Redigerer Elsa Laula Renberg

{{Infoboks biografi
 | dødsårsak = (av [[tuberkulose]])
 | ektefelle = Tomas Pedersen Toven
 }}
'''Elsa Kristina Laula Renberg''' (født [[29. november]] [[1877]] i [[Storseleby|Storsele]] nær [[Vilhelmina]] i [[Västerbottens län]], død [[22. juli]] [[1931]] i [[Brønnøy]] i [[Nordland]]) var en svensk-norsk [[sørsamer|sørsamisk]] reineier, organisasjonsbygger, aktivist og [[politiker]]. For sin rolle under [[Samemøtet i 1917]] regnes hun som en viktig foregangsperson i kampen for [[samer|samenes]] rettigheter. Hun var også med på å stifte verdens første sameforening – [[Lapparnas Centralförbund]] – i [[Stockholm]] i 1904.

Blant hennes kampsaker var retten til undervisning på samisk i skolen. I hennes tid som samepolitiker i Sverige var et hovedtema at samene burde ha eiendomsrett til sine skatteland og ha rett til å drive fastboende jordbruk, dertil også spørsmålet om stemmerett uavhengig av eiendom og inntekt. I Norge kjempet hun for at den tradisjonelle samiske, nomadiske [[reindrift]]skulturen – melkebruksreindrift – fremdeles skulle få levelige vilkår.

== Bakgrunn og oppvekst ==
Foreldrene Lars Thomasson Laula (1846–1899) og Kristina Josefina Larsdotter (1847–1912) var reindriftssamer og småbrukere i grensetraktene mellom [[Hattfjelldal]] i Nordland og [[Vilhelmina]] i Sverige.<ref name="SSL"/><ref name="lars"/><ref>[http://sijtijarnge.no/sorsamiskeslekter/vefslapskk/sida4/h_____go.htm Kristina Josefina Larsdotter] {{Wayback|url=http://sijtijarnge.no/sorsamiskeslekter/vefslapskk/sida4/h_____go.htm |date=20170202010053 }}; Sørsamiske slekter; sijtijarnge.no</ref> Elsa vokste opp i Såafoe ved [[Dikanäs]], og gikk på Lappemissionens internatskole i [[Bäsksele]] ved Vilhelmina, antagelig i tre år, og trolig med Johan Daniel Lindbom som lærer.<ref name="SBJ1"/>

Spørsmålet om hennes fødested har vært diskutert. Noen kilder<ref name ="NBL"/> oppgir [[Susendalen]] i [[Hattfjelldal]], mens andre sier «i Sverige»<ref name="LS"/>. Ved folketellinger i 1890 og 1910 har hun oppgitt Vilhelmina som fødested,<ref>[http://www2.foark.umu.se/folk/ac/person.asp?lannr=24&forsnr=27&pnr=5152&selarkbild=Vilhelmina Folkräkningen 1890 - Västerbottens län] {{Wayback|url=http://www2.foark.umu.se/folk/ac/person.asp?lannr=24&forsnr=27&pnr=5152&selarkbild=Vilhelmina |date=20170202065722 }};</ref><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036910001889 Else Ch. Renberg]; Folketellingen 1910, Digitalarkivet</ref> men hun skal også ha oppgitt Susendalen i private samtaler.<ref name="SBJ1"/> I biografien "Elsa Laula Renberg. Historien om samenes store Minerva" diskuterer Johansen kildene, ser på dåpsdato i [[Vilhelmina kirke]] 2. desember 1877 og reindriftens trekkruter, og konkluderer med at hun var født nær Storsele i Sverige.<ref name="SBJ1"/> Fra en samisk synsvinkel er disse stedene uansett deler av samme nærområde, og innenfor trekkrutene til én [[siida|sijte]].

Familien var reineiere, men hadde en presset økonomi og valgte i 1898 å gå over fra reindrift til jordbruk.<ref name="SBJ1"/> Småbruket «Kanaan» ble anlagt på jord som i fire generasjoner hadde vært familiens [[lappskatteland]]. Samer hadde imidlertid ikke adgang til å drive jordbruk, og det ble konflikter med omkringliggende nybyggere.<ref name="SBJ1"/> Faren Lars og Elsas bror Matteus druknet i juli 1899, dagen før et rettsmøte vedrørende bruken av området.<ref name="lars"/><ref name="SBJ1"/> Elsas mor deltok i en delegasjon som i februar 1900 oppsøkte [[Oscar II|kong Oscar II]] for å klage på reinbeiteloven av 1898 og dens bestemmelser om samenes erstatningsplikt for beiteskader. Etter besøket fikk hun kongebrev med rett til å bruke og bo på Kanaan.<ref name="SBJ1"/>

