerte ikke før i [[1071]]. [[Elykatedralen]] ble påbegynt av Vilhelm i [[1083]], og fullført i [[1351]]. [[Ely bispedømme]] ble etablert etter at katedralen var påbegynt, i [[1109]]. Ved reformasjonen ble det et [[den anglikanske kirke|anglikansk]] [[bispedømme]], som i [[1995]] hadde ansvar for 610&nbsp;000 medlemmer av kirken. I [[1381]] tok byen del i [[Bondeopprøret i England|Bondeopprøret]]. [[Oliver Cromwell]] bodde i Ely i flere år, etter at han arvet stillingen som skatteinnkrever i [[1636]].

Økonomien i regionen er hovedsakelig preget av [[landbruk]]. Før Fenland ble drenert var høsting av [[kurvpil]], [[Halvgrasfamilien|halvgress]] og ekstrahering av [[torv]] viktig, det samme var fiske etter ål (som bosetningens navn kan være avledet fra) og jakt på villfugler. Byen har vært et senter for lokal [[keramikk]]produksjon for mer enn 700 år, inkludert steingods kalt Babylon. En [[romersk vei]], [[Akeman Street]], går gjennom byen; den sørlige enden er ved [[Ermine Street]] nær [[Wimpole]], og dens nordlige ende er ved [[Brancaster]]. Det er få spor av den romerske bosetningen finnes i Ely, men det er levninger av romersk bosetning i nærheten ved Little Thetford og Stretham. En rute med hestetransport som eksisterte i 1753 mellom Ely og [[Cambridge]] ble forbedret i 1769 som en bomvei. Dagens motorvei A10 følger denne ruten; en sørvestlig omkjøring ved byen ble bygget i [[1986]]. Jernbanestasjonen i Ely ble bygget i 1845 for Fen Line og er i dag et nav for linjer nord til [[King's Lynn]], nordvest til [[Peterborough]], øst til [[Norwich]], sørøst til [[Ipswich]], og sør til [[Cambridge]] og [[London]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Andrews, Robert (2004): [http://books.google.co.uk/books?id=sXrZmU-2TsoC ''Rough guide to England''], ISBN 978-1-84353-249-1
* Babington, Charles Cardale (1853): [http://books.google.co.uk/books?id=WRMVAAAAQAAJ ''Ancient Cambridgeshire''], Publications of the Cambridge Antiquarian Society (Oxford University Press) (3)
* Dorman, B. E. ([1945] 1986): ''The story of Ely'', 7. utg., Norwich: Black Horse

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Wikivoyage|Ely (England)|Ely}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Cambridgeshire]]