[[Fil:Elsa Laula Kristina Laula og Maria Laula.jpg|miniatyr|Elsa og søsteren Maria sammen med moren, ca 1905.]]
Noen mener at Elsa gikk på realskole i [[Örebro]].<ref name="NBL"/><ref name="LS"/><ref>Opplysningen om realskoleeksamen stammer fra nekrologen i ''Nordlands avis'' 28.7.1931, men Renberg nevnte aldri dette selv. Derimot tok hun eksamen i flere enkeltfag våren 1904. (Johansen 2015; side 19, 170)</ref> I alle fall gikk hun i 1901 på et sommerkurs på ''Nyhyttans praktiske misjonsskole'', en jordbruksskole drevet av [[Syvendedags Adventistkirken|adventistsamfunnet]]. Lite er kjent om hva hun gjorde i ungdomsårene, men hun bodde i [[Fredrika]] fra 1896 til ca. 1900, da hun flyttet hjem igjen. Høsten 1903 dro hun til Stockholm og fikk foretrede hos [[Sofie av Norge og Sverige|dronning Sofie]]; her fikk hun løfte om støtte til jordmorutdanning.<ref>''Östgöta-posten'' 6. mai 1904, her sitert etter Johansen 2015</ref> Hun begynte studiene i Stockholm høsten 1904, og avla eksamen i desember 1905.<ref>[https://stockholmskallan.stockholm.se/post/31880 Den samiska aktivisten Elsa Laula tar barnmorskeexamen 1905]; Stockholmkällan</ref> Hun praktiserte imidlertid aldri fast som jordmor, bare ved enkelte tilfeller.<ref name="SBJ1"/>

== Samepolitiker i Sverige ==
[[Fil:Inför lif eller död.jpg|miniatyr|Kampskriftet ''Inför lif eller död?'' utkom i august 1904]]
Tidlig i 1904, eller kanskje enda tidligere, må hun ha kommet i kontakt med [[Fredrika Bremer-förbundet]] i Stockholm, en kvinnesaksforening. Mens hun bodde i Stockholm 1904–1905 deltok hun også i et kurs i foreningsteknikk som ble ledet av [[Anna Lindhagen]], søster av Stockholms borgermester [[Carl Lindhagen]].<ref name="LS"/> Kurset "Samernas första folkbildningskurs", ble holdt i januar 1905, samtidig som Lapparnas Centralförbund holdt sin første - og siste - "Samernas första föreningskonferens". Alt våren 1904 holdt Elsa Laula et offentlig foredrag i Stockholm, mandag 4. april 1904 – annen påskedag.<ref>Bremer-förbundets tidsskrift ''Dagny'' nr 7, 1904 og ''Västerbottens-kuriren'' 7.4.1904; begge sitert etter Johansen 2015.</ref> To dager senere møtte hun kong Oscar II for å overlevere et klagebrev på vegne av flere [[sameby]]er i [[Åsele]], [[Lycksele]] og Vilhelmina. Dette oppdraget hadde hun blitt utvalgt til under marsmarkedet i Åsele.<ref name="SBJ1"/> Hun ble sannsynligvis valgt som utsending fordi hun snakket både [[samiske språk|samisk]] og svensk, og antagelig også fordi hun var dyktig til å formulere seg og framføre et budskap.<ref name="SBJ3"/>

Foredraget og brevet til kongen er skrevet i samarbeid med Carl Lindhagen, som var kjent som en forkjemper for samiske rettigheter.<ref name="SBJ1"/><ref>{{bokref |författare = Tomasson, Torkel |titel=Några sägner, seder och bruk upptecknade efter lapparna i Åsele- och Lycksele lappmark samt Herjedalen sommaren 1917 |år=1988 |utgivare=Dialekt- och folkminnesarkivet |utgivningsort=Uppsala |språk=sma |isbn=91-85540-38-2 |libris=726579}}</ref> Momentene i foredraget er de samme som fire måneder senere gjentas i pamfletten ''Inför lif eller död''.<ref>[http://weburn.kb.se/eod/4640/NLS14A014640.pdf ''Inför lif eller död'' (1904)]; pdf hos kb.se</ref> Hun ble også intervjuet i Stockholmsavisen ''Dagen'' 31. mars 1904.<ref name="SBJ1"/>

5. august 1904 deltok hun i stiftelsen av [[Lapparnas Centralförbund]] på [[Skansen (Stockholm)|Skansen]] i Stockholm. Dette var verdens første landsdekkende samiske organisasjon.<ref name=RJ/> Forbundet var kortlivet, og hadde ikke noen virksomhet etter årsmøtet i 1905.<ref name="RJ98"/> I styret satt tre unge samer; Elsa Laula – som ble den første lederen – [[Torkel Tomasson]] og Johan Enok Nilsson. I tillegg omfattet styret reindriftsekteparet Lisa og Lars Stinnerbom, som hadde en sameleir som en del av utstillingene på Skansen denne sommeren, og redaktøren Gustav Z. Hedenström, som ble forbundets sekretær og beskrives som «den egentlige igangsetteren».<ref name="SBJ3"/>

I august 1904 ga hun også ut kampskriftet ''Inför lif eller död: Sanningsord i de lapska förhållandena''.<ref name="samene"/> I skriftet, som er på 30 sider, tok hun opp viktige samiske spørsmål. Hun drøftet svenskenes oppfatninger om samene, og mytene om [[alkoholisme]] og tigging. En hovedsak var at samene burde ha eiendomsrett til sine skatteland og også ha rett til å drive fastboende jordbruk, eller som Per Otnes oppsummerer det, «full samisk eiendomsrett til landet ovenfor 'odlingsgränsan', ei grense mellom samisk og svensk land som den svenske regjeringa fikk trukket opp fra 1867 og utover».<ref>Otnes 1970, side 109</ref> Hun mente at samene ble drevet tilbake av den pågående jordkoloniseringsprosessen.<ref name="SBJ3"/><ref>[http://www.sapmi.se/om-ssr/historia/ssrs-historia/ Samernas frigörelseprocess] {{Wayback|url=http://www.sapmi.se/om-ssr/historia/ssrs-historia/ |date=20170103021642 |df=iso }}; Samernas Riksförbund, sapmi.se</ref>

Hun pekte også på det urettferdige i at samer ikke kunne eie jord, samtidig som stemmerett var begrenset til jordeiere, og foreslo at det burde velges en egen samisk representant til [[Sveriges riksdag|Riksdagen]]. Innenfor skolegang påpekte hun at skolegangen var kort og mangelfull, vanligvis bare 3 år. «'I likhet med dryckenskapslasten, kastas okunnigheten på lapparne som en skuggande, förklarande omständighet till nu rådande förhållanden. Men okunnigheten har sitt upphof i bristen på något att lära i yngre år, icke i lappbarnets motvilja för bildning och utveckling'. Det er som om hun sier: 'Hvorfor skal storsamfunnet trenge inn med sine lover uten samtidig å lære oss alt om dem, slik at vi kan ivareta rettighetene våre.'»<ref name="SBJ3"/>

''Inför lif eller död'' ble omtalt i ''Social Tidskrift'' i september 1904; signaturen «E. L.-l.» skrev at «det vore godt om hennes ord kunde nå till vida kretsar, ty för visso kommer hon med något nytt, som icke ens fallit inom en lappfogdes erfarenhetssfär.» og at brosjyren «behandlar lappfolkets moraliska ståndpunkt, som förf. ingalunda finner vara låg, lappens bristande juridiska skydd, som måste stärkas, om stammens existensfråga skall kunna lösas.»<ref>[https://runeberg.org/soctids/1904/0322.html ''Social Tidskrift'' 1904]; Prosjekt Runeberg</ref>

Det finnes få spor etter henne som offentlig politisk aktivist før 1904, men hennes virksomhet fra mars til august 1904 må ha vakt oppmerksomhet og gjort henne til en skyteskive.<ref name="SBJ3"/> I avisen ''[[Umebladet]]'' sto det i desember 1904 en serie på seks lange artikler om «Fallet Laula» (''Tilfellet Laula''). Innsenderen Vilhelm Nordin vekslet mellom personangrep og detaljdiskusjoner, og klandret Elsa Laula dels for å lyve, dels for å opptre splittende og dels for å forespeile samene en bedre framtid enn de har grunn til å regne med – «mer skadade än gagnade lappfolket genom att inbilla det omöjligheter».<ref name="SBJ3"/><ref>Ola Nordebo. [http://blogg.vk.se/nordebo/2012/12/05/elsa-laula-samernas-jeanne-d%C2%92arc/ Elsa Laula – samernas Jeanne d'Arc]; VK-bloggen, 5.12.2012</ref>

I årene 1905 til 1907 deltok hun i samepolitisk arbeid i Sverige, ofte i samarbeid med andre gode krefter. Et kurs i regi av [[Centralförbundet för nykterhetsundervisning]] 2.–8. januar 1905 var en kombinasjon av et kurs i avholdsagitasjon og et kurs i foreningsarbeid for 16 unge samer.<ref>[http://bildarkivet.jamtli.com/bild.aspx?page=1&vemnamn=Laula+Elsa&rader=3&Kolumner=5&numinset=1&FotoId=83184 Samernas första folkbildningskurs i Stockholm, januari 1905] {{Wayback|url=http://bildarkivet.jamtli.com/bild.aspx?page=1&vemnamn=Laula+Elsa&rader=3&Kolumner=5&numinset=1&FotoId=83184 |date=20170202034904 }}; Jamtli bildarkiv</ref><ref>[https://runeberg.org/hvar8dag/6/0261.html ''Hvar 8 dag'' 15.1.1905]; Prosjekt Runeberg</ref><ref>Gustav Z. Hedenström. «Samernas första föreningskonferens 1905» ''Samefolkets egen tidning'', sept/okt 1934. Her sitert etter Johansen 2015:54-57</ref> Det er dette kurset i foreningsarbeid som ble ledet av blant annet Anna Lindhagen.

== Ekteskap og familieliv i Norge ==
[[Fil:Reindeer milking.jpg|miniatyr|Melking av reinen var en del av den nomadiske samiske reindriftskulturen. Kalvene ble «kjevlet» for at de ikke skulle die mora, reinen ble samlet i kve og melket i [[Nahppi|naehpie]]. Simlene gir lite melk hver gang, men melka er fet og næringsrik. Den ''intensiv reindriften'' med melking og natural-husholdning ble faset ut i første halvdel av 1900-tallet, og [[Sørsamer#Ekstensiv reindrift og den nye tid|ekstensiv reindrift]] basert på kjøttproduksjon tok over. {{Byline|Fra Sør-Varanger ca 1895, [[Ellisif Wessel]]}}]]
I biografien om henne<ref name="SBJ8"/> står det at hun første gang opptrådte som offentlig taler i Norge ved stiftelsesmøtet for ''Brurskanken samiske lag'' i [[Mosjøen]] 2. oktober 1907.<ref name="RJ98"/><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1916 | tittel = Den 17de mai; 25. oktober 1916 | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_den17demai_null_null_19161025_23_249_1 | side = }}</ref> Hun hadde imidlertid også vært i Norge som taler tidligere, som avholdsagitator i Narvik i juni 1907.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1907 | tittel = Ofotens Tidende 17. juni 1907 | utgivelsessted = Narvik | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_ofotenstidende_null_null_19070617_9_47_1 | side = 2}}</ref>

På denne tiden møtte hun Tomas Pedersen Toven, som var hennes femmenning. Paret giftet seg 18. august 1908 i [[Drevja kirke]] og fikk sitt første barn, Olav Kristoffer, 10. september samme år.<ref name="SBJ8"/> De tok sammen det nye etternavnet Renberg, som sannsynligvis kom fra fjellet ''Renberget'' i hennes hjemtrakter.<ref name="SBJ8"/> De drev først i {{ikkerød|Toven reinbeitedistrikt}} og bodde i Leirvik i [[Hemnes]], og flyttet senere til {{ikkerød|Brurskanken reinbeitedistrikt}} i [[Vefsn]].<ref name="AK"/>

Familien Renbergs reindrift var basert på [[naturalhusholdning]] og ''intensiv reindrift'' hvor familien deler av året levde nomadisk sammen med reinen, bosatte i [[gamme]] eller telt i nærheten av beiteområdene. Melk ble lagret til eget bruk, eller ystet til ost. Melk og ost ble også solgt i noen grad. Naturalhusholdningen omfattet også fiske, skinnberedning og produksjon av klær og utstyr med utgangspunkt i skinnet og andre naturmaterialer.<ref name="SBJ8"/><ref>Berg 2000</ref> De hadde sommerbeite i de høye fjellpartiene mot [[Røssvatnet]] og {{ikkerød|Tustervatnet}}, ved [[Brurskanken]], [[Geittinden (Nordland)|Geittinden]] og {{ikkerød|Kjerringtinden}}. Vinterbeite var på øyene utenfor Helgelandskysten: [[Tjøtta]], [[Alsta]], [[Herøy (Nordland)|Herøy]] og [[Dønna (øy)|Dønna]].<ref name="LS"/>

Samene på [[Helgeland]], hvor Renberg bodde, var blant de siste i Norge som gikk bort fra intensiv reindrift med melking. Overgangen ble opplevd som et kulturskifte, hvor meningsforskjellene var sterke og dypt følte. «Reelle motsetninger stod mellom tradisjonell reindrift med mindre flokker, der melking og mer intensiv utnytting av reinen var en hovedsak, og på den andre sida større flokker med kjøttproduksjon som nær sagt det eneste formålet. Miljøet på Helgeland, med Renberg i spissen, stod for det første alternativet, mens reineiere i [[Røros]]traktene allerede var på god veg inn i stordriftssystemet.»<ref name="AK"/> Men samene på Helgeland var også delt i dette spørsmålet; reineiere i Kappfjell la om til kjøttproduksjon, mens reineiere i Toven og Brurskanken fortsatte med tradisjonell melkebruksreindrift. Disse motsetningene kan ha vært noe av grunnen til at det i 1910 ble startet en konkurrerende sameforening på Helgeland i 1910; ''Helgeland lappeforening''.<ref>Berg 2000, side 173–176</ref>

Thomas og Elsa Laula Renberg fikk seks barn, hvorav fire vokste opp. De to først fødte, Olav (1908–1916) og Marie (1910–1912), levde ikke opp. De fire barna som overlevde foreldrene, var Thomas, Ebba, Gustav og Elsa.<ref name="PH"/> Renberg var kritisk til fornorskningsarbeidet ved [[Sameskolen i Havika]], og sendte ikke sine barn til internatskolen der. De gikk på norsk skole i Mosjøen. Familien kjøpte hus i utkanten av Mosjøen da barna kom i skolealder, og Elsa bodde der med barna i vinterhalvåret.<ref name="LS"/> I sin egen familie brukte hun samisk språk i liten grad, og mest i arbeid med reinen.<ref name="SBJ8"/>

Våren 1921 var Renberg en av flere informanter som bisto den finske [[lingvistikk|språkforskeren]] [[Eliel Lagercrantz]] i hans studium av [[sørsamisk]] som førte fram til bøkene ''Sprachlehre des Südlappischen'' (1923) og ''Wörterbuch des südlappischen'' (1926).<ref>Johansen 2015 s 143–145</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Eliel Lagercrantz]] | utgivelsesår = 1923 | tittel = Sprachlehre des Südlappischen: nach der Mundart von Wefsen | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Kristiania etnografiske museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042106017 | side = VIII }}</ref>

== Samepolitiker i Norge == 
{{sitat|Den nation som inte försöker att följa med i utvecklingene går under. Och det är nu en gång för alla på det sättet att små nationer som vår, ofta får stå tillbaka för andra stora nationer. Själva hara vi största delen av skulden att vår nation inte har kommit längre än den har. Vi har inte stått tillsammans. Vi har aldrig försökt att handla som ett folk. Idag försöker vi för första gången att binda samman de norska och svenska samerna|Elsa Laula Renberg ved åpningen av [[Samemøtet i 1917]]<ref>[http://www.samer.se/3619 Frihetskämpe och feminist]; samer.se</ref>|right}}
[[Fil:Sami couple 1917.jpg|miniatyr|Gunnar Njarka var ''tjietsie'' (''fars yngre bror'') til Thomas Renberg. Gunnar og Gippe Njarka samarbeidet tett med ekteparet Renberg både i samepolitikken og reindriften.<ref>Johansen 2015, s 130</ref><ref>Berg 2000, s 181-185</ref> Bildet er tatt under [[samemøtet i 1917]], og begge har møtemedaljen på seg. {{byline|Hilfling-Rasmussen}}]]
[[Fil:First Sami National Convention Trondheim 1917.jpg|miniatyr|Deltagerne på [[samemøtet i 1917]] fotografert utenfor [[Trondheim Metodistkirke|Metodistkirken i Trondheim]] 6. februar 1917. {{byline|Schrøderarkivet/Sverresborg}}]]
[[Fil:Samemøtet 1917 landsmotemedalje.jpg|miniatyr|upright|Medalje som ble gitt til deltagerne på møtet i 1917.]]
I 1910 tok hun initiativet til dannelsen av [[Brurskanken samiske kvinneforening]].<ref name="PO"/> Foreningens formål var å «aa arbeide for aa faa i stand en eventuel skole paa Nordland for samiske barn, samt for øvrig sprede oplysning blant det samiske folk.» Dette ble sett som en reaksjon på [[Sameskolen i Havika]], som var opprettet av indremisjonen tidligere samme år og hvor det ikke var tillatt for ungene å snakke samisk.

I årene fra 1906 til 1913 var sørsamene svært politisk aktive, med møter, foreningsdannelser, henvendelser til kongen og regjeringen, etablering av avisen ''[[Waren Sardne]]'' på Røros og detagelse i debatt. Jernsletten mener at det ble holdt minst 28 samepolitiske møter i disse årene, flest i 1910–1911.<ref>Jernsletten 1998, s 72</ref> [[Daniel Mortenson]] fra [[Elgå]]/Røros startet avisen og var involvert i etableringen av lappeforeninger både i [[Sør-Trøndelag]] og [[Nord-Trøndelag]]. [[John Eliassen Boere]] fra Foldereid var med på å starte Nordre Trondhjems Amts Lappeforening i 1908. Ekteparet Renberg og Thomas' onkel Gunnar Njarka (eller ''Gunnar Johnsen Vesterfjeld'')<ref>[http://sijtijarnge.no/sorsamiskeslekter/vefslapskk/sida3/h_____6n.htm Gunder Bertinus Vesterfjell] {{Wayback|url=http://sijtijarnge.no/sorsamiskeslekter/vefslapskk/sida3/h_____6n.htm |date=20170202063725 }}; Sørsamiske slekter; sijtijarnge.no</ref> var sentrale i Brurskanken samiske lag. Isak Andersen Granefjell var den første leder i Helgeland lappeforening.

Foreningsdannelsene var dels en reaksjon på myndighetenes politikk, og dels et forsøk på å etablere et felles ståsted i en overgangsfase for den samiske kulturen, hvor det ble stilt spørsmål ved den tradisjonelle nomadiske reindriften. Reindriftsinspektør Nissen sa på et møte i [[Namsos]] i mars 1913 at samene måtte finne seg i at de før eller siden måtte bli jordbrukere, ikke nomader.<ref>''Waren Sardne'' 12.4.1913, ser sitert etter Johansen 2015</ref> I et foredrag i [[Trondheim]] 2. april 1914 ga Renberg et svar: «Grundloven siger at ingen næringsvei skal fortrænges eller fortrykkes. Iaar feirer vi jubileumsaar. Giv da lapperne som intet heller ønsker end at være nyttige borgere frihet til at drive sine ren og til sammen med andre borgere at arbeide til landets fremgang.»<ref>''Adresseavisen'', 3.4.1914, her sitert etter Johansen 2015</ref>

Sammen med styret i Brurskanken samiske kvinneforening og medhjelperne [[Ellen Lie]] og Anna Löfwander-Järwson arrangerte Renberg [[Samemøtet i 1917]], det første samiske landsmøtet, som ble holdt fra 6. til 9. februar 1917 i Trondheim. Møtet samlet ca. 150 deltakere, og hun holdt selv åpningstalen. Det er dette møtet og dets åpningsdag som danner grunnlaget for feiringen av [[samenes nasjonaldag]] 6. februar. Datoen ble foreslått som samenes nasjonaldag i 1922. Møtet samlet rundt 150 deltakere, de fleste norske [[sørsamer]], men også Finnmarks-samer og svenske samer deltok. Hovedsaken på landsmøtet var forholdene for [[reindrift]] i sørsamenes områder, samt skole- og organisasjonsspørsmål. Landsmøtet var med på å forme idéen om samene som ett folk, på tvers av landegrenser og store geografiske avstander.<ref name=NH>[[Norgeshistorie.no]], Ketil Zachariassen, [http://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/artikler/1655-samenes-politiske-organisering-pa-1900-talet.html «Samane si politiske organisering på 1900-talet»]. Lest 10. mar. 2017.</ref>

Hun deltok på flere samepolitiske møter i årene etter 1917; i Tana i 1920 og i Tromsø i 1921. Etter 1921 var det liten samepolitisk aktivitet. Ved [[Stortingsvalget 1924]] stilte hun på 2.-plass på «samelista» i Nordland: ''Nordland fylkes uavhengige, nasjonale folkets valgliste (Alt for fedrelandet)'', bak [[Henrik Kvandahl]] fra nordre Nordland. Lista fikk bare 0,3 % av stemmene i fylket;<ref name ="NBL"/><ref>Berg 2000; side 128</ref> og Kvandahl stilte ved [[Stortingsvalget 1927|neste valg]] på [[Arbeiderpartiet]]s liste, hvor han ble vararepresentant.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Haffner, Vilhelm | utgivelsesår = 1949 | tittel = Stortinget og statsrådet: 1915-1945 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060100024 | side = 825}}</ref> Etter flere forsøk på mobilisering som ikke førte frem, gikk den samiske organisasjonen i dvale i slutten av [[1920-årene]].<ref name=NH/>

== Død og ettermæle ==
Vinteren 1930 merket hun at hun var smittet med [[tuberkulose]], og våren 1931 ble hun innlagt på [[Brønnøysund tuberkulosehjem]]. Her døde hun 22. juli.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1931-07-28 | tittel = Nordlands Avis 28. juli 1931 | utgivelsessted = Hemnesberget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19310728_38_59_1 | side = }}</ref> Hun ble gravlagt 28. juli 1931 på [[Dolstad kirke]]gård i Mosjøen. Ektemannen Thomas var en av mange sørsamer som deltok i [[Norske Reindriftsamers Landsforbund]]s stiftelsesmøte i [[Tromsø]] i 1948. På vei hjem omkom han i [[Dunderlandsdal-ulykken]] 5. juli 1948. Han er også gravlagt på Dolstad.

Renbergs ettermæle har skiftet gjennom årene. I sitt eget nærmiljø var hun omstridt og utsatt for rykter.<ref name="SBJ156"/> Fram til omkring 1980 var hun lite omtalt, og [[Laila Stien]]s artikkel i ''[[Ottar (tidsskrift)|Ottar]]'' 1976 var den første detaljerte biografien.<ref name ="LS"/><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Blindh, Inga-Britt | utgivelsesår = 1984 | tittel = Sámi bibliografia: čállosat Norggas 1966-1980 = Samisk bibliografi : utgivelser i Norge 1966-1980 | isbn = 8299117003 | utgivelsessted = Trondheim | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091606106 | side = }}</ref> Biografen [[Siri Broch Johansen]] mener at det er tydelig at etterhvert som «kvinner i vår samtid har besteget maktens tinde, har også evnen til å huske å kreditere Elsa for den jobben hun gjorde, økt». Johansen mener imidlertid at «det kan gå for langt den andre veien, og. Jeg har vært på 6. februar-tilstelninger hvor Elsa har blitt omtalt nærmest som et overmenneske, en som klarte å være husmor, mor, reindrifter, politiker og jordmor – alt på en gang, tilsynelatende uslitelig for saken.»<ref>Johansen 2015, s 158</ref>

[[Åarjelhsaemien Teatere]] laget den første forestillingen om henne i 1996, til 80-årsjubileet for [[samemøtet i 1917]]. I 2012 hadde teatret premiere på en ny versjon av teaterstykket, ''Elsa Laula&nbsp;–&nbsp;dihte Staalehke Nyjsene'' (''Elsa Laula&nbsp;–&nbsp;en uredd kvinne'') i samarbeid med [[Nord-Trøndelag Teater]].<ref>[http://www.asteatere.no/hvordan-forestillingen-elsa-laula-dihte-staalehke-nyjsene-ble-til/ Hvordan forestillingen Elsa Laula- dihte staalehke nyjsene ble til]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}; asteatere.no, 12.1.2017</ref> Stykket spilles fremdeles regelmessig.

Hennes pamflett ''Inför lif eller död?'' fra 1904 ble gjenutgitt i faksimile av [[Gaaltije]] i 2003, med etterord av Ingvar Åhren.<ref name="ILD"/>

I 2011 ble det for første gang lagt ned en krans på grava hennes som ledd i den samiske nasjonaldagen.<ref>[http://www.helg.no/lokale-nyheter/ber-sametinget-ta-vare-pa-grav/s/1-63-5480860 Ber sametinget ta vare på grav]; Helgelendingen, 7.2.2011</ref> Styringsgruppen «Kvinneskulpturer i Vefsn» har tatt initiativ til en statue av Renberg i Mosjøen, og fikk våren 2016 støtte til det fra Sparebankstiftelsen Helgeland, Nordland fylkeskommune og [[Sametinget]]. Statuen avdukes 6. februar 2019.<ref>[https://www.nrk.no/sapmi/sametinget-snudde---stotter-elsa-laula-statue-1.12899469 Sametinget snudde - støtter Elsa Laula-statue]; NRK, 13.4.2016</ref> Utstillingen «Nettverksbyggeren Elsa Laula Renberg» sto på [[Helgeland Museum]], avdeling Vefsn fra februar 2017 til april 2018.<ref>[http://helgelandmuseum.no/archives/15565 Nettverksbyggeren – Elsa Laula Renberg] {{Wayback|url=http://helgelandmuseum.no/archives/15565 |date=20170817163937 }}; helgelandmuseum.no</ref><ref>S.G. Lange. «[https://museumsnytt.no/elsa-laula-renberg-nettverksbyggeren/ Elsa Laula Renberg – nettverksbyggeren]»; Museumsnytt, nr 3, 2017. Anmeldelse av utstillingen</ref>

[[Samerådet]] vedtok i 2017 at Renbergs fødselsdag [[29. november]] skal være en offisiell samisk flaggdag.<ref>[https://www.nrk.no/trondelag/samepioner-hedres-med-flaggdag-i-fire-land-1.13373055 Samepioner hedres med flaggdag i fire land]; nrk.no, 11.2.2017</ref><ref>[http://www.sametinget.no/Arkiv/Valgperiode-2013-2016/Artikler/Forvaltning-av-samiske-nasjonalsymboler Forvaltning av samiske nasjonalsymboler]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}; sametinget.no, 13. mars 2015</ref>

I forbindelse med [[Tråante 2017]] – 100-årsjubileet for [[samemøtet i 1917]] utgir [[Posten Norge]] et frimerke med hennes portrett.<ref>[https://www.posten.no/produkter-og-tjenester/frimerker-til-samling/frimerkeprogram-2017/6.februar-2017 6. februar 2017 - Tråante 2017] {{Wayback|url=https://www.posten.no/produkter-og-tjenester/frimerker-til-samling/frimerkeprogram-2017/6.februar-2017 |date=20170202050051 }}; posten.no</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="AK">Ansgar Kleven: [http://helgelandmuseum.no/archives/9753 Elsa Laula Renberg – foregangskvinne og forbilde i samenes historie] {{Wayback|url=http://helgelandmuseum.no/archives/9753 |date=20170105180301 }}, Helgeland Museum, 13. juni 2013</ref>
<ref name="ILD">{{bokref
|efternamn=Laula
|förnamn=Elsa
|titel=Inför lif eller död?: sanningsord i de lappska förhållandena
|utgåva=Faks. av orig-utg. 1904
|serie=Skrifter utgivna av Gaaltije, 1650-3503 ; 3
|år=2003
|utgivare=Gaaltije
|utgivningsort=Östersund
|språk=swe
|libris=9819055
}}</ref>
<ref name="lars">[http://sijtijarnge.no/sorsamiskeslekter/vefslapskk/sida0/h_____10.htm Lars Thomasson Laula] {{Wayback|url=http://sijtijarnge.no/sorsamiskeslekter/vefslapskk/sida0/h_____10.htm |date=20170202005742 }}; Sørsamiske slekter; sijtijarnge.no</ref>
<ref name="LS">Stien 1976</ref>
<ref name="LS">Stien 1976</ref>
<ref name="NBL">{{NBL}}</ref>
<ref name="PH">[http://www.giella.no/Artikkel.aspx?AId=74&back=1&MId1=3377&MId2=3379&MId3=&Print=1& Elsa Laula Renberg - et kvinneliv]{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}; av Pål Hivand, hos giella.no</ref>
<ref name="PO">Otnes, 1970. Side 107–109</ref>
<ref name="RJ">{{Kilde artikkel|forfatter=Jernsletten, Regnor |utgivelsesår=1991 |tittel=Trondheimslandsmøtet 1917 og samebevegelsen |publikasjon=[[Åarjel-saemieh]] nr 4 |utgivelsessted=Snåsa |forlag=Saemien sijte |side=75–81 |url=http://www.uit.no/ssweb/dok/J/R/1917/91artno.htm |url-status=live |arkivurl=https://archive.today/20070515065310/http://www.uit.no/ssweb/dok/J/R/1917/91artno.htm |arkivdato=2007-05-15 }}</ref>
<ref name="RJ98">Jernsletten 1998; 67–70</ref>
<ref name="samene">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1990 | tittel = Samene: en håndbok | isbn = 8273740978 | utgivelsessted = Karasjok | forlag = Sámi instituhtta; Davvi girji | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009061500053 | side = 75-76}}</ref>
<ref name="SBJ1">Johansen, 2015. Kapittel 1-2</ref>
<ref name="SBJ3">Johansen, 2015. Kapittel 3–5; side 25-53</ref>
<ref name="SBJ8">Johansen, 2015. Kapittel 8; side 74-83</ref>
<ref name="SBJ156">Johansen 2015; side 72 og 156–158</ref>
<ref name="SSL">[http://sijtijarnge.no/sorsamiskeslekter/vefslapskk/sida1/h_____h7.htm Elsa Laula Renberg] {{Wayback|url=http://sijtijarnge.no/sorsamiskeslekter/vefslapskk/sida1/h_____h7.htm |date=20170202014643 }}; Sørsamiske slekter; sijtijarnge.no. Her gjengis også nekrologen i ''Nordlands Avis'' 28. juli 1931</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter = Berg, Bård A. | utgivelsesår = 2000 | tittel = Mot en korporativ reindrift: samisk reindrift i Norge i det 20. århundre : eksemplifisert gjennom studier av reindriften på Helgeland | utgivelsessted = Guovdageaidnu | forlag = Sámi instituhtta | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011404066 | side = }} 
* Berg, Bård A. {{NBL}}
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Peder Borgen|Borgen, Peder]] | utgivelsesår = 1997 | tittel = Samenes første landsmøte: 6.-9. februar 1917 | isbn = 82-519-1249-0 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Tapir | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012004033 | side = }} 
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Leif Braseth|Braseth, Leif]] | utgivelsesår = 2014 | tittel = Samer sør for midnattssola, sørsamenes historie, kultur og levemåte | utgivelsessted = Bergen | forlag = Fagbokforlaget | side = | isbn = 978-82-450-1718-2}}. Om samemøtet i kapitlet «Landsmøter i en mørk periode», side 368–386
* {{Kilde artikkel|forfatter=Jernsletten, Regnor |utgivelsesår=1991 |tittel=Trondheimslandsmøtet 1917 og samebevegelsen |publikasjon=[[Åarjel-saemieh]] nr 4 |utgivelsessted=Snåsa |forlag=Saemien sijte |side=75–81 |url=http://www.uit.no/ssweb/dok/J/R/1917/91artno.htm |url-status=live |arkivurl=https://archive.today/20070515065310/http://www.uit.no/ssweb/dok/J/R/1917/91artno.htm |arkivdato=2007-05-15 }} 
* {{ Kilde bok | forfatter = Jernsletten, Regnor | utgivelsesår = 1998 | tittel = Samebevegelsen i Norge: idé og strategi 1900-1940 | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080700016 | side = }} 
* {{Kilde bok|forfatter=Johansen|fornavn=Siri Broch|utgivelsesår=2015|tittel=Elsa Laula Renberg. Historien om samefolkets store Minerva|utgivelsessted=Karasjok|forlag=ČálliidLágádus|side=|sider=|kapittel=|sitat=|år=|isbn=978-82-8263-171-6}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Otnes, Per | utgivelsesår = 1970 | tittel = Den samiske nasjon: interesseorganisasjoner i samenes politiske historie | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060904038 | side = }} 
* {{ Kilde artikkel | forfatter = [[Leif Pareli|Pareli, Leif]] | utgivelsesår = 1988 | tittel = Det første samiske landsmøtet – Trondheim 1917 |publikasjon= [[Åarjel-saemieh]] nr 3 | utgivelsessted = Snåsa | forlag = Saemien sijte | side = 103–116 }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1976 | forfatter = [[Laila Stien|Stien, Laila]] | artikkel = Elsa Laula Renberg – en samisk foregangskvinne | tittel = Gløtt fra Tromsø museum. 32 : Om samiske pionérer = Ottar, nr 88 | utgivelsessted = | forlag = Tromsø museum| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012021605025 | side = 18–25}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [https://www.nrk.no/kultur/xl/et-liv-i-kamp-for-samefolkets-rettigheter-1.13351401 «Samenes Jeanne d'Arc»]; nrk.no, 6.2.2017
* [https://weburn.kb.se/metadata/612/EOD_1159612.htm Fulltekst Inför lif eller död], Kungliga biblioteket 
* [http://www.stemmerett.no/tema/personene/renberg.html Elsa Laula Renberg]; stemmerett.no
* [http://www.samer.se/3619 Frihetskämpe och feminist]; samer.se
* [https://www.nfk.no/fylkesleksikon/innhold/kommuner/hattfjelldal/elsa-laula-renberg.852386.aspx Elsa Laula Renberg] {{Wayback|url=https://www.nfk.no/fylkesleksikon/innhold/kommuner/hattfjelldal/elsa-laula-renberg.852386.aspx |date=20170116185649 }}; Fylkesleksikon for Nordland
* [https://web.archive.org/web/20170103021642/http://www.sapmi.se/om-ssr/historia/ssrs-historia/ Samernas frigörelseprocess]; Samernas Riksförbund, sapmi.se
* [http://www.giella.no/Artikkel.aspx?AId=74&back=1&MId1=3377&MId2=3379&MId3=&Print=1& Elsa Laula Renberg - et kvinneliv]{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}; av Pål Hivand, hos giella.no 
* [http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=114026 «Samenes første landsmøte 1917»]; digitaltfortalt.no. skrevet av Susanne Lyngman og Lisa Dunfjeld-Aagård, [[Saemien Sijte]]
* [http://www.norgeshistorie.no/aktuelt/tema/samenes-landsmote-nasjonaldag.html Hundreårsjubileum for samenes nasjonaldag] {{Wayback|url=http://www.norgeshistorie.no/aktuelt/tema/samenes-landsmote-nasjonaldag.html |date=20170211155603 }}, artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Autoritetsdata}}

{{anbefalt}}

{{STANDARDSORTERING:Renberg, Elsa Laula}}
[[Kategori:Samisk politikk]]
[[Kategori:Samisk historie]]
[[Kategori:Norske aktivister]]
[[Kategori:Personer fra Vefsn kommune]]
[[Kategori:Personer fra Vilhelmina kommun]]
[[Kategori:Sørsamene]